Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva skulle man gjort uten sonen...

Selvsagt, SELVSAGT måtte hun bli plaget med dette i dag, på dag 57 med småtasser i magen.

Vi har dryppa på med saltvannsløsning for å se om det hjelper.

Hun ser ikke ut til å ha vondt på øyet, men hun sliter jo litt med å holde det oppe normalt, og det renner litt.

Er det bare et myggstikk eller noe sånt?

IMG_6356_zps210821e9.jpg

Skrevet

Ser blinkhinnen er trekt frem, det kan (men ikke nødvendigvis) tyde på at hun har fått seg ett lite sår på hornhinnen, kan hun ha slått seg slik at hun har fått hevelse under øyet, og at det har kommet noe på øyet under slaget?!

Eller har hun veldig fremskytte blinkhinner naturlig?

Ellers så er det veldig vanlig at øyelokk etc hovner opp ved myggstikk, eldstejenta her fikk seg ett myggstikk på øyelokket en tid tilbake, ble en skikkelig kul som forsvant av seg selv etter rundt ett døgn.

Skrevet

Ser blinkhinnen er trekt frem, det kan (men ikke nødvendigvis) tyde på at hun har fått seg ett lite sår på hornhinnen, kan hun ha slått seg slik at hun har fått hevelse under øyet, og at det har kommet noe på øyet under slaget?!

Eller har hun veldig fremskytte blinkhinner naturlig?

Ellers så er det veldig vanlig at øyelokk etc hovner opp ved myggstikk, eldstejenta her fikk seg ett myggstikk på øyelokket en tid tilbake, ble en skikkelig kul som forsvant av seg selv etter rundt ett døgn.

Det ser jo rett å slett helt grusomt ut, men som sagt virker hun ikke plaget av det i det hele tatt. Hun har ikke slått seg, men er litt klumsete når hun skal klø seg i fjeset nå med stormagen - Kanskje det bare er så enkelt som det?

Hun har ikke slike blinkhinner naturlig, nei. De er "normale". Håper det går over av seg selv - Jeg tørr ikke ta henne med til veterinæren nå som valpene nærmer seg med stormskritt. Da er det sikkert ikke noe alvorlig iallefall, det var det jeg ble redd for. Men så er jeg hønemor til de grader med henne nå for tida :)

Jeg har forresten sendt deg en PM :)

Skrevet

Forhåpentligvis er det så lett som ett stikk eller så :)

Lov å være hønemor, er det selv jeg ;)

Bare følg med på det, om det er sår på hornhinnen vil hun få ett slør (blågrått-hvitt på farge) etter noen dager. Men hun vil trolig begynne blinke mye, evt klø før det går så langt.

Men det er forøvrig stort sett lett å fikse, en stund på øyedråper med antibiotika pleier gjøre susen - hatt hornhinnesår både på hest og hund, begge har blitt kjapt bra igjen etter en kur med dråper evt salve.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det ser jo rett å slett helt grusomt ut, men som sagt virker hun ikke plaget av det i det hele tatt. Hun har ikke slått seg, men er litt klumsete når hun skal klø seg i fjeset nå med stormagen - Kanskje det bare er så enkelt som det?

Hun har ikke slike blinkhinner naturlig, nei. De er "normale". Håper det går over av seg selv - Jeg tørr ikke ta henne med til veterinæren nå som valpene nærmer seg med stormskritt. Da er det sikkert ikke noe alvorlig iallefall, det var det jeg ble redd for. Men så er jeg hønemor til de grader med henne nå for tida :)

Jeg har forresten sendt deg en PM :)

Seriøst? Tør ikke ta henne med til veterinær?

Går du ikke tur med henne heller da?

Hun er drektig, ikke døende liksom - litt som når folk går gravide - det er en normal tilstand ikke en sykdom.

Jeg ville tatt henne til veterinær jeg, i alle fall om det ikke blir bedre - og det ene og alene fordi OM det er noe som sitter inni der og det blir betent så kan du risikere at hun faktisk må dopes, operes, blir blind, mister øyet osv. - ETTER at valpene er født, og DET er mye værre.

Skrevet

Seriøst? Tør ikke ta henne med til veterinær?

Går du ikke tur med henne heller da?

Hun er drektig, ikke døende liksom - litt som når folk går gravide - det er en normal tilstand ikke en sykdom.

Jeg ville tatt henne til veterinær jeg, i alle fall om det ikke blir bedre - og det ene og alene fordi OM det er noe som sitter inni der og det blir betent så kan du risikere at hun faktisk må dopes, operes, blir blind, mister øyet osv. - ETTER at valpene er født, og DET er mye værre.

Seriøst? Av og til kan det være greit å vite litt mer om omstendighetene før man velger å svare frekt - Om du absolutt føler at du må svare.

Det var en time hver vei til nærmeste veterinær som var på plass i går, og jeg trenger vel neppe å forklare deg hvorfor jeg ikke setter meg i en bil med henne da og risikerer valper i baksetet? (Og slik at jeg fjerner hver mulig kommentar du nok slenger tilbake; Hun var både urolig, hadde temp.fall og hyppige dobesøk...)

Den andre, lokale veterinæren vi bruker bor 2 minutter unna, og har mulighet å ta en titt på det i kveld. Sånn, var det lettere å forstå nå?

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Seriøst? Av og til kan det være greit å vite litt mer om omstendighetene før man velger å svare frekt - Om du absolutt føler at du må svare.

Det var en time hver vei til nærmeste veterinær som var på plass i går, og jeg trenger vel neppe å forklare deg hvorfor jeg ikke setter meg i en bil med henne da og risikerer valper i baksetet? (Og slik at jeg fjerner hver mulig kommentar du nok slenger tilbake; Hun var både urolig, hadde temp.fall og hyppige dobesøk...)

Den andre, lokale veterinæren vi bruker bor 2 minutter unna, og har mulighet å ta en titt på det i kveld. Blir det ikke bedre så skal vi selvsagt få sjekket det. Sånn, var det lettere å forstå nå?

Men du skrev ikke det.

Ikke skrev du at du trodde hun var i ferd med å føde heller.

Og for meg som hverken tar tempen på tisper som venter valper eller tar noe særlig hensyn til at de er drektig annet enn at de får styre selv og jeg følger med på formen - så ble det litt uforståelig for meg at man ikke kunne ta med ei tispe som hadde nesten en uke igjen til termin til veterinæren.

Forøvrig så hadde jeg - om jeg styra med temperaturtagning - fått helt hetta om tispa hadde hatt temperaturfall og det ikke skjedde noe i løpet av de kommende 24 timene :)

Skrevet

Men du skrev ikke det.

Ikke skrev du at du trodde hun var i ferd med å føde heller.

Og for meg som hverken tar tempen på tisper som venter valper eller tar noe særlig hensyn til at de er drektig annet enn at de får styre selv og jeg følger med på formen - så ble det litt uforståelig for meg at man ikke kunne ta med ei tispe som hadde nesten en uke igjen til termin til veterinæren.

Nei, men jeg tenkte heller ikke over at jeg er nødt til å sette meg ned å vinkle hele tråden her innpå drektige tisper, temperaturfall og lange kjøreturer bare for å få et hyggelig svar. Beklager det! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...