Gå til innhold
Hundesonen.no

Hoppevalp


May_Kristin
 Share

Recommended Posts

Hei.

Golden Retrievervalpen min på 4,5 måned oppfører seg for det meste eksemplarisk, men nesten hver eneste tur vi er ute får hun noen "raptuser" hvor hun hopper opp og biter seg fast i det hun får tak i. Det være seg jakkeermer, hender, bukser og skjørt (har sluttet å bruke sistnevnte etter at hun har ødelagt et par stykker). Jeg sier tydelig nei når hun hopper, og går bestemt videre, uten at dette hjelper nevneverdig mens det står på. Har også prøvd å avlede med pinne eller leke hun liker godt, men føler mest at det blir å belønne negativ atferd. Har forsøkt å gi sittkommando før hun evt får pinne eller leke, men det virker som hun blokkerer meg helt.

Jeg klarer ikke å se at det er noen klare utløsende årsaker, men det skjer som regel på slutten av turen. Vi går ikke særlig langt ennå, varierer mellom 15 min og 45 min i rolig rusletempo 3-4 ganger om dagen, i tillegg til lufteturer. Men lengden på turen har ikke hatt noe å si enn så lenge.

Noen som har tips og råd? Etter dagens tur har jeg fått en skikkelig flenge i hånda mi, og en ting er at jeg selv blir skadet, men vil ikke at hun under noen omstendigheter skal skade alle, uhell eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har oppfatning om at det er et ganske vanlig problem hos valper og unghunder, ettersom jeg har hørt mange streve med dette. Mitt råd er egentlig bare å ignorere det, og ikke la hunden få tak i noe å bite i. Stå på båndet om du må, evt finn en løsning slik at du kjapt kan binde han slik at han ikke får tak i deg. All form for oppmerksomhet (også negativ) kan være med på å forsterke atferden. Jeg ville ventet til hunden var rolig før jeg gikk rolig videre, uten noe veldig dill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når yngstefrøkna har tulla rundt på den måten med hopp og sprett, napping etter hender, jakkeerme og kobbel, då har eg sagt bestemt nei og stoppar opp for og ventar til ho har roa seg. Så går eg vidare. Om ho skulle fortsette, då fortsetter eg prosessen med nei og stopp. Har ikkje vert noko problem å få roa ho på den måten her.

Men kanskje godbit eller noko kan hjelpe til, så du rosar når ho ikkje tullar? Ville i vert fall stoppa og venta til ho har "landa" heilt etter å blokkere deg ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet mange er i mot å straffe hunder på denne måten, men jeg må si at jeg holder med det Geir M. Nordenstram skriver i boken sin Full kontroll. Måten hundene sier ifra på når det er nok, er slettes ikke pen. Når valpen blir for påtrengende på moren, sier hun klart ifra, til valpen underkaster seg. Jeg sier ikke at man skal gjøre valpen vondt, men jeg synes vi må snakke hundens språk og rett og slett ikke være dumsnill som mange hundeeiere er. Du kan jo lese litt fra boken om du ikke har gjort det alt, for å være sikker på at jeg ikke har missforstått noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i grunnen ikke veldig positiv til slik håndtering i utgangspunktet, men jeg har forsøkt i desperasjon. Det som da skjer er at valpen eskalerer i adferden sin, blir sint og glefser. Så da finner jeg ignorering mye mer nyttefullt siden hun da hvertfall ikke blir sint.

Ellers takker jeg for andre tips og råd, skal forsøke å stå rolig til hun gir seg neste gang det står på. Håper det er noe som også gir seg etterhvert som hun vokser, men greit å plukke det bort mens hun ennå er veldig lærervillig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var skikkelig sint på tullevalpen når han presterte å rive ene armen av skjorta mi ute på tur. Jeg slet skikkelig med dette og da han under en raptus klarte å smette ut av halsbåndet, ut på hovedveien og var millimeter fra å havne under en bil så ble det sele og struphalsbånd fra neste tur av.

Båndet er fast i selen hans, men når han nå får "tulltak" så tar jeg tak i halsbåndet og strammer det kjapt. Strammer ikke så veldig, skal jo ikke kvele bikkja, men gjøre det fryktelig kjedelig å være tullete. Når jeg prøvde det med vanlig halsbånd vrei han seg rundt og bet i hånda mi. Tok et par dager før han skjønte greia, men nå har vi gått fra to-tre tulltak hver tur til kanskje en-to i uka og de klarer jeg å stoppe før de blir heftige. Nå har jeg sluttet å bruke halsbåndet da det holder med et napp i selen for å få han ut av tullemoduset.

Prøvde å avlede med leke en liten periode (før han lekte seg på veien). Det funket som avledning, men gjorde ikke frekvensen av tulltak mindre.

Ignorering funket dårlig for meg da den andre firbeinte ble neste offer for bitinga.. og han kjeftet mer høylydt enn det jeg gjorde og valpen ble bare enda mer tullat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

For det første. Vær rolig selv. Dønn rolig, selv om du skal reagere og handle. Blir du irritert og kavete drar du bare opp valpen og den blir usikker på deg i tillegg. Det øybliket bliket valpen/unghunden gjør første bykset som du vet blir etterfulgt av hopping og nafsing, så sier du klart nei, tar tak i halsbåndet og holder den fast i et grep den ikke kan vri seg ut av (bak i nakken eller en hånd på hver side med hunden mellom beina). Det skal ikke gjøre vondt, og ikke være en straff, men for det første hindrer du den i å gjøre vondt på deg og for det andre oppnår den ikke noe annet med tullet sitt enn å bli holdt fast i et solid grep til den klarer å roe seg. I tillegg blir det en hjelp for valpen til å roe seg ned. Noen valper trenger hjelp til å roe ned i starten. Ikke slipp før valpen/unghunden er helt rolig. Du kjenner den synker litt sammen i kroppen, puster litt roligere og slapper av. De første gangene er det ikke usannsynlig at den vil bruke tid og dra seg mer opp for å komme løs. Men om du klarer å ikke gi deg, være rolig og holde fast til hunden er rolig, så funker det veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første. Vær rolig selv. Dønn rolig, selv om du skal reagere og handle. Blir du irritert og kavete drar du bare opp valpen og den blir usikker på deg i tillegg. Det øybliket bliket valpen/unghunden gjør første bykset som du vet blir etterfulgt av hopping og nafsing, så sier du klart nei, tar tak i halsbåndet og holder den fast i et grep den ikke kan vri seg ut av (bak i nakken eller en hånd på hver side med hunden mellom beina). Det skal ikke gjøre vondt, og ikke være en straff, men for det første hindrer du den i å gjøre vondt på deg og for det andre oppnår den ikke noe annet med tullet sitt enn å bli holdt fast i et solid grep til den klarer å roe seg. I tillegg blir det en hjelp for valpen til å roe seg ned. Noen valper trenger hjelp til å roe ned i starten. Ikke slipp før valpen/unghunden er helt rolig. Du kjenner den synker litt sammen i kroppen, puster litt roligere og slapper av. De første gangene er det ikke usannsynlig at den vil bruke tid og dra seg mer opp for å komme løs. Men om du klarer å ikke gi deg, være rolig og holde fast til hunden er rolig, så funker det veldig bra.

Enig her, å gjøre valpen vondt bringer ingen vei. Roen er viktig å holde, men de trenger å settes på plass. De kan jo ikke Norsk :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de fleste andre sier her, så er det viktig å holde seg rolig. Vet at det ikke er like lett når det holder på, men det er ihvertfall det som funker best.

Har nå en 9 mnd gammel Flat som gjorde veldig mye av det da hun var enda yngre. Nå kan det skje innimellom, men hun er mye lettere å roe ned/avlede.

Det jeg gjør hvis jeg ser at hun begynner er å få henne til å gjøre noe helt annet. Sette seg ned, gå pent vef siden av meg sånn at hun glemmer at hun var på vei til en raptus.

De gangene det har vært skikkelig ille og jeg ikke har fått kontakt med henne, så står jeg enten på båndet sånn at hun ikke får hoppet opp på meg eller keg binder henne fast.

Hun er også en sånn som lett har kommer seg ut av selen når hun har holdt på sånn. Bruker alltid sele på tur, men når hun begynner å hoppe fester jeg kobbelet til halsbåndet samtidig som båndet er igjennom sele ringen, og da får hun ikke dratt seg ut. Om hun gjør det sitter ihvertfall halsbånd/kobbel igjen i selen.

Valpene/unghundene ser vel på det som en slags lek tenker jeg. En gang da hun tok skikkelig tak i hånda mi, dyttet jeg henne bort og hun kom hoppende rett på igjen akkurat som om der var skikkelig kult.

Så å ikke gi noen forsterkning på adferden er nok det lureste.

Eller hva med å roe ned med ett godbitsøk f.eks, bare sånn for å ikke gire opp hunden enda mer?

Haha, nå ser det ut som om jeg har den gale hunden. Men hun oppfører seg fint mesteparten av tiden altså ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Min valp har gjort litt av dette, og jeg fant rett og slett ut at når valpen er sliten, da begynner den ta båndet, hoppe, oppføre seg som en galning. Så kanskje prøve ikke gå for mye turer, men utforske, eller gå et sted der valp kan utforske litt med langline:) Det hjalp her i huset:) nå tar ho båndet fordi ho vil vi skal komme oss fort avgårde, men da rikker jeg ikke meg en meter før ho slipper det, og funker det også:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...