Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering med fremmede hunder - valpen vår ble skremt :(


Thea
 Share

Recommended Posts

Hei! :) Jeg har sniklest på forumet en stund, og nå som vi endelig har fått vår etterlengtete familieforøkelse kan jeg skrive her også. :) Valpen vår er en stor Eurasier-gutt som er så nydelig, snill å ha med å gjøre og nysgjerrig på det meste. Han er glad i folk og andre hunder, og skulle gjerne blitt med alle han treffer hjem :) Han er en ordentlig storsjarmør! Han har blitt 10,5 uker nå, og i dag tok vi sjansen på å dra til Ekebergsletta. Det står i 100% positiv hverdagslydighet-boka at det er viktig å sosialisere med fremmede hunder, og vi kjenner ikke så fryktelig mange andre med hunder, og vi har hørt at det er mange trygge, gode hunder der.

Da vi kom fram syntes han det var spennende. Det var vel rundt 6 - 8 hunder der først, men et par gikk nesten med en gang. Det eneste han syns var skummelt på det tidspunktet var fire-fem unger som ikke skjønte at de oppførte seg veldig truende mot ham, og å si fra nyttet ikke. :gaah: Åh, jeg ble så sint på de ungene som ikke holdt seg unna selv om jeg sa de skulle det og sa de skremte ham. Uansett, de gikk heldigvis etter noen minutter, og valpen vår storkoste seg med å leke. Han hadde et par favoritthunder, og de hadde det kjempegøy. Så kom det en diger schnauzer som gjorde vår litt usikker, men de lekte også veldig fint sammen, og vår varmet fort opp til den hunden også. Alt var fryd og gammen, og det var da vi skulle reist. Så begynte valpen å bli sliten, og prøvde å komme seg unna schnauzeren. Han snur seg, ramler med hodet på en stein og hyler, før han løper videre, unna den hunden. :no: Virker som han assosierte hunden med å ramle på en stein. Så prøvde vi å være der et par minutter til, lenge nok til at han skulle få en positiv erfaring derfra, men valpen var for sliten. Han ville bare dra, og nå begynte han plutselig å unngå alle store, svarte hunder. Vi var der til han roet seg, men han var ikke interessert i å leke lenger. Borte ved bilen traff vi heldigvis en snill hund som hilste veldig forsiktig på ham, men så kom så klart en av de store, svarte hundene etter og var skikkelig innpåsliten, skulle klappes av oss og prøvde å komme seg bort til valpen igjen. Vi endte opp med å holde den fremmede hunden unna vår og putte valpen i bilen og håpe han huska det siste møtet med den hunden som hilste kjempeforsiktig på ham. Men nå er vi redd vi har skremt ham så han blir redd store, svarte hunder eller Ekebergsletta. Uff, stakkars gutten vår! Vi var så dumme som ikke dro før. :icon_cry: Tror dere det gikk bra? Han ble jo ikke "tatt" av noen... Men han syntes det ble for voldsomt på slutten der og viste tydelig at han ikke ville være der. Vet ikke om vi bør vente noen dager og dra tilbake og bare være der ti minutter eller noe, eller om det ikke er bra når vi ikke vet hva slags hunder vi treffer. Kanskje han blir enda mer skremt neste gang. :hmm: Uff, fikk helt klump i magen nå :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok opplevelsen du beskriver sikkert gikk helt fint på tross :)

Hva med å sosialisere i litt mer kontrollerbare former? Avtale å møtes for å gå en liten tusletur, leke-date med ett par faste lekekompiser eller korte hilse-opplevelser som du best mulig på forhånd vet det kommer noe positivt ut av. Jeg synes det er viktig at sosialisering skjer i takt med mestring og trygghet, så vel som det å utvikle et rikt hundespråk.

Trenger valpen en trygg, stor og svart hund å hilse på/gå side om side med, da stiller vi gjerne opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, det var godt å høre!

Du har nok rett i at det er lurere å sosialisere i mer kontrollerbare former! Vi var veldig i tvil om vi skulle dra, men tenkte at vi sikkert er for overbeskyttende. I den boka jeg nevnte står det at man skal dra til steder med løse hunder og la valpen sosialisere seg med nye hunder, fordi det ikke er nok med noen få kjente hunder. Så det var derfor vi tok sjansen. Det var kanskje dumt. Det var hvert fall dumt å være så lenge at han ble sliten.

Åå, det var kjempesnilt av deg! :) Det vil vi gjerne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går helt sikkert bra :-) Men slike steder er det ikke så lurt å slippe hunden sin på, voksen eller valp. Man vet aldri hva som dukker opp (jeg for min del gjør aldri det, men min trives uansett best sammen med en eller to hunder). Lag en tråd her på forumet og annonser etter noen faste lekekamerater? Eller ha et mini-sonen treff med andre valper og trygge voksne?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, det hørtes ut som en stressende og lite trivelig opplevelse for dere alle sdammen. Men jeg tror det går bra, de tåler ofte mer enn vi tror. Og så er det jo opp til dere nå fremover å vurdere nøye neste gang hunden skal møte andre.-)

Selv trodde jeg hundeparker var et ypperlig sted å treffe andre hunder på og oppsøkte vår lokale hundepark noen ganger, Helt til det en dag salt skikkelig og jeg begynte å tenke over hva hundepark egentlig er og hvordan det fungerer. Det er ikke et sted jeg noen sinne kommer til å ta med hunden in igjen for å si det sånn.

Vær selektiv på hvilke hunder valpen deres får hilse på og jeg er IKKE enig i at valper skal slippesd løs og leke med alt som er tilgjengelig. Valper skal ettermin mening leke med hunder på sin egen størrelse, nettopp for å unngå skader og traumert når leken blir for voldsom. Noe det fort kan bli.

Som de andre her never; finn noen faste dere kan treffe som hunden deres kan blir godt kjent med og bli trygg på, det vil hgjøre den godt!

Jeg håper ikke denne hendelsen har satt spor på valpen og at dere får til et opplegg med mange fine hundetreff fremover!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle trivelige og hjelpsomme svar, her blir man virkelig tatt godt i mot :) Selv når man har gjort noe dumt. Tusen takk for sosialiseringstilbud :)

Emira: Håper det gikk bra med hunden din da det smalt! Ja, vi kommer ikke til å ta ham med dit igjen. Skjønner ikke hva vi tenkte på.

Har hatt klump i magen helt siden vi var der. Han virker litt slappere enn normalt i dag, men jeg håper det bare er fordi han ble så sliten i går. I dag skal vi bare ta det med ro! Stakkars gutten vår :( Han møtte en liten hund i dag tidlig, og han virket glad og fornøyd da i hvert fall, så han har hvert fall ikke blitt skremt fra å hilse på alle hunder. Håper også at han ikke skadet seg på noe vis da han ramlet på steinen i går. Før i dag lå han og strakk seg under varmeovnen (selvfølgelig ikke på, han liker å ligge der fordi den er kald), og så fikk han tydeligvis en kant i ryggen, og da hylte han :shocked::cry: Så nå begynner jeg å lure på om han slo ryggen og ikke hodet i går. Alt gikk så fort. Jeg kjente over ryggraden hans, og alt virker bra. Småhysteriske oss vurderer å dra til veterinæren... Men når vi er ute leker han som normalt og er interessert i det meste, som vanlig. Nå blir jeg plutselig glad når han drar med seg søppel rundt, for da er han hvert fall i sitt normale, gode humør :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Når det gjelder eurasier så er vel neppe andre hunder det dere bør fokusere mest på. Det er en rase som er kjent for å være redd for folk (eller sky) så istedet for å være så opptatt av at han skal leke med andre hunder så fokuser mer på at han skal lære seg å kunne være sammen med folk av alle slag. DET er en større utfordring på rasen enn andre hunder.

Når det gjelder andre hunder så trenger valper å lære at ,man IKKE må hilse på alt og alle, og at det er helt greit å bare ha ett par tre nære venner å forholde seg til. Det er langt viktigere å lære valpen å ignorere andre hunder enn at han må forholde seg til dem.

Mine hunder får aldri lov, og har aldri fått lov, til å være på steder hvor alle slipper alt og alle - jeg vil ha kontroll derfor har mine hunder noen få utvalgte venner vi omgås og alle andre hunder kan seile sin egen sjø.

Folk derimot har de alltid gjerne fått hilse på som små - sosialisering med folk er VIKTIG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, siden rasen skal være reservert og sky har vi møtt mange folk med ham - store og små, med krykker og på sykkel osv. Har ikke sett så mye til at han er sky! Eneste han syns er litt skummelt er barn, men det går bra når det er ett eller to. Da vil han gjerne leke (vi passer selvfølgelig på at en voksen styrer leken så ikke barna blir lekebitt). Han er veldig bra sosialisert fra før, så han er ikke akkurat sky. Får seg nye menneske-bestevenner på to minutter og prøver å bli med alle han ser :wub: Siden vi bor i by treffer vi folk hele tiden, og det er veldig mange som vil slå av en prat. Hvis det er noen han virker nølende til spør vi noen ganger om de vil gi ham en godbit.

Hmm, okei. Vi hører så mye forskjellig, så det er vanskelig å vite hva man skal gjøre. "Det er viktig å møte nye hunder ofte mens han er liten", "det holder med et par faste hunder", "han kommer til å bli vanskelig som voksen om han ikke treffer mange nå"... Har jo til og med hørt de som sier at det er bra om valpen deres får negative opplevelser, for "de må lære seg at ikke alle er snille" :shocked:

Vi har begynt å øve på å passere og å ikke hilse på alle hunder :) Det er viktig med folk også, for det er ikke absolutt alle som syns det er koselig med en hund helt inntil seg, spesielt ikke når han blir stor. Men han vil jo leke med alle :) Det er fint at han er så positivt innstilt til folk, hvert fall!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er viktig for valper å møte hunder av andre raser, og lære å omgås hunder. Men samtidig må en trene på at en ikke skal hilse på alle, som dere jo gjør. Bor dere i oslo-området er det organiserte valpetreff som feks Hundeakademiet holder. Slike treff er nok bedre enn å gå i park der hvermansen har sin "snille" Fido løpende bajas rundt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig av deg, Martine! :) Vi tenkte å møte vofsen lenger opp i tråden her først og se hvordan han reagerer, men det kan godt hende vi takker ja til tilbudet! :)

Takk for tips om Hundeakademiets treff :) Det blir ikke for voldsomt det også, da? Jeg ser de arrangerer valpebarnehage også, og det ser ut som rimelig overveldende greier for en liten valp... Det var mange timer de skulle sosialiseres :| Så da lurer jeg på hvor voldsomme ting de arrangerer ellers også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeparker synes jeg er litt voldsomme greier. Det er veldig fint på Ekebergsletta da, spesielt for mine hunder som elsker å løpe, så jeg pleier å dra dit på dagtid i blant når det er lite folk.

Jeg har forresten også en valp, så om du er interessert i valpetreff er det bare å si fra :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips :) Der er jeg alt medlem, men det var koselig av deg å nevne. Planlegger å bli med på Skullerudtreffene, men vi venter nok til han blir en del større først. Vi vil ikke at han skal få en overveldende opplevelse sånn som han fikk på Ekebergsletta. Men vi dukker nok opp etter hvert! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møt gjerne hunder av forskjellige raser, men vit hvem du møter og at det er trivelige hunder. Personlig skyr jeg slike frislippområder som pesten.

Skyhet er ikke nødvendigvis noe som gjør seg utslag mens den er helt liten valp, men kommer når den vokser seg litt til og nærmer seg kjønnsmodning osv. Når man kommer så langt er man ikke alltid like flink til å trene på slike ting "fordi det har jo gått så bra før", og plutselig sitter man med et lite problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nå har vi lært. Det var kanskje greit at det skjedde, for da fortsatte vi ikke å gå dit - det ville kanskje endt verre.

Takk for tipset, vi skal fortsette å trene når han er større også :) Jeg tenker mye på hvordan det vil være når han blir større, for alt er jo så greit nå som alle hunder lukter at han "bare" er en valp, og folk blir sjarmert i senk av den søte bamse-valpen. Nå vil jo alle bort og hilse, og det er nesten ingen som klarer å gå forbi ham uten å si noe til ham. Skulle vært mulig å styre oppførselen til folk :P Vanskelig å lære ham at vi ikke skal bort og hilse på alle, når "alle" vil hilse nå som han er liten! Når han blir 30 kg og nærmere 60 cm er det ikke sikkert alle syns det er like søtt at han vil hilse. Men vi får fortsette å trene, både på hilsing og å la være å hilse på alle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem som får hilse på hunden er helt opp til dere selv, og ikke alle andre:-) Vi er kjempenazi på dette, og ser jeg noen som er på vei bort til oss som jeg ikke vil at Abby skal hilse på, da gir jeg klar beskjed. Om noen blir fornærmet av det, ja, da får de bare bli det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi må bli flinkere til det, særlig jeg. Jeg er fra langt uti gokk og ikke vant til at det er så mange som vil en noe hele tida. Hvis vi gir en person lov til å hilse på ham kommer ofte flere til, som ikke spør. Da familien min hadde dyr utpå landet var det ikke mange som brydde seg, for vi møtte rett og slett ikke så mange. De vi møtte kjente vi :P Så jeg har blitt litt sjokkert over hvor mange som bare kaster seg over en fremmed valp uten å spørre. Eller som prater til ham med lys stemme fra mange meter unna og helt til de har gått forbi. Han kommer til å lure fælt når han blir vilter tenåring og folk endrer oppførsel mot ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...