Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny rase en gang i framtiden?


Sunlily
 Share

Recommended Posts

Ikke det at jeg har tenkt å skaffe meg en ny hund med det første, for jeg klarer meg helt fint med de to aussiene jeg har hjemme, men jeg kunne godt tenkt meg en annen rase en gang i fremtiden.

Jeg har tidligere hatt både Bichon Frisé og Alaska Husky, og i en kortere periode også en Luzern Støver. Jeg merker at jeg savner å ha både BF og AH, men samtidig så var det ting ved begge hundene (ikke nødvendigvis individene) som jeg ikke var like stor fan av.

Bichon Friséen var en herlig hund. Han hadde sin helt særegne personlighet, men både han og AH-en hadde separasjonsangst, og det gjorde hundeholdet krevende. At han ikke kunne stilles ut gjorde meg ingenting der og da (han var uregistrert), og jeg tenker at jeg denne gangen vil ha en hund som jeg har mulighet til å gjøre alt med, men samtidig ikke skal kreve alt for mye, i og med at jeg allerede har to aussier. Sånn sett er en Bichon Frisé grei nok, men av erfaring så setter kvist og kvast seg ofte fast i pelsen, også er det den forferdelige bolleklippen om den skal stilles ut...

AH er hunder som er helt fantastiske. Jeg tenker på min kjære Hero hver eneste dag, og savnet etter ham er stort. Han var en av de huskyene som ikke kunne løpe løs, men det ble veid opp med hans fantastiske godhet. Der igjen, han var ikke særlig glad i noe annet enn kos og løping, foruten om den gangen vi prøvde oss i agility, men innså at det ble problematisk når han ikke kunne løpe løs... Dessuten så hadde jeg heller ikke mulighet til å stille han ut.. Ikke at det er noe jeg føler at jeg MÅ kunne gjøre når jeg en gang skal ha en annen rase, men det er liksom greit å ha en allround hund.

Sambo sine foreldre har to Bordeaux Dogger, og de er helt fantastiske. Det jeg ser på som et problem der er all siklingen, og at de er såpass tunge i kroppen. Ikke viser de et veldig stor engasjement for å trene lydighet heller, så jeg tenker at det blir litt kjedelig å ha en hund som det er vanskelig å engasjere med slik trening.

Har selvfølgelig et par raser jeg drømmer om å eie en gang i framtiden, men vet ikke helt om de passer inn i kriteriene per dags dato. Det er ikke det at jeg tror at jeg ikke har tid og krefter til å eie for eksempel en Australian Cattle Dog, men jeg ønsker å ha en hund som både jeg og sambo kan trives med. Han er nemlig ikke så opptatt av trening med hundene, og ønsker seg en hund som er "daff" og rolig, og er tilnærmet det stikk motsatte av de to gale aussie-kenguruene vi har her hjemme nå. Selvfølgelig vil jo disse to roe seg ned etter hvert som de vokser til, men energinivået deres er litt vel mye for sambo sin del for at han skal ville gjøre noe med de...

For øvrig liker jeg både Dalmatiner og Rhodesian Ridgeback, ACD, Bichon Frisé, Grand Danois, toller og Welsh Springer Spaniel, men jeg vet egentlig ikke hva som ville passet best inn hos oss med det første.

Vi ser i hvert fall etter:

-en hund som takler aussiens røffe herjing
-en allroundhund
-muligheter for å kunne slippes løs
-størrelse har egentlig ingen betydning
-pelsstellet har heller ikke særlig stor betydning, men som nevnt med BF, så er det greit om de ikke trenger å piffes veldig opp ved eventuell utstilling
-den vil selvfølgelig få godt med mosjon, i likhet med aussiene
-ha god avknapp inne (ulikt aussiene :P )
-kunne gå godt overens med både barn og andre hunder av begge kjønn

Det er altså snakk om et par år fram over i tid, men jeg liker planlegging, og ønsker å bli godt kjent med rasen, dens svakheter og egenskaper, og de ulike oppdretterne, og er litt spent på hva sonenfolket foreslår og tenker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man pleier vel egentlig ikke foreslå sin egen rase kremt,men hva med sheltie? De tåler herjing fra aussien,de har god avknapp inne,er en fin allround hund,kan fint gå løs,tåler dager hvor det ikke skjer noe og er gjerne med på lange turer(tåler fint samme mosjon som en aussie).Eneste er vel at de krever litt pelsstell når det kommer til utstilling,men ikke noe mer enn en aussie gjør :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man pleier vel egentlig ikke foreslå sin egen rase kremt,men hva med sheltie? De tåler herjing fra aussien,de har god avknapp inne,er en fin allround hund,kan fint gå løs,tåler dager hvor det ikke skjer noe og er gjerne med på lange turer(tåler fint samme mosjon som en aussie).Eneste er vel at de krever litt pelsstell når det kommer til utstilling,men ikke noe mer enn en aussie gjør :D

Har jo tenkt litt på sheltien og :P Det virker litt sånn at når noen med Aussie vil ha en annen hund, ender de ofte opp med Sheltien :P De sheltiene jeg har truffet har vært greie nok de, men de har virket litt mer grinete, om det blir rett ord å bruke.. Kan jo være at det har vært noe med akkurat de linjene eller noe..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatiner synes jeg høres ut som kan passe kravene dine.

Korthåret, aktiv uten å være hyper. Kan brukes til det meste, men er ikke like 'på' som aussien. Alså ikke like engasjert i trening som aussien, men helt klart mer engasjert enn en Bordaux.

Ja, det er det bildet jeg og har av dalmisen. :P

Var du ikke inne på tanken om en liten snuser engang? Eller blander jeg deg med noen andre nå?...

Jo, jeg har vært innom tanken på Schnauzer, men vet ikke om jeg har nevnt det her på sonen eller ikke :P Vet ikke helt om hva sambo tenker om rasen egentlig... Også er jeg litt usikker på hvor mye styr det er med nappingen? Trener på hundeklubben med ei som har to stykker, og de virker jo som veldig glade hunder, men også litt småstae?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg har vært innom tanken på Schnauzer, men vet ikke om jeg har nevnt det her på sonen eller ikke :P Vet ikke helt om hva sambo tenker om rasen egentlig... Også er jeg litt usikker på hvor mye styr det er med nappingen? Trener på hundeklubben med ei som har to stykker, og de virker jo som veldig glade hunder, men også litt småstae?

Ut i fra kriteriene dine så er det ikke noe nei-nei noe sted i alle fall. Meninger har de, men det er relativt ukompliserte synes jeg. Ang napping og pelsstell så er det litt avhengig av hva man har kjøpt. Har man en hund som har god pelskvalitet så vil jeg si at man kommer langt med en halvtime-tre kvarter pr uke hvor man raker litt ull og napper ut den lengste pelsen. Litt ekstra blir det før utstilling naturlig nok, men det er det jo med de fleste raser. Gjør man en grei jobb ca en gang pr uke blir det ikke veldig mye ekstra.

Men det er robuste hunder som er med på alt og som har en god avknapp inne. Hendig størrelse og at de ikke røyter er jo en kjempebonus hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut i fra kriteriene dine så er det ikke noe nei-nei noe sted i alle fall. Meninger har de, men det er relativt ukompliserte synes jeg. Ang napping og pelsstell så er det litt avhengig av hva man har kjøpt. Har man en hund som har god pelskvalitet så vil jeg si at man kommer langt med en halvtime-tre kvarter pr uke hvor man raker litt ull og napper ut den lengste pelsen. Litt ekstra blir det før utstilling naturlig nok, men det er det jo med de fleste raser. Gjør man en grei jobb ca en gang pr uke blir det ikke veldig mye ekstra.

Men det er robuste hunder som er med på alt og som har en god avknapp inne. Hendig størrelse og at de ikke røyter er jo en kjempebonus hehe

Hmm.. Hvordan er det med lyd og varsling? Og som eventuell agilityhund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Hvordan er det med lyd og varsling? Og som eventuell agilityhund?

Lyd og varsling varierer har jeg inntrykk av. Jeg har nettopp flyttet fra enebolig til firmannsbolig og det har gått seg uhyre raskt til, selv om vi ikke er helt i mål. Min erfaring tilsier at om man vil ha en helt lydløs hund velger man ikke en DS, men at mye kan trenes bort.

Agility er det flere og flere som driver med, og fysisk sett er de godt egnet. Velger du en tispe så er du egentlig godt sikret å komme under 35 cm. På en hanne er det litt mer usikkert men ikke utenkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyd og varsling varierer har jeg inntrykk av. Jeg har nettopp flyttet fra enebolig til firmannsbolig og det har gått seg uhyre raskt til, selv om vi ikke er helt i mål. Min erfaring tilsier at om man vil ha en helt lydløs hund velger man ikke en DS, men at mye kan trenes bort.

Agility er det flere og flere som driver med, og fysisk sett er de godt egnet. Velger du en tispe så er du egentlig godt sikret å komme under 35 cm. På en hanne er det litt mer usikkert men ikke utenkelig.

Ønsker man seg en helt lydløs hund velger man vel helst en tøyhund :P Har jo to aussie, så lyd er jeg jo vant til, men er jo kjekt å vite litt mer :P Hvordan er helsen på rasen generelt? Og er det mye grumselinjer ute å går?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det regnes som en frisk rase. Det som er av helsekrav er øyelysing, fordi det er der det kan dukke opp problemer. Noe grums er det her og der, men det er vel helst oppdrettere jeg ville holdt meg unna. Det er jo gjerne disse som ikke tar så mye hensyn i avlen også hehe. De kommer jo i fire farger, og det er de sorte jeg har mest kjennskap til naturlig nok. Men jeg vet også hvilke oppdrettere jeg ville kjøpt fra om jeg skulle hatt en av de andre fargene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det regnes som en frisk rase. Det som er av helsekrav er øyelysing, fordi det er der det kan dukke opp problemer. Noe grums er det her og der, men det er vel helst oppdrettere jeg ville holdt meg unna. Det er jo gjerne disse som ikke tar så mye hensyn i avlen også hehe. De kommer jo i fire farger, og det er de sorte jeg har mest kjennskap til naturlig nok. Men jeg vet også hvilke oppdrettere jeg ville kjøpt fra om jeg skulle hatt en av de andre fargene.

Sambo var ikke så begeistret for utseendet, men mulig at han endrer oppfatningen når han treffer en i virkeligheten :)

Han er litt mer for mastiffer, og hadde lyst på en GD for litt siden, men slo det vel litt fra seg på grunn av levetiden, så var det jo den delen med at jeg ønsker å kunne bruke den :P Så jeg føler det blir litt krasj i og med at det til slutt er jeg som får hovedansvaret for hunden... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sambo var ikke så begeistret for utseendet, men mulig at han endrer oppfatningen når han treffer en i virkeligheten :)

Han er litt mer for mastiffer, og hadde lyst på en GD for litt siden, men slo det vel litt fra seg på grunn av levetiden, så var det jo den delen med at jeg ønsker å kunne bruke den :P Så jeg føler det blir litt krasj i og med at det til slutt er jeg som får hovedansvaret for hunden... :)

Du må bare spørre hvis det er noe je kan bidra med i alle fall :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ser i hvert fall etter:

-en hund som takler aussiens røffe herjing

-en allroundhund

-muligheter for å kunne slippes løs

-størrelse har egentlig ingen betydning

-pelsstellet har heller ikke særlig stor betydning, men som nevnt med BF, så er det greit om de ikke trenger å piffes veldig opp ved eventuell utstilling

-den vil selvfølgelig få godt med mosjon, i likhet med aussiene

-ha god avknapp inne (ulikt aussiene :P )

-kunne gå godt overens med både barn og andre hunder av begge kjønn

Korthåret collie.

Førerorientert. Er med på alt. Av-knapp. Går godt overens med barn og andre hunder. Er som poteten - kan brukes til det meste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmisen kan ha litt samkjønnsagressjon samt at jeg vet flere sliter med alenetrening av dem :-) Det er dog ingen daff rase? og dere må tåle pels... myyyyye pels, overalt!

Ingen av mine har hatt problemer med alenetreningen :)

Men pels overalt er jeg nok enig i og alle som er på besøk ser omtrent slik ut :hairy: etterpå... HAHA! :whistle: kanskje ikke så ille men det er fantastisk hvor bra disse hvite hårene sitter altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthåret collie.

Førerorientert. Er med på alt. Av-knapp. Går godt overens med barn og andre hunder. Er som poteten - kan brukes til det meste.

Bestevenninnen min har siklet på korthåret collie, men endte opp med langhåret til slutt, så blir i hvert fall litt mer kjent med collie når hun får valpisen hjem :)

Dalmisen kan ha litt samkjønnsagressjon samt at jeg vet flere sliter med alenetrening av dem :-) Det er dog ingen daff rase? og dere må tåle pels... myyyyye pels, overalt!

Ingen av mine har hatt problemer med alenetreningen :)

Men pels overalt er jeg nok enig i og alle som er på besøk ser omtrent slik ut :hairy: etterpå... HAHA! :whistle: kanskje ikke så ille men det er fantastisk hvor bra disse hvite hårene sitter altså!

Med tanke på at jeg har to aussier, vil jeg tørre å påstå at jeg ikke akkurat er redd for pels :P Ser jo at det hender at det er en del dalmiser som omplasseres på finn.no, og ofte sliter de litt med "omplasseringshund-symptomer". Er det noe spesiell grunn til det, eller er det rett og slett kun fordi folk fortsatt har litt dilla på de etter å ha sett 101 dalmatinere og slikt? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså jeg tror det avhenger av hvilke linjer man velger hunden ifra og hva slags grenser den har fått ifra før.

De har mye energi og noen av de tyr lett til stress, da både ved understimulering og overstimulering, mens andre ikke er stresset i det hele tatt. Ingen av mine har hatt samkjønnsagressjon men jeg har aldri dyttet de opp i trynet på de hannene som jeg vet er sure/usikre men heller latt de få god posetiv sosial omgang som små. Båndgåing ser jeg flest sliter med men det er ukonsekvent trening. (lærte det på den harde måten med min første dalmis da alt annet var mer interessangt enn meg...)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo tenkt litt på sheltien og :P Det virker litt sånn at når noen med Aussie vil ha en annen hund, ender de ofte opp med Sheltien :P De sheltiene jeg har truffet har vært greie nok de, men de har virket litt mer grinete, om det blir rett ord å bruke.. Kan jo være at det har vært noe med akkurat de linjene eller noe..?

Som alle andre raser må man se litt på linjene man velger.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså jeg tror det avhenger av hvilke linjer man velger hunden ifra og hva slags grenser den har fått ifra før.

De har mye energi og noen av de tyr lett til stress, da både ved understimulering og overstimulering, mens andre ikke er stresset i det hele tatt. Ingen av mine har hatt samkjønnsagressjon men jeg har aldri dyttet de opp i trynet på de hannene som jeg vet er sure/usikre men heller latt de få god posetiv sosial omgang som små. Båndgåing ser jeg flest sliter med men det er ukonsekvent trening. (lærte det på den harde måten med min første dalmis da alt annet var mer interessangt enn meg...)

Det vil vel i teorien være slik trening som bør gjøres med alle hunder... :) Får en hund dårlige erfaringer med en situasjon, så er det som oftest gjort.. Uheldigvis har den ene aussien min lært at kloklipping er livsfarlig, og har ikke tenkt å bli overbevist om noe annet :P

Som alle andre raser må man se litt på linjene man velger.. :D

Sant nok. Vil du da si at det er noe som ofte går på linjene, eller at det er litt så som så? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestevenninnen min har siklet på korthåret collie, men endte opp med langhåret til slutt, så blir i hvert fall litt mer kjent med collie når hun får valpisen hjem :)

Med tanke på at jeg har to aussier, vil jeg tørre å påstå at jeg ikke akkurat er redd for pels :P Ser jo at det hender at det er en del dalmiser som omplasseres på finn.no, og ofte sliter de litt med "omplasseringshund-symptomer". Er det noe spesiell grunn til det, eller er det rett og slett kun fordi folk fortsatt har litt dilla på de etter å ha sett 101 dalmatinere og slikt? :)

Trust me, du prøver å forberede deg på pelsen. men du vil bli overasket :-D meeen det er selvsagt verdt hvert minste hår!

Jeg har inntrykk av at mange blir omplassert i den typiske unghundperioden og at folk kanskje undervurderer rasen? Skal ha en fin familiehund/kosehund som ikke krever mye? Går etter utseende? og får en smell i trynet fordi dalmisen jevnt over er en barnslig energisk og morsom rase :-) De er veldig fysiske av seg. Jeg liker personligheten godt, hehe! Og de krever en del fysisk vil jeg si. Og som på alle raser kan puberteten være krevende, og den energiske siden kan tre enda mer frem. hehe! Man bør ha litt humor når man har dalmatiner, de er fantasifulle og klovnette.

Jeg tror "101 dalmatinere"-fasen er over. Ikke mange skaffer rasen av filmgrunner lengre... Heldigvis!! Men noen er det kanskje? Dog sitter det igjen et ufortjent rykte på rasen (synes jeg da), fra den tiden de ble overpopulære og noen drev uvettig avl. Det som går igjen er at rasen er enmannshund, de er strie, egenrådige og sære, og må oppdras hardt :-/ Jeg vil hvertfall si at dette er så langt ifra det jeg har opplevd gjennom egen dalmatiner og andre jeg har møtt ;-) Så ikke bli skremt av slike rykter!

En morsom aktiv rase for folk som er aktive friluftsmennesker og ikke har støv på hjernen (eventuelt hår!) ;-) Ut fra dine kriterier er ikke dalmisen uegnet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trust me, du prøver å forberede deg på pelsen. men du vil bli overasket :-D meeen det er selvsagt verdt hvert minste hår!

Jeg har inntrykk av at mange blir omplassert i den typiske unghundperioden og at folk kanskje undervurderer rasen? Skal ha en fin familiehund/kosehund som ikke krever mye? Går etter utseende? og får en smell i trynet fordi dalmisen jevnt over er en barnslig energisk og morsom rase :-) De er veldig fysiske av seg. Jeg liker personligheten godt, hehe! Og de krever en del fysisk vil jeg si. Og som på alle raser kan puberteten være krevende, og den energiske siden kan tre enda mer frem. hehe! Man bør ha litt humor når man har dalmatiner, de er fantasifulle og klovnette.

Jeg tror "101 dalmatinere"-fasen er over. Ikke mange skaffer rasen av filmgrunner lengre... Heldigvis! Men noen er det kanskje? Dog sitter det igjen et ufortjent rykte på rasen (synes jeg da), fra den tiden de ble overpopulære og noen drev uvettig avl. Det som går igjen er at rasen er enmannshund, de er strie, egenrådige og sære, og må oppdras hardt :-/ Jeg vil hvertfall si at dette er så langt ifra det jeg har opplevd gjennom egen dalmatiner og andre jeg har møtt ;-) Så ikke bli skremt av slike rykter!

En morsom aktiv rase for folk som er aktive friluftsmennesker og ikke har støv på hjernen (eventuelt hår!) ;-) Ut fra dine kriterier er ikke dalmisen uegnet!

De av folkene som går etter utseende, for all del - de velger seg for så vidt riktig hund, men en hund er alltid mer enn kun utseende.. :P

At dalmisen har så mye ekstra å tilby er kanskje ikke optimalt for de som kun kjøper seg en pen hund :)

Jeg vokste opp med en Dalmatinerhanne som nærmeste nabo, men han utviklet i hvert fall samkjønnsaggresjon, og taklet ikke folk med burka eller mørkkledde folk, eller menn... For uten om alle de negative sidene, så var han ellers en helt herlig hund. Tror nok det hadde litt å si på eierne, for å si det sånn :) Rykter eller ikke, det skremmer meg egentlig ikke. Før jeg skaffet meg aussie, var jeg i kontakt med dalmatineroppdrettere, og var egentlig ganske sikker på at jeg skulle skaffe meg en, men så endte det opp med aussie :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du kan utdype litt mer hva du mener med men "de har virket litt mer grinete" så skal jeg svare deg for er ikke helt sikker på om du mener grinete eller noe annet :innocent:

Vel, de jeg har truffet har vært skikkelig egenrådige (er det det jeg kan kalle de..?) og grinete, men samtidig veldig livlige hunder. Om du skjønner :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...