Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! :)
Jeg drømmer om min hund nummer to, en som kan brukes til lydighet og evnt. agility på høyere nivå. I dag har jeg en toller, og jeg ønsker ikke en hund med mindre aktivitetsbehov. Jeg vil ha en rase som kan jobbe, på lik linje med en toller eller mer (selv om dette kan være forskjellig fra individ til individ). Min nåverende toller er en hund som gjør mye for mat og leke, hun gir sjelden opp. Jeg har nok blitt litt bortskjemt her, og tror jeg fort kan blir litt småfrustrert med en hund som ikke ønsker å jobbe.

Border Collien er rasen jeg tenker mest på, men er usikker på ang. gjeting. Har sett border collier der innstinktet er så stort at de gjeter biler, sykler og barn (men dette kan ha vært fordi de ikke er stimulert bra nok mentalt?) . Jeg har lite kunnskap om gjeting, og tviler på at dette er noe jeg vil satse på med en BC. Kan man dempe gjeterinnstinktene hvis hunden blir stimulert mentalt? Føler likevel at det er hundens beste å bli brukt til det den er laget for, og å få brukt innstinktene sine. Det er derfor jeg tviler på en BC, jeg er redd for å ikke gi hunden det beste. Jeg takler litt gjeting, i lek og slikt, men orker ikke en som kan finne på å løpe etter biler og gjete... :/ Kan en BC ha det likså bra hvis den får trene lydighet på høyt nivå istede for å gjete? Det er vell veldig avhengi av linjene til bc og? Noen anbefalinger av oppdrett?

Jeg tenker også på andre raser, men har ikke kommet frem til noe annet. Jeg ønsker en mellomstor hund, ikke større enn en stor toller og ikke mindre enn en liten mellom puddel. Det er vell individuelt fra individ til individ men ønsker meg en førerorientert rase og det gjør heller ikke noe om den er litt "myk". Vurderer tolleren igjen, men har lyst til å prøve noe annet, og noe kanskje enda mer krevende aktivitetsmessig. Noen forslag?

Dette er bare fremtidsplaner og drømmer, men en gang skal jeg nok finne rasen og få meg en hund nummer to :)

Skrevet

Jeg har en BC gutt med STORT gjeterinnstinkt, men han har aldri vært interessert i å gjete biler! Han kan ville løpe etter mennesker som løper, men har aldri gjort det, uansett om han er løs eller ikke.
Jeg tenker at om du gir hunden masse mental trening og oppgaver den kan løse så slipper du unna mye gjeting slik sett...men jeg lover ingen garantier altså, vet om bc'er som får masse stimul, men som også gjeter biler. Det kan jo trenes bort, idet hunden vil etter bilen så kan du jo lære inn "nei", "stopp", "det holder" eller noe.
Treningen jeg gir min voff er lydighet, triksing, agility og gjeting. + masse tur og lek.

Skrevet

Sitter nå her med to bordere, en på 3 år og en på 11,5 uker så kan nå prøve å svare litt.

Da jeg skaffet hund var bc en av rasene jeg virkelig ikke kunne tenke meg, men svinsing rundt på finn resulterte brått i nettopp en bc. Så målet var fort rettet mot å lære mest mulig om rasen, og rasens behov ift trening.

Evita er nå 3 år, og hun er aldri brukt til gjeting, jeg har gjennom hele livet hennes jobbet med å dempe gjeting til ett minimum - men ja, det har vært utfordringer underveis og hunden har prøvd seg på å gjete det meste.

Først og fremst, man vil aldri komme helt utenom gjeting, gjetingen ligger så latent i border colliens instinkter at det skal himla godt gjøres om det ikke kommer til overflaten.

Evita har gjetet både biler, barn, fugler, katter, baller osv, men kontinuerlig og målbevisst jobbing har fått det til ett minimum - det meste er borte, men gjeting på ball, under lek med andre hunder og hest/annet buskap er fortsatt der.

Dette til tross for at hun brukes aktivt, vi trener jevnlig agility, lydighet og spor, i tillegg til turer i skog og mark, hun får psykisk og fysisk stimuli jevnt fordelt.

Men på den annen side, Evita kan fint gå løs på fortau langs bilveier, det er aldri snakk om å sette etter bilene - men det har krevd mye jobbing for å komme dit. Pr nå huker hun seg ned, men ingenting annet - i motsetning til tidligere hvor hun hoppet mot bilene og skulle "ta" de.

Jeg selv ser ikke på gjeting som ett problem, og føler ikke at det er en "plage" i hverdagen, men etter 3 år med rasen er jeg godt vandt med border colliens adferd og reaksjonsmønster. Jeg er med på, og gjennomfører ulike aktiviteter like godt med Evita som andre gjør med sine hunder som ikke er av gjeterraser.

Nå er jeg litt bortskjemt med Evita, da hun er en meget avbalansert og laydback type, men akkurat når det gjelder gjeterinstinktene så er hun lik som de fleste andre bordere.

Yngstejenta mi er allerede border collie av dage, gjeterinstinktene kom snikende frem i en alder av 8 uker og de blir mer fremtredende for hver dag som går. Men foreløpig er hun mest gjetende på andre hunder, hun har ikke noe interesse for å gjete mennesker, bil og lignende.

Hovedplanen med den lille er konkurransehund i agility.

Har nylig vært på gjeterkurs med eldstemann, og syntes det var gøy. Så fremover vil jeg prøve å trene jevnlig på sau i tillegg til vår vanlige trening, samt at jeg håper å få gjennomført gjeterprøve med minsten når hun er blitt stor.

Slik jeg ser det så nei, det er ingen problem å ha border collie selv om du ikke gjeter med den - så sant man tar høyde for at det er en aktiv rase med behov for mental stimuli. Og at det er en hyrdehund, noe som kan (men ikke nødvendigvis gjør) gi eier litt mer hodebry kontra om en går for en hund som ikke er avlet frem mot såpass sterke instinkter.

Selv elsker jeg border collien nettopp for de instinktene de har, nemlig en intens arbeidsmaskin av en hund, dobbelt med arbeid - men til gjengjeld dobbel glede :wub:

Innlegg skrevet på mine tanker og erfaring, men finnes sikkert like mye svar som det er folk :)

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Border collien er en tallrike rase her i landet, de færreste anslagsvis mellom 5-10% er gjeterhunder. de resterende er familiehunder og noen med "noe attåt" som lp, ag, bruks etc. Så det går nok helt fint. Jeg stusser litt på ønsket om å dempe en hunds gjeting. En border collie er en gjeterhund, ønsker man ikke gjeteradferd, bør man velge en annen rase. Men det er ikke dermed sagt at en bc gjeter alt her i verden. Jeg har to stk her hjemme og er oppdretter av 11, ingen av de gjeter noe annet enn sauer. De kan som alle andre hunder ha et velutviklet jaktinstinkt som gjør at de kan jage, både biler, vilt og andre dyr. Men det handler mer om trening på å kontrollere hunden enn å dempe gjeteregenskapene.

Skrevet

Border collien er en tallrike rase her i landet, de færreste anslagsvis mellom 5-10% er gjeterhunder. de resterende er familiehunder og noen med "noe attåt" som lp, ag, bruks etc. Så det går nok helt fint. Jeg stusser litt på ønsket om å dempe en hunds gjeting. En border collie er en gjeterhund, ønsker man ikke gjeteradferd, bør man velge en annen rase. Men det er ikke dermed sagt at en bc gjeter alt her i verden. Jeg har to stk her hjemme og er oppdretter av 11, ingen av de gjeter noe annet enn sauer. De kan som alle andre hunder ha et velutviklet jaktinstinkt som gjør at de kan jage, både biler, vilt og andre dyr. Men det handler mer om trening på å kontrollere hunden enn å dempe gjeteregenskapene.

Nei.. jeg formulerer meg kanskje litt rart. Jeg har virkelig ikke peiling ang. gjeting, derfor jeg spør. Det jeg mener er at jeg kan fint lære meg å takle den og trene på å kontrollere det, men jeg lurer på om en bc har det bra hvis den ikke blir brukt på sau. Og nei.. jeg ønsker ikke så mye gjeting egentlig, og derfor lurer jeg på evnt. andre raser, men bc'en har alt annet jeg ønsker meg. Takk for svar :)

Skrevet

Da må jeg bare presisere slik at hva jeg egentlig mener kommer frem.

Når jeg skriver demping så mener jeg i den forstand at å gjete biler, mennesker eller hva det måtte være er ikke greit, og jeg jobber vekk i fra denne adferden.

Men at hundene mine viser gjeteradferd er intet å si på, jeg er fullt klar over hvilken rase jeg har, og jeg bruker hundene til gjetning (ja eller minsten gjeter ikke akkuratt, men indrodusert for sau er hun)

Men en bil og en sau er to vidt forskjellige ting, og gjeteradrferd rettet mot bil (o.l) blir dermed korrigert.

  • Like 1
Skrevet

Da må jeg bare presisere slik at hva jeg egentlig mener kommer frem.

Når jeg skriver demping så mener jeg i den forstand at å gjete biler, mennesker eller hva det måtte være er ikke greit, og jeg jobber vekk i fra denne adferden.

Men at hundene mine viser gjeteradferd er intet å si på, jeg er fullt klar over hvilken rase jeg har, og jeg bruker hundene til gjetning (ja eller minsten gjeter ikke akkuratt, men indrodusert for sau er hun)

Men en bil og en sau er to vidt forskjellige ting, og gjeteradrferd rettet mot bil (o.l) blir dermed korrigert.

Ja, det var noe mer i den duren jeg mente og :) Jeg er fult klar over at BC har gjeterinnstinkter, og som sagt over, jeg liker best at hunder blir brukt til det de er laget for. I BC'en tilfelle jobbing i form av gjeting. Jeg liker intensiviteten og arbeidsviljen, og den delen av innstinktet er så positiv at jeg fint kan takle gjeting. Intens arbeidsmaskin som du sier :wub:

Selv om jeg vil satse på lydighet så kan jeg ikke se bort i fra at jeg kunne prøvd et gjeterkurs med en evnt. BC. Jeg synes det er morsomt å prøve nye ting, og hvem vet, kanskje jeg blir hekta? :P

Caro:

Jeg har allerede også en hund som gjerne vil jogge fra meg med forbipassrende joggere :innocent: Og som du sier, man kan jo trene det bort hvis hunden ønsker å gjete biler .. Det er vell slik trening min evnt. BC ville fått hvis vi så bort i fra gjetingen :)

Skrevet

Du kan jo se på de andre rasene i gruppe 1? :)

Border Collie (er nevnt), Australsk Kelpie, Working Kelpie, belgiske fårehunder: tervueren, groendal, laekenois og malinois, hollandsk gjeterhund :)

En liten Malinois-tispe f.eks? :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ikke noe svar på det du spør om, men hvorfor kan ikke tollern din brukes til lp og ag på høyt nivå? Hva er det tollern mangler som du vil ha i neste hund? Lek, mat-interesse og at de aldri gir opp er jo et godt utgangspunkt for å konkurrere på høyt nivå i både lp og Ag.Hva vil du ha annerledes?

Skrevet

Shlush:
Har tenkt endel på kelpiene, og vuderer også denne veldig. :) Har et intrykk at mallen er litt for tøff for mitt ønske, jeg vet ikke, kan se på belgerne litt mer :)

Therese:
Litchi har nettopp fått påvist HD, og ag blir dermed uaktuelt, men lp derimot skal det bli mer av :) Jeg skal ikke gi opp Litchi ved en evnt. ny hund, og det blir ikke i nærmeste fremtid jeg skal få meg en ny. Altså jeg ser ikke så mye mangler i rasen jeg har nå, men hvis jeg skulle ha sagt en ting jeg ønsket hadde det vært mer intensivitet. Min er jo fortsatt ung, og jeg kan nok få opp intensiviteten hennes ved trening. Og selvfølgelig, jeg ønsker å drive litt med ag, noe jeg ikke kan nå.

Jeg ønsker i hovedsak en erfaring med en annen rase enn tolleren. Prøve noe nytt. :)

Vel, uten mat og leke, gir hun lett opp, men det er jo ikke rasen, det er bare noe vi må å jobbe med :innocent:

Skrevet

Hva med å vurdere f.eks. golden eller labrador fra såkalte jaktlinjer om du trives godt med retrieveren men ønsker litt mer intensitet? De er jo ofte lettere og mer snertne i kroppen med (som regel) en god porsjon mer futt i toppen.

Skrevet

Hvis jeg noen gang bestemmer meg for å virkelig satse i lydighet vet jeg hva jeg ville gått for :wub: Denne er en fryd å se på!! Jeg syns det er et eller annet herlig med gr.8 hundene og den gleden de viser :ahappy:

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hvis jeg noen gang bestemmer meg for å virkelig satse i lydighet vet jeg hva jeg ville gått for :wub: Denne er en fryd å se på! Jeg syns det er et eller annet herlig med gr.8 hundene og den gleden de viser :ahappy:

Det der er en utrolig herlig ekvipasje, men at en hund/rase logrer kraftigere trenger ikke si noe om at den rasen/hunden er mer glad når den går lydighet :) Noen hunder slutter å logre eller halen detter ned når de konsentrerer seg, selv om de er glade. Min voksne logrer skikkelig når han går lydighet, men valpen må foreløpig konsentrere seg så for å forstå hva jeg vil han skal gjøre, og da går halen ned. Han er ikke noe mindre glad når vi trener enn den voksne hunden min.

Skrevet

Det der er en utrolig herlig ekvipasje, men at en hund/rase logrer kraftigere trenger ikke si noe om at den rasen/hunden er mer glad når den går lydighet :) Noen hunder slutter å logre eller halen detter ned når de konsentrerer seg, selv om de er glade. Min voksne logrer skikkelig når han går lydighet, men valpen må foreløpig konsentrere seg så for å forstå hva jeg vil han skal gjøre, og da går halen ned. Han er ikke noe mindre glad når vi trener enn den voksne hunden min.

Det vet jeg. Men jeg synes bare det er så utrolig søtt når de er slik :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har nesten nettopp overtatt en BC som jeg nærmest plukka med meg fra sauejordet :P Nå har ikke jeg noen erfaring med andre BCer, men jeg er litt imponert over han jeg har, han er så tilpasningsdyktig at jeg får litt bakoversveis. Jeg har hatt han i nesten en måned, og frem til forrige uke har han vel strengt tatt ikke fått noe annet enn tur av meg pga eksamen, flytting og ny jobb. Han ser jeg kanskje slår litt over i gjeting (kan ikke si for sikkert at det er det han gjør, men han blir litt lav, og litt snikete :P ) hvis det er noe som han blir litt fiksert på, men det er veldig sjeldent- og jeg ser det direkte i sammenheng med at vi akkurat har kommet ut etter å ha vært hjemme alene på soverommet en hel dag, eller dagen etter det har vært rolig og lite aktivitet, Og noen ganger i lek med andre hunder. Tror ikke han hadde begynt å "gjete" bilen, hesten, eller hva det er han fikserer på om jeg hadde sluppet han. Men det virker liksom som at det er hans reaksjon når han ser/legger merke til noe spennende- han blir litt snikete og stirrer litt. Sier jeg med helt vanlig stemme at, "nå går vi", så snur han og går. Så han har aldri låst seg på noe som helst! Jeg er jo kjempe heldig som har overtatt en hund som har god hverdagslydighet da, men det viser jo bare at det går an. Jeg er rett og slett blitt fan jeg! :D Den største omstillingen for meg som har dvergpinscher fra før har vært/er fortsatt væremåten hans. Klarer ikke helt å sette fingeren på det, men han er veldig tydelig innendørs. Merker godt at han er der, uten at han gjør noe ugang liksom. Dette henger vel kanskje mer sammen med alderen hans, enn rasen :P Så langt er han en av de triveligste hundene jeg har møtt, og det kan jo ikke være uten grunn at folk som stopper og hilser på (nesten)alltid sier at- "Ja, border collier er jo så trivelige hunder". :) Og som gråtass sier er det jo de færreste som gjeter med sine, jeg skal ikke gjete med min, han blir en aktiv tur-, hobby- og forhåpentligvis konkurransehund uten at jeg satser mot elite eller noe.

Skrevet

Sinnsykt fin ekvipasje ja :wub: Jakt golden er noe jeg også har vurdert, men da kan jeg risikere å få en hund som er litt for stor for meg. Det blir veldig upraktisk. Jeg må innrømme at jeg blir mer og mer forelska i BC'en..

Linl: Din hørtes jo fantastisk ut. Som du og gråtass sier ja, har jeg forstått at en BC kan ha det bra uten gjeting, og jeg tror en BC ville passet fint inn i hva jeg ønsker å drive med.

Vi får se en gang i fremtiden hvordan hund det blir på meg til slutt :innocent:

  • 2 months later...
Skrevet

Jeg kan jo dele de erfaringene jeg har med BC, da jeg har flere venner som har denne rasen.

Min beste venninne har en BC som har null(!) interesse for sau - selvom den har en mor som er veeldig på'an med gjetingen av både sau, kyr og hest. Så man vet aldri hva man får :P

Jeg har en annen venninne igjen, som har en korthåret BC. Denne hunden er heelt besatt av gjeting, selvom hun ikke blir brukt til det. Hun bor på en gård med hester og kyr. Hun gjeter på alt som kan gjetes på, tilogmed barn og valper. Jeg hadde min lille tollervalp med på besøk dit, og denne BC'en sto konstant å "passet" på valpen - og uansett hvor valpen gikk/sprang - så var BC'en etter å "hentet" henne inn. Denne tispen ser ut til å stresse en good del pga at hun hele tiden finner noe å gjete på... Så du kan jo faktisk ende opp med en slik hund..

Jeg synes jo selvsagt at du bør vurdere en til toller - bare fordi jeg er så forelsket i rasen!;) Du kan finne oppdrettere som har agility-championer og alt som du måtte ønske, så det gjelder å finne riktig oppdretter og kull. Men selvsagt så forstår jeg at det kunne vært gøy med en ny type hund. På treningene der jeg bor er det en dame som har en Australsk kelpie, som jeg virkelig har fått sansen for. En hund som virkelig ønsker å please eieren, og er rådyktig i både LP og agility - selv om de ikke har trent så mye på sistnevnte.

Lykke til med å finne ny hund - når den tid kommer :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...