Gå til innhold
Hundesonen.no

Sørger?


Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Visste ikke helt hva jeg skulle skrive i overskriften, men..

Vegas har alltid vært sammen med M, og var veldig avhengi av han. M var den han søkte tilflukt hos, den han sov med, og den som brøyt inn hvis det ble noe tull. På torsdag mistet Vegas denne støtten, og det merkes!

Dyret er ikke så gira på å leike, vil helst ikke gå uti hagen og hvis han går ut så tusler han rundt å ser seg om. Han går rundt i huset å ser inn i rommene, stikker hodet i buret å ser, akkurat som om han leiter etter M. Skjønner at han trenger litt tid på å bli vandt til tilværelsen, men hele dyret er liksom litt forandret.

I går knurret han til ei tispe han går godt sammen med da hun stakk snuten bort for å hilse. Han knurrer aldri med mindre hunder blir innpåslitne. Det var på hundeutstilling, så kunne hatt noe med at det var mye folk og dyr, men alle andre hunder gikk greit, og han er godt vandt med å være med på slike ting.

Dyret har aldri vært en hund med markeringsbehov, han tisser kun når han må. I helga har han pisset på to personer(!).. Begge er personer han kjenner veldig godt fra før. Why?

Som sagt, jeg skjønner veldig godt at han trenger tid på å omstille seg, men han er ikke seg selv. Er det noe jeg kan gjøre for å få han tryggere igjen?

Det at han leiter er trist, men ok, men når han går inn for å pisse på folk... Gah!

Og beklager for et veldig rotete og dårlig formulert innlegg, men jeg er sliten og lei, og vil så gjerne gjøre ting bedre for dyret.

Skrevet

A letet etter X når han døde. Begynte å gå rundt på nattestid og lete, var litt stusselig over lang tid.

Men ingen gode tips, dessverre - håper det går seg til :):heart:

Guest Christine
Skrevet

Håper det går seg til jeg og. Ønsker å senke skuldrene og tenke at det ordner seg, men når bikkja plutselig begynner å pisse på folk så blir jeg litt stresset. Skjønte på forhånd at han kom til å bli litt tam, men hadde ikke regnet med så tam, samt den pissingen.

Skrevet

Frøkena jeg har nå var sammen Engelsk Settern jeg hadde fra hentet hun som 9 uker til hun var 10 mnd. Det var jo store deler av valpetiden og Vanja var tryggheten hennes. Hun som ordnet opp osv. Da vi mistet Vanja (12 år og 3mnd) sørget hun veldig. Hun startet også bjeffe på folk når hun var løs. Kom nok av at hun var alene uten Vanja støtte seg på. Selv om hun egentlig da aldri hadde vært redd folk. Hysterisk glad ble hun når så en Engelsk Setter også:) hun sørget en god stund,tok 6 mnd før hun ville spise av matskåla til Vanja og med nye jobbing ble bjeffingen på folk borte også. Håper det går seg til med Vegas og at han slutter tisse på folk snart.

Skrevet

Om han alltid har støttet seg til M, kanskje han rett og slett er blitt mer usikker ? Nå må han stå på egene bein liksom. Det at han tisset på to personer kan ha vært overslagshandling pga stress/usikkerhet. Jeg tror han blir seg selv igjen, men han trenger nok tid. Ta det ro, belønn ham når han viser atferder du vil ha, og overse ham når han er usikker. Ikke la han være med andre hunder (fremmende) enda, om han synes det er ubehageliig.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror vertfall det er viktig og la han få litt tid og sørge på. Ikke styr for mye/dra han med for mye nå i starten. Og uansett om han sørger og uansett hvorfor han gjør som han gjør så ikke la han få lov. Etter en stund med ro og fred så får du begynne en gradvis opptrapping gjen og starte ferden mot en selvstendig og trygg Vegas. Ettersom han er litt usikker og nå har mistet den han støttet seg på så er det nok litt forvirrende, men pass på at du nå ikke synes synd på han og gir etter for tull og tøys og lar ting skli ut. Nå mer enn noen gang trenger han at du er stabil, tydelig og trygg slik at du kan hjelpe han tilbake dit han var selv om ikke milo er her lengre, du må ta hans rolle på en måte. Og

  • Like 3
Skrevet

Han har mistet støtten sin, og trenger nok tid til å finne ut hvordan verden fungerer på egenhånd. Så det veldig tydelig her og, på begge gutta, da Kahlo ble borte. De er fremdeles ikke de samme som det var med kahlo, men er livsglade og aktive igjen heldigvis.

Skrevet

For noen år siden hadde jeg to tisper som var radarpar. De sov oppå hverandre, lå ALLTID inntil hverandre og der den ene var, fant jeg den andre. Uansett.
Den yngste måtte avlives pga hjertefeil. Den eldste lette da i flere dager etter henne, og virket nedfor og melankolsk. Det var tydelig at hun sørget over at den yngre var borte.

Guest Christine
Skrevet

Takk for svar :)

Jeg blir kanskje litt hysterisk og hønemor når han er slik nå, men nå kan jeg ihvertfall senke skuldrene mine litt. Får ta det med ro fremover, også se det litt an. Skal la han være som han er(men ikke la han få lov til å gjøre uting osv), også får vi heller jobbe litt mer når han blir mer "stabil".

  • 4 weeks later...
Skrevet

Takk for svar :)

Jeg blir kanskje litt hysterisk og hønemor når han er slik nå, men nå kan jeg ihvertfall senke skuldrene mine litt. Får ta det med ro fremover, også se det litt an. Skal la han være som han er(men ikke la han få lov til å gjøre uting osv), også får vi heller jobbe litt mer når han blir mer "stabil".

hvordan går det? Har det gått seg til? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...