Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En venninne vurderer å kjøpe seg GD. Hun har hatt hund tidligere, men det var en enkel sjel som ikke gjorde mye ut av seg. Hun er ikke av typen som drar på helgeturer i fjellet og er ikke overbegeistret over å lange turer. Men hun vil selvfølgelig gå turer, tre-fire ganger pr dag med en hovedtur på 45-60 minutter, da løs i skogen. Morgen + kveld tipper hun vil ligge på 15minutter.

Jeg har lite kjennskap til morsjonsbehovet til GD. Altså jeg kjenner flere med GD, men de fleste jeg kjenner er ikke så mye ut på tur, mer leking og herjing med andre GD og lek med eier. Så jeg har ikke noe særlig inntrykk over hvor mye mosjon de bør få.

Noen med GD som kan fortelle meg litt om hvordan det er å leve med en? Mosjonsbehov, sykdom, levealder, trening, ting å tenke på FØR man evt skaffer seg en? Hvordan er de med mindre hunder?

Skrevet

For det første, så er de som regel kjempeenkle å leve med, noen få er mer hypre enn andre i unghundsperioden (som er laaaaaang) og som har lyd i form av piping eller prating. De går greitt med alle dyr, store som små fordi de har veldig lite jakt og gripe/lekelyst igjen (avlet bort). De må selvsagt sosialiseres/miljøtrenes på dette fra ung alder, men de generaliserer fort. MEN man må huske på at de lett kan skade mindre hunder i lek, en liten sveip med poten sender en liten hund rett i veggen, for å si det sånn. Det kan er ofte veldig vanskelig å få de til å leke med andre mennesker, og selv med eieren går de fort lei.

For det andre, dess mer mosjon, dess sunnere hund er jeg overbevist om! Det er en gigantisk kropp som trenger lang tid på å varmes opp, og desto mer mosjon for å bygge/vedlikeholde muskler. I valpe- og unghundsperoiden skal man være forsiktig med hardt underlag og lange turer uten gode pauser. En sliten grandevalp er ikke lett å bære hjem, for å si det sånn... Når den er rundt 18-20 mndr kan man beg å sykle, kløve osv som med alle andre hunder, men de er dårlige fartstrekkhunder (snørekjøring osv), men trekker gjerne vogn og tralle. Det er dessverre altfor få som mosjonerer hundene sine nok, ta deg en tur på utstilling og se hvor lite muskler de fleste har, i tillegg til at de stort sett er noen kilo overvektige.

De er veldig lette å få hverdagslydige, de vil gjerne glede deg, men de gidder sjeldent pirktrening. De aller fleste elsker å gå spor :) De er spornøye, terreng ingen hindring (de kommer seg under og gjennom de trangeste plasser når de bare VIL) og har som oftest et behagelig tempo uten for hardt drag i lina.

Forventet levealder er 6-8 år, mange dør før, mange blir eldre. Hjertet (hovedsaklig DCM) magedreining og (ben)kreft er hovedsykdommene til rasen. Ingen av de kan testes med trygghet/sikkerhet for, så man må rett og slett spørre seg fram, hvor mange i slekta har dødd av det og når. Hvis oppdretter sier ingen LYVER de, enkelt og greitt!!NOE har det vært (om ikke alle tre). Det er utrolig lite hud- og immunsykdommer på de europeiske, noe mer på de av amerikanske linjer(både allergier, thyroid, cushings og generellt dårlig immunforsvar som bla gir demodex), som også har endel nevrologiske sykdommer (addisons, wobler, m fl) Det er noe entropion/ektropion, men veldig få må opereres, som regel vokser de det av seg (de har voldsomt mye løs hud mens de vokser opp, også rundt øynene). Det er noe HD og AD på rasen, dessverre er det altfor få som rtg, og de fleste rtg bare hoftene... Hjertet er det nesten ingen som sjekker, iom at det må gjøres jevnlig for å ha noen betydning.

Det man må tenke på før kjøp er forsikring, det er svindyrt med medisiner osv pga størrelsen (ved behandling av hjertet feks), og magedreining koster fort 30000 bare for operasjonen... En hund som har dreid VIL dreie igjen, det er bare et spørsmål om tid. Og hvor glad er du i tregulvet ditt? De aller fleste søler no innmari med vann når de drikker, og endel har finfine sikkelslingser de gjerne pynter vegg og tak med... De eter også vanligvis helt abnorme mengder med mat fram til de er voksne ( 8 uker gamle valper eter glatt et kilo VOH pr dag), deretter er de nesten småspiste (ifh til str). Noen få er dårlige til å ete, de vokser som normalt for det, men kan være veldig veldig tynne i oppveksten, så spør gjerne oppdretter om slike finnes i slekta, om man er av sorten som bekymrer seg for slikt. De jeg vet om som har vært "kresne" som voksne har spist som normalt når de får rått istedenfor tørrt.

Har du stor nok bil? Innendørs krever de liten plass, men de MÅ ha godt underlag; gjerne en ordentlig madrass, egen sofa (toseter holder, men tre er best ;) ) eller en biabed med en god dyne oppi. I bil tar de selvsagt mye plass, både i høyde og lengde. Utstyr koster omtrent skjorta, for det må være ekstra stort og ekstra sterkt. Bur kan du bare glemme ,det eksisterer ikke på det europeiske markedet noe som er stort nok. Bilbur er DYRT om du ikke kjenner en sveiser.

Som tidligere nevnt har de laaang unghundsperiode, de er valper fram til ett års alder (selv om de bokstavelig talt har økt vekta si 6-8x og høyden 3-4x fra 8 ukers alder) og unghunder til rundt tre år, da kan man begynne å kalle de voksne. Og så begynner de å bli gamle rundt 6-7 års alderen..

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...