Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva skulle man gjort uten sonen...

Selvsagt, SELVSAGT måtte hun bli plaget med dette i dag, på dag 57 med småtasser i magen.

Vi har dryppa på med saltvannsløsning for å se om det hjelper.

Hun ser ikke ut til å ha vondt på øyet, men hun sliter jo litt med å holde det oppe normalt, og det renner litt.

Er det bare et myggstikk eller noe sånt?

IMG_6356_zps210821e9.jpg

Skrevet

Ser blinkhinnen er trekt frem, det kan (men ikke nødvendigvis) tyde på at hun har fått seg ett lite sår på hornhinnen, kan hun ha slått seg slik at hun har fått hevelse under øyet, og at det har kommet noe på øyet under slaget?!

Eller har hun veldig fremskytte blinkhinner naturlig?

Ellers så er det veldig vanlig at øyelokk etc hovner opp ved myggstikk, eldstejenta her fikk seg ett myggstikk på øyelokket en tid tilbake, ble en skikkelig kul som forsvant av seg selv etter rundt ett døgn.

Skrevet

Ser blinkhinnen er trekt frem, det kan (men ikke nødvendigvis) tyde på at hun har fått seg ett lite sår på hornhinnen, kan hun ha slått seg slik at hun har fått hevelse under øyet, og at det har kommet noe på øyet under slaget?!

Eller har hun veldig fremskytte blinkhinner naturlig?

Ellers så er det veldig vanlig at øyelokk etc hovner opp ved myggstikk, eldstejenta her fikk seg ett myggstikk på øyelokket en tid tilbake, ble en skikkelig kul som forsvant av seg selv etter rundt ett døgn.

Det ser jo rett å slett helt grusomt ut, men som sagt virker hun ikke plaget av det i det hele tatt. Hun har ikke slått seg, men er litt klumsete når hun skal klø seg i fjeset nå med stormagen - Kanskje det bare er så enkelt som det?

Hun har ikke slike blinkhinner naturlig, nei. De er "normale". Håper det går over av seg selv - Jeg tørr ikke ta henne med til veterinæren nå som valpene nærmer seg med stormskritt. Da er det sikkert ikke noe alvorlig iallefall, det var det jeg ble redd for. Men så er jeg hønemor til de grader med henne nå for tida :)

Jeg har forresten sendt deg en PM :)

Skrevet

Forhåpentligvis er det så lett som ett stikk eller så :)

Lov å være hønemor, er det selv jeg ;)

Bare følg med på det, om det er sår på hornhinnen vil hun få ett slør (blågrått-hvitt på farge) etter noen dager. Men hun vil trolig begynne blinke mye, evt klø før det går så langt.

Men det er forøvrig stort sett lett å fikse, en stund på øyedråper med antibiotika pleier gjøre susen - hatt hornhinnesår både på hest og hund, begge har blitt kjapt bra igjen etter en kur med dråper evt salve.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det ser jo rett å slett helt grusomt ut, men som sagt virker hun ikke plaget av det i det hele tatt. Hun har ikke slått seg, men er litt klumsete når hun skal klø seg i fjeset nå med stormagen - Kanskje det bare er så enkelt som det?

Hun har ikke slike blinkhinner naturlig, nei. De er "normale". Håper det går over av seg selv - Jeg tørr ikke ta henne med til veterinæren nå som valpene nærmer seg med stormskritt. Da er det sikkert ikke noe alvorlig iallefall, det var det jeg ble redd for. Men så er jeg hønemor til de grader med henne nå for tida :)

Jeg har forresten sendt deg en PM :)

Seriøst? Tør ikke ta henne med til veterinær?

Går du ikke tur med henne heller da?

Hun er drektig, ikke døende liksom - litt som når folk går gravide - det er en normal tilstand ikke en sykdom.

Jeg ville tatt henne til veterinær jeg, i alle fall om det ikke blir bedre - og det ene og alene fordi OM det er noe som sitter inni der og det blir betent så kan du risikere at hun faktisk må dopes, operes, blir blind, mister øyet osv. - ETTER at valpene er født, og DET er mye værre.

Skrevet

Seriøst? Tør ikke ta henne med til veterinær?

Går du ikke tur med henne heller da?

Hun er drektig, ikke døende liksom - litt som når folk går gravide - det er en normal tilstand ikke en sykdom.

Jeg ville tatt henne til veterinær jeg, i alle fall om det ikke blir bedre - og det ene og alene fordi OM det er noe som sitter inni der og det blir betent så kan du risikere at hun faktisk må dopes, operes, blir blind, mister øyet osv. - ETTER at valpene er født, og DET er mye værre.

Seriøst? Av og til kan det være greit å vite litt mer om omstendighetene før man velger å svare frekt - Om du absolutt føler at du må svare.

Det var en time hver vei til nærmeste veterinær som var på plass i går, og jeg trenger vel neppe å forklare deg hvorfor jeg ikke setter meg i en bil med henne da og risikerer valper i baksetet? (Og slik at jeg fjerner hver mulig kommentar du nok slenger tilbake; Hun var både urolig, hadde temp.fall og hyppige dobesøk...)

Den andre, lokale veterinæren vi bruker bor 2 minutter unna, og har mulighet å ta en titt på det i kveld. Sånn, var det lettere å forstå nå?

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Seriøst? Av og til kan det være greit å vite litt mer om omstendighetene før man velger å svare frekt - Om du absolutt føler at du må svare.

Det var en time hver vei til nærmeste veterinær som var på plass i går, og jeg trenger vel neppe å forklare deg hvorfor jeg ikke setter meg i en bil med henne da og risikerer valper i baksetet? (Og slik at jeg fjerner hver mulig kommentar du nok slenger tilbake; Hun var både urolig, hadde temp.fall og hyppige dobesøk...)

Den andre, lokale veterinæren vi bruker bor 2 minutter unna, og har mulighet å ta en titt på det i kveld. Blir det ikke bedre så skal vi selvsagt få sjekket det. Sånn, var det lettere å forstå nå?

Men du skrev ikke det.

Ikke skrev du at du trodde hun var i ferd med å føde heller.

Og for meg som hverken tar tempen på tisper som venter valper eller tar noe særlig hensyn til at de er drektig annet enn at de får styre selv og jeg følger med på formen - så ble det litt uforståelig for meg at man ikke kunne ta med ei tispe som hadde nesten en uke igjen til termin til veterinæren.

Forøvrig så hadde jeg - om jeg styra med temperaturtagning - fått helt hetta om tispa hadde hatt temperaturfall og det ikke skjedde noe i løpet av de kommende 24 timene :)

Skrevet

Men du skrev ikke det.

Ikke skrev du at du trodde hun var i ferd med å føde heller.

Og for meg som hverken tar tempen på tisper som venter valper eller tar noe særlig hensyn til at de er drektig annet enn at de får styre selv og jeg følger med på formen - så ble det litt uforståelig for meg at man ikke kunne ta med ei tispe som hadde nesten en uke igjen til termin til veterinæren.

Nei, men jeg tenkte heller ikke over at jeg er nødt til å sette meg ned å vinkle hele tråden her innpå drektige tisper, temperaturfall og lange kjøreturer bare for å få et hyggelig svar. Beklager det! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...