Gå til innhold
Hundesonen.no

Nå er jeg DRITTLEI utagering!


calypso
 Share

Recommended Posts

Er akkurat det jeg mener. Det å være bestemt og sette klare rammer er viktig. Dessverre er det mange som tror at dette er det samme som å være urettferdig og slem.

Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

Så forklar det rent praktisk da. Ikke bare "vær bestemt og tydelig". Det kan være så mangt og tolkes så forskjellig. Jeg mener selv jeg er veldig konsekvent med mine hunder. Har jeg sagt de skal ligge på plassen sin, så skal de ligge der. Jeg har nulltoleranse for vokting og bjeffing inne, og puffen har VELDIG mye vakthund i seg, pluss at hun har vokst opp med to hunder som varsler veldig mye - likevel bjeffer hun sjelden og er lett å avbryte. Ingen får mat før jeg har sagt vær så god. Ingen får gå inn døra i hundre og helvette, de får fint sitte på stumpen sin først. Og ingen får forlate buret før jeg sier de kan det.

I passeringer går vi ikke en meter før hun har roet seg ned og stressnivået har sunket. Hun får ikke hive seg fremover i båndet og bjeffe, hvis det er det du ser for deg.

Du vet jo egentlig ingenting om hvem jeg er, hvordan jeg trener henne, eller noe som helst om personligheten min - så jeg skjønner ikke hvordan du kan være så innmari bestemt på at det er min feil at hunden min er sånn med andre hunder. Dette er et problem som var ekstremt tydelig fra dag 1... Og jeg hadde ingen forventinger eller usikre tanker om at hun ville være så innmari redd for alt.

Ellers har jeg jo faktisk fått til en god del med henne. Men det positive blir gjerne overskygga av det negative, det er ikke så moro å snakke om det som er bra tydeligvis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er akkurat det jeg mener. Det å være bestemt og sette klare rammer er viktig. Dessverre er det mange som tror at dette er det samme som å være urettferdig og slem.

Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

Men man kan ikke legge skyld på eier i hytt og pine heller, og i flere tilfeller så ligger det kanskje et dårlig eller svakt individ til grunn for det hele. Uansett burde man ha sett person, hund, situasjon osv over litt tid for å kunne konkludere hvor hovedproblemet ligger, om eier gjør dette værre osv :)

Være bestemt og klare rammer er litt diffuse begreper da folk legger forskjellige ting i disse begrepene. Med bestemt og klare rammer kan jeg mene en ting, mens du mener noe helt annet. Så da må du nok begrunne mer hva du mener eksakt? Hvordan TS eventuelt skal gå frem? Er dette riktig for alle hunder? Rett og slett HVA innebærer det å sette klare rammer og det å være bestemt i disse situasjonene med utaggering f.eks? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommentaren angående eier kan muligens grunne i at hun var veldig usikker blant annet på rase da hun skulle ha hund, og (om)bestemte seg ganske mange ganger, og har stilt mye spørsmål om trening og hvordan håndtere hunden. Noe som forsåvidt er en bra ting, men jeg også har litt inntrykk av at hun ber om råd, og så gjør litt som det passer henne uavhengig av hvilke råd hun får (og man skal selvfølgelig ikke heller sluke alle råd fra hundefora rått uten noen form for kritikk). Jeg ville anbefalt å få hjelp av en flink instruktør, men det er dessverre få gode instruktører i nærområdet om man ikke vil dra et stykke.

Jada, jeg har vært aktiv på hundeforum, er det noe som er negativt? Og jeg VAR veldig usikker på rase, hovedsakelig fordi jeg var usikker på hva jeg faktisk ville bruke hunden til. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg nok valgt en annen rase. Men ccpp er absolutt en rase som passer meg. Problemet er jo at hunden min ikke står til rasestandard ift. gemytt. Så det har ingenting med mitt rasevalg å gjøre, sånn egentlig. For ingen valper skal være sånn som min har vært. Uansett rase. Mener jeg :)

Ellers må jeg jo bare humre litt over at du kan omtale meg på den måten at jeg "ber om råd, og så gjør litt som det passer meg uavhengig av hvilke råd jeg får"... Du skriver jo selv svaret mitt i neste setning, altså - mener du at det heller er bedre å ta imot ALLE råd jeg får da, og prøve ALT? For det tror jeg er en mye dårligere idé enn å gjøre som det passer meg. For det er jo tross alt min hund, så selvfølgelig gjør jeg det som føles mest fornuftig og rett i mitt hode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Simira prøvde faktisk å se ting fra din side og møte deg på en hyggelig måte. Du gjør det neimen ikke lett for oss å imøtekomme det du ber om. Det blir hele tiden så mye følelser og vikarierende greier å forholde seg til.

Hunden din var livredd all verdens da den var liten, er det så? Nå er hovedproblemet at den har utfall mot andre hunder. Er den løs, flyr den bort og lager et skikkelig spetakkel, men biter ikke. Den spretter unna når du prøver å fange den og dermed blir det enda pinligere. Har jeg fanget essensen her? Er det dette du vil ha råd fra oss om hvordan vi mener du på en best mulig måte kan få plukket av henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så forklar det rent praktisk da. Ikke bare "vær bestemt og tydelig". Det kan være så mangt og tolkes så forskjellig. Jeg mener selv jeg er veldig konsekvent med mine hunder. Har jeg sagt de skal ligge på plassen sin, så skal de ligge der. Jeg har nulltoleranse for vokting og bjeffing inne, og puffen har VELDIG mye vakthund i seg, pluss at hun har vokst opp med to hunder som varsler veldig mye - likevel bjeffer hun sjelden og er lett å avbryte. Ingen får mat før jeg har sagt vær så god. Ingen får gå inn døra i hundre og helvette, de får fint sitte på stumpen sin først. Og ingen får forlate buret før jeg sier de kan det.

I passeringer går vi ikke en meter før hun har roet seg ned og stressnivået har sunket. Hun får ikke hive seg fremover i båndet og bjeffe, hvis det er det du ser for deg.

Du vet jo egentlig ingenting om hvem jeg er, hvordan jeg trener henne, eller noe som helst om personligheten min - så jeg skjønner ikke hvordan du kan være så innmari bestemt på at det er min feil at hunden min er sånn med andre hunder. Dette er et problem som var ekstremt tydelig fra dag 1... Og jeg hadde ingen forventinger eller usikre tanker om at hun ville være så innmari redd for alt.

Ellers har jeg jo faktisk fått til en god del med henne. Men det positive blir gjerne overskygga av det negative, det er ikke så moro å snakke om det som er bra tydeligvis :)

Hvordan man er bestemt og tydelig? Det er jo ikke så lett å forklare over nett, da alle individer er forskjellige med ulike terskler. Men det trenger ikke å være mer komplisert enn at du parkerer bikkjen når den utagerer så "hardt" at den holder kjeft. Og roser den så tydelig du bare kan når du oppnår ønsket resultat.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart man går i forsvar. Er det så rart? Man er glad i hunden sin, man har gjort mye for den, gjort offer og brukt mye tid på trening.

Man vil jo ikke at det skal ligge hos en selv, hva sier vel det om en? Nei, jeg skjønner godt at man ønsker å forsvare seg jeg. Ellers kan man fort føle at det er noe galt med seg selv, og at hunden har vært skadelidende. Og når det i tillegg kommer fra folk som ikke kjenner hunden, og kanskje ikke engang kjenner meg? Ja, at man må ta en bevisst runde i hodet for å klare å være åpen kan jeg se for meg.

Jeg har bedt en hundevant venninne om å gå en tur med Putle og se hvordan hun ser henne. Man blir låst i hva man ser, og jeg merker at nå for tiden så tar denne hunden veldig mye plass i hodet mitt, og det er lett å gå seg vill i egne tanker og følelser.

Det blir spennende å høre hva hun sier, om hun ser det samme som meg, om hun mener det virker som hunden ikke har det bra.

Og så kjenner jeg at jeg må forberede meg på at Putle er annerledes med henne, og at om det er slik, så betyr det ikke at det er noe galt med meg. Det gir meg bare verktøy.

Men jeg har forståelse for at man reagere med å gå i forsvar. Så gi dama litt slack da. Det er åpenbart at hun gjør som best hun kan. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Simira prøvde faktisk å se ting fra din side og møte deg på en hyggelig måte. Du gjør det neimen ikke lett for oss å imøtekomme det du ber om. Det blir hele tiden så mye følelser og vikarierende greier å forholde seg til.

Hunden din var livredd all verdens da den var liten, er det så? Nå er hovedproblemet at den har utfall mot andre hunder. Er den løs, flyr den bort og lager et skikkelig spetakkel, men biter ikke. Den spretter unna når du prøver å fange den og dermed blir det enda pinligere. Har jeg fanget essensen her? Er det dette du vil ha råd fra oss om hvordan vi mener du på en best mulig måte kan få plukket av henne?

Neida, jeg beklager hvis du oppfattet innlegget mitt sånn. Og at jeg virker krassere enn jeg prøver å være. Men når enkelte påpeker på en så bastant måte at det KUN er MEG som eier det er noe galt med; når enkelte aldri har møtt meg, sett meg eller hunden min, og ikke vet noe om min personlighet osv., så blir man kanskje litt smålig irritert? ;)

Essensen er at hunden min utagerer og at jeg føler jeg har prøvd alt. Og at ingenting hjelper. Jeg har brukt kindereggmetoden og godbiter ganske lenge, frem til jeg ble litt mer fysisk og har korrigert henne for utageringen da jeg ikke tror det er usikkerhet hovedsakelig mer. Men at det bare er en veldig, veldig, veldig stygg uvane. Det er ikke sånn at jeg står og vifter med pølse og snakker i lys tone når hun brøler som en sinna sirene heller. Hun har virkelig fått beskjed om å kutte ut. Men stressnivået skyter så høyt, og hun er rett og slett UMULIG å komme inn til, og det skjer også veldig fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan man er bestemt og tydelig? Det er jo ikke så lett å forklare over nett, da alle individer er forskjellige med ulike terskler. Men det trenger ikke å være mer komplisert enn at du parkerer bikkjen når den utagerer så "hardt" at den holder kjeft. Og roser den så tydelig du bare kan når du oppnår ønsket resultat.

Hva hvis det ikke fungerer? Hvis bikkja kjører så fort fra 0-100 i stress(?) og opphisselse at man ikke når inn med fysisk korrigering? Hvor hardt er det akseptabelt og parkere?

Klart man går i forsvar. Er det så rart? Man er glad i hunden sin, man har gjort mye for den, gjort offer og brukt mye tid på trening.

Man vil jo ikke at det skal ligge hos en selv, hva sier vel det om en? Nei, jeg skjønner godt at man ønsker å forsvare seg jeg. Ellers kan man fort føle at det er noe galt med seg selv, og at hunden har vært skadelidende. Og når det i tillegg kommer fra folk som ikke kjenner hunden, og kanskje ikke engang kjenner meg? Ja, at man må ta en bevisst runde i hodet for å klare å være åpen kan jeg se for meg.

Jeg har bedt en hundevant venninne om å gå en tur med Putle og se hvordan hun ser henne. Man blir låst i hva man ser, og jeg merker at nå for tiden så tar denne hunden veldig mye plass i hodet mitt, og det er lett å gå seg vill i egne tanker og følelser.

Det blir spennende å høre hva hun sier, om hun ser det samme som meg, om hun mener det virker som hunden ikke har det bra.

Og så kjenner jeg at jeg må forberede meg på at Putle er annerledes med henne, og at om det er slik, så betyr det ikke at det er noe galt med meg. Det gir meg bare verktøy.

Men jeg har forståelse for at man reagere med å gå i forsvar. Så gi dama litt slack da. Det er åpenbart at hun gjør som best hun kan. :)

Ikke dum tanke :) Jeg hadde nok også gått i forsvar. Men ikke dumt den der med å la andre gå med hunden og se om det er noen forskjell?

Men man skal vell kjenne hund, person og ha sett veldig mye før man kan være så bastant at man gjennom et forum kan si "det er du som eier som har dritt på draget og alt er din feil!" :) Og det er selvsagt vondt for eier å høre også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at "bestemt og tydelig" kan være en personlighetsgreie. Man kan gå inn og prøve alt man bare klarer, men om man ikke passer inn i den rollen rent naturlig, så klarer man ikke lure bikkja. Det betyr ikke at det er noe galt med en, eller at man er svak eller noe annet bullshit. Det betyr bare at man må bruke andre metoder for å lykkes, metoder som de bestemte og strenge kanskje ikke klarer å mestre like godt igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at "bestemt og tydelig" kan være en personlighetsgreie. Man kan gå inn og prøve alt man bare klarer, men om man ikke passer inn i den rollen rent naturlig, så klarer man ikke lure bikkja. Det betyr ikke at det er noe galt med en, eller at man er svak eller noe annet bullshit. Det betyr bare at man må bruke andre metoder for å lykkes, metoder som de bestemte og strenge kanskje ikke klarer å mestre like godt igjen.

Ja, det er jeg enig i. Man kan ikke være "bestemt og tydelig" på liksom ;) Men nå tør jeg påstå at jeg verken er usikker eller forsiktig av meg som person, jeg tar utdannelse for å bli leder i bedrift, er utadvendt, positiv, mye driv og veldig sta av meg. Ikke redd for å prate høyt i et rom fullt av mennesker. Får andre til å høre etter. Og jeg mener selv jeg er svært konsekvent ovenfor hundene mine :) Jeg vet godt at det ikke er min skyld at hunden min er som hun er, verken når jeg fikk henne eller sånn hun er i dag. Hun utagerer med alle andre som går tur med henne også feks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt er at om man ikke er komfortabel med å være en "straffer", men liker å bruke tid og gi hunden rom ved å hjelpe den til å selv finne egne løsninger på en systematisk måte, så kan man ikke bare ta råd om å gjøre dt første, for det vil ikke funke.

Det handler ikke om selvtillit altså. Man kan ha selvtillit ut av øra, men fortsatt være en elendig "lederskaps-hundetrener". Og jeg synes at det er veldig viktig på presisere at det ene ikke er bedre enn det andre, men at man må finne metoder som passer en selv og som man har trua på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de fleste av oss spør andre til råds og så plukker man det man selv synes høres fornuftig ut og praktiserer i sin egen hverdag. Uten at det er unormalt :)

Ang ditt spørsmål om eiers skyld så tror jeg at ofte kan eier være skyldig eller delvis skyldig i hvordan hunden opptrer. Man gjør ting og oppfører seg på forskjellige vis ubevist. Men jeg synes ikke det høres ut som TS er skyldig i at denne hunden utagerer? Siden hun har kommet langt med hundens andre problemer og utageringen fortsatt er der selv når andre håndterer henne? :)

Endret av Raksha
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min uthevning: Det kan du jo vel svare på uten at moderator skal ha noe å gjøre med det slik jeg ser det? :)

På bakgrunn av denne, så tror jeg at det blir definert som en for personlig diskusjon, og ikke generelt om trening.

Om det er greit for mod at jeg går på spesifikke eksempler, og ikke prøver å snakke generelt, og om min hund, så kan jeg gjerne det

Har dere "issus" mellom dere så er dette ikke riktig fora å ta det på. Hold diskusjonen rundt trening av utagering, ikke "eiers feil og mangler".

Moderator Raksha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skrev lengre opp, så opplevde også jeg ting med Luigi som du gjorde med din hund, men jeg opplevde aldri at det ble et problem. Dealet med ting som oppstod når de oppstod, og fikk gode resultater :)

Å gå fra definisjonen at en valp/hund er usikker på ting i oppveksten, og over til at den er mentalt skadet fra dag 1, er et stort steg.

Likevel vil du ikke si et ord om hva du opplevde og hvordan du taklet det?

Hun var ikke bare usikker, hun var livredd. Alt. Og det er IKKE sånn en normal velfungerende valp skal være. Jeg ser jo bare nå hvor enorm forskjell det var på henne som valp og min nåværende valp. Den jeg har nå er sånn som valper skal være - nysgjerrig, åpen, leken og glad. Tar alt på strak arm med logrende hale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva hvis det ikke fungerer? Hvis bikkja kjører så fort fra 0-100 i stress(?) og opphisselse at man ikke når inn med fysisk korrigering? Hvor hardt er det akseptabelt og parkere?

Ja, hva da? Da må man bare ta det derfra. Som sagt, hver hund har sine terskler. Jeg har bare erfart to hunder som ikke responderte på fysisk korreksjon med en helstrup (og disse hundene ble jobbet myyyee med, både av "snille" og "slemme" trenere). Begge disse ble også avlivet. Nå tviler jeg på at trådstarters hund er så ille at fysiske korreksjoner ikke kan funke, det jeg heller er i tvil om, er om man er villig til å gå dit hen. Jeg tror at om man ikke har tenkt å gå inn hardt nok, så kan man likegodt avstå fra hele korreksen og heller velge en annen metode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tviler jeg på at trådstarters hund er så ille at fysiske korreksjoner ikke kan funke, det jeg heller er i tvil om, er om man er villig til å gå dit hen.

Vi kan fint legge til alternativet at man kanskje ikke evner å gå dit. Ikke alle klarer å vite hvor hardt, når, hvordan og hva etterpå. Det er ikke noe galt i det. Straff kan være kjempevanskelig, man kan gjøre ting verre. Mulig det er lett som en plett for deg, men da er det nok andre metoder som faller mer krevende for deg hvor du ender med å gjøre ting verre.

Det forundrer meg når folk framstiller ting som så forbaska enkelt, det er bare å gjøre ditt, eller det er bare å gjøre datt. Ta kontrollen! Sitt betyr sitt! Bare vær bestemt og konsekvent. Og om du ikke får det til så er de fordi du er en bløthjertet hippie. Satt på spissen selvsagt, men sånt skinner gjennom noen ganger. Den andre siden er ikke noe bedre. Skjerm hunden, ikke ta passeringer før hunden er klar. Som om man får til det i en verden med folk og hunder.

Generelt ment altså, ikke rettet spesifikt mot deg.

edit. WTF, autocorrect? Siden = kampen?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hva da? Da må man bare ta det derfra. Som sagt, hver hund har sine terskler. Jeg har bare erfart to hunder som ikke responderte på fysisk korreksjon med en helstrup (og disse hundene ble jobbet myyyee med, både av "snille" og "slemme" trenere). Begge disse ble også avlivet. Nå tviler jeg på at trådstarters hund er så ille at fysiske korreksjoner ikke kan funke, det jeg heller er i tvil om, er om man er villig til å gå dit hen. Jeg tror at om man ikke har tenkt å gå inn hardt nok, så kan man likegodt avstå fra hele korreksen og heller velge en annen metode.

mange gjør nok ting halvveis, og selv tror de har gjennomført det, og dermed tror at det de har gjort ikke har fungert.

Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg forsøkte og utdype, under forbehold om at hunder kan være rimelig forskjellige. Det jeg i utgangspunktet ønsket å understreke var hvor viktig det er for en usikker hund, å ha tydelige rammer og regler å forholde seg til. Regler og rammer kan man helt fint velge og sette uten straff. Det er ikke slik at tingene kommer spesielt lett for meg. Eller noen andre for den del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan fint legge til alternativet at man kanskje ikke evner å gå dit. Ikke alle klarer å vite hvor hardt, når, hvordan og hva etterpå. Det er ikke noe galt i det. Straff kan være kjempevanskelig, man kan gjøre ting verre. Mulig det er lett som en plett for deg, men da er det nok andre metoder som faller mer krevende for deg hvor du ender med å gjøre ting verre.

Det forundrer meg når folk framstiller ting som så forbaska enkelt, det er bare å gjøre ditt, eller det er bare å gjøre datt. Ta kontrollen! Sitt betyr sitt! Bare vær bestemt og konsekvent. Og om du ikke får det til så er de fordi du er en bløthjertet hippie. Satt på spissen selvsagt, men sånt skinner gjennom noen ganger. Den andre kampen er ikke noe bedre. Skjerm hunden, ikke ta passeringer før hunden er klar. Som om man får til det i en verden med folk og hunder.

Generelt ment altså, ikke rettet spesifikt mot deg.

Det er nok de på middelveien mellom disse to som får det best til. De som bare "er", instinktivt forstår uten å analyserer bildet i biter.

Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg hatt et problem med bikkja, og jeg var DRITTLEI problemet (samt prøvd en god del først slik som det beskrives) - da hadde jeg tatt kontakt med en hundetrener som hadde en god bakgrunn innen det jeg søkte hjelp for. Så hadde jeg sett hvordan hundetreneren går frem med problemet, og deretter vurdert om det var hold og respons i fremgangsmåten. Så trengs det tid, trening og mengdetrening, vil jeg tro...

Hvor hen i landet holder du til? Kanskje kan noen gi råd om en god plass å henvende seg i forhold til problematferden hunden din har?

Noen ting blir kanskje ikke helt bra, og en kommer i en situasjon hvor en må finne løsninger for at hund, eier og omverden kan leve godt med de utfordringene hunden sitter inne med. Da spørs det om problemet er noe eier kan leve med på tross av at det ligger mer eller mindre "latent", og som trenger både gjentakende trening og velutviklet hunderadar (alltid følge med og tenke i forkant). Det er faktisk også en faktor å ta med seg videre i vurderingen. Noe jeg anser som et stort problem, kan det være du synes bare er en filleting . og omvendt. Så innstillingen vi har, den betyr en hel haug :)

Lykke til videre med valg og trening :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På bakgrunn av denne, så tror jeg at det blir definert som en for personlig diskusjon, og ikke generelt om trening.

Om det er greit for mod at jeg går på spesifikke eksempler, og ikke prøver å snakke generelt, og om min hund, så kan jeg gjerne det

Selvsagt kan du komme med konkrete eksempler som omhandler deg og din hund, det er helt opp til deg, det.

Det vi IKKE vil ha i denne tråden, er sleivspark, små stikk, og hinting til at eier kan skylde seg selv, når det er tydelig at dere kjenner hverandre utenom dette forumet (altså fra andre foraer og ift at dere har hund fra samme sted).

Moderator SoppenCamilla

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du har gått frem på rett måte når du har brukt kindereggmetoden.

Det at hun klarer å fokusere på deg når dere er på trening er "opplagt" - nettopp fordi dere er på trening. Hun har andre oppgaver enn å bølle over andre hunder. Hun jobber og koser seg med det. Samtidig er dere på kjent grunn, kanskje også ofte med kjente hunder. Som du sier så trenger hun ikke lang tid på å roe seg ned rundt fremmede hunder heller, og det er et veldig godt tegn!

Hendelsen med tolleren, tror jeg rett og slett bare ble en reaksjon på "sånn har jeg pleid å gjøre før", hvis du skjønner hva jeg mener?
Samtidig var den jo "umulig" å unngå, da du så tolleren for seint, og ikke rakk å få tak i henne før det var for sent.

For å unngå slike hendelser kan det være greit å alltid ha kobbelet på henne til enhver tid, uansett. Selv om det virker til at dere er alene, kan det plutselig komme andre hunder og du får en uønsket situasjon. Spesielt mener jeg at dette er viktig når man har en reaktiv hund.

Selv har jeg aldri hunden uten bånd da han er reaktiv, og jo flere ganger han reagerer, jo mer belønner han seg selv, og jo mer bygger han opp sin egen usikkerhet.

Hvor langt har dere kommet i kindereggøvelsen? Hvor stor avstand trenger hun for ikke å reagere akkurat nå? Kanskje dere kan begynne å avansere, eller jobbe enda mer intensivt enn det dere allerede har gjort? Det hele bunner ofte ned i mengdetrening og å hjernevaske hunden på at hunder ikke er farlige, og at hver gang dere ser en hund skal puffen ta kontakt med deg.
Du må kanskje prøve å finne enda mer tid til å trene på dette uten at det er i organiserte former.

For å svare på spørsmålet ditt om noen andre har hatt samme problem som deg, og over så lang tid vil jeg svare ja.

Det er en lang prosess. Man må finne det som funker for en selv.

Og ja; jeg ville skjerma valpen for puffen sin atferd rettet mot andre hunder. Det gjør du rett i.

Men ta deg tid til å trene hver eneste dag, du kan for eksempel lage deg ei dagbok der du skriver om oppturer og nedturer, og hvordan du taklet situasjonene, hvordan hunden reagerte, hvor var dere, hvilken type hund var det hun reagerte på?
Da vil oppdaget at du får et helt annet bilde på reaksjonsmønster og det vil hjelpe deg i videre trening :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du har gått frem på rett måte når du har brukt kindereggmetoden.

Det at hun klarer å fokusere på deg når dere er på trening er "opplagt" - nettopp fordi dere er på trening. Hun har andre oppgaver enn å bølle over andre hunder. Hun jobber og koser seg med det. Samtidig er dere på kjent grunn, kanskje også ofte med kjente hunder. Som du sier så trenger hun ikke lang tid på å roe seg ned rundt fremmede hunder heller, og det er et veldig godt tegn!

Hendelsen med tolleren, tror jeg rett og slett bare ble en reaksjon på "sånn har jeg pleid å gjøre før", hvis du skjønner hva jeg mener?

Samtidig var den jo "umulig" å unngå, da du så tolleren for seint, og ikke rakk å få tak i henne før det var for sent.

For å unngå slike hendelser kan det være greit å alltid ha kobbelet på henne til enhver tid, uansett. Selv om det virker til at dere er alene, kan det plutselig komme andre hunder og du får en uønsket situasjon. Spesielt mener jeg at dette er viktig når man har en reaktiv hund.

Selv har jeg aldri hunden uten bånd da han er reaktiv, og jo flere ganger han reagerer, jo mer belønner han seg selv, og jo mer bygger han opp sin egen usikkerhet.

Ja, dette er jeg helt enig i :) At det er svært selvforsterkende og at det er vanskelig å bryte uvanen hennes. Og nå er jeg veldig forsiktig med å henne løs på tur, jeg slipper henne aldri ut av bilen mer løs heller.

Hvor langt har dere kommet i kindereggøvelsen? Hvor stor avstand trenger hun for ikke å reagere akkurat nå? Kanskje dere kan begynne å avansere, eller jobbe enda mer intensivt enn det dere allerede har gjort? Det hele bunner ofte ned i mengdetrening og å hjernevaske hunden på at hunder ikke er farlige, og at hver gang dere ser en hund skal puffen ta kontakt med deg.

Du må kanskje prøve å finne enda mer tid til å trene på dette uten at det er i organiserte former.

Det er dette som har gått så opp og ned. Noen ganger kan hun passere greit på 5-6 meter, så plutselig kan hun utagere kraftig på 30-40 meter... Og jeg krever kontakt når hun begynner å stresse og utagere, blokkerer utsikt, prøver å holde meg så bestemt og rolig som jeg bare kan - kommanderer henne ned i sitt osv (det kan hjelpe en god del, da hun setter rompa rett i bakken og nistirrer på meg uten å bjeffe), da får hun godbit og ros når hun klarer å holde kontakt og glemme hunden en stund.

For å svare på spørsmålet ditt om noen andre har hatt samme problem som deg, og over så lang tid vil jeg svare ja.

Det er en lang prosess. Man må finne det som funker for en selv.

Og ja; jeg ville skjerma valpen for puffen sin atferd rettet mot andre hunder. Det gjør du rett i.

Men ta deg tid til å trene hver eneste dag, du kan for eksempel lage deg ei dagbok der du skriver om oppturer og nedturer, og hvordan du taklet situasjonene, hvordan hunden reagerte, hvor var dere, hvilken type hund var det hun reagerte på?

Da vil oppdaget at du får et helt annet bilde på reaksjonsmønster og det vil hjelpe deg i videre trening :)

Ja, jeg har faktisk tenkt på det selv å holde en treningsdagbok. Der jeg skriver ned alt nyttig ved passeringen. For jeg føler at hvis jeg får mer system og oversikt over når det gikk bra og når det ikke gikk bra, så vil jeg kunne finne et mønster... For akkurat nå virker det ikke som det er et mønster overhodet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...