Tok feil av avlivnings-middel og avføringsmiddel

[tm100012]

Det er i forhold til anestesi ja. Men det er jo ansvarsfraskrivelse, jeg skriver under på at de ikke har noe ansvar om noe skjer fordi det er risikoer ved anestesi, etc. Men det er kanskje vanlig?

Det er kanskje vanlig praksis at det opplyses om mulig risiko i forhold til anestesi, men aldri i verden om jeg ville likt å skrive fra veterinæren all ansvar i den forbindelse. Med det tenker jeg på hvor ulik kunnskap de har i forhold til bruk av forskjellige medikamenter og dosering. Jeg har sett hvor enorm forskjell det har vært i kunnskapsnivået, så hvis en veterinær fraskriver seg ansvaret her - da må jeg ha kniven på strupen i forhold til en hasteoperasjon hvis jeg skulle ha signert noe slikt. Den ene plassen klarte de ikke engang å sette intravenøst i blodåren som det skulle, men ved en bom ble den stående inn vev i foten i stedet. Man kan jo undre seg hvor godt smertelindret en da blir under operasjon når medikamentene ikke kunne fraktes raskt i blodbanen, men diffunderer over tid fra diverse vev i stedet. Slikt ER veterinærens ansvar ut fra mitt synspunkt. En erfaren person som da blir med hunden sin, den kan da faktisk se slike åpenbare feil. Derfor forstår jeg godt de som ønsker å være med på operasjoner. Spesielt hvis du har må velge å bruke en veterinærklinikk/veterinær du ikke har kjennskap til.

Det er også store forskjeller i kunnskap om anestesi hos veterinærer, men jovisst har de et ansvar for å gjøre jobben sin best mulig (samt imøtekomme klager på feil)... mener jeg som kunde av tjenester hos veterinær.

Jeg har også lyst å kommentere at det er ikke alle veterinærklinikker som har gode rutiner på oppfølging av dyrene etter operasjoner heller. Slikt kan være greit å undersøke i forkant av valg av klinikk. Ganske skummelt (synes jeg) at en hund blir liggende uten tilsyn straks svelgerefleksen er tilbake. Der er det også en ekstra trygghet for dyret at eieren velger å være med.

[Guest Belgerpia]

Det er utrolig trist at jo mer moderne veterinærkunnskapen blir, så får man mindre og mindre tiltro til profesjonelle som bruker flere år på utdanning. Den faste veterinæren til bikkja mi har nå pause i jobben for å ta doktorgrad i veterinærmedisin. Men her skal hundeeier'n stå med lua i hånda i hjørnet av operasjonssalen og vite bedre liksom? Jeg synes det er litt drøyt, men samtidig mener jeg at hvis man har så lite tiltro til veterinærpraksisene i Norge så har disse praksisene ett ALVORLIG problem. Det skal ikke være nødvendig, man skal føle tillitt og ha tiltro når man betaler så mange tusen for å få god behandling av dyret sitt...

Du må ikke glemme at kunnskapen ute blant folk også bedrer seg etterhvert som hundehold osv. har endret seg i takt med utviklingen. Folk vet mer - og helt alvorlig, når jeg kommer til veterinæren og de begynner å snakke en masse svada om adferd og dritt - vel, da får jeg bare lyst til å slå hardt å lenge, og jeg går i alle fall ikke til den klinikken igjen - for jeg orker ikke folk som ikke tar høyde for at folk har ett minste minimum av kunnskap......

Ett eksempel - jeg vaksinerte min fralle hos en ny, fancy klinikk ikke langt fra der jeg bor - og det var altså en prosess som var helt hinsides noe jeg noen gang har opplevd. Det var ikke måte på hva jeg burde sjekke hunden for fordi det var vanlig hos rasen og bla bla bla bla bla.... på borde foran jentungen stod en fransk bulldog i fantastisk kondisjon, uten å pese, uten å klø, uten å ha sopp, uten noe som helst - bare en fin fralle i god form........ Allikevel mente dette nepskrellet av ett blåndt brødhue at man burde sjekke for ditt og sjekke for datt og forebygge for ditt. Jeg ble RASENDE - heldigvis så er jeg godt oppdratt og lot være å si det jeg tenkte, istedet så jeg strengt på henne (man kan det når man kunne ha vært moren til vetten) og sa: "Vi trenger bare vaksinen vi, her gidder vi ikke å lete etter problemer som ikke er der, dukker det opp noe så tar vi det da" - hvorpå dustehuet fortsatte å messe om både dette og hint - da la jeg til at jeg var fullstendig klar over at franske bulldogger ikke nødvendigvis er den friskeste rasen, men enn sålenge er min i fin form, hun er lett med på fem kilometer sykkelturer og flere timers skogsturer - så nei, vi gidder ikke å lage problemer som ikke er der.... - først etter 25 minutter med svada fikk vi vaksinen - som forøvrig var en ny diskusjon for jeg sa jeg ville ha sprøyte og IKKE nesevaksine *sukk* - Betalte litt i overkant av sekhundre kroner for seansen og har bestemt meg at med mindre noen av mine hunder er døden nær så kommer jeg aldri til å sette mine ben på den klinikken igjen. EVVER

Og dette er ikke noe unikt eksempel - det er ikke første gang jeg har opplevd dette, de andre har imidlertid klappa igjen når de har forstått at jeg ikke er fullstendig blåst og ikke fortsatt å jamme.

Så nei, jeg har ikke spesielt mye respekt for utdannelse når det resulterer i sånn manglende respekt for andres kunnskap. Sorry liksom. Og bare det at de faktisk KLARER å dytte i en hund avlivningsmiddel og ikke parafin sier jo litt - det er tydeligvis ikke ett krav om at de må kunne lese engang.......

[Gjest]

At veterinærer har sin mening om "atferd og dritt" (quote belgerpia) har ingen ting å si med den medisinske behandling. Vi har en lang tråd om barn og babyer, hvor mange er ens enig om at sykepleiere har mange forskjellige meninger om hvordan barnets "oppdragelse" bør være etc - men den medisinske oppfølgning og behandling er det da ingen som stiller spørsmål til?! Eller bør kanskje sonens barnemødre stille seg opp hos kirurgen hvis barna deres må behandles for noe? Fordi kunnskapen blant folk øker i takt med at de kan lese mer og mer på internett (og her er jeg høyst sarkastisk og ironisk i og med at det verste jeg vet er skrivebords-spesialister i alt fra almenn legepraktisering til flyvning eller kanskje politikk, økonomi og juss Du er IKKE advokat selv om du har lest førti wikipediaartikler...)

Jeg synes det er helt OK at det informeres om særlig utsatte rasers åpenbare helseproblemer, veterinæren mente neppe noe vondt med det og at du tar deg nær av det og avskriver flere års utdannelse er egentlig kun ditt problem. Ikke veterinærens.... sorry to say it. Til den siste setninga kunne du jo forsåvidt spare deg å spre eder, dritt og galle. Shit can happen in all kinds of ways, og jeg drar stadig vekk paralleller til f.eks luftfartsbransjen - men når fly krasjer betyr det ikke at pilotene ikke har kunnet lese eller er dårlig utdannet. Oftest er det systemet som feiler, siden du er så opptatt av kunnskap kan du jo lese deg opp på "the swiss cheese theory" og ikke minst lese litt risikovurdering. Og forsåvidt begynne din egen veterinærpraksis, siden du vet bedre. Tviler forresten på at du kan kalle det veterinærpraksis, siden begrepet veterinær er beskyttet mot bruk av andre enn de utdannet innen feltet...

[Guest Belgerpia]

Jeg synes det er helt OK at det informeres om særlig utsatte rasers åpenbare helseproblemer, veterinæren mente neppe noe vondt med det og at du tar deg nær av det og avskriver flere års utdannelse er egentlig kun ditt problem. Ikke veterinærens.... sorry to say it. Til den siste setninga kunne du jo forsåvidt spare deg å spre eder, dritt og galle. Shit can happen in all kinds of ways, og jeg drar stadig vekk paralleller til f.eks luftfartsbransjen - men når fly krasjer betyr det ikke at pilotene ikke har kunnet lese eller er dårlig utdannet. Oftest er det systemet som feiler, siden du er så opptatt av kunnskap kan du jo lese deg opp på "the swiss cheese theory" og ikke minst lese litt risikovurdering. Og forsåvidt begynne din egen veterinærpraksis, siden du vet bedre. Tviler forresten på at du kan kalle det veterinærpraksis, siden begrepet veterinær er beskyttet mot bruk av andre enn de utdannet innen feltet...

Respekt er noe man gjør seg fortjent til, og respekt skal være gjensidig. Jeg påberoper meg overhodet ikke å ha inngående veterinærmedisinsk kunnskap på noen som helst måte - MEN når det kommer til kunnskap om hund - og da spesielt raserelatert adferd, kunnskap om rasene jeg har og raserelaterte helseproblemer osv. så er jeg langt over gjennomsnittlig oppegående - og jeg tør vedde på at jeg vet mer om akkurat de rasene jeg har enn de fleste veterinærer. Jeg nekter å bli behandlet som en kunnskapsløs idiot når jeg er hos veterinæren - det er ikke det jeg betaler for.

Nei, jeg er ikke interessert i å teste for allergier når jeg er hos veterinæren for å vaksinere - ei heller er det spesielt interessant å høre om alle problemene man KAN få og som man BØR teste for FØR de dukker opp. Når jeg høflig og greit sier at hunden ikke har problemer så forventer jeg at veterinæren gjør de kliniske undersøkelsene de gjør før vaksinering (lytte og se) og konstaterer at det jeg sier er rett istedet for å ramse opp hva som kunne vært feil.

Det er ALDRI feil å lytte til kunden.

Med gamleterven, Noah's pappa - opplevde jeg også at veterinæren ikke helt trodde meg når jeg kom med hunden og sa han var syk. Klinisk var han frisk som en fisk, god form, fin pels, klare øyne, friske slimhinner - intet galt - problemet var bare at han konsekvent kastet opp noen timer etter hvert måltid. Jeg følte at jeg ble stemplet som litt hysterisk når jeg insisterte på blodprøver, røntgen og alskens moro som kosta penger - de fant jo ingenting og hunden var i kanonform sånn utenpå. Jeg visste imidlertid at han var syk, så fordi jeg følte at de ikke helt tok meg alvorlig bad jeg om å få epikrisen slik at jeg kunne gå ett annet sted - hunden var syk og ferdig med det. Klinikkinnehaveren ble lei seg, og tok over saken selv - og vi kjørte alle de tester som kunne kjøres uten å finne noen ting. Og han fikk hauger av pillekurer - hun var imidlertid enig med meg i at hunden ikke var frisk - han gikk jo ned i vekt etterhvert for han fortsatte å spy. Til slutt måtte jeg bare innse at det fikk bare ett utfall - han var 11,5 - alderen syntes ikke på han - men han var syk, veldig syk - veterinærdamen kom hjem og avlivet han - deretter fikk vi han inn på vet.høyskolen for obduksjon - den viste at han hadde en svulst i magesekken som var 9 cm lang, 7 cm høy og 2,5 cm tykk - altså, nesten hele magesekken var en stor kreftsvulst. Det var også spredning til lymfer.

Og nei, jeg er IKKE veterinær - MEN jeg KJENNER mine hunder og jeg VET når noe er galt og ikke - og det synes jeg skal bli respektert.

Det skal sies at jeg i ettertid fortsatt bruker klinikken over, og fortsatt også gjerne går til veterinær nummer 1 - og han smiler fortsatt bredt når jeg kommer med mine hunder, for han synes det er hyggelig med trivelige hunder som lett lar seg handtere. Fin klinikk, dumt at jeg bor såpass langt unna.

Så joda, jeg har veterinærer jeg har stor respekt for og som jeg virkelig synes det er hyggelig å gå til og jeg blåser i om jeg kanskje betaler litt mer der enn andre steder. Og det - ene og alene fordi de LYTTER, det er ikke sikkert de bryr seg, det vet jeg jo ikke - men de later i alle fall som og bare det er jo ett sympatisk trekk synes jeg.

[Guest 2ne]

Jeg er også med når veterinæren behandler mine hunder. Ikke fordi jeg nødvendigvis tror de kommer til å gjøre noe galt, men fordi jeg er nysgjerrig og liker å være med og se på. Jeg bruker bare veterinærer som lar meg, litt fordi at jeg blir mistenksom fordi det er et problem for veterinæren ikke vil ha eier der. Men mest fordi jeg er nysgjerrig. Jeg er ingen gjennomsnittlig hundeeier, jeg forventer å ikke bli behandlet som en. Hvis jeg sier at det feiler hunden min noe, så forventer jeg å bli tatt alvorlig. Det er det samme med barna mine, hvis vi er hos legen, så forventer jeg faktisk at de tar det jeg sier om symptomer og sykdomshistorikk alvorlig. De - enten det er veterinær eller lege - ser hund/barn i kanskje en halvtime-times tid. Jeg er kanskje ingen ekspert på sykdom, men jeg er ekspert på min hund og mitt barn.

Men jeg syns det er ironisk at det er et tema at vi "må" ha respekt for veterinær, her vi sitter på forumet og fjerndiagnostiserer hunder basert på hva eier/TS forteller, et bilde eller en videosnutt. Vi trenger åpenbart ikke rare utdannelsen til å drive med sånt, noen av oss.

Jeg har ikke helt forståelse for at det går an å ta feil av avføring og avlivningsmiddel jeg. Ting som kverker pasienten din, bør man vel være ekstra påpasselig med, på en måte. Om de ikke klarer å overholde rutiner ved merking, bør kanskje avlivningsmiddel stå i et låst skap som bare åpnes når de faktisk skal avlive.

[Gjest]

Gudhjelpe meg.

that's all her trenger man ikke poengtere ut the obvious, her tenker nok de fleste som leser det samme

Ta dere sommerferie og slutt å bekymre dere så

[Guest Belgerpia]

Jeg synes det er helt OK at det informeres om særlig utsatte rasers åpenbare helseproblemer, veterinæren mente neppe noe vondt med det og at du tar deg nær av det og avskriver flere års utdannelse er egentlig kun ditt problem. Ikke veterinærens.... sorry to say it. Til den siste setninga kunne du jo forsåvidt spare deg å spre eder, dritt og galle. Shit can happen in all kinds of ways, og jeg drar stadig vekk paralleller til f.eks luftfartsbransjen - men når fly krasjer betyr det ikke at pilotene ikke har kunnet lese eller er dårlig utdannet. Oftest er det systemet som feiler, siden du er så opptatt av kunnskap kan du jo lese deg opp på "the swiss cheese theory" og ikke minst lese litt risikovurdering. Og forsåvidt begynne din egen veterinærpraksis, siden du vet bedre. Tviler forresten på at du kan kalle det veterinærpraksis, siden begrepet veterinær er beskyttet mot bruk av andre enn de utdannet innen feltet...

.....right back at you....... det var vel noe sånt som tre forskjellige veterinærer som hadde vurdert denne valpen og ikke funnet noe galt.....??????? Og du svarte dette!!!!!! *peke nedover*

Det var det jeg tenkte uten at jeg hadde lyst å skrive det...

[Gjest]

Du synes ikke selv det er forskjell på at noen spør "hva kan dette være" og åpner for spekulativ tankemyldring på et offentlig forum - enn å skulle stå å puste en nevrokirurg i nakken inne i operasjonssalen fordi "du egentlig kan så utrolig mye mer enn kirurgen"?

Det er ikke en sjel i tråden om valpen som løp "rart" som skrev: "det er xxxx og yyyy og jeg stoler **** ikke på disse veterinærene som ikke kan lese engang". Det er slike ekstreme ting som har blitt skrevet her.

[Red Merle]

Sånt skal uansett ikke skje.

Glad vi har byttet veterinær. Vi brukte det kontoret før, men byttet, da jeg ikke trives med å ha forskjellig veterinær for hver gang jeg var der.

[Guest Belgerpia]

Du synes ikke selv det er forskjell på at noen spør "hva kan dette være" og åpner for spekulativ tankemyldring på et offentlig forum - enn å skulle stå å puste en nevrokirurg i nakken inne i operasjonssalen fordi "du egentlig kan så utrolig mye mer enn kirurgen"?

Det er ikke en sjel i tråden om valpen som løp "rart" som skrev: "det er xxxx og yyyy og jeg stoler **** ikke på disse veterinærene som ikke kan lese engang". Det er slike ekstreme ting som har blitt skrevet her.

Seriøst?

Du ber oss ta ferie?

*latterkrampe*

Du leser jo ikke engang, du lager dine egne versjoner *riste på hode og flire*

Jeg kjenner at dette er nok en grunn til at jeg ALDRI ALDRI ALDRI legger igjen hunden min hos veterinær med mindre jeg MÅ pga. kirurgisk inngrep - klinikker som ber deg vente ute mens de behandler går jeg ikke til, jeg skal følge hunden min hele veien og ferdig med det.

Les engang til du..........

Ha en strålende dag

[Gjest]

Det er EN av tingene du har skrevet. Du bør jo kanskje få med deg hele børa, før du sitter der på tronen og hånflirer ned på alle submenneskene rundt deg?

[Gjest]

Først og fremst kjempetrist for eier og veterinær.

Og jeg henger ikke helt med på hva dere mener jeg, og er oppriktig nysgjerrig jeg. Mener dere at om hunden deres skal f.eks. operes for jursvulster eller lignende, så skal dere være med inn og se på? Er det vikelig vanlig praksis rundt om på klinikkene i Norge? På klinikken jeg jobber på får kundene være med inn ved vaksiner og konsulasjoner osv., men skal de opereres, legges i narkose osv. så blir de innlagt som dagpasienter. Dvs. levert på morgen, og hentet på kvelden. Det går vel ikke på at man ønsker å skjule noe for eier, men heller at man skal ha arbeidsro til å fokusere på å gjøre en best mulig jobb.

[JazzJam]

Jeg bruker denne klinikken, har gjordt det i mange år og kommer til å fortsette med det. Jeg synes de har god kompetanse og sier jeg at noe er galt med min hund blir jeg trodd. De er hyggelige, serviceinnstilte og får alltid tid til meg om jeg/de mener hunden burde tittes på.

Det er menneskelig å feile. Alle gjør feil. Veldig trist for de involverte partene uansett

[Gjest]

Først og fremst kjempetrist for eier og veterinær.

Og jeg henger ikke helt med på hva dere mener jeg, og er oppriktig nysgjerrig jeg. Mener dere at om hunden deres skal f.eks. operes for jursvulster eller lignende, så skal dere være med inn og se på? Er det vikelig vanlig praksis rundt om på klinikkene i Norge? På klinikken jeg jobber på får kundene være med inn ved vaksiner og konsulasjoner osv., men skal de opereres, legges i narkose osv. så blir de innlagt som dagpasienter. Dvs. levert på morgen, og hentet på kvelden. Det går vel ikke på at man ønsker å skjule noe for eier, men heller at man skal ha arbeidsro til å fokusere på å gjøre en best mulig jobb.

Nå var det ikke jeg som diskuterte i utgangspunktet men svarer likevel utfra hva jeg mener. Jeg tror noen syntes det er en fin løsning, så kan de levere hunden, dra på jobb og så hente den igjen. Det er ikke noe for meg. Jeg vet at Ellie ville vært superstresset med å bli plassert i et bur, forlatt og så håndtert bare av fremmede. Balrog ville heller ikke likt det. Hvis de har vondt også, så vil jeg være der for dem. Skjønner at jeg kanskje ikke kan være med på selve operasjonen men jeg vil følge dem lengst mulig og være der for dem når de er ferdig, enten de sover eller ei. Akkurat som jeg ville vært det for barnet mitt. Også veldig mye for min egen skyld, da jeg ikke hadde klart å konsentrere meg om noe annet hvis det er alvorlig uansett. Da Ellie ble røntget fikk jeg være med inn. Da Balrog skulle fikk jeg ikke. Jeg foretrekker da klart den første veterinæren, og det vil ha mye mer å si for mitt valg av veterinær enn pris, beliggenhet ect.

Har også sett litt ymse behandling av innlagte hunder fra personalet, mens jeg har sittet på venterommet og blomstret...

Dette ble ganske OT da

[Siri]

Nå var det ikke jeg som diskuterte i utgangspunktet men svarer likevel utfra hva jeg mener. Jeg tror noen syntes det er en fin løsning, så kan de levere hunden, dra på jobb og så hente den igjen. Det er ikke noe for meg. Jeg vet at Ellie ville vært superstresset med å bli plassert i et bur, forlatt og så håndtert bare av fremmede. Balrog ville heller ikke likt det. Hvis de har vondt også, så vil jeg være der for dem. Skjønner at jeg kanskje ikke kan være med på selve operasjonen men jeg vil følge dem lengst mulig og være der for dem når de er ferdig, enten de sover eller ei. Akkurat som jeg ville vært det for barnet mitt. Også veldig mye for min egen skyld, da jeg ikke hadde klart å konsentrere meg om noe annet hvis det er alvorlig uansett. Da Ellie ble røntget fikk jeg være med inn. Da Balrog skulle fikk jeg ikke. Jeg foretrekker da klart den første veterinæren, og det vil ha mye mer å si for mitt valg av veterinær enn pris, beliggenhet ect.

Har også sett litt ymse behandling av innlagte hunder fra personalet, mens jeg har sittet på venterommet og blomstret...

Dette ble ganske OT da

Jeg har det akkurat på samme måte... Jeg overprøver ikke en veterinærs kompetanse (om jeg ikke ser åpenbare feil og ting jeg vil stille spørsmål til), men jeg vil være der for hunden, jeg vil ikke la den bli overlatt til seg selv med helt fremmede mennesker på et sted som jeg vet de fleste hunder blir stresset av å være. Jeg vil være til stede helt til de er dopet ned, og jeg vil være der når de våkner - men jeg har ikke noe behov for å være med UNDER en operasjon.

[Gjest]

Nå var det ikke jeg som diskuterte i utgangspunktet men svarer likevel utfra hva jeg mener. Jeg tror noen syntes det er en fin løsning, så kan de levere hunden, dra på jobb og så hente den igjen. Det er ikke noe for meg. Jeg vet at Ellie ville vært superstresset med å bli plassert i et bur, forlatt og så håndtert bare av fremmede. Balrog ville heller ikke likt det. Hvis de har vondt også, så vil jeg være der for dem. Skjønner at jeg kanskje ikke kan være med på selve operasjonen men jeg vil følge dem lengst mulig og være der for dem når de er ferdig, enten de sover eller ei. Akkurat som jeg ville vært det for barnet mitt. Også veldig mye for min egen skyld, da jeg ikke hadde klart å konsentrere meg om noe annet hvis det er alvorlig uansett. Da Ellie ble røntget fikk jeg være med inn. Da Balrog skulle fikk jeg ikke. Jeg foretrekker da klart den første veterinæren, og det vil ha mye mer å si for mitt valg av veterinær enn pris, beliggenhet ect.

Har også sett litt ymse behandling av innlagte hunder fra personalet, mens jeg har sittet på venterommet og blomstret...

Dette ble ganske OT da

Jeg kan forstå at man ønsker å være der når hunden er dopet, før og etter en operasjon osv. Men å være med inn på en operasjon kan jeg ikke fatte og begripe at man forventer. Foreldre får ikke lov til å være med inn når barn legges i narkose og opereres heller.

EDIT: Det ble litt feil å quote deg, for ser at du skjønner at du ikke kan være med inn på selve operasjonen. Så den var ikke helt til deg.

[Guest Belgerpia]

Først og fremst kjempetrist for eier og veterinær.

Og jeg henger ikke helt med på hva dere mener jeg, og er oppriktig nysgjerrig jeg. Mener dere at om hunden deres skal f.eks. operes for jursvulster eller lignende, så skal dere være med inn og se på? Er det vikelig vanlig praksis rundt om på klinikkene i Norge? På klinikken jeg jobber på får kundene være med inn ved vaksiner og konsulasjoner osv., men skal de opereres, legges i narkose osv. så blir de innlagt som dagpasienter. Dvs. levert på morgen, og hentet på kvelden. Det går vel ikke på at man ønsker å skjule noe for eier, men heller at man skal ha arbeidsro til å fokusere på å gjøre en best mulig jobb.

Det er vel ingen som har sagt at de skal være med inn når hunden skal opereres?

I alle fall poengterte jeg at det var unntaket - da kan jeg godta at jeg ikke får være med, men ellers vil jeg være med.

Jeg har det akkurat på samme måte... Jeg overprøver ikke en veterinærs kompetanse (om jeg ikke ser åpenbare feil og ting jeg vil stille spørsmål til), men jeg vil være der for hunden, jeg vil ikke la den bli overlatt til seg selv med helt fremmede mennesker på et sted som jeg vet de fleste hunder blir stresset av å være. Jeg vil være til stede helt til de er dopet ned, og jeg vil være der når de våkner - men jeg har ikke noe behov for å være med UNDER en operasjon.

Nemlig, og det forsøkte jeg vel også å si - men noen hadde feil lesebriller på og la til litt for eget forgodtbefinnende.

Jeg kan forstå at man ønsker å være der når hunden er dopet, før og etter en operasjon osv. Men å være med inn på en operasjon kan jeg ikke fatte og begripe at man forventer. Foreldre får ikke lov til å være med inn når barn legges i narkose og opereres heller.

Jeg tror ikke folk forventer det, som nevnt over her - noen hadde feil lesebriller på - i alle fall om det er mitt innlegg man tenker på, jeg poengterte som sagt at unntaket var om det måtte foretas kirurgiske inngrep. Da skjønner jeg at man ikke får være med og ikke ville jeg heller.

Men det finnes klinikker som ikke tillater at eier er med inn når det vaksineres, sår stelles osv. - og det er for meg uakseptabelt.

[Gjest]

Det er vel ingen som har sagt at de skal være med inn når hunden skal opereres?

I alle fall poengterte jeg at det var unntaket - da kan jeg godta at jeg ikke får være med, men ellers vil jeg være med.

Nemlig, og det forsøkte jeg vel også å si - men noen hadde feil lesebriller på og la til litt for eget forgodtbefinnende.

Jeg tror ikke folk forventer det, som nevnt over her - noen hadde feil lesebriller på - i alle fall om det er mitt innlegg man tenker på, jeg poengterte som sagt at unntaket var om det måtte foretas kirurgiske inngrep. Da skjønner jeg at man ikke får være med og ikke ville jeg heller.

Men det finnes klinikker som ikke tillater at eier er med inn når det vaksineres, sår stelles osv. - og det er for meg uakseptabelt.

Ikke ditt nei, men det under. Klart man skal få være med når det vaksineres osv., det trodde jeg var helt standard jeg.

Enig!

Tabber og feil kan skje, og så lenge veterinæren innrømmer det med en gang og gjør sitt beste for å erstatte/kompensere er det greitt. Men det er for mange tilfeller av bortsnakking og ren løgn i fatale tilfeller at jeg SKAL være med jeg. Jeg har kun blitt nektet en gang, og da sa jeg at jeg kom til å gå til en annen veterinær for operasjonen og vips var det greitt likevel at jeg var til stede...

Jeg kommer heller aldri til å underskrive ansvarsfritakspapirer som jeg hører endel klinikker bruker, dvs at eier signerer på at uansett hva som skjer under op og ev ettervirkninger er ikke veterinæren/klinikken (økonomisk) ansvarlig for det. For noe bullcrap!

[Guest 2ne]

Jeg kan forstå at man ønsker å være der når hunden er dopet, før og etter en operasjon osv. Men å være med inn på en operasjon kan jeg ikke fatte og begripe at man forventer. Foreldre får ikke lov til å være med inn når barn legges i narkose og opereres heller.

EDIT: Det ble litt feil å quote deg, for ser at du skjønner at du ikke kan være med inn på selve operasjonen. Så den var ikke helt til deg.

Jeg har vært med på alle operasjoner mine hunder har hatt jeg. Kattene og. Det har aldri vært et problem det. Jeg har pleid å assistere veterinæren. Jeg regner ikke med at det er "vanlig prosedyre", men som jeg skreiv - jeg er ikke en vanlig hundeeier. Derfor ville jeg reagert om jeg plutselig ikke fikk lov å være med. Ikke fordi jeg tror jeg veit bedre enn veterinæren, men fordi det har aldri vært et problem til nå.

Jeg skjønner at det kan virke sært for noen, men det er ikke det for meg. Og tro det eller ei, det er himla stor forskjell på dyr og egne barn.

[Mari]

Jeg har også vært med på alle operasjoner med unntak av Fydas kastrering og har satt stor pris på å få lov til det. Det er min preferanse. Hvorfor skal jeg måtte forsvare min preferanse? Jeg går ikke i baken av litt blod, jeg hadde ikke frika om noe ufortsett hadde skjedd. Jeg har også assistert veterinæren. Helt ærlig synes jeg det er veldig betryggende og tillitsvekkende at veterinæren leser meg slik at de lar meg være med.

Jeg tror heller ikke jeg vet bedre enn veterinæren, og det er heller ikke derfor jeg ønsker å være tilstede.

Å sammenligne med barn er virkelig ikke helt på sin plass. Totalt annerledes faktisk. Det hadde jeg ALDRI kunnet være med på. Men jeg hadde skulle holdt sønnen min i hånda både når han sovnet og når han våknet.

[Gjest]

Jeg har også vært med på alle operasjoner med unntak av Fydas kastrering og har satt stor pris på å få lov til det. Det er min preferanse. Hvorfor skal jeg måtte forsvare min preferanse? Jeg går ikke i baken av litt blod, jeg hadde ikke frika om noe ufortsett hadde skjedd. Jeg har også assistert veterinæren. Helt ærlig synes jeg det er veldig betryggende og tillitsvekkende at veterinæren leser meg slik at de lar meg være med.

Jeg tror heller ikke jeg vet bedre enn veterinæren, og det er heller ikke derfor jeg ønsker å være tilstede.

Å sammenligne med barn er virkelig ikke helt på sin plass. Totalt annerledes faktisk. Det hadde jeg ALDRI kunnet være med på. Men jeg hadde skulle holdt sønnen min i hånda både når han sovnet og når han våknet.

Det kommenteres fordi det ikke bare framstilles som et lite ønske, men fordi det framstilles som et krav. Som Nina så fint quotet her oppe, "Jeg har kun blitt nektet en gang, og da sa jeg at jeg kom til å gå til en annen veterinær for operasjonen og vips var det greitt likevel at jeg var til stede" - mao det framstilles som et KRAV. Det er ikke bare en hyggelig request, det er "her er jeg , og jeg SKAL".

Hvis man spør "får jeg være med deg på jobb" og får til svar "dessverre, det går ikke", så sier vel de fleste normalt skrudd sammen mennesker "ok, hyggelig å prate med deg, sees neste gang!". Du sier ikke "hvis du nekter meg skal jeg aldri mer benytte deres bedrift". Det er rimelig respektløst ovenfor arbeidstaker, mener nå jeg. Det er ingen som kan kreve å være med noen på jobb, når de i utgangspunktet ikke er ønsket der. Det er ikke en menneskerett. See what I mean? At man ber om å få være med er jo ikke noe rart, mange synes det er spennende å være med på brannstasjonen og se hvordan brannmenn jobber, være med på oljeplatform og oppleve a day with a drilling engineer, eller bli med opp på broa på hurtigruta. Men det er ingen som KREVER det. Man er innforstått med at man ikke kan stå oppå brannmannen HVER gang han kalles ut, at du ikke kan være med på broa på hurtigruta HVER gang du reiser. Og kommer med ultimatums om de ikke får lov. Det er *DER* det uforståelige og i mine øyne, respektløse, ligger.

[Mari]

Det kommenteres fordi det ikke bare framstilles som et lite ønske, men fordi det framstilles som et krav. Som Nina så fint quotet her oppe, "Jeg har kun blitt nektet en gang, og da sa jeg at jeg kom til å gå til en annen veterinær for operasjonen og vips var det greitt likevel at jeg var til stede" - mao det framstilles som et KRAV. Det er ikke bare en hyggelig request, det er "her er jeg , og jeg SKAL".

Hva er galt med å stille krav til veterinær? Veterinæren står fritt til å si nei, hundeiere står fritt til å ta sin business en annen plass. Om kravet handler om å få være tilstede, en om viss håndtering av dyret, preferanse på type vaksine som blir satt og når, krav til kompetanse, det er litt irrelevant for min del så lenge man ikke går på tvers av hverken veterinærens eller hundeiers komfortsone. Jeg ser ikke problemet.

Hvis man spør "får jeg være med deg på jobb" og får til svar "dessverre, det går ikke", så sier vel de fleste normalt skrudd sammen mennesker "ok, hyggelig å prate med deg, sees neste gang!". Du sier ikke "hvis du nekter meg skal jeg aldri mer benytte deres bedrift". Det er rimelig respektløst ovenfor arbeidstaker, mener nå jeg. Det er ingen som kan kreve å være med noen på jobb, når de i utgangspunktet ikke er ønsket der. Det er ikke en menneskerett. See what I mean? At man ber om å få være med er jo ikke noe rart, mange synes det er spennende å være med på brannstasjonen og se hvordan brannmenn jobber, være med på oljeplatform og oppleve a day with a drilling engineer, eller bli med opp på broa på hurtigruta. Men det er ingen som KREVER det. Man er innforstått med at man ikke kan stå oppå brannmannen HVER gang han kalles ut, at du ikke kan være med på broa på hurtigruta HVER gang du reiser. Og kommer med ultimatums om de ikke får lov. Det er *DER* det uforståelige og i mine øyne, respektløse, ligger.

Du og dine søkte sammenligninger. Om man får kravet sitt avslått så kan man gå til en annen veterinær. Det er ikke så mye mer komplisert eller respektløst enn som så. Det er helt vanlig i en kjøp/salg relasjon egentlig.

[Gjest]

Hva er galt med å stille krav til veterinær? Veterinæren står fritt til å si nei, hundeiere står fritt til å ta sin business en annen plass. Om kravet handler om å få være tilstede, en om viss håndtering av dyret, preferanse på type vaksine som blir satt og når, krav til kompetanse, det er litt irrelevant for min del så lenge man ikke går på tvers av hverken veterinærens eller hundeiers komfortsone. Jeg ser ikke problemet.

Du og dine søkte sammenligninger. Om man får kravet sitt avslått så kan man gå til en annen veterinær. Det er ikke så mye mer komplisert eller respektløst enn som så. Det er helt vanlig i en kjøp/salg relasjon egentlig.

Å stille krav som hører innunder beskrivelsen av en veterinærs arbeid; behandling av en hund, er det overhodet ikke snakk om. Jeg er og opptatt av å være oppdatert og vil selvfølgelig det beste for min hund. Det er ikke i jobbbeskrivelsen til en veterinær at hundeeiere skal stå i operasjonsrommet. Vet ikke hvordan jeg kan si det mer krystallklart, før det vaskes ut i gjørmete vann med å dra inn andre ting.

Er det søkt å sammenlikne arbeidssituasjoner? Er veterinærbusinessen så himla spesiell at man ikke kan sammenlikne prinsippet om at en kunde skal være med arbeideren på jobb?

En normal kjøp/salgs-relasjon går unnder NORMALE FORVENTNINGER OG KRAV. Akkurat slik som en passasjer på et fly har en kjøps/salgs relasjon med flyselskapet om å sitte normalt på setet sitt og bli transportert fra A til B. Det er det som står i kontrakten man godkjenner hver gang man flyr. At man kan spørre pent om å få besøke pilotene i cockpiten er det ingen som nekter, men å påstå at det inngår i en NORMAL kjøps/salgsrelasjon og om ikke du får besøke pilotene så er det et alvorlig brudd på forvetningene dine, da har man ikke normale forventninger. Hvis man går og handler på en butikk i en normal kjøp/salgsrelasjon og handler en pose potetgull, og spør "unnskyld, kunne jeg fått besøkt lageret deres?" inngår ikke det i en NORMAL kjøps/salgsrelasjon. Det blir et unntak, hvor du kan få et ja, eller et nei. At du tenker "åh, så trivelig!" hvis du får et ja, styrker selvsagt bedriftens posisjon hos deg som kunde. Men at du som kunde skal bli nesten regelrett forbanna og velge bort den salgsbedriften fordi du ikke får lov til noe som ___*****!!!!IKKE ER NORMALT!!!****------, ja det er jo ikke så veldig lett forståelig. Det er respektløst for arbeideren, synes jeg, som i sin kjøps/salgs relasjon med deg ellers har oppfyllt alle normale kontraktsvilkår. At arbeideren ikke ønsker å ha deg med i en situasjon hvor folk overhodet ikke normalt sett er med, hvor folk ikke SKAL være (f.eks står det på dørene "kun autorisert personell, only flight crew, INGEN UVEDKOMMEDE" etc), hvor folk ikke inngår i opplæringen..... Nei det er ikke en god grunn til å synes noe negativt om en bedrift og/eller arbeider. Det er bare det

[Mari]

Å stille krav som hører innunder beskrivelsen av en veterinærs arbeid; behandling av en hund, er det overhodet ikke snakk om. Jeg er og opptatt av å være oppdatert og vil selvfølgelig det beste for min hund. Det er ikke i jobbbeskrivelsen til en veterinær at hundeeiere skal stå i operasjonsrommet. Vet ikke hvordan jeg kan si det mer krystallklart, før det vaskes ut i gjørmete vann med å dra inn andre ting.

Er det søkt å sammenlikne arbeidssituasjoner? Er veterinærbusinessen så himla spesiell at man ikke kan sammenlikne prinsippet om at en kunde skal være med arbeideren på jobb?

En normal kjøp/salgs-relasjon går unnder NORMALE FORVENTNINGER OG KRAV. Akkurat slik som en passasjer på et fly har en kjøps/salgs relasjon med flyselskapet om å sitte normalt på setet sitt og bli transportert fra A til B. Det er det som står i kontrakten man godkjenner hver gang man flyr. At man kan spørre pent om å få besøke pilotene i cockpiten er det ingen som nekter, men å påstå at det inngår i en NORMAL kjøps/salgsrelasjon og om ikke du får besøke pilotene så er det et alvorlig brudd på forvetningene dine, da har man ikke normale forventninger. Hvis man går og handler på en butikk i en normal kjøp/salgsrelasjon og handler en pose potetgull, og spør "unnskyld, kunne jeg fått besøkt lageret deres?" inngår ikke det i en NORMAL kjøps/salgsrelasjon. Det blir et unntak, hvor du kan få et ja, eller et nei. At du tenker "åh, så trivelig!" hvis du får et ja, styrker selvsagt bedriftens posisjon hos deg som kunde. Men at du som kunde skal bli nesten regelrett forbanna og velge bort den salgsbedriften fordi du ikke får lov til noe som ___*****!!IKKE ER NORMALT!!****------, ja det er jo ikke så veldig lett forståelig. Det er respektløst for arbeideren, synes jeg, som i sin kjøps/salgs relasjon med deg ellers har oppfyllt alle normale kontraktsvilkår. At arbeideren ikke ønsker å ha deg med i en situasjon hvor folk overhodet ikke normalt sett er med, hvor folk ikke SKAL være (f.eks står det på dørene "kun autorisert personell, only flight crew, INGEN UVEDKOMMEDE" etc), hvor folk ikke inngår i opplæringen.... Nei det er ikke en god grunn til å synes noe negativt om en bedrift og/eller arbeider. Det er bare det

Oh, Jesus Christ with the drama...

Veterinær kan si nei. Om veterinæren synes det er greit at hundeeier er tilstede under operasjonen, hvordan er det da respektløst? Veterinæren sier 'nei', eier sier 'ok, da tar jeg min business en annen plass da jeg ønsker å være tilstede under behandlingen av mitt dyr', veterinær sier 'ok'. Du lager et gedigent oppstyr for ingenting. Du begynner å definere normalt og ikke-normalt, og det er jo bare helt på styr, iallfall i caps (lol). Du har ikke enerett på å avgjøre hva som er normale forventninger, det er de som er involvert i avtalen som får bestemme hva som er greit og ikke seg imellom.

Jeg har spurt hver gang det har vært noe med mine hunder, kun én gang har jeg fått nei. Det var særs udramatisk, helt normale samtaler mellom voksne mennesker.

Det er ikke i jobbeskrivelsen at eier skal stå på venterommet heller. Ei heller at de skal være hjemme eller på jobb. Det kan man avgjøre seg imellom. Er det ikke fint?

Du har dine krav når det kommer til behandling av dine dyr, naboen har andre krav. Kan du ikke bare akseptere at man er forskjellig, at veterinærer også er forskjellige i forhold til hva de tillater, aksepterer og gud forby, har av sine egne preferanser.

Yay mangfold sier nå jeg, du klarer å få det til å handle om manglende integritet eller noe og tar det til et nivå som for meg blir litt absurd.

[Gjest]

Oh, Jesus Christ with the drama...

Veterinær kan si nei. Om veterinæren synes det er greit at hundeeier er tilstede under operasjonen, hvordan er det da respektløst? Veterinæren sier 'nei', eier sier 'ok, da tar jeg min business en annen plass da jeg ønsker å være tilstede under behandlingen av mitt dyr', veterinær sier 'ok'. Du lager et gedigent oppstyr for ingenting. Du begynner å definere normalt og ikke-normalt, og det er jo bare helt på styr, iallfall i caps (lol). Du har ikke enerett på å avgjøre hva som er normale forventninger, det er de som er involvert i avtalen som får bestemme hva som er greit og ikke seg imellom.

Jeg har spurt hver gang det har vært noe med mine hunder, kun én gang har jeg fått nei. Det var særs udramatisk, helt normale samtaler mellom voksne mennesker.

Det er ikke i jobbeskrivelsen at eier skal stå på venterommet heller. Ei heller at de skal være hjemme eller på jobb. Det kan man avgjøre seg imellom. Er det ikke fint?

Du har dine krav når det kommer til behandling av dine dyr, naboen har andre krav. Kan du ikke bare akseptere at man er forskjellig, at veterinærer også er forskjellige i forhold til hva de tillater, aksepterer og gud forby, har av sine egne preferanser.

Yay mangfold sier nå jeg, du klarer å få det til å handle om manglende integritet eller noe og tar det til et nivå som for meg blir litt absurd.

Jeg synes i grunn det er helt greit at du har din preferanse, og du må jo få lov til å bruke den veterinæren du vil. Men jeg er litt nysgjerrig på hvorfor din preferanse er at du vil være med? Ikke ment på en vond måte, men mer fordi denne tråden tar opp en del temaer som det er greit å tenke på for en som skal bli veterinær. Hunden er jo i narkose og merker ikke at du er der, så da er jeg nysgjerrig på om det er fordi du synes det er interessant å være med (som jeg kan veldig godt forstå), eller fordi du vil ha oversikt over hvordan operasjonen går? Spør ikke for å kritisere det at dg du ønsker å være med, men fordi jeg er nysgjerrig.