Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg har en tibetansk spaniel på knapt to år. Jeg elsker henne og hun gir meg godt selskap. Dette er de koselige stundene, men hun kan noen ganger skifte til å bli et "rovdyr".

Hun har bitt meg et par ganger, fordi jeg skulle ta noe ut av munnen som kunne skade henne, da ble hun et beist og hogg løs på meg og gneldret. Jeg trente mye med dette på den tiden med hansker og det å ta ting ut av munnen går lettere nå, det er dessverre untak.

Men det største problemet er med andre hunder og mennesker. Hunden min liker ikke fremmede mennesker eller hunder, det er kun et par personer jeg er nær som hun elsker slik som meg. Når hun var valp elsket hun de fleste mennesker. Får jeg besøk nå bjeffer hun som en gal, jeg ser i øynene at hun er nervøs da og når vi møter andre hunder. Når vi går forbi andre og hun er snill gir jeg henne godbiter og belønner henne, jeg trener så mye jeg vet er riktig, men allikevel kan hun gneldre på andre. Hun har aldri angrepet enn hund før, men ble selv angrepet nå nylig. Etter det ble hun enda mer usikker. I de verste tilfeller glefser hun som et beist på andre hunder. Hun kan gå ved siden av barn, men blir nervøs og bjeffer om de kommer for nærme. Jeg blir veldig sliten av alt dette maset, på tur må jeg alltid være forberedt, hun går ikke fritt da hun har tidligere kommet løs og løpt over bilveier for å kjefte på andre hunder.

Jeg elsker henne virkelig, men jeg er dessverre kronisk syk og noen dager blir det for mye, jeg kan ikke leve et vanlig liv, jeg kan ikke få besøk eller reise bort for lenge. Men jeg vil aldri klare å gi henne fra meg, spesielt fordi hun blir nervøs av fremmede og hun savner meg om mine foreldre har henne med på ferie. Hun er nok avhengig av meg og for mye også. Men jeg orker ikke tanke på å gi henne til fremmede, hun kommer til å gråte og sørge og jeg kommer til å angre hver dag.

Nå er jeg ved siste utvei, jeg har kontaktet hundepsykologer og ber om hjelp, jeg er usikker på hva jeg kan vente meg. Hun er bare to år så jeg håper jeg ikke har reagert for sent. Jeg vil hjelpe henne fordi jeg elsker henne, jeg ser at hun er en stresset hun, men jeg er redd for at det ikke hjelper med hundepsykolog. Har noen av dere liknende erfaringer? Jeg trenger å høre solskinnshistorier, men vil heller ikke villedes. Er hundepsykologer effektive eller tømmer de bare lommeboken din?

Skrevet

Uff, dette var da leit. Nå vet jeg ikke helt hva en hundepsykolog er, jeg. En psykolog er jo en beskyttet tittel og for å kunne kalle deg psykolog må du ha en embedseksamen. Terapeut kän hvem som helst kalle seg, så en hundeterapeut, er kanskje det du leter etter? Jeg tror helt sikkert hunden din (og du) kan få hjelp. Den virker egentlig mest uoppdragen (det er jo ikke alt vi gjør for å lære hunden å oppføre seg, som virker sånn som vi har tenkt) og hvis du er frisk nok til å gå på et kurs, ville jeg anbefale deg å starte på et grunnkurs hos en god hundeskole, jeg. Der vil du også få tips om alt mulig du lurer på og kan få en fin plattform til videre læring.

  • Like 1
Skrevet

Hunden din er usikker og noen ganger redd, og det er en del man kan gjøre for å bygge opp igjen dette. Dette er en treningssak for en hundetrener som kan en del om hundespråk og adferd.

Som Ida sier er det mange som kaller seg mye rart av hundehvisker, hundepsykolog osv. Hvis du sier hvor i landet du bor kan muligens noen her hjelpe deg å anbefale noen.

Det som kan være greit å se etter hos en "hundepsykolog" er bakgrunn og utdanning. Gjerne noen med lengre erfaring med hund. Selv om man lærer mye av en problemhund eller to så betyr ikke det at man er kvalifisert til å hjelpe andre. Selv ser jeg også etter utdannelse innen hund og adferd, da er det mange som har gått på Ås (som nå er en del av universitetet), Antrozoologi-senteret der, Hundens hus i Sverige, Turid Rugaas i Norge, m.fl.

Det er også en organisasjon, Norsk Adferdsgruppe for selskapsdyr, som prøver å bygge opp en standard for adferdskonsulenter i Norge. De fleste du finner her har ihvertfall en del utdanning og erfaring. www.nafs.no

En god adferdskonsulent vil se på hunden hvordan den reagerer og høre på problemene hva som må jobbes med, og hjelpe deg å legge opp et treningsprogram for å løse problemene dere har. Det er sikkert greit med en oppfølgingstime eller tre også, noen tilbyr en pakkeløsning på dette. Du har en ung hund og det er mye som kan gjøres for å gjøre hunden din tryggere og enklere å ha med å gjøre, så jeg er helt sikker på at dette vil løse seg!

Lykke til!

  • Like 1
Skrevet

Får hunden noe stimuli og trening på hverdagene? Eller er den mest inne sammen med deg? :) Trasig situasjon men håper du kan få hjelp ved å kontakte fagfolk :console:

Skrevet

Uff, dette var da leit. Nå vet jeg ikke helt hva en hundepsykolog er, jeg. En psykolog er jo en beskyttet tittel og for å kunne kalle deg psykolog må du ha en embedseksamen. Terapeut kän hvem som helst kalle seg, så en hundeterapeut, er kanskje det du leter etter? Jeg tror helt sikkert hunden din (og du) kan få hjelp. Den virker egentlig mest uoppdragen (det er jo ikke alt vi gjør for å lære hunden å oppføre seg, som virker sånn som vi har tenkt) og hvis du er frisk nok til å gå på et kurs, ville jeg anbefale deg å starte på et grunnkurs hos en god hundeskole, jeg. Der vil du også få tips om alt mulig du lurer på og kan få en fin plattform til videre læring.

Takk for svar. Min mor har funnet noen som jeg tror kan hjelpe. Jeg leste mer og fant ut at alle kan kalle seg hundepsykolog, derfor kan ikke alle hjelpe, men nå er jeg mer håpefull.

Skrevet

Får hunden noe stimuli og trening på hverdagene? Eller er den mest inne sammen med deg? :) Trasig situasjon men håper du kan få hjelp ved å kontakte fagfolk :console:

Hei, takk for svar.

Ja, jeg går tur tre til fire ganger om dagen gjennomsnittelig 45 min per tur. Mer klarer jeg ikke alltid. Jeg trener med henne. jeg har godbiter i lomma og belønner henne når hun er flink, men når hun blir vill får jeg ikke kontakt. Jeg tror jeg har funnet noen fine fagfolk nå som kan hjelpe meg på hjemmebane:)

Skrevet

Hunden din er usikker og noen ganger redd, og det er en del man kan gjøre for å bygge opp igjen dette. Dette er en treningssak for en hundetrener som kan en del om hundespråk og adferd.

Som Ida sier er det mange som kaller seg mye rart av hundehvisker, hundepsykolog osv. Hvis du sier hvor i landet du bor kan muligens noen her hjelpe deg å anbefale noen.

Det som kan være greit å se etter hos en "hundepsykolog" er bakgrunn og utdanning. Gjerne noen med lengre erfaring med hund. Selv om man lærer mye av en problemhund eller to så betyr ikke det at man er kvalifisert til å hjelpe andre. Selv ser jeg også etter utdannelse innen hund og adferd, da er det mange som har gått på Ås (som nå er en del av universitetet), Antrozoologi-senteret der, Hundens hus i Sverige, Turid Rugaas i Norge, m.fl.

Det er også en organisasjon, Norsk Adferdsgruppe for selskapsdyr, som prøver å bygge opp en standard for adferdskonsulenter i Norge. De fleste du finner her har ihvertfall en del utdanning og erfaring. www.nafs.no

En god adferdskonsulent vil se på hunden hvordan den reagerer og høre på problemene hva som må jobbes med, og hjelpe deg å legge opp et treningsprogram for å løse problemene dere har. Det er sikkert greit med en oppfølgingstime eller tre også, noen tilbyr en pakkeløsning på dette. Du har en ung hund og det er mye som kan gjøres for å gjøre hunden din tryggere og enklere å ha med å gjøre, så jeg er helt sikker på at dette vil løse seg!

Lykke til!

Tusen takk for svar.

Jeg regner med at det vil ta litt tid for å hjelpe henne, men det er jeg villig til. Jeg ønsker ikke annet nå enn at hunden min skal bli trygg og lykkelig. Tror jeg har funnet hjelp nå, så da håper jeg alt ordner seg.

Takk igjen:)

Skrevet

Hei, takk for svar.

Ja, jeg går tur tre til fire ganger om dagen gjennomsnittelig 45 min per tur. Mer klarer jeg ikke alltid. Jeg trener med henne. jeg har godbiter i lomma og belønner henne når hun er flink, men når hun blir vill får jeg ikke kontakt. Jeg tror jeg har funnet noen fine fagfolk nå som kan hjelpe meg på hjemmebane:)

Mer enn jeg gjør med bikkja mi det... :lol:

Skrevet

Mer enn jeg gjør med bikkja mi det... :lol:

Nå går hunden min nokså tregt da :) hun snuser på alt og ofte sitter vi på benker sammen og ser på havet. Så vi går jo ikke strake 45 min, men er ute såpass lenge :P

Skrevet

Det høres ut som om hunden din er ganske lik hunden vår når han var ung. Han var en veldig usikker hund med mye stress i seg. Dette førte til at han bjeffet på alt som han så og det var et mareritt å gå tur med ham. Vi hadde forsøkt å få hjelp fra ulike instruktører, uten å komme videre. Det toppet seg når han var omtrent to å, da var han helt rabiat. Vi kontaktet da en atferdsekspert og det var redningen, både for oss og hunden.

Det har vært mye jobbing, men i dag er hunden mye bedre. Vi har brukt sladremetoden og nå synes hunden vår at det er helt topp å passere mennesker og hunder (og hester),- det kan jo bety en godbit eller to :) . Bortsett fra sladremetoden har vi også latt hunden utføre selvstendige oppgaver, for å sterke selvfølelsen hans. Det kan være små søksøvelser ute og inne, spor og agility.

Mange ganger har jeg ønsket at vi hadde en hund som var litt enklere. Men samtidig har vi lært oss utrolig mye om hund og vi har også fått veldig fin kontakt med hunden vår. Så om du er beredd på å jobbe med hunden din så tror jeg at dere begge kan få et bra hundeliv. Jeg håper at du får tak på en bra "hundepsykolog", det er gull verdt.

Skrevet

Det høres ut som om hunden din er ganske lik hunden vår når han var ung. Han var en veldig usikker hund med mye stress i seg. Dette førte til at han bjeffet på alt som han så og det var et mareritt å gå tur med ham. Vi hadde forsøkt å få hjelp fra ulike instruktører, uten å komme videre. Det toppet seg når han var omtrent to å, da var han helt rabiat. Vi kontaktet da en atferdsekspert og det var redningen, både for oss og hunden.

Det har vært mye jobbing, men i dag er hunden mye bedre. Vi har brukt sladremetoden og nå synes hunden vår at det er helt topp å passere mennesker og hunder (og hester),- det kan jo bety en godbit eller to :) . Bortsett fra sladremetoden har vi også latt hunden utføre selvstendige oppgaver, for å sterke selvfølelsen hans. Det kan være små søksøvelser ute og inne, spor og agility.

Mange ganger har jeg ønsket at vi hadde en hund som var litt enklere. Men samtidig har vi lært oss utrolig mye om hund og vi har også fått veldig fin kontakt med hunden vår. Så om du er beredd på å jobbe med hunden din så tror jeg at dere begge kan få et bra hundeliv. Jeg håper at du får tak på en bra "hundepsykolog", det er gull verdt.

Tusen takk for svar:)

Da hjalp å høre din historie, jeg er mye mer håpfull nå og gleder meg til hunden min blir rolig ute på ute på tur :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...