Sterilisering av en nervøs tispe;er det rett å gjøre?

[Sbtlita]

Spørsmål: kjenner en tispe på 4 år som sliter litt med psyken og mentaliteten sin. Spesielt en stund før løpetidsperiodene og under. I etterkant tar det ca en til tre mnd før hun stabiliserer seg. Hun har alltid innbilt svangerskap og de plagene som følger med, forutenom melk. Dog brystene fyller seg.

Fra hun var valp har hun vært av den engstelige typen. Hun lever for å tilfredsstille mennesket og krymper seg noe voldsomt hvis f.eks den andre hunden får tilsnakk. Og da trenger man ikke å heve stemmen sin i det hele tatt. Hun er ekstremt vár på menneskers sinnstilstand, hun er engstelig på rullende ting, enkelte barn med mye tjolahopp og sprell, er engstelig for ukjente mannfolk og skvetter av plutselige lyder. F.eks: mann kom bak oss i lyskryss mens vi ventet på grønt lys, han lagde lyd med sko mot asfalt og hunden krøyp sammen med halen mellom beina. Tydelig skremt men fikk hun lett ut av situasjonen. Etterpå møtte vi mann og dame. Hunden var glad i dama men gjorde ett lite utfall mot mann som bare sto passiv ved siden av. Hadde hun i kort bånd og ble like paff som mannen. Hun hoppet og bjeffet på han, ingen knurring eller glefs, men alikavel var det ikke greit. Og dette har skjedd før men aldri når eier er med.

I det hele er hun stabil rundt andre hunder og kjente folk. Hun elsker kos og jobber bra på agility og blir ikke satt ut av intensiteten på banen osv.

Er det noen her som har erfaring med en sånn her problemstilling og vil kastrasjon/sterilisering jevne ut den hormonelle ubalansen, som igjen forsterker oppførselen?

Dette er ikke en god situasjon for eier å sitte i. Må legge til at hun er en blanding av border collie og rottweiler, men vi lurer på om det kan være feil pga størrelse og utseende. Men BC er det ihvertfall.

Takker for svar

Edit: la i nytt forum da jeg la i feil første gang. Kan gjerne slette det som ligger i trening og adferd.

[PsychoLynx]

Dette er jo umulig å spå utgangen på uansett, men ja. På min Gry så hjalp dette. Hun har fortsatt en viss usikkerhet, liker ikke smell, krymper seg fort om noen får kjeft, men det er ikke så ille som det var. OG det ekstra som helt tydelig kom i forbindelse med løpetiden, er borte.

Et eksempel som er tydelig på Gry er ang frykt for menn. I fjor sommer hadde vi noen som holdt på med å grave i hagen her. Gry syns alle som var oppom her var skumle, og hun stod på avstand og bjeffet før hun turte snike seg bort for å snuse. Gjerne først etter at Bridie (storesøster) hadde tatt det første steget.

Kanskje 2-3 uker etter kastreringen var en av mannfolkene på besøk her, og Gry krøp like gjerne rett opp i fanget hans i sofaen for å få kos!!! Det hadde jeg aldri sett for meg!!!!

Treningen på at hun skulle bli trygg på klinikken og takle mannfolka der, fikk seg jo en gedigen smell, men alt i alt er hun blitt MYE tryggere i situasjoner med fremmede mennesker!!! Hun kan fortsatt løpe mot å bjeffe, men det er nok mest fordi søster gjør det. Men hun sirkler ikke rundt på 3 m avstand og bjeffer i frykt. Hun hilser på og blir ferdig med det!

Så i Gry sin situasjon så var dette helt perfekt! Men det er jo ikke dermed sagt det vil gi samme utfall på den du snakker om...

[Shokata]

Jeg hadde ei hormonbombe som kavet seg lett opp.

Hun ble kastrert fordi hun fikk innbilt etter begge løpetidene hun rakk å ha.

Under innbilt ble hun eitrende sinna på alt og alle (unntatt meg), så hun var ikke så artig for resten av familien for å si det sånn.

Etter kastreringen hadde hun en (heldigvis ganske kort) periode der hun ble livredd for alt som ikke var kjent.

Fra å stå litt frempå, og sjekke ut, begynte hun å rygge og prøve å flykte.

Var fryktelig redd for at dette var sånn hun skulle bli for alltid, og trodde virkelig at jeg hadde ødelagt henne med å kastrere.

(Hun kunne ikke bodd hos oss med løpetidsatferden, derfor ble hun kastrert).

Men dette rettet seg, og hun ble jevn og fin i humøret, og stresset ble lettere å handtere.

Vanskelig å finne rette ordene for å forklare...

Hun ble hvertfall så mye bedre på alle områder at treningen på alt gikk betraktelig mye bedre.

Dessverre levde hun bare et år til, så jeg kan ikke si noe om hvordan hun ville utviklet seg på sikt.

Men jeg er sikker på at dette var det rette for denne hunden.

Hun ble jevnere i humør og atferd (til det bedre).

[Kaja]

Nå var ikke min nervøs, men hun var veldig hormonell lenge før og etter løpetid. Det er bare noen mnd siden men eneste forskjellen jeg merker er at hun har mer matlyst og er sånn hun var før da hun ikke var hormonpåvirket