Valgets kvaler ved valg av oppdretter

[RDJ]

Dette er vel et litt sutrete emne, men det hjelper ofte med litt synspunkter utenfra.

Som enkelte her vet, jobber jeg med å finne en tispevalp for tiden. Det er en rase som er såpass populær for tiden at oppdretterne av de gode kullene (sikkert også de dårlige) står fritt til å velge sine kjøpere. I et av kullene jeg har hatt mest tro på, ble valpefordelingen 6 hanner og 1 tispe. Tispa skulle oppdretter beholde selv, men jeg fikk tilbud om en hannvalp. Den andre oppdretteren jeg står på liste hos venter fortsatt valper, men her står jeg med førstevalg av tispe.

Så her står jeg da. Planen det siste året har vært tispe hele veien, men da jeg begynte å lete spesifikt etter kull i vår, så jeg kjapt at dette ikke ville være så enkelt som først antatt. Årsaken til valg av kjønn, var at dersom alt skulle klaffe med helse og jaktegenskaper (jaktprøveresultater), så ville jeg ha muligheten til å sette kull på hunden. Samtidig ser jeg jo at det er litt søkt å gå inn i en ny rase med det mål at man skal bli oppdretter av den. Det er jo uansett langt fra sikkert at tispa blir bra nok til at kull blir aktuelt uansett. På den annen side blir det dumt å utelukke muligheten helt ved å velge hannhund.

For å komplisere ytterligere: Det kullet som enda ikke er født, kan karakteriseres som et eksperimentelt kull. Indeksene (jaktegenskaper, HD og skudd) er utrolig gode, LANGT over snittet på rasen. Så her er muligheten god for å kunne få noe helt spesielt. Ulempen er en innavlsgrad på 8%, og det i en rase med problemer ang allergi og epilepsi. Så risikoen høynes tilsvarende.

Utvikler tispen allergi, er det ingenting å avle på uansett. Da står jeg ikke bare med noe som like gjerne kunne vært en hannhund, men også en hund som ikke er frisk. Hannvalpen jeg har fått tilbud om, ser jeg som veldig lavrisiko hva helse angår.

Så, dersom noen har orket å lese gjennom denne tankestrømmen:-) Er det verdt risikoen å håpe på tispe fra neste kull? Er det like greit å gå for en "trygg og god" hannhund for å lære seg rasen ordentlig før man evt begynner å tenke på oppdrett? Kanskje noen har andre tanker om saken? Mulig det kan komme frem litt perspektiver jeg ikke har tenkt over.

[Kiyomi]

Jeg er en tispeperson, tror jeg. Har aldri hatt hannhund, så må vel sikkert prøve det en gang også.

Men jeg leser ut ifra det du skriver at du først og fremst vil ha en god jakthund? Isåfall, i hvilket kull kan du vente å få de beste jaktegenskapene? Er det helst hannhund eller tispe du vil ha i hverdagen?

Hva ligger på linjene av allergi og epilepsi? Jeg håper oppdretter kjenner linjene godt når h*n velger å gjøre så tett innavl? Om oppdretter kjenner linjene godt og ikke vet om noe ville jeg senket skuldrene, tror jeg.

Da jeg hadde valper hadde jeg to som gjerne ville ha tispe og en som ville ha hannhund, og fikk kun en tispe til meg + en hannhund. Hannhunden endte hos et par som ville ha tispe. De hadde takket nei til hannhund i et annet kull også, men magefølelsen deres sa at de ville ha valp hos meg. De virker forøvrig veldig fornøyd. Hva sier magefølelsen din om oppdretterne? Om foreldrenes gemytt? Husk at det er en hund du skal leve med i hverdagen.

[RDJ]

Jeg har en gammel hannhund nå, og har trivdes godt med ham. Samboeren har dog tispe, og jeg ser ingen problemer med denne heller. Så akkurat i hverdagen er det hipp som happ egentlig. Eneste er jo litt potensiell problematikk dersom løpetida havner i jaktsesongen.

Det kullet jeg har fått tilbudt hannvalp fra er solid og trygt både jaktlig og helsemessig.Tror ikke jeg får noen store overraskelser her. Det betyr også at det nok ikke vil bli noe ekstraordinære egenskaper.

"Risikokullet" er et kull som er svært solid jaktlig, og har potensiale til å bli noe utover det vanlige. Hadde jeg forvaltet en tispe fra dette kullet bra, ville dette være en potensiell avlstispe som er godt over snittet for rasen. Dette med allergi er den store bøygen, da dette er snakk om et tysk kull. Det er vanskelig å få oversikt over allergi og epilepsi i Tyskland. Dels fordi oppdrettere er tause om saken, og dels fordi det ofte er noe som rett og slett blir oversett. Det blir ikke ansett som viktig. Når det er sagt, sier både oppdretter og avlsrådssrepresentant i raseklubben at foreldredyrene og linjene ikke er belastet med disse tingene.

[Gjest]

Hva med å vente til du finner den kombinasjnen du virkelig VIL ha, som gir tispevalp og som ikke er belastet med høyere risiko for allergi?

Hvorfor gå for noe du ikke er hundre prosent bekvem med, av ene eller andre grunnen?

[Malamuten]

  På 6/28/2013 at 3:29 AM, RDJ skrev:

Dette er vel et litt sutrete emne, men det hjelper ofte med litt synspunkter utenfra.

Som enkelte her vet, jobber jeg med å finne en tispevalp for tiden. Det er en rase som er såpass populær for tiden at oppdretterne av de gode kullene (sikkert også de dårlige) står fritt til å velge sine kjøpere. I et av kullene jeg har hatt mest tro på, ble valpefordelingen 6 hanner og 1 tispe. Tispa skulle oppdretter beholde selv, men jeg fikk tilbud om en hannvalp. Den andre oppdretteren jeg står på liste hos venter fortsatt valper, men her står jeg med førstevalg av tispe.

Så her står jeg da. Planen det siste året har vært tispe hele veien, men da jeg begynte å lete spesifikt etter kull i vår, så jeg kjapt at dette ikke ville være så enkelt som først antatt. Årsaken til valg av kjønn, var at dersom alt skulle klaffe med helse og jaktegenskaper (jaktprøveresultater), så ville jeg ha muligheten til å sette kull på hunden. Samtidig ser jeg jo at det er litt søkt å gå inn i en ny rase med det mål at man skal bli oppdretter av den. Det er jo uansett langt fra sikkert at tispa blir bra nok til at kull blir aktuelt uansett. På den annen side blir det dumt å utelukke muligheten helt ved å velge hannhund.

For å komplisere ytterligere: Det kullet som enda ikke er født, kan karakteriseres som et eksperimentelt kull. Indeksene (jaktegenskaper, HD og skudd) er utrolig gode, LANGT over snittet på rasen. Så her er muligheten god for å kunne få noe helt spesielt. Ulempen er en innavlsgrad på 8%, og det i en rase med problemer ang allergi og epilepsi. Så risikoen høynes tilsvarende.

Utvikler tispen allergi, er det ingenting å avle på uansett. Da står jeg ikke bare med noe som like gjerne kunne vært en hannhund, men også en hund som ikke er frisk. Hannvalpen jeg har fått tilbud om, ser jeg som veldig lavrisiko hva helse angår.

Så, dersom noen har orket å lese gjennom denne tankestrømmen:-) Er det verdt risikoen å håpe på tispe fra neste kull? Er det like greit å gå for en "trygg og god" hannhund for å lære seg rasen ordentlig før man evt begynner å tenke på oppdrett? Kanskje noen har andre tanker om saken? Mulig det kan komme frem litt perspektiver jeg ikke har tenkt over.

Det kommer jo an på hva du vil i bunn og grunn, det er jo du som skal leve med hunden. Men du har jo evt et tredje valgalternativ da og det er jo og vente litt til til det kommer et perfekt kull med gjennomsnittlig eller bedre sannsynlighet for friske valper og som har en tispe til deg. Det hadde vært mitt valg tror jeg..

[roxie88]

Jeg tror ikke jeg hadde valgt kullet med 8% innavlsgrad jeg - iallefall ikke hvis det er belastede linjer. Og hvis det er sånn at det "hysjes" litt ned ang allergi tror jeg ikke at jeg hadde stolt på verken oppdretter eller avlsrådrepresentant
Jeg er en sånn person som gjerne vil ha et så godt utgangspunkt for å få en frisk hund som mulig. Hvis du ikke har lyst på hannhund og ikke er helt sikker ang dette andre kullet ville jeg ha ventet jeg og sett hva som kommer senere. Når det er sagt er jeg hannhundperson så jeg hadde ikke hatt noe imot en hanne fra det første kullet - men hvis DU ønsker deg tispe kan det jo kanskje være like greit å vente litt?

[bea]

Tispe eller hannhund er jo ett viktig valg..og siden du egentlig hele tiden har vist at du vil ha tispe.. Tenker jeg at det er det viktige valget og verdt å vente på. Tenker jeg.

Om du skal ha tispe fra den kommende kombinasjonen eller om du skal vente på noe annet veit jeg ikke .

Men er det viktig for deg å ha innavlsgrad lik 0 så venter du på det.

Selv har jeg endt opp med hannhund når jeg i utgangspunktet ville ha tispe og hadde meldt dette til oppdretter-(Da jeg begynte å vakle på kjønn fikk jeg førstevalg på gutt eller jente..så valget var mitt)

[Raksha]

Får du en fantastisk bra hanhund så vil vel den bli brukt i avl også, og muligheten for å sikre seg valp etter han vil jo være der. Med mindre det er selve avlen du er interessert i på det punktet, så kan hanhund være vel så verdifull avlsmessig som tisper.