Gå til innhold
Hundesonen.no

Grand Danois


Ozzy
 Share

Recommended Posts

En venninne vurderer å kjøpe seg GD. Hun har hatt hund tidligere, men det var en enkel sjel som ikke gjorde mye ut av seg. Hun er ikke av typen som drar på helgeturer i fjellet og er ikke overbegeistret over å lange turer. Men hun vil selvfølgelig gå turer, tre-fire ganger pr dag med en hovedtur på 45-60 minutter, da løs i skogen. Morgen + kveld tipper hun vil ligge på 15minutter.

Jeg har lite kjennskap til morsjonsbehovet til GD. Altså jeg kjenner flere med GD, men de fleste jeg kjenner er ikke så mye ut på tur, mer leking og herjing med andre GD og lek med eier. Så jeg har ikke noe særlig inntrykk over hvor mye mosjon de bør få.

Noen med GD som kan fortelle meg litt om hvordan det er å leve med en? Mosjonsbehov, sykdom, levealder, trening, ting å tenke på FØR man evt skaffer seg en? Hvordan er de med mindre hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første, så er de som regel kjempeenkle å leve med, noen få er mer hypre enn andre i unghundsperioden (som er laaaaaang) og som har lyd i form av piping eller prating. De går greitt med alle dyr, store som små fordi de har veldig lite jakt og gripe/lekelyst igjen (avlet bort). De må selvsagt sosialiseres/miljøtrenes på dette fra ung alder, men de generaliserer fort. MEN man må huske på at de lett kan skade mindre hunder i lek, en liten sveip med poten sender en liten hund rett i veggen, for å si det sånn. Det kan er ofte veldig vanskelig å få de til å leke med andre mennesker, og selv med eieren går de fort lei.

For det andre, dess mer mosjon, dess sunnere hund er jeg overbevist om! Det er en gigantisk kropp som trenger lang tid på å varmes opp, og desto mer mosjon for å bygge/vedlikeholde muskler. I valpe- og unghundsperoiden skal man være forsiktig med hardt underlag og lange turer uten gode pauser. En sliten grandevalp er ikke lett å bære hjem, for å si det sånn... Når den er rundt 18-20 mndr kan man beg å sykle, kløve osv som med alle andre hunder, men de er dårlige fartstrekkhunder (snørekjøring osv), men trekker gjerne vogn og tralle. Det er dessverre altfor få som mosjonerer hundene sine nok, ta deg en tur på utstilling og se hvor lite muskler de fleste har, i tillegg til at de stort sett er noen kilo overvektige.

De er veldig lette å få hverdagslydige, de vil gjerne glede deg, men de gidder sjeldent pirktrening. De aller fleste elsker å gå spor :) De er spornøye, terreng ingen hindring (de kommer seg under og gjennom de trangeste plasser når de bare VIL) og har som oftest et behagelig tempo uten for hardt drag i lina.

Forventet levealder er 6-8 år, mange dør før, mange blir eldre. Hjertet (hovedsaklig DCM) magedreining og (ben)kreft er hovedsykdommene til rasen. Ingen av de kan testes med trygghet/sikkerhet for, så man må rett og slett spørre seg fram, hvor mange i slekta har dødd av det og når. Hvis oppdretter sier ingen LYVER de, enkelt og greitt!!NOE har det vært (om ikke alle tre). Det er utrolig lite hud- og immunsykdommer på de europeiske, noe mer på de av amerikanske linjer(både allergier, thyroid, cushings og generellt dårlig immunforsvar som bla gir demodex), som også har endel nevrologiske sykdommer (addisons, wobler, m fl) Det er noe entropion/ektropion, men veldig få må opereres, som regel vokser de det av seg (de har voldsomt mye løs hud mens de vokser opp, også rundt øynene). Det er noe HD og AD på rasen, dessverre er det altfor få som rtg, og de fleste rtg bare hoftene... Hjertet er det nesten ingen som sjekker, iom at det må gjøres jevnlig for å ha noen betydning.

Det man må tenke på før kjøp er forsikring, det er svindyrt med medisiner osv pga størrelsen (ved behandling av hjertet feks), og magedreining koster fort 30000 bare for operasjonen... En hund som har dreid VIL dreie igjen, det er bare et spørsmål om tid. Og hvor glad er du i tregulvet ditt? De aller fleste søler no innmari med vann når de drikker, og endel har finfine sikkelslingser de gjerne pynter vegg og tak med... De eter også vanligvis helt abnorme mengder med mat fram til de er voksne ( 8 uker gamle valper eter glatt et kilo VOH pr dag), deretter er de nesten småspiste (ifh til str). Noen få er dårlige til å ete, de vokser som normalt for det, men kan være veldig veldig tynne i oppveksten, så spør gjerne oppdretter om slike finnes i slekta, om man er av sorten som bekymrer seg for slikt. De jeg vet om som har vært "kresne" som voksne har spist som normalt når de får rått istedenfor tørrt.

Har du stor nok bil? Innendørs krever de liten plass, men de MÅ ha godt underlag; gjerne en ordentlig madrass, egen sofa (toseter holder, men tre er best ;) ) eller en biabed med en god dyne oppi. I bil tar de selvsagt mye plass, både i høyde og lengde. Utstyr koster omtrent skjorta, for det må være ekstra stort og ekstra sterkt. Bur kan du bare glemme ,det eksisterer ikke på det europeiske markedet noe som er stort nok. Bilbur er DYRT om du ikke kjenner en sveiser.

Som tidligere nevnt har de laaang unghundsperiode, de er valper fram til ett års alder (selv om de bokstavelig talt har økt vekta si 6-8x og høyden 3-4x fra 8 ukers alder) og unghunder til rundt tre år, da kan man begynne å kalle de voksne. Og så begynner de å bli gamle rundt 6-7 års alderen..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...