Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Den eldste tispa vår fikk konstatert jurkreft for et par uker siden da vi var til dyrlegen for vaksiner og årlig sjekk. Vi fikk to valg av veterinæren, enten operere nå mens svulsten fremdeles er liten, eller la naturen gå sin gang med tanke på hundens alder.

Tispa er 12 år, hun er en pensjonert rådyrjeger (dachs). Fra tidligere har hun en skade i skulderen, som opp til det siste året kun har slått seg opp etter lengre og mer krevende turer. Det siste året har vi derimot sett at det skal mindre og mindre til for at hun blir halt. Hun har også blitt ganske stiv i rygg og bakende, og går på rimadyl for dette + at vi har anskaffet et dekken til bruk når det er kaldt. I tillegg er det andre alderstegn som syn (påvist grå stær som ikke ser ut til å plage henne veldig mye) og dårlig hørsel. For to år siden gikk hun gjennom en tøff periode med livmorbetennelse. Det tok altfor lang tid før vi fikk ordnet det, men den tredje (!) veterinæren fikk stilt rett diagnose og hun ble operert.

Vi har kommet frem til at hun denne gangen skal slippe omfattende operasjoner, iogmed at hun tross alt (kreft eller ei) nok ikke har så lenge igjen pga alder og andre skavanker. Hun lever for fine turer i skogen der hun kan (i bånd) få snuse etter rådyr. Mister hun dette har hun nok ikke mye livskvalitet igjen.

Det jeg er interessert i er litt erfaringer fra andre som har hatt hunder med jurkreft. Hva kan vi vente oss fremover? Hva skal vi følge med på?

Vurderingen av når nok er nok er jo fryktelig vanskelig, spesielt når det skjer gradvis over tid, men vi skal holde god kontakt med dyrlegen som kan hjelpe oss. Ønsker bare litt innspill fra andre også.

Guest Jonna
Skrevet

Er det tatt vevsprøve?

Jeg fjernet jurlist på eldste tispen min pga svuls som gjor at det væsket og blødde fra ene puppen. En omfattende operasjon.

Prøven viste at den kulen var godartet og det egentlig/antagelivis hadde holdt med antibiotika kur for væskingen og den antagelivis hadde vært sakte voksende.

Jeg kommer IKKE til å la henne gå igjennom en slik operasjon igjen nå om jeg finner nye kuler. Hun fylte 9 i mars.

Men du kjenner din hund best. Den yngste hadde jeg gjor det med d.d.

Skrevet

Av nysgjerrighet:

Ble det foretatt en biopsi av kulen(e)? Hvordan vet dere at det er kreft?

Spør fordi jeg har en tispe på 8 som skal inn og operere vekk en kul bak det ene juret. Vi vet ikke om den er ond- eller godartet ennå, da de ikke har testet det og siden de ikke kunne kjenne noe kun ved å klemme på kulen slik den er nå.

Min skal fjerne de to bakerste pattene, ikke hele jurlisten. Jeg krysser bare fingrene for at det går smertefritt for seg og at det ikke er kreft!

Skrevet

Nei, ingen prøve ble tatt. Men klumpen/svulsten er ganske stor, og egentlig så burde vi ha oppdaget det tidligere. Det er bare det at den sitter akkurat der arret etter forrige operasjon var, og dumme meg tenkte at det bare var arrvevet som hadde trekt seg sammen og laget denne klumpen.

Nå skal de sies at både Mira (som dette gjelder) og Buster (10 år gammel dachs) har diverse fettklumper, vorter og flekker rundt på kroppen, som jeg tenker er ganske normalt på eldre hunder. Denne svulsten som Mira har kjennes helt annerledes ut enn en fettklump, det er mer som en større myk masse enn en kul (om noen skjønte noe av den forklaringa).

Hadde dette vært snakk om Auris, som bare er to år, hadde vi operert uten å tenke på det. Men med tanke på alder har vi nok landet på vår konklusjon. Vi har egentlig snakket om at hun ikke har så lenge igen og fulgt med på henne godt det siste året pga ryggen og skulderen, hun er jo gammel, og dersom hun blir redusert til en "asfalt-tur-hund" har hun ikke mye utbytte av livet lenger...

Skrevet

Bestemor sin da 8 år gamle storpuddel fikk noen mistenkelige kuler der lymfekjertlene var og dyrlegen antok at det var kreft. De ville ikke operere og bestemte seg for å vente ut kulene og heller avlive henne når hun ble dårlig. Det viste seg etter 3 år at kulene ikke vokste og at det var fettkuler, og hun lever nå 13 år gammel.

I ditt tilfelle er det jo diagnostisert, og etter å ha eid en rekke dyr og jobbet på sykehjemmet, så ser jeg at mange mennesker og dyr får kreft på slutten, og da er det jo spørsmålet om man skal behandle det og muligens få noen måneder ekstra eller la det være og heller la hunden få slippe rekonvalesenstiden. Synes dere har tatt en flott avgjørelse på hundens vegne. :flowers:

Vet ikke hvordan det arter seg, men jeg er sikker på at dere merker det etterhvert, at hun blir så dårlig at det er på tide å ta farvel. Det kan være lurt å bestemme seg nå (i samråd med partner eller familie hvis det angår dem, fordi det er lettere å være flere om avgjørelsen) for hvor syk hun kan bli før hun får slippe, fordi det er vanskelig når man står midt oppi det.

:hug:

Skrevet

Har vært i samme situasjon, med en eldre tispe. Hun hadde også begynt å få n oen aldersplager, så det var ikke aktuelt for oss å kjøre henne gjennom en større operasjon. Hun levde med kreften et års tid, og lenge merket vi ingenting på henne. Men på slutten ble hun fort sliten, hun ga uttrykk for smerte når jeg sjekket kulene (som bare vokste i antall), og hylte når en av de andre hundene dultet bortiu henne. Da fikk hun sovne stille inn. Vi angret aldri på at vi gjorde det på denne måten.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...