Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En venninne vurderer å kjøpe seg GD. Hun har hatt hund tidligere, men det var en enkel sjel som ikke gjorde mye ut av seg. Hun er ikke av typen som drar på helgeturer i fjellet og er ikke overbegeistret over å lange turer. Men hun vil selvfølgelig gå turer, tre-fire ganger pr dag med en hovedtur på 45-60 minutter, da løs i skogen. Morgen + kveld tipper hun vil ligge på 15minutter.

Jeg har lite kjennskap til morsjonsbehovet til GD. Altså jeg kjenner flere med GD, men de fleste jeg kjenner er ikke så mye ut på tur, mer leking og herjing med andre GD og lek med eier. Så jeg har ikke noe særlig inntrykk over hvor mye mosjon de bør få.

Noen med GD som kan fortelle meg litt om hvordan det er å leve med en? Mosjonsbehov, sykdom, levealder, trening, ting å tenke på FØR man evt skaffer seg en? Hvordan er de med mindre hunder?

Skrevet

For det første, så er de som regel kjempeenkle å leve med, noen få er mer hypre enn andre i unghundsperioden (som er laaaaaang) og som har lyd i form av piping eller prating. De går greitt med alle dyr, store som små fordi de har veldig lite jakt og gripe/lekelyst igjen (avlet bort). De må selvsagt sosialiseres/miljøtrenes på dette fra ung alder, men de generaliserer fort. MEN man må huske på at de lett kan skade mindre hunder i lek, en liten sveip med poten sender en liten hund rett i veggen, for å si det sånn. Det kan er ofte veldig vanskelig å få de til å leke med andre mennesker, og selv med eieren går de fort lei.

For det andre, dess mer mosjon, dess sunnere hund er jeg overbevist om! Det er en gigantisk kropp som trenger lang tid på å varmes opp, og desto mer mosjon for å bygge/vedlikeholde muskler. I valpe- og unghundsperoiden skal man være forsiktig med hardt underlag og lange turer uten gode pauser. En sliten grandevalp er ikke lett å bære hjem, for å si det sånn... Når den er rundt 18-20 mndr kan man beg å sykle, kløve osv som med alle andre hunder, men de er dårlige fartstrekkhunder (snørekjøring osv), men trekker gjerne vogn og tralle. Det er dessverre altfor få som mosjonerer hundene sine nok, ta deg en tur på utstilling og se hvor lite muskler de fleste har, i tillegg til at de stort sett er noen kilo overvektige.

De er veldig lette å få hverdagslydige, de vil gjerne glede deg, men de gidder sjeldent pirktrening. De aller fleste elsker å gå spor :) De er spornøye, terreng ingen hindring (de kommer seg under og gjennom de trangeste plasser når de bare VIL) og har som oftest et behagelig tempo uten for hardt drag i lina.

Forventet levealder er 6-8 år, mange dør før, mange blir eldre. Hjertet (hovedsaklig DCM) magedreining og (ben)kreft er hovedsykdommene til rasen. Ingen av de kan testes med trygghet/sikkerhet for, så man må rett og slett spørre seg fram, hvor mange i slekta har dødd av det og når. Hvis oppdretter sier ingen LYVER de, enkelt og greitt!!NOE har det vært (om ikke alle tre). Det er utrolig lite hud- og immunsykdommer på de europeiske, noe mer på de av amerikanske linjer(både allergier, thyroid, cushings og generellt dårlig immunforsvar som bla gir demodex), som også har endel nevrologiske sykdommer (addisons, wobler, m fl) Det er noe entropion/ektropion, men veldig få må opereres, som regel vokser de det av seg (de har voldsomt mye løs hud mens de vokser opp, også rundt øynene). Det er noe HD og AD på rasen, dessverre er det altfor få som rtg, og de fleste rtg bare hoftene... Hjertet er det nesten ingen som sjekker, iom at det må gjøres jevnlig for å ha noen betydning.

Det man må tenke på før kjøp er forsikring, det er svindyrt med medisiner osv pga størrelsen (ved behandling av hjertet feks), og magedreining koster fort 30000 bare for operasjonen... En hund som har dreid VIL dreie igjen, det er bare et spørsmål om tid. Og hvor glad er du i tregulvet ditt? De aller fleste søler no innmari med vann når de drikker, og endel har finfine sikkelslingser de gjerne pynter vegg og tak med... De eter også vanligvis helt abnorme mengder med mat fram til de er voksne ( 8 uker gamle valper eter glatt et kilo VOH pr dag), deretter er de nesten småspiste (ifh til str). Noen få er dårlige til å ete, de vokser som normalt for det, men kan være veldig veldig tynne i oppveksten, så spør gjerne oppdretter om slike finnes i slekta, om man er av sorten som bekymrer seg for slikt. De jeg vet om som har vært "kresne" som voksne har spist som normalt når de får rått istedenfor tørrt.

Har du stor nok bil? Innendørs krever de liten plass, men de MÅ ha godt underlag; gjerne en ordentlig madrass, egen sofa (toseter holder, men tre er best ;) ) eller en biabed med en god dyne oppi. I bil tar de selvsagt mye plass, både i høyde og lengde. Utstyr koster omtrent skjorta, for det må være ekstra stort og ekstra sterkt. Bur kan du bare glemme ,det eksisterer ikke på det europeiske markedet noe som er stort nok. Bilbur er DYRT om du ikke kjenner en sveiser.

Som tidligere nevnt har de laaang unghundsperiode, de er valper fram til ett års alder (selv om de bokstavelig talt har økt vekta si 6-8x og høyden 3-4x fra 8 ukers alder) og unghunder til rundt tre år, da kan man begynne å kalle de voksne. Og så begynner de å bli gamle rundt 6-7 års alderen..

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...