Gå til innhold
Hundesonen.no

Grand Danois


Ozzy
 Share

Recommended Posts

En venninne vurderer å kjøpe seg GD. Hun har hatt hund tidligere, men det var en enkel sjel som ikke gjorde mye ut av seg. Hun er ikke av typen som drar på helgeturer i fjellet og er ikke overbegeistret over å lange turer. Men hun vil selvfølgelig gå turer, tre-fire ganger pr dag med en hovedtur på 45-60 minutter, da løs i skogen. Morgen + kveld tipper hun vil ligge på 15minutter.

Jeg har lite kjennskap til morsjonsbehovet til GD. Altså jeg kjenner flere med GD, men de fleste jeg kjenner er ikke så mye ut på tur, mer leking og herjing med andre GD og lek med eier. Så jeg har ikke noe særlig inntrykk over hvor mye mosjon de bør få.

Noen med GD som kan fortelle meg litt om hvordan det er å leve med en? Mosjonsbehov, sykdom, levealder, trening, ting å tenke på FØR man evt skaffer seg en? Hvordan er de med mindre hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første, så er de som regel kjempeenkle å leve med, noen få er mer hypre enn andre i unghundsperioden (som er laaaaaang) og som har lyd i form av piping eller prating. De går greitt med alle dyr, store som små fordi de har veldig lite jakt og gripe/lekelyst igjen (avlet bort). De må selvsagt sosialiseres/miljøtrenes på dette fra ung alder, men de generaliserer fort. MEN man må huske på at de lett kan skade mindre hunder i lek, en liten sveip med poten sender en liten hund rett i veggen, for å si det sånn. Det kan er ofte veldig vanskelig å få de til å leke med andre mennesker, og selv med eieren går de fort lei.

For det andre, dess mer mosjon, dess sunnere hund er jeg overbevist om! Det er en gigantisk kropp som trenger lang tid på å varmes opp, og desto mer mosjon for å bygge/vedlikeholde muskler. I valpe- og unghundsperoiden skal man være forsiktig med hardt underlag og lange turer uten gode pauser. En sliten grandevalp er ikke lett å bære hjem, for å si det sånn... Når den er rundt 18-20 mndr kan man beg å sykle, kløve osv som med alle andre hunder, men de er dårlige fartstrekkhunder (snørekjøring osv), men trekker gjerne vogn og tralle. Det er dessverre altfor få som mosjonerer hundene sine nok, ta deg en tur på utstilling og se hvor lite muskler de fleste har, i tillegg til at de stort sett er noen kilo overvektige.

De er veldig lette å få hverdagslydige, de vil gjerne glede deg, men de gidder sjeldent pirktrening. De aller fleste elsker å gå spor :) De er spornøye, terreng ingen hindring (de kommer seg under og gjennom de trangeste plasser når de bare VIL) og har som oftest et behagelig tempo uten for hardt drag i lina.

Forventet levealder er 6-8 år, mange dør før, mange blir eldre. Hjertet (hovedsaklig DCM) magedreining og (ben)kreft er hovedsykdommene til rasen. Ingen av de kan testes med trygghet/sikkerhet for, så man må rett og slett spørre seg fram, hvor mange i slekta har dødd av det og når. Hvis oppdretter sier ingen LYVER de, enkelt og greitt!!NOE har det vært (om ikke alle tre). Det er utrolig lite hud- og immunsykdommer på de europeiske, noe mer på de av amerikanske linjer(både allergier, thyroid, cushings og generellt dårlig immunforsvar som bla gir demodex), som også har endel nevrologiske sykdommer (addisons, wobler, m fl) Det er noe entropion/ektropion, men veldig få må opereres, som regel vokser de det av seg (de har voldsomt mye løs hud mens de vokser opp, også rundt øynene). Det er noe HD og AD på rasen, dessverre er det altfor få som rtg, og de fleste rtg bare hoftene... Hjertet er det nesten ingen som sjekker, iom at det må gjøres jevnlig for å ha noen betydning.

Det man må tenke på før kjøp er forsikring, det er svindyrt med medisiner osv pga størrelsen (ved behandling av hjertet feks), og magedreining koster fort 30000 bare for operasjonen... En hund som har dreid VIL dreie igjen, det er bare et spørsmål om tid. Og hvor glad er du i tregulvet ditt? De aller fleste søler no innmari med vann når de drikker, og endel har finfine sikkelslingser de gjerne pynter vegg og tak med... De eter også vanligvis helt abnorme mengder med mat fram til de er voksne ( 8 uker gamle valper eter glatt et kilo VOH pr dag), deretter er de nesten småspiste (ifh til str). Noen få er dårlige til å ete, de vokser som normalt for det, men kan være veldig veldig tynne i oppveksten, så spør gjerne oppdretter om slike finnes i slekta, om man er av sorten som bekymrer seg for slikt. De jeg vet om som har vært "kresne" som voksne har spist som normalt når de får rått istedenfor tørrt.

Har du stor nok bil? Innendørs krever de liten plass, men de MÅ ha godt underlag; gjerne en ordentlig madrass, egen sofa (toseter holder, men tre er best ;) ) eller en biabed med en god dyne oppi. I bil tar de selvsagt mye plass, både i høyde og lengde. Utstyr koster omtrent skjorta, for det må være ekstra stort og ekstra sterkt. Bur kan du bare glemme ,det eksisterer ikke på det europeiske markedet noe som er stort nok. Bilbur er DYRT om du ikke kjenner en sveiser.

Som tidligere nevnt har de laaang unghundsperiode, de er valper fram til ett års alder (selv om de bokstavelig talt har økt vekta si 6-8x og høyden 3-4x fra 8 ukers alder) og unghunder til rundt tre år, da kan man begynne å kalle de voksne. Og så begynner de å bli gamle rundt 6-7 års alderen..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...