Gå til innhold
Hundesonen.no

Sørger?


Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Visste ikke helt hva jeg skulle skrive i overskriften, men..

Vegas har alltid vært sammen med M, og var veldig avhengi av han. M var den han søkte tilflukt hos, den han sov med, og den som brøyt inn hvis det ble noe tull. På torsdag mistet Vegas denne støtten, og det merkes!

Dyret er ikke så gira på å leike, vil helst ikke gå uti hagen og hvis han går ut så tusler han rundt å ser seg om. Han går rundt i huset å ser inn i rommene, stikker hodet i buret å ser, akkurat som om han leiter etter M. Skjønner at han trenger litt tid på å bli vandt til tilværelsen, men hele dyret er liksom litt forandret.

I går knurret han til ei tispe han går godt sammen med da hun stakk snuten bort for å hilse. Han knurrer aldri med mindre hunder blir innpåslitne. Det var på hundeutstilling, så kunne hatt noe med at det var mye folk og dyr, men alle andre hunder gikk greit, og han er godt vandt med å være med på slike ting.

Dyret har aldri vært en hund med markeringsbehov, han tisser kun når han må. I helga har han pisset på to personer(!).. Begge er personer han kjenner veldig godt fra før. Why?

Som sagt, jeg skjønner veldig godt at han trenger tid på å omstille seg, men han er ikke seg selv. Er det noe jeg kan gjøre for å få han tryggere igjen?

Det at han leiter er trist, men ok, men når han går inn for å pisse på folk... Gah!

Og beklager for et veldig rotete og dårlig formulert innlegg, men jeg er sliten og lei, og vil så gjerne gjøre ting bedre for dyret.

Skrevet

A letet etter X når han døde. Begynte å gå rundt på nattestid og lete, var litt stusselig over lang tid.

Men ingen gode tips, dessverre - håper det går seg til :):heart:

Guest Christine
Skrevet

Håper det går seg til jeg og. Ønsker å senke skuldrene og tenke at det ordner seg, men når bikkja plutselig begynner å pisse på folk så blir jeg litt stresset. Skjønte på forhånd at han kom til å bli litt tam, men hadde ikke regnet med så tam, samt den pissingen.

Skrevet

Frøkena jeg har nå var sammen Engelsk Settern jeg hadde fra hentet hun som 9 uker til hun var 10 mnd. Det var jo store deler av valpetiden og Vanja var tryggheten hennes. Hun som ordnet opp osv. Da vi mistet Vanja (12 år og 3mnd) sørget hun veldig. Hun startet også bjeffe på folk når hun var løs. Kom nok av at hun var alene uten Vanja støtte seg på. Selv om hun egentlig da aldri hadde vært redd folk. Hysterisk glad ble hun når så en Engelsk Setter også:) hun sørget en god stund,tok 6 mnd før hun ville spise av matskåla til Vanja og med nye jobbing ble bjeffingen på folk borte også. Håper det går seg til med Vegas og at han slutter tisse på folk snart.

Skrevet

Om han alltid har støttet seg til M, kanskje han rett og slett er blitt mer usikker ? Nå må han stå på egene bein liksom. Det at han tisset på to personer kan ha vært overslagshandling pga stress/usikkerhet. Jeg tror han blir seg selv igjen, men han trenger nok tid. Ta det ro, belønn ham når han viser atferder du vil ha, og overse ham når han er usikker. Ikke la han være med andre hunder (fremmende) enda, om han synes det er ubehageliig.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror vertfall det er viktig og la han få litt tid og sørge på. Ikke styr for mye/dra han med for mye nå i starten. Og uansett om han sørger og uansett hvorfor han gjør som han gjør så ikke la han få lov. Etter en stund med ro og fred så får du begynne en gradvis opptrapping gjen og starte ferden mot en selvstendig og trygg Vegas. Ettersom han er litt usikker og nå har mistet den han støttet seg på så er det nok litt forvirrende, men pass på at du nå ikke synes synd på han og gir etter for tull og tøys og lar ting skli ut. Nå mer enn noen gang trenger han at du er stabil, tydelig og trygg slik at du kan hjelpe han tilbake dit han var selv om ikke milo er her lengre, du må ta hans rolle på en måte. Og

  • Like 3
Skrevet

Han har mistet støtten sin, og trenger nok tid til å finne ut hvordan verden fungerer på egenhånd. Så det veldig tydelig her og, på begge gutta, da Kahlo ble borte. De er fremdeles ikke de samme som det var med kahlo, men er livsglade og aktive igjen heldigvis.

Skrevet

For noen år siden hadde jeg to tisper som var radarpar. De sov oppå hverandre, lå ALLTID inntil hverandre og der den ene var, fant jeg den andre. Uansett.
Den yngste måtte avlives pga hjertefeil. Den eldste lette da i flere dager etter henne, og virket nedfor og melankolsk. Det var tydelig at hun sørget over at den yngre var borte.

Guest Christine
Skrevet

Takk for svar :)

Jeg blir kanskje litt hysterisk og hønemor når han er slik nå, men nå kan jeg ihvertfall senke skuldrene mine litt. Får ta det med ro fremover, også se det litt an. Skal la han være som han er(men ikke la han få lov til å gjøre uting osv), også får vi heller jobbe litt mer når han blir mer "stabil".

  • 4 weeks later...
Skrevet

Takk for svar :)

Jeg blir kanskje litt hysterisk og hønemor når han er slik nå, men nå kan jeg ihvertfall senke skuldrene mine litt. Får ta det med ro fremover, også se det litt an. Skal la han være som han er(men ikke la han få lov til å gjøre uting osv), også får vi heller jobbe litt mer når han blir mer "stabil".

hvordan går det? Har det gått seg til? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...