Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg har en tibetansk spaniel på knapt to år. Jeg elsker henne og hun gir meg godt selskap. Dette er de koselige stundene, men hun kan noen ganger skifte til å bli et "rovdyr".

Hun har bitt meg et par ganger, fordi jeg skulle ta noe ut av munnen som kunne skade henne, da ble hun et beist og hogg løs på meg og gneldret. Jeg trente mye med dette på den tiden med hansker og det å ta ting ut av munnen går lettere nå, det er dessverre untak.

Men det største problemet er med andre hunder og mennesker. Hunden min liker ikke fremmede mennesker eller hunder, det er kun et par personer jeg er nær som hun elsker slik som meg. Når hun var valp elsket hun de fleste mennesker. Får jeg besøk nå bjeffer hun som en gal, jeg ser i øynene at hun er nervøs da og når vi møter andre hunder. Når vi går forbi andre og hun er snill gir jeg henne godbiter og belønner henne, jeg trener så mye jeg vet er riktig, men allikevel kan hun gneldre på andre. Hun har aldri angrepet enn hund før, men ble selv angrepet nå nylig. Etter det ble hun enda mer usikker. I de verste tilfeller glefser hun som et beist på andre hunder. Hun kan gå ved siden av barn, men blir nervøs og bjeffer om de kommer for nærme. Jeg blir veldig sliten av alt dette maset, på tur må jeg alltid være forberedt, hun går ikke fritt da hun har tidligere kommet løs og løpt over bilveier for å kjefte på andre hunder.

Jeg elsker henne virkelig, men jeg er dessverre kronisk syk og noen dager blir det for mye, jeg kan ikke leve et vanlig liv, jeg kan ikke få besøk eller reise bort for lenge. Men jeg vil aldri klare å gi henne fra meg, spesielt fordi hun blir nervøs av fremmede og hun savner meg om mine foreldre har henne med på ferie. Hun er nok avhengig av meg og for mye også. Men jeg orker ikke tanke på å gi henne til fremmede, hun kommer til å gråte og sørge og jeg kommer til å angre hver dag.

Nå er jeg ved siste utvei, jeg har kontaktet hundepsykologer og ber om hjelp, jeg er usikker på hva jeg kan vente meg. Hun er bare to år så jeg håper jeg ikke har reagert for sent. Jeg vil hjelpe henne fordi jeg elsker henne, jeg ser at hun er en stresset hun, men jeg er redd for at det ikke hjelper med hundepsykolog. Har noen av dere liknende erfaringer? Jeg trenger å høre solskinnshistorier, men vil heller ikke villedes. Er hundepsykologer effektive eller tømmer de bare lommeboken din?

Skrevet

Uff, dette var da leit. Nå vet jeg ikke helt hva en hundepsykolog er, jeg. En psykolog er jo en beskyttet tittel og for å kunne kalle deg psykolog må du ha en embedseksamen. Terapeut kän hvem som helst kalle seg, så en hundeterapeut, er kanskje det du leter etter? Jeg tror helt sikkert hunden din (og du) kan få hjelp. Den virker egentlig mest uoppdragen (det er jo ikke alt vi gjør for å lære hunden å oppføre seg, som virker sånn som vi har tenkt) og hvis du er frisk nok til å gå på et kurs, ville jeg anbefale deg å starte på et grunnkurs hos en god hundeskole, jeg. Der vil du også få tips om alt mulig du lurer på og kan få en fin plattform til videre læring.

  • Like 1
Skrevet

Hunden din er usikker og noen ganger redd, og det er en del man kan gjøre for å bygge opp igjen dette. Dette er en treningssak for en hundetrener som kan en del om hundespråk og adferd.

Som Ida sier er det mange som kaller seg mye rart av hundehvisker, hundepsykolog osv. Hvis du sier hvor i landet du bor kan muligens noen her hjelpe deg å anbefale noen.

Det som kan være greit å se etter hos en "hundepsykolog" er bakgrunn og utdanning. Gjerne noen med lengre erfaring med hund. Selv om man lærer mye av en problemhund eller to så betyr ikke det at man er kvalifisert til å hjelpe andre. Selv ser jeg også etter utdannelse innen hund og adferd, da er det mange som har gått på Ås (som nå er en del av universitetet), Antrozoologi-senteret der, Hundens hus i Sverige, Turid Rugaas i Norge, m.fl.

Det er også en organisasjon, Norsk Adferdsgruppe for selskapsdyr, som prøver å bygge opp en standard for adferdskonsulenter i Norge. De fleste du finner her har ihvertfall en del utdanning og erfaring. www.nafs.no

En god adferdskonsulent vil se på hunden hvordan den reagerer og høre på problemene hva som må jobbes med, og hjelpe deg å legge opp et treningsprogram for å løse problemene dere har. Det er sikkert greit med en oppfølgingstime eller tre også, noen tilbyr en pakkeløsning på dette. Du har en ung hund og det er mye som kan gjøres for å gjøre hunden din tryggere og enklere å ha med å gjøre, så jeg er helt sikker på at dette vil løse seg!

Lykke til!

  • Like 1
Skrevet

Får hunden noe stimuli og trening på hverdagene? Eller er den mest inne sammen med deg? :) Trasig situasjon men håper du kan få hjelp ved å kontakte fagfolk :console:

Skrevet

Uff, dette var da leit. Nå vet jeg ikke helt hva en hundepsykolog er, jeg. En psykolog er jo en beskyttet tittel og for å kunne kalle deg psykolog må du ha en embedseksamen. Terapeut kän hvem som helst kalle seg, så en hundeterapeut, er kanskje det du leter etter? Jeg tror helt sikkert hunden din (og du) kan få hjelp. Den virker egentlig mest uoppdragen (det er jo ikke alt vi gjør for å lære hunden å oppføre seg, som virker sånn som vi har tenkt) og hvis du er frisk nok til å gå på et kurs, ville jeg anbefale deg å starte på et grunnkurs hos en god hundeskole, jeg. Der vil du også få tips om alt mulig du lurer på og kan få en fin plattform til videre læring.

Takk for svar. Min mor har funnet noen som jeg tror kan hjelpe. Jeg leste mer og fant ut at alle kan kalle seg hundepsykolog, derfor kan ikke alle hjelpe, men nå er jeg mer håpefull.

Skrevet

Får hunden noe stimuli og trening på hverdagene? Eller er den mest inne sammen med deg? :) Trasig situasjon men håper du kan få hjelp ved å kontakte fagfolk :console:

Hei, takk for svar.

Ja, jeg går tur tre til fire ganger om dagen gjennomsnittelig 45 min per tur. Mer klarer jeg ikke alltid. Jeg trener med henne. jeg har godbiter i lomma og belønner henne når hun er flink, men når hun blir vill får jeg ikke kontakt. Jeg tror jeg har funnet noen fine fagfolk nå som kan hjelpe meg på hjemmebane:)

Skrevet

Hunden din er usikker og noen ganger redd, og det er en del man kan gjøre for å bygge opp igjen dette. Dette er en treningssak for en hundetrener som kan en del om hundespråk og adferd.

Som Ida sier er det mange som kaller seg mye rart av hundehvisker, hundepsykolog osv. Hvis du sier hvor i landet du bor kan muligens noen her hjelpe deg å anbefale noen.

Det som kan være greit å se etter hos en "hundepsykolog" er bakgrunn og utdanning. Gjerne noen med lengre erfaring med hund. Selv om man lærer mye av en problemhund eller to så betyr ikke det at man er kvalifisert til å hjelpe andre. Selv ser jeg også etter utdannelse innen hund og adferd, da er det mange som har gått på Ås (som nå er en del av universitetet), Antrozoologi-senteret der, Hundens hus i Sverige, Turid Rugaas i Norge, m.fl.

Det er også en organisasjon, Norsk Adferdsgruppe for selskapsdyr, som prøver å bygge opp en standard for adferdskonsulenter i Norge. De fleste du finner her har ihvertfall en del utdanning og erfaring. www.nafs.no

En god adferdskonsulent vil se på hunden hvordan den reagerer og høre på problemene hva som må jobbes med, og hjelpe deg å legge opp et treningsprogram for å løse problemene dere har. Det er sikkert greit med en oppfølgingstime eller tre også, noen tilbyr en pakkeløsning på dette. Du har en ung hund og det er mye som kan gjøres for å gjøre hunden din tryggere og enklere å ha med å gjøre, så jeg er helt sikker på at dette vil løse seg!

Lykke til!

Tusen takk for svar.

Jeg regner med at det vil ta litt tid for å hjelpe henne, men det er jeg villig til. Jeg ønsker ikke annet nå enn at hunden min skal bli trygg og lykkelig. Tror jeg har funnet hjelp nå, så da håper jeg alt ordner seg.

Takk igjen:)

Skrevet

Hei, takk for svar.

Ja, jeg går tur tre til fire ganger om dagen gjennomsnittelig 45 min per tur. Mer klarer jeg ikke alltid. Jeg trener med henne. jeg har godbiter i lomma og belønner henne når hun er flink, men når hun blir vill får jeg ikke kontakt. Jeg tror jeg har funnet noen fine fagfolk nå som kan hjelpe meg på hjemmebane:)

Mer enn jeg gjør med bikkja mi det... :lol:

Skrevet

Mer enn jeg gjør med bikkja mi det... :lol:

Nå går hunden min nokså tregt da :) hun snuser på alt og ofte sitter vi på benker sammen og ser på havet. Så vi går jo ikke strake 45 min, men er ute såpass lenge :P

Skrevet

Det høres ut som om hunden din er ganske lik hunden vår når han var ung. Han var en veldig usikker hund med mye stress i seg. Dette førte til at han bjeffet på alt som han så og det var et mareritt å gå tur med ham. Vi hadde forsøkt å få hjelp fra ulike instruktører, uten å komme videre. Det toppet seg når han var omtrent to å, da var han helt rabiat. Vi kontaktet da en atferdsekspert og det var redningen, både for oss og hunden.

Det har vært mye jobbing, men i dag er hunden mye bedre. Vi har brukt sladremetoden og nå synes hunden vår at det er helt topp å passere mennesker og hunder (og hester),- det kan jo bety en godbit eller to :) . Bortsett fra sladremetoden har vi også latt hunden utføre selvstendige oppgaver, for å sterke selvfølelsen hans. Det kan være små søksøvelser ute og inne, spor og agility.

Mange ganger har jeg ønsket at vi hadde en hund som var litt enklere. Men samtidig har vi lært oss utrolig mye om hund og vi har også fått veldig fin kontakt med hunden vår. Så om du er beredd på å jobbe med hunden din så tror jeg at dere begge kan få et bra hundeliv. Jeg håper at du får tak på en bra "hundepsykolog", det er gull verdt.

Skrevet

Det høres ut som om hunden din er ganske lik hunden vår når han var ung. Han var en veldig usikker hund med mye stress i seg. Dette førte til at han bjeffet på alt som han så og det var et mareritt å gå tur med ham. Vi hadde forsøkt å få hjelp fra ulike instruktører, uten å komme videre. Det toppet seg når han var omtrent to å, da var han helt rabiat. Vi kontaktet da en atferdsekspert og det var redningen, både for oss og hunden.

Det har vært mye jobbing, men i dag er hunden mye bedre. Vi har brukt sladremetoden og nå synes hunden vår at det er helt topp å passere mennesker og hunder (og hester),- det kan jo bety en godbit eller to :) . Bortsett fra sladremetoden har vi også latt hunden utføre selvstendige oppgaver, for å sterke selvfølelsen hans. Det kan være små søksøvelser ute og inne, spor og agility.

Mange ganger har jeg ønsket at vi hadde en hund som var litt enklere. Men samtidig har vi lært oss utrolig mye om hund og vi har også fått veldig fin kontakt med hunden vår. Så om du er beredd på å jobbe med hunden din så tror jeg at dere begge kan få et bra hundeliv. Jeg håper at du får tak på en bra "hundepsykolog", det er gull verdt.

Tusen takk for svar:)

Da hjalp å høre din historie, jeg er mye mer håpfull nå og gleder meg til hunden min blir rolig ute på ute på tur :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...