Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden har fått påvist HD grad D. Hun er bare 2 år gammel, trener lydighet og agility. Vi gikk nettopp vårt første agilitykurs før vi fikk diagnosen og hunden liker det.

Jeg tenker på å starte i klasse en i agility, men er skeptisk for å gjøre det værre for hoftene hennes. Jeg ser ikke noe tydelige tegn på at hun har vondt, men i slutten av lange turer begynner hun å slenge litt på hoftene. Vi var i kontakt med dyrlegen, hun sa vi skulle fortsette som før; "Hunden lever i nuet og elsker å jobbe, det er noen hunder som aldri blir påvirket av en HD grad D mens andre kan få problemer med det". Jeg derimot er litt mer skeptisk, for jeg vil selvfølgelig forebygge det, så hun kan få et langt og godt liv.

Derfor lurer jeg på hvordan er det å trene AG med en HD hund? Har noen noen erfaringer eller anbefalinger ang. dette? :)

Skrevet

Jeg hadde valgt å ikke konkurere i ag.

Men uansett burde du gi glucosamin tilskudd og fiskeolje for å hjelpe til å smøre og hjelpe leddene.

Lykke til.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg ville nok ikke trent agility med den. Jeg er enig med veterinæren i at hunden bør få leve et aktivt liv selv om den er avlest med en D på hoftene, men akkurat agility ville jeg nok droppa. Det finnes så mye annet moro man kan trene som ikke er like ensidig belastende på kroppen som agility er :) F.eks. Lp og bruks er også belastende, all bevegelse er det, men ikke på samme måte som agility. Så jeg ville funnet noe annet å trene og samtidig passet på å holde hunden slank og i god fysisk form :)

Guest lijenta
Skrevet

Nå har ikke jeg trent ag med hd hund men hatt en en situasjon som ligner.

Hadde hunden min fått den diagnosen så hadde jeg holdt hunden hel slank. Mosjonert variert og tenkt bygg muskler. Så hadde jeg gitt hunden tilskudd og trent og variert aktiviteter til smertene ble for store Og ja hunden vil nok få et kortere liv enn om du hadde satt den opp som soffapute, men hunden vil få et mye mer lykkelig liv og det er det viktigste. Og ingen vet hvor mye kortere kan jo være likt

Skrevet

Vet om en tispe med en E hofte som går klasse 3 i agility. Hun er vel 5 år nå, og har ingen problemer med hofta ennå:) dette med HD er jo individuelt, og noen hunder lever et langt aktivt liv med D hofter, mens en annen sliter mye. Har vel noe med rase og gjøre også, belastningene på hoftene til en 15 kg bc, blir jo ganske forskjellig fra en 60 kg berner sennen. Har jeg hørt hvertfall.

Se ann hunden, hold henne slank (heller litt for tynn, enn for tjukk) og godt musklet.

Hadde det vært albuene, så hadde det vært en annen sak, da det er store belastninger på fronten til hunden i agility.

Skrevet

Vet om en tispe med en E hofte som går klasse 3 i agility. Hun er vel 5 år nå, og har ingen problemer med hofta ennå :) dette med HD er jo individuelt, og noen hunder lever et langt aktivt liv med D hofter, mens en annen sliter mye. Har vel noe med rase og gjøre også, belastningene på hoftene til en 15 kg bc, blir jo ganske forskjellig fra en 60 kg berner sennen. Har jeg hørt hvertfall.

Se ann hunden, hold henne slank (heller litt for tynn, enn for tjukk) og godt musklet.

Hadde det vært albuene, så hadde det vært en annen sak, da det er store belastninger på fronten til hunden i agility.

Jeg mistet min HD:D hund 2,5 år gammel. Hun klarte ikke å strekke ut beina godt bakover, så tvang hun aldri til å hoppe.

Men som du også sier, hold hunden slank!!! og masse muskler. Det kommer veldig ann på hvordan hofta er, Amiga sine var av.

Også er det mange hunder som aldri viser smerte, Amiga viste ingenting før det ble veeeldig vondt.

Skrevet

Det finnes hunder med HD-E som klarer det meste, og det finnes hunder med HD-E som ikke blir 1 år gamle engang. Det hjelper ikke at hund A klarer å konkurrere i klasse 3 agility med HD-E hofter, fordi det er denne hunden det gjelder. Det er ikke sikkert den er en av de heldige som trekker kortet som gjør at de får et langt liv trass hofteproblemer. Leo til Øystein Ødegård har D hofter, men holdt koken på toppnivå i LP mange år. Waagendorfs Izizou til Jørgen Stiansen hadde også HD-D, og konkurrerte i toppen i bruks.

Så kommer det litt an på hunden. Hvordan den er på banen med tanke på iver og innsats. En hund med lavere intensitet, belaster ikke kroppen like hardt som en hund med høy intensitet. Nirm slet med spondylose og ble pensjonert av LP pga det. Med lavere intensitet, så hadde han holdt lengre, rett og slett fordi at han tok så hardt i en hver bevegelse han gjorde.

Likevel er vel ikke agility det jeg hadde satset på med en hund med HD, men heller satset på LPen. :)

Skrevet

Jeg har en ung hund som akkurat er diagnostisert med hd c på den ene hofta. Han skal gå ag som normalt. Men har får div kosttilskudd og regelmessig behandling av osteopat + massasje.

I tillegg holdes han slank og jeg prøver å begrense asfalt gåing.

Skrevet

Du skriver at hun slenger litt med hoftene på slutten av lange turer. Det ville jeg ansett som en klar indikasjon til å ikke drive med en aktivitet som agility i alle fall, som er en vesentlig større belastning enn å gå tur.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...