Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundevennlig familie?


Djervekvinnen

Liker familien og venner hunder?  

64 stemmer

  1. 1.

    • Ja de aller fleste liker og engasjerer seg i hunder
      31
    • Bare noen stykker
      23
    • Nei ikke så mange bryr seg om hunder i min familie
      10


Recommended Posts

I min familie er det bare meg og sønnen min som er utrolig hundegale.

(sønnen min er 2 år da,hehe) Samboeren min er ikke interessert i hunder, men han godtar de. Men han er ikke interessert i treningen vår, konkurranser og sånt.Han har ingen forståelse for at jeg er totalt hekta på agility og han syns igrunnen vi ser fryktelig teite ut, spessielt når vi briefer banen,hehe :( Han har sett på konkurranse en gang og etter at briefingen var ferdig så lurte han på hva i all verden jeg drev på med der jeg løp rundt ute på banen uten hund og vifta med armene :(

Foreldrene mine er ikke interessert i hunder(skeptiske for fremmede hunder), men de er veldig glad i Ebbe og Lara og blir veldig glad når jeg har de med på besøk.

Så i denne familien er det kun mine hunder- mitt ansvar.

Men omtrent alle vennene mine er hunde interesserte og har hund =D>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jada, mamma er hundemenneske, og har hatt mye hund opp igjennom.. Hun er veldig engasjert. Samme med naboen. Men ellers så er de ikke mer enn vanlig, høflig ineteresserte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

heldig som har venner og familie som liker hunder! Min familie er ikke hundefolk. Onklene og pappa er redde, søsteran mi bryr seg overhode ikke over dyr. Har et par venner som liker hunder og har hund selv. De andre har ikke den store interessen nei. Foreldrene til samboern min var ganske greie sånn sett, siden de har hatt hund selv før, men plutselig mistet de interessen og fikk seg nye kjærester, så de vil ikke passe ho lengere. Hun er så stor og "vill", og det blir så mye styr.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, delvis vil jeg si. Både mora mi og mormora mi har hatt et par hunder hver, men da mest for kosens skyld. Faren min og broren mi synes hunder er mest til bry og at de bråker og luktet [-X [-X

Jeg har hatt en del bekjente med god peiling på hund, men ikke en eneste på min egen alder. Håper det vil rette seg med min neste hund. :roll: :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nja, ingen tror jeg..

Mamma & Pappa - skjønner ikke hvorfor man i d heletatt har hund...

Farmor & Farfar - hadde en hund for XXantall år siden, så de er jo gla i buster...

Tanter & Onkler - Ingen, de som hadde hund ble alergiske... (noe farmor også er)

Men, når bor jeg jo 66mil unna nermeste familie, så det kommer jo på det samme egentlig...

:roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjærsten min og hans familie elsker hunder :(

Mamma og pappa liker å leke og kose med han, og liker han generelt.

Lillesøster synes han er mest til bry når han prøver og leke med henne. Hun blir fornærma :( idiotisk..

Bestemor liker han veldig godt og samme med mormor og onkel.

Tanta og onkelen min på far siden digger han, eller ikke onkel, men tante og kusine. De har filmet han osv ved en del annledninger..

mens en del venner av meg er redd han skal tygge eller bite i sundt de dyre klærne dems, og vil helst kose med han kun når han er helt rolig osv :roll:

Men de fleste av vennene mine elsker hunder, de fleste har ikke selv, men de liker de veldig godt og skal ha senere. Dyrevernere hele gjengen :(:(:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

japp, hele familien, liker hund, vi har hunder i nesten ver eneste familie( untatt de som er allergisk) bestevennina mi er itt allergisk men holder på med hunder fordet =D>

såå de er engasjert så det holder=) naboen driver med sau å har 3 hunder

så vi har 7 hunder bar i 3 hus :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien min er naturlig nok glad i hunder, siden Tinka er familiens hund. Og i alle fall mamma og pappa syns det er veldig interessant å høre om læringspsykologi, åssen ting fungerer på utstillinger osv.

Når det gjelder den øvrige slekta er det ikke så veldig mange som har hilst på Tinka, men de fleste syns det er koselig, prater litt om hund hver gang de møter meg osv, men der går grensa liksom.

Bestevennene mine har begge hund, og er interessert i hund og hvordan ting går, og interessert i å dele erfaringer som de fleste hundeeiere har.

Det er ingen i slekta eller blant vennene mine som har den samme store interessen for hund som jeg har, men jeg tror det er litt kjekt for meg å lære å ikke bare snakke om hund hele tiden. Sosialisere meg litt med folk som har andre ting å snakke om også. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo snud hele familien på hode da det gjelder hund.

Nå har det seg san at vi har allergi i familien, og jeg har mått ta meg av hundene i nabo laget i steden får og få egen hund. Og få egen hund har alltid vært min største drøm siden, jeg viste hva en hund var. Men det var ikke enkelt og få med foreldere mine på kjøp av hund.

Det som skjedde var at ett venneparr av foreldrene mine parret sin Yorkshireterrier tispe. Mamma og Pappa likte denne hunden godt, og de er veldig allergi vennelige. Ble da lova at vi skulle kjøpe en valp fra dette kullet om det ble noe, jeg hadde også passet hannhunden zita var parret med, en nydelig NUCH hann hund, med godt lynne. Zita gikk tom, og sorgen var stor!

Men mamma sa nå har vi lova og kjøpe hund, så nå blir det san, så rundt på oppdrettere på nett, og fant da Espirs Kennel, som hadde avlet fram noen flotte utstilllings hunder. Ringte da oppdrettern, og hun sa vi fikk komme en tur til henne, får hun solgte ikke valp til hvem som helst, og lova ikke bort noen valp, til noen hun ikke hadde møtt. Vi var på besøk to ganger vel, det sto mellom 2 valpe kull, jeg ønska jo en hund jeg kunne stille ut, har alltid hatt stor intersse får utstilling. Iverige lille meg, var helt oppi skyene, Oppdrettern ringe og sa vi skulle ha en valp fra det siste kullet, får det var best. Men hun skulle velge ut valpen, får det var ingen som fikk velge ut valp hos henne selv. Vi fikk også hente han da han var 7 uker, siden jeg var så super iverig.

Så kom den lykkeligste dagen i mitt liv, vi skulle hente hjem lille Oliver, en dag etter min 18 års dag. Hun kommer da bærende ut med 3 valper, og sier til meg velg. Jeg skal vise deg hva du skal se etter, men disse 3 hannhundene er veldig bra, men forskjellige kvaliteter. Oida tenkte jeg, de var jo så super søte alle 3. Oliver var den mest aktive av dem. Vi satt og tenkte og vurderete og så på de små nurkene, var jo umulig og velge. Mamma og pappa falt får Oliver med engang. Og den lille urolig koppen, var den som ble med oss hjem. Lille klumpen på 800 g!

Mamma sa han skal ikke opp i senga, han skal ikke opp i sofan, han skal ikke få menneste mat. Jett hvem som var den første som gjorde alt dette.

Så han har liggi inne i senga til mamma og pappa siden han var baby.

Det er vel det beste som noen gang har skjedd dem, det sier begge to.Og han er norgest mest borsjemte hund.

Når jeg ble sammen med Kåre, og fikk da boxere, så har de engasjert seg endel, hele familien egentlig. Bestemor og Bestefar også, som har laget eget rom til oss og hundene da vi kommer på besøk og til utstillinger.

Nå kommer alle sammen og skal se på utstillingen i Sandefjord. Søstern min og kjæresten hennes har bestemt seg får at de skal ha boxer.

Så min familie som overhode ikke brydde seg om hund, er snud helt på hodet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njaa, bestefar har hatt hund lenge, han har ingen nå, annet enn nabohunden som stikker innom ofte, bestemor gidda ikke hund akkurat da, men nå får han lov, så han har lyst på sheltie, men tror ikke det blir noe av da, men de er veldig glade i Lucas, og passer han med glede om jeg skal bort og lignende.

Farmor har ikke tatt i Lucas en eneste gang, men hun kan snakke til han og om han. farfar er kjempeglad i hunder, elsker det når Lucas kommer :D

pappa er og ganske intresert i hund, mamma, og stefaren min er så som så. liker godt å snakke hund med de, tante og onkel og søskenbarn har jo hund selv da så.

Har ingen venner som engasjerer seg i hund så mye som jeg gjør, har vel ei venninne som er en hundeperson, men ikke på sammme måte som meg. er vel bare dere :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste i den nærmeste familien min liker hunder. Broren min har for tiden 5 irsk settere, søsteren min har en rottweiler. Mamma elsker Buster å det er et slit å få han med hjem fra henne. Småsøkene mine liker og hunder. Har og to onkler med hund. Pappa liker egentlig hunder, men har begynt sammen med ei som er allergisk å da datt den interessen bort. Farmor har hatt hund selv, og ene tanten min på pappa sin side liker buster. Har og en del venner med hund, men etter mye flytting er det ikke så mange som bor i nærheten. Slekta mi er generelt et overtall av hundefolk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanta mi har en rottis gutt som hu trener med, ikke konkurranse da. Andre tanta mi har en liten selskapshund. Naboen min trener med sin border collie. Også bestevenninda mi har hund og trener med den. Ellers er farfar ganske glad i hunder. Mamma og pappa liker jo også hunder, men ivil ikke ha noe med Lunah å gjøre (de får ikke lov heller forresten).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien min liker hunder og går gjerne tur og sånn med henne, leker og koser med henne, men det er jeg som er mest engasjert. Vil dra på brukshundklubb, delta på utstillinger, leser hundebøker, trener henne og sånne ting.

Venner og slekt liker også hunder, men det er liksom bare litt klapp og kos. Selv om det er flere tror jeg som er blitt glad i henne etter hvert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei er ikke så mange som er så engasjert i hund i min familie.

den som er mest må være min far. Han er nesten like interessert som meg. Mange i familien min syns jeg er gal, siden jeg aldri går noen plass uten hunden min og 90% av alt jeg gjør innbærer Pito.

Men hund er det jeg lever og ånder for.

Mamma likte ikke hunder, hun er ikke så glad i hunder nå heller men hun er blitt utrolig glad i Pito og går turer med henne av og til osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...