Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Men hvorfor skal du da vurdere og ikke følge avtalen?

hva med oppdretteren oppi dette?

Vedkomede har jo gått inn i avtalen på lik linje som deg, og når du nå svarer at du ikke hadde fått denne hunden uten avtale - så sier det segselv egentlig...

Amenity : Joda, men dette er også utgifter vedkommede også hadde hatt på en hund uansett? Ikke?

Hun har jo selv at hun ikke hadde fått kjøpe akurat denne valpen, uten denne typen avls avtale.

Om det er rett og bruke sånne avtaler, eller om de er allrigthe - det får da være en annen debatt.

Syntes det er dårlig gjort og vurdere og ikke følge en slik avtale når det var grunnen til at hun fikk hunden.

At Ludde kanskje ikke hadde tenkt godt nok igjennom hva en slik type avtale innebar - syntes jeg ikke oppdretter av hunden skal måtte "svi for".

Regner med at Ludde ikke føler seg lurt inn i denne avtalen, men at hun har gått inn i den som ett voksent menneske.

Syntes synd på oppdretter jeg, om han/hun ikke får gjennomføre avtalen som er gjort. Da den sikkert er en del av fremtidige planer.

Regner ikke med at valpen ble satt ut på denne type avtale, uten at det var i tankene til oppdretter.

Toya, her var det mange ting å ta tak i!

Først og fremst så vil jeg poengtere at det er svært sannsynlig at jeg kommer til å la henne ha ett kull på hunden. Ikke fordi jeg har lyst, eller fordi jeg føler meg bundet til juridisk, men fordi en avtale er en avtale (så du kan bare trekke til deg piggene;-)

Når du sier at det får være en annen diskusjon om det er rett å bruke sånne typer avtaler, så vil jeg si meg uenig! Jeg startet denne tråden, fordi jeg ønsket å høre andres synspunkter på bruk av avlsrett og foravtaler. Ikke for å diskutere meg og min oppdretter, men det er naturlig at det blir en del av det, så det får jeg bare være forberedt på.

Du kjenner ikke meg, men jeg regner med at du kjenner oppdretteren min. Det er helt OK, og det er helt OK om du viser henne denne tråden også, for jeg har ikke skrevet noe her, som jeg ikke har sagt til henne direkte.

Men fordi dette er et åpent forum, kan jeg ikke forklare alle omstendigheter rundt dette, så det kommer jeg heller ikke til å gjøre. Men hovedårsaken til at jeg synes det er vanskelig å oppfylle avtalen, er at min hund er veeeeldig plaget med innbildt svangerskap og er deprimert i to måneder etter hver løpetid. Jeg trener og konkurrerer med henne i Agility, og i disse to mnd er hun dessverre helt umulig å jobbe med. Hun ønsker bare å ligge hjemme å være sofapotet og kose. I tillegg spiser hun nesten ingen ting, og er bare trøtt og slapp. Kaster jeg en ball til henne, sitter hun bare å ser dumt på meg:-) Dette ønsker jeg ikke, hverken for min eller hennes del, så jeg har aller mest lyst til å sterilisere henne. Vet at ett kull, kan eventuelt gjøre henne bedre på sikt, men det er det ingen garantier for.

En annen ting som gjør det vanskelig for meg å holde avtalen, er at jeg og oppdretter bor ganske langt fra hverandre, og jeg synes det er fryktelig vanskelig å sende henne fra meg for to mnd. Oppdretter har også en veldig annerledes livssituasjon en meg, så tenker det vil bli en veldig stor overgang for henne å flytte dit på slutten av svangerskapet. Jeg har lest litt om forskning på prenatalt stress, og bekymrer meg veldig både for "mor og barn". Jeg er også veldig redd for at noe skal gå galt under fødselen, og at jeg skal miste min beste venn og treningskompis!

Men igjen så vil jeg poengtere at jeg ikke har bestemt meg for å bryte avtalen, jeg bare tenker litt høyt!

Og for å komme tilbake til topic, så selv om jeg ikke føler meg lurt på noe som helst vis, kommer jeg ikke til å signere på en slik avtale ved en senere anledning, og jeg har også frarådet oppdretter om å bruke den igjen, fordi den sår rom for tvil, siden den ikke er juridisk bindene.

Skrevet

Amenity : Joda, men dette er også utgifter vedkommede også hadde hatt på en hund uansett? Ikke?

Jo, men uten avtalen hadde ikke oppdretter hatt "fortjeneste" på hunden i og med valpekull. Som eier kunne ha hatt selv uten denne avtalen. Så det blir feil, mener jeg, å si at man FÅR en hund gratis ved å få en valp som kompensasjon for å ha fødd på, stilt ut, ev trent og konkurret frem meritter med, en hund som oppdretter så bruker (og der oppdretter garantert reklamerer for valpene med foreldredyrenes meritter).

Jeg sier ikke at man ikke skal følge opp en avtale man har gått inn i, men at denne avtalen, med full pris på hunden, ikke nødvendigvis er en prismessig gunstig avtale for kjøper.

Selv har jeg/har hatt avtale med oppdretter der jeg kjøper hund til redusert pris, jeg stiller, trener, er ansvarlig for hundens ve og vel, og eier hunden på papiret med alt det medfører av forsikringer osv, mens oppdretter får et kull. Men dette er oppdrettere jeg har et personlig forhold til, anser som venner, og som jeg deler syn med vedr avl, genetikk, helse, etikk osv. Jeg hadde ikke gått inn i slike avtaler med noen jeg ikke kjenner godt.

Skrevet

Toya, her var det mange ting å ta tak i!

Først og fremst så vil jeg poengtere at det er svært sannsynlig at jeg kommer til å la henne ha ett kull på hunden. Ikke fordi jeg har lyst, eller fordi jeg føler meg bundet til juridisk, men fordi en avtale er en avtale (så du kan bare trekke til deg piggene;-)

Når du sier at det får være en annen diskusjon om det er rett å bruke sånne typer avtaler, så vil jeg si meg uenig! Jeg startet denne tråden, fordi jeg ønsket å høre andres synspunkter på bruk av avlsrett og foravtaler. Ikke for å diskutere meg og min oppdretter, men det er naturlig at det blir en del av det, så det får jeg bare være forberedt på.

Du kjenner ikke meg, men jeg regner med at du kjenner oppdretteren min. Det er helt OK, og det er helt OK om du viser henne denne tråden også, for jeg har ikke skrevet noe her, som jeg ikke har sagt til henne direkte.

Men fordi dette er et åpent forum, kan jeg ikke forklare alle omstendigheter rundt dette, så det kommer jeg heller ikke til å gjøre. Men hovedårsaken til at jeg synes det er vanskelig å oppfylle avtalen, er at min hund er veeeeldig plaget med innbildt svangerskap og er deprimert i to måneder etter hver løpetid. Jeg trener og konkurrerer med henne i Agility, og i disse to mnd er hun dessverre helt umulig å jobbe med. Hun ønsker bare å ligge hjemme å være sofapotet og kose. I tillegg spiser hun nesten ingen ting, og er bare trøtt og slapp. Kaster jeg en ball til henne, sitter hun bare å ser dumt på meg:-) Dette ønsker jeg ikke, hverken for min eller hennes del, så jeg har aller mest lyst til å sterilisere henne. Vet at ett kull, kan eventuelt gjøre henne bedre på sikt, men det er det ingen garantier for.

En annen ting som gjør det vanskelig for meg å holde avtalen, er at jeg og oppdretter bor ganske langt fra hverandre, og jeg synes det er fryktelig vanskelig å sende henne fra meg for to mnd. Oppdretter har også en veldig annerledes livssituasjon en meg, så tenker det vil bli en veldig stor overgang for henne å flytte dit på slutten av svangerskapet. Jeg har lest litt om forskning på prenatalt stress, og bekymrer meg veldig både for "mor og barn". Jeg er også veldig redd for at noe skal gå galt under fødselen, og at jeg skal miste min beste venn og treningskompis!

Men igjen så vil jeg poengtere at jeg ikke har bestemt meg for å bryte avtalen, jeg bare tenker litt høyt!

Og for å komme tilbake til topic, så selv om jeg ikke føler meg lurt på noe som helst vis, kommer jeg ikke til å signere på en slik avtale ved en senere anledning, og jeg har også frarådet oppdretter om å bruke den igjen, fordi den sår rom for tvil, siden den ikke er juridisk bindene.

For det første, jeg aner ingen verdens ting om deg, oppdretter - annet enn det som skrives i denne tråden.

Jeg reagerer som jeg gjør - fordi jeg selv er oppdretter - ( nei jeg sier ikke at jeg opererer med like avtaler) Men avtale er i min bok en avtale.

Om du syntes at jeg har piggene ute - når jeg skriver som jeg gjør nå - vil jeg ikke at du ser meg skrive med piggene ute - for det er en VELDIG stor forskjell! :)

Derfor jeg ba om avtalen i sin helhet - er ikke for å henge ut noen av dere - men for å få dannet ett bilde av hvordan den faktisk så ut. Ikke bare hvem som har hatt de ulike utgiftene. :)

Alle bekymringer du har med unntak av problemene rundt innbilt svangerskap, visste du vel også før du inngikk avtalen? Eller har du eller oppdretter flyttet på dere etter avtalen ble laget?

Du visste at du ikke fikk valpen uten denne avtalen, du visste at den da måtte bo hos oppdretter ( og at denne da har ulik livssituasjon enn hva du og hunden er vant med fra før av? )

Da har du i alle fall lært, at du ikke signerer slike avtaler for fremtiden :)

Skrevet

Nå har jeg hatt en lang prat med min oppdretter, og det blir valper på Pepsi i løpet av vinteren. Hjemme hos meg:-) Har også for ordens skyld fortalt henne om denne tråden, slik at den ikke kommer og biter meg i rompa ved en senere anledning:-)

Takk for alle innspill og synspunkter!

  • Like 4
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det høres jo ut som en grei løsning når saken er som den er :) Selv om du nå også tar hele jobben med kullet. Men jeg skjønner godt hvorfor du heller vil ha henne hos deg selv :)

Jeg ville personlig aldri gått med på en sånn avtale. Jeg sitter med alle utgiftene og risikoen og oppdretter får nesten hele fortjenesten. For det første vil jeg selv kunne vurdere om min hund bør gå i avl når den tid kommer. For det andre vil et kull kunne ødelegge en hel sesong. For det tredje vil jeg bruke tid og få større utgifter ved f.eks. utstillinger osv som jeg ikke nødvendigvis ville giddi om den ikke skulle avles på. Jeg ville risikert en død hund, og om oppdretter hadde tatt ekstra forsikring på hunden rundt svangerskap ville betydd fint lite. Hunden min kunne like fult død eller blitt kastrert, syk i lang tid osv. alt dette til en annen persons fortjeneste og fordel (da tenker jeg både på økonomisk og fordelene dette kullet vil ha for oppdretter innen rasen, fremtidig avl osv). Hva har jeg å tjene på en sånn avtale? Det finnes andre gode kull også, selv om man kanskje må lete litt og det kan ta litt tid. Prisen av en valp er omtrent det hannhundeier får. Uten en eneste risiko og ulempe annet enn å sette av noen ettermiddager til litt humping.

Jeg har sett en del oppdrettere gjøre det samme med hannvalper. Selger dem til fullpris og beholder avlsretten. Det de strengt tatt gjør er jo å mangedoble valpeprisen. Om hunden koster 15.000 og oppdretter har rett til to kull koster valpen i realiteten 45.000 kroner (grovt regna, for det finnes mange varianter av betaling til hannhundeier). Rimelig sleipt vil jeg si. Og eiern har jo alle utgiftene til premiering og helsetesting.

Skrevet

Som valpekjøper hadde jeg aldrig vært med på en slik avtale nei. Jeg skal bruke tid og penger på og få helse og bruksresultater på hunden, jeg skal fore den og ta vare på den og i værste fall risikere og miste hunden om det blir komplikasjoner under svangerskap/fødsel, mens oppdretter skal sitte uten utgifter, uten risiko og cashe inn penger..? Nei, tror ikke det. Derimot kunne jeg vært med på en forverts-/deleie avtale.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...