Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Golden Retrievervalpen min på 4,5 måned oppfører seg for det meste eksemplarisk, men nesten hver eneste tur vi er ute får hun noen "raptuser" hvor hun hopper opp og biter seg fast i det hun får tak i. Det være seg jakkeermer, hender, bukser og skjørt (har sluttet å bruke sistnevnte etter at hun har ødelagt et par stykker). Jeg sier tydelig nei når hun hopper, og går bestemt videre, uten at dette hjelper nevneverdig mens det står på. Har også prøvd å avlede med pinne eller leke hun liker godt, men føler mest at det blir å belønne negativ atferd. Har forsøkt å gi sittkommando før hun evt får pinne eller leke, men det virker som hun blokkerer meg helt.

Jeg klarer ikke å se at det er noen klare utløsende årsaker, men det skjer som regel på slutten av turen. Vi går ikke særlig langt ennå, varierer mellom 15 min og 45 min i rolig rusletempo 3-4 ganger om dagen, i tillegg til lufteturer. Men lengden på turen har ikke hatt noe å si enn så lenge.

Noen som har tips og råd? Etter dagens tur har jeg fått en skikkelig flenge i hånda mi, og en ting er at jeg selv blir skadet, men vil ikke at hun under noen omstendigheter skal skade alle, uhell eller ikke.

Skrevet

Har oppfatning om at det er et ganske vanlig problem hos valper og unghunder, ettersom jeg har hørt mange streve med dette. Mitt råd er egentlig bare å ignorere det, og ikke la hunden få tak i noe å bite i. Stå på båndet om du må, evt finn en løsning slik at du kjapt kan binde han slik at han ikke får tak i deg. All form for oppmerksomhet (også negativ) kan være med på å forsterke atferden. Jeg ville ventet til hunden var rolig før jeg gikk rolig videre, uten noe veldig dill.

Skrevet

Når yngstefrøkna har tulla rundt på den måten med hopp og sprett, napping etter hender, jakkeerme og kobbel, då har eg sagt bestemt nei og stoppar opp for og ventar til ho har roa seg. Så går eg vidare. Om ho skulle fortsette, då fortsetter eg prosessen med nei og stopp. Har ikkje vert noko problem å få roa ho på den måten her.

Men kanskje godbit eller noko kan hjelpe til, så du rosar når ho ikkje tullar? Ville i vert fall stoppa og venta til ho har "landa" heilt etter å blokkere deg ute.

Skrevet

Jeg vet mange er i mot å straffe hunder på denne måten, men jeg må si at jeg holder med det Geir M. Nordenstram skriver i boken sin Full kontroll. Måten hundene sier ifra på når det er nok, er slettes ikke pen. Når valpen blir for påtrengende på moren, sier hun klart ifra, til valpen underkaster seg. Jeg sier ikke at man skal gjøre valpen vondt, men jeg synes vi må snakke hundens språk og rett og slett ikke være dumsnill som mange hundeeiere er. Du kan jo lese litt fra boken om du ikke har gjort det alt, for å være sikker på at jeg ikke har missforstått noe.

Skrevet

Jeg er i grunnen ikke veldig positiv til slik håndtering i utgangspunktet, men jeg har forsøkt i desperasjon. Det som da skjer er at valpen eskalerer i adferden sin, blir sint og glefser. Så da finner jeg ignorering mye mer nyttefullt siden hun da hvertfall ikke blir sint.

Ellers takker jeg for andre tips og råd, skal forsøke å stå rolig til hun gir seg neste gang det står på. Håper det er noe som også gir seg etterhvert som hun vokser, men greit å plukke det bort mens hun ennå er veldig lærervillig :)

Skrevet

Jeg var skikkelig sint på tullevalpen når han presterte å rive ene armen av skjorta mi ute på tur. Jeg slet skikkelig med dette og da han under en raptus klarte å smette ut av halsbåndet, ut på hovedveien og var millimeter fra å havne under en bil så ble det sele og struphalsbånd fra neste tur av.

Båndet er fast i selen hans, men når han nå får "tulltak" så tar jeg tak i halsbåndet og strammer det kjapt. Strammer ikke så veldig, skal jo ikke kvele bikkja, men gjøre det fryktelig kjedelig å være tullete. Når jeg prøvde det med vanlig halsbånd vrei han seg rundt og bet i hånda mi. Tok et par dager før han skjønte greia, men nå har vi gått fra to-tre tulltak hver tur til kanskje en-to i uka og de klarer jeg å stoppe før de blir heftige. Nå har jeg sluttet å bruke halsbåndet da det holder med et napp i selen for å få han ut av tullemoduset.

Prøvde å avlede med leke en liten periode (før han lekte seg på veien). Det funket som avledning, men gjorde ikke frekvensen av tulltak mindre.

Ignorering funket dårlig for meg da den andre firbeinte ble neste offer for bitinga.. og han kjeftet mer høylydt enn det jeg gjorde og valpen ble bare enda mer tullat.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

For det første. Vær rolig selv. Dønn rolig, selv om du skal reagere og handle. Blir du irritert og kavete drar du bare opp valpen og den blir usikker på deg i tillegg. Det øybliket bliket valpen/unghunden gjør første bykset som du vet blir etterfulgt av hopping og nafsing, så sier du klart nei, tar tak i halsbåndet og holder den fast i et grep den ikke kan vri seg ut av (bak i nakken eller en hånd på hver side med hunden mellom beina). Det skal ikke gjøre vondt, og ikke være en straff, men for det første hindrer du den i å gjøre vondt på deg og for det andre oppnår den ikke noe annet med tullet sitt enn å bli holdt fast i et solid grep til den klarer å roe seg. I tillegg blir det en hjelp for valpen til å roe seg ned. Noen valper trenger hjelp til å roe ned i starten. Ikke slipp før valpen/unghunden er helt rolig. Du kjenner den synker litt sammen i kroppen, puster litt roligere og slapper av. De første gangene er det ikke usannsynlig at den vil bruke tid og dra seg mer opp for å komme løs. Men om du klarer å ikke gi deg, være rolig og holde fast til hunden er rolig, så funker det veldig bra.

Skrevet

Bind valpen i noe til det går over eller stå på båndet så den ikke får tak i deg. Ignorer og vent til den roer seg. Så roser du og går videre.

Skrevet

For det første. Vær rolig selv. Dønn rolig, selv om du skal reagere og handle. Blir du irritert og kavete drar du bare opp valpen og den blir usikker på deg i tillegg. Det øybliket bliket valpen/unghunden gjør første bykset som du vet blir etterfulgt av hopping og nafsing, så sier du klart nei, tar tak i halsbåndet og holder den fast i et grep den ikke kan vri seg ut av (bak i nakken eller en hånd på hver side med hunden mellom beina). Det skal ikke gjøre vondt, og ikke være en straff, men for det første hindrer du den i å gjøre vondt på deg og for det andre oppnår den ikke noe annet med tullet sitt enn å bli holdt fast i et solid grep til den klarer å roe seg. I tillegg blir det en hjelp for valpen til å roe seg ned. Noen valper trenger hjelp til å roe ned i starten. Ikke slipp før valpen/unghunden er helt rolig. Du kjenner den synker litt sammen i kroppen, puster litt roligere og slapper av. De første gangene er det ikke usannsynlig at den vil bruke tid og dra seg mer opp for å komme løs. Men om du klarer å ikke gi deg, være rolig og holde fast til hunden er rolig, så funker det veldig bra.

Enig her, å gjøre valpen vondt bringer ingen vei. Roen er viktig å holde, men de trenger å settes på plass. De kan jo ikke Norsk :-P

Skrevet

Som de fleste andre sier her, så er det viktig å holde seg rolig. Vet at det ikke er like lett når det holder på, men det er ihvertfall det som funker best.

Har nå en 9 mnd gammel Flat som gjorde veldig mye av det da hun var enda yngre. Nå kan det skje innimellom, men hun er mye lettere å roe ned/avlede.

Det jeg gjør hvis jeg ser at hun begynner er å få henne til å gjøre noe helt annet. Sette seg ned, gå pent vef siden av meg sånn at hun glemmer at hun var på vei til en raptus.

De gangene det har vært skikkelig ille og jeg ikke har fått kontakt med henne, så står jeg enten på båndet sånn at hun ikke får hoppet opp på meg eller keg binder henne fast.

Hun er også en sånn som lett har kommer seg ut av selen når hun har holdt på sånn. Bruker alltid sele på tur, men når hun begynner å hoppe fester jeg kobbelet til halsbåndet samtidig som båndet er igjennom sele ringen, og da får hun ikke dratt seg ut. Om hun gjør det sitter ihvertfall halsbånd/kobbel igjen i selen.

Valpene/unghundene ser vel på det som en slags lek tenker jeg. En gang da hun tok skikkelig tak i hånda mi, dyttet jeg henne bort og hun kom hoppende rett på igjen akkurat som om der var skikkelig kult.

Så å ikke gi noen forsterkning på adferden er nok det lureste.

Eller hva med å roe ned med ett godbitsøk f.eks, bare sånn for å ikke gire opp hunden enda mer?

Haha, nå ser det ut som om jeg har den gale hunden. Men hun oppfører seg fint mesteparten av tiden altså ;)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Min valp har gjort litt av dette, og jeg fant rett og slett ut at når valpen er sliten, da begynner den ta båndet, hoppe, oppføre seg som en galning. Så kanskje prøve ikke gå for mye turer, men utforske, eller gå et sted der valp kan utforske litt med langline:) Det hjalp her i huset:) nå tar ho båndet fordi ho vil vi skal komme oss fort avgårde, men da rikker jeg ikke meg en meter før ho slipper det, og funker det også:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...