Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjør han den andre reddere enn nødvendig?


Margrete

Recommended Posts

Jeg har tre hunder i huset og etter nyttårsaften har jeg sett et par ting. F er skuddfast, tror jeg... den neste er redd, men sikker når det ikke smeller, Z har fobi/angst. Han forventer smell og liker seg ikke.

Så kommer det til betraktningen. På tur, kveldstid eller dagtid, så har jeg alltid med F, slik at han kan trygge de andre. I forigårs lufter jeg kun Z og besøkshunden alene, hvor resultatet var stikk motsatt av hva jeg trodde ville skje. Begge reagerte når det smalt, men ingen stakk av!? De kom seg begge fort og det var ikke mange minuttene før de lekte igjen. Ingen gikk å ventet på nye smell. På kvelden, da endelig Z fobi/angst dukket opp fra kjelleren, nektet han å gå ut med F. Når jeg så gikk inn med han og ut igjen med Z. Da det ikke noe problem... På samme måte i går. Jeg luftet alle tre sammen, begge reagerte kraftig på raketter. Luftet to alene på ettermiddagen, ingen reagerer kraftig på rakettene. Det samme på kvelden...

Nå har jeg vært ute med redd og reddest, hvor jeg tenkte at en liten test er på sin plass. Jeg skal trene! Noe som ville vært utenklig for et par dager siden. Han er glad og fornøyd, slutter mens vi er på topp og tar ut F og binder han opp, men nei, nå er han ikke glad og fornøyd lenger. Så inn igjen med F, og trene litt morro. Borte vekk var usikkerheten...

Har jeg nå funnet ut noe nytt her? Er ikke F så sikker? Eller er det noe annet? På K testen gikk han gjennom uten noe problem, så her er det noe rart jeg ikke aner hva er.

Kanskje litt om hvordan F er mot Z sånn i hverdagen; F er en bølle og en mobber. Han bruker enhver anledning til å gruse Z. Slik jeg har sett det hittil er at han ikke eier sos.antenner. Jeg har hele tiden beskyttet Z mot dette. Nå begynner jeg derimot å tro at F utnytter situasjonen, han kruser Z når Z er usikker og redd. Når Z føler seg i storform og tar igjen, så trekker F seg fort ut av situasjonen.

F er 1 1/2 år eldre enn Z og kastrat (pga sykdom)

Håper på betraktninger og nye innspill :(

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Kanskje litt om hvordan F er mot Z sånn i hverdagen; F er en bølle og en mobber. Han bruker enhver anledning til å gruse Z. Slik jeg har sett det hittil er at han ikke eier sos.antenner. Jeg har hele tiden beskyttet Z mot dette. Nå begynner jeg derimot å tro at F utnytter situasjonen, han kruser Z når Z er usikker og redd. Når Z føler seg i storform og tar igjen, så trekker F seg fort ut av situasjonen.

F er 1 1/2 år eldre enn Z og kastrat (pga sykdom)

Margrete

Interessant og sier kanskje litt om de "usynlige" signalene som utveksles mellom hunder?

Utfordrer til debatt om hva Margrete bør gjøre for å "normalisere" situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen :nono:

Svaret ligger vel egentlig oppe i dagen, lufte dem hver for seg og beskytte Z, men likevel. En hund som er skuddfast vil jo enten gjøre ting bedre eller ikke gjøre noe i det hele tatt. At ting forverrer seg med han til stede finner jeg interisant, og det hadde vært gøy med innspill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi :-o Den var ny for meg...eller egentlig ikke kanskje?Man tror gjerne at en eldre hund vil trygge den engstelige ,men det kommer jo veldig ann på forholdet dem i mellom..

Jeg hadde en Groenendael hannhund/kastrat samtidig som jeg hadde ei mild lita tispe og jeg merket et hav av forskjell i hennes selvsikkerhet etter han tok siste turen til dyrlegen.Gamlegronnisen hadde sine problemer og han var en mester i utpsyking av vesla -hvis han fikk bestemme så fikk ikke hun lov til å nærme seg sofaen når jeg satt i den,hun fikk ikke ha en eneste pinne eller annen leke,ikke mat,hun fikk ikke nærme seg andre hunder etc.Samtidig var de verdens beste venner når han tillot det..Selv om jeg gikk inn og kontrollerte det hele slik at hun ikke skulle lide for mye under samboerskapet så er det ikke til å kommer forbi at det skjedde mye under bordet som ikke jeg fikk med meg.Hun var unselig,mørkeredd,initiativsløs og veldig dempende når han levde,og hun blomstret opp til å bli en fin og selvsikker ung dame kort tid etter at han døde.Selvfølgelig skyldes noe av dette at jeg endelig hadde ressurser nok til å konsentrere meg om å gi henne det hun trengte i tillegg.Hun var en omplasseringshund (retriever/bcblanding) som hadde bindt alene i en hage det første året av sitt liv og trengte vel å føle seg mest mulig backet opp i møte med den store verden istedet for å bli daglig psyket ned av Generalen på kammerstet.

Desverre døde hun veldig ung som følge av HD :D

Jeg vet ikke om det er noe av det samme som skjer mellom Faro og Zisco?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...