Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har lest og blitt fortalt at man ikke skal servere tørrfor og råfor i samme måltid fordi det fordøyes ulikt og derfor ikke er heldig for hundens fordøyelsessystem.

Gjelder dette også kornfrie tørrfor med høyt kjøttinnhold (Orijen)? Formulert på en annen måte: fordøyes tørrforet annerledes pga fibrene det inneholder eller fordi det er varmebehandlet?

Vi forer rått til vanlig, men skal i løpet av sommeren på et par lengre teltturer hvor det hadde vært mest lettvint å ta med tørrfor. Det vil isåfall bli Orijen. Vi trenger jo da ikke å vende hunden helt over på det foret, men det hadde vært kjekt å kunne tilsette noen kuler til hvert måltid han får her hjemme så magen hans blir vant til maten før vi skal på tur.

Skrevet

Nå skal man jo være forsiktig med å generalisere basert på egne erfaringer, men jeg blander stort sett alltid rått (som regel vom og hundemat) og tørrfor i ett og samme måltid. Har gjort det i flere år, og aldri merket noen problemer. Vom og Hundemat sier også på sine nettsider at dette skal gå helt fint, og jeg ser egentlig ingen grunn til å betvile deres kompetanse:-)

  • Like 1
Skrevet

Ærlig talt, det er et fåtall bikkjer som reagerer på det å blande tørt og vått skal en dømme etter alle som gjør det og de 2-3 som opplever at hunden kaster opp etterpå. Det er jo ikke akkurat gift vi snakker om, men næring med to ulike konsistenser. :) Jeg blir litt matt av denne overdramatiseringa, altså. (Ikke retta spesielt mot TS, men en generell betraktning).

Jeg har feks to frøkner som lever på luft og kjærlighet og hva livet byr på av visuell stimuli (og helst en hel del vafler, men det er litt på siden av saken), som mer enn gjerne spiser vom. Det blir de dessverre veldig harde i magen av, så de må få litt tørrfôr hver dag også. Når de spiser vom, så kan jeg bare glemme å gi dem et eget måltid med torrfôr, for det er jo bare dritt i sammenligning. Derfor må jeg blande. Null stress. :)

  • Like 3
Skrevet

Takk for svar, da tror jeg nok at jeg bare begynner å blande med god samvittighet. Det handler jo uansett ikke om noe mer enn en sommer på denne blandingen, og sikkert resten av somrene i hans liv, hehe! Blandet jo tørrfor og rått en stund mens han var valp og vi drev å bytta om, hadde null problemer da hvertfall :).

Ellers må jeg si meg enig med deg SEC, at det fort blir overdramatisering mtp enkelte ting rundt hunders helse og kosthold. Allikevel er jeg av den oppfatningen at når jeg har tatt til meg et kjæledyr så vil jeg gi han hva som er best for han, og vil hvertfall ikke gjøre noe som kan skade - det var jo derfor jeg spurte :)

Skrevet

Jeg har også gitt min vom og tørrfor i samme måltid, har aldri vært noen problemer med det.

Er veldig for at hunden skal kunne spise forskjellige ting så hun ikke plutselig får dårlig mage hvis hun feks er hos min mor og får middagsrester eller en pølse når vi griller.

Chicka er med meg overalt hvor det går og jeg syntes det blir dumt hvis noen vi er på besøk hos har spart feks en kjøttbit til Chicka som kos og de ikke får lov til å gi det fordi hun kan få vondt i magen fordi hun ikke er vant med forskjellig mat..

Jeg skjønner at noen hunder er allergiske eller sensitive i magen, men de som ikke er det har bare godt å få litt forskjellig i magen, syntes jeg iallefall ;)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har tidligere vært ganske påståelig på dette med å ikke blande vått og tørt. Fordi jeg har hørt her og der at man ikke skal det.

Men jeg tenker som andre, at når produsentene av V&H ikke ser problemer med det, så er det nok heller ikke noe "farlig".

Vi råforer til vanlig, men har nå i sommer vært på ferie hos mamma, hvor det har vært et par poser Orijen cat and kitten, som holder på å gå ut på dato. Derfor har bikkja hjulpet til med å spise det opp. Hun er ikke vant til å få tørrfor utenom noen godbiter her og der i treninga.
Det har gått helt fint å "plutselig" gi hele måltider med Orijen. Først fikk hun et med VH og et med Orijen. Men når det var tomt for VH ble det noen dager på bare Orijen. Magen har taklet det meget bra, ikke blitt dårlig, selv om det som kommer ut etter Orijen er noe helt annet enn det som kommer ut etter VH.

Dog så merker jeg det på ånden.. Den er ikke spesielt digg på tørrfor. Heller ikke matgleden..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...