Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Den eldste tispa vår fikk konstatert jurkreft for et par uker siden da vi var til dyrlegen for vaksiner og årlig sjekk. Vi fikk to valg av veterinæren, enten operere nå mens svulsten fremdeles er liten, eller la naturen gå sin gang med tanke på hundens alder.

Tispa er 12 år, hun er en pensjonert rådyrjeger (dachs). Fra tidligere har hun en skade i skulderen, som opp til det siste året kun har slått seg opp etter lengre og mer krevende turer. Det siste året har vi derimot sett at det skal mindre og mindre til for at hun blir halt. Hun har også blitt ganske stiv i rygg og bakende, og går på rimadyl for dette + at vi har anskaffet et dekken til bruk når det er kaldt. I tillegg er det andre alderstegn som syn (påvist grå stær som ikke ser ut til å plage henne veldig mye) og dårlig hørsel. For to år siden gikk hun gjennom en tøff periode med livmorbetennelse. Det tok altfor lang tid før vi fikk ordnet det, men den tredje (!) veterinæren fikk stilt rett diagnose og hun ble operert.

Vi har kommet frem til at hun denne gangen skal slippe omfattende operasjoner, iogmed at hun tross alt (kreft eller ei) nok ikke har så lenge igjen pga alder og andre skavanker. Hun lever for fine turer i skogen der hun kan (i bånd) få snuse etter rådyr. Mister hun dette har hun nok ikke mye livskvalitet igjen.

Det jeg er interessert i er litt erfaringer fra andre som har hatt hunder med jurkreft. Hva kan vi vente oss fremover? Hva skal vi følge med på?

Vurderingen av når nok er nok er jo fryktelig vanskelig, spesielt når det skjer gradvis over tid, men vi skal holde god kontakt med dyrlegen som kan hjelpe oss. Ønsker bare litt innspill fra andre også.

Guest Jonna
Skrevet

Er det tatt vevsprøve?

Jeg fjernet jurlist på eldste tispen min pga svuls som gjor at det væsket og blødde fra ene puppen. En omfattende operasjon.

Prøven viste at den kulen var godartet og det egentlig/antagelivis hadde holdt med antibiotika kur for væskingen og den antagelivis hadde vært sakte voksende.

Jeg kommer IKKE til å la henne gå igjennom en slik operasjon igjen nå om jeg finner nye kuler. Hun fylte 9 i mars.

Men du kjenner din hund best. Den yngste hadde jeg gjor det med d.d.

Skrevet

Av nysgjerrighet:

Ble det foretatt en biopsi av kulen(e)? Hvordan vet dere at det er kreft?

Spør fordi jeg har en tispe på 8 som skal inn og operere vekk en kul bak det ene juret. Vi vet ikke om den er ond- eller godartet ennå, da de ikke har testet det og siden de ikke kunne kjenne noe kun ved å klemme på kulen slik den er nå.

Min skal fjerne de to bakerste pattene, ikke hele jurlisten. Jeg krysser bare fingrene for at det går smertefritt for seg og at det ikke er kreft!

Skrevet

Nei, ingen prøve ble tatt. Men klumpen/svulsten er ganske stor, og egentlig så burde vi ha oppdaget det tidligere. Det er bare det at den sitter akkurat der arret etter forrige operasjon var, og dumme meg tenkte at det bare var arrvevet som hadde trekt seg sammen og laget denne klumpen.

Nå skal de sies at både Mira (som dette gjelder) og Buster (10 år gammel dachs) har diverse fettklumper, vorter og flekker rundt på kroppen, som jeg tenker er ganske normalt på eldre hunder. Denne svulsten som Mira har kjennes helt annerledes ut enn en fettklump, det er mer som en større myk masse enn en kul (om noen skjønte noe av den forklaringa).

Hadde dette vært snakk om Auris, som bare er to år, hadde vi operert uten å tenke på det. Men med tanke på alder har vi nok landet på vår konklusjon. Vi har egentlig snakket om at hun ikke har så lenge igen og fulgt med på henne godt det siste året pga ryggen og skulderen, hun er jo gammel, og dersom hun blir redusert til en "asfalt-tur-hund" har hun ikke mye utbytte av livet lenger...

Skrevet

Bestemor sin da 8 år gamle storpuddel fikk noen mistenkelige kuler der lymfekjertlene var og dyrlegen antok at det var kreft. De ville ikke operere og bestemte seg for å vente ut kulene og heller avlive henne når hun ble dårlig. Det viste seg etter 3 år at kulene ikke vokste og at det var fettkuler, og hun lever nå 13 år gammel.

I ditt tilfelle er det jo diagnostisert, og etter å ha eid en rekke dyr og jobbet på sykehjemmet, så ser jeg at mange mennesker og dyr får kreft på slutten, og da er det jo spørsmålet om man skal behandle det og muligens få noen måneder ekstra eller la det være og heller la hunden få slippe rekonvalesenstiden. Synes dere har tatt en flott avgjørelse på hundens vegne. :flowers:

Vet ikke hvordan det arter seg, men jeg er sikker på at dere merker det etterhvert, at hun blir så dårlig at det er på tide å ta farvel. Det kan være lurt å bestemme seg nå (i samråd med partner eller familie hvis det angår dem, fordi det er lettere å være flere om avgjørelsen) for hvor syk hun kan bli før hun får slippe, fordi det er vanskelig når man står midt oppi det.

:hug:

Skrevet

Har vært i samme situasjon, med en eldre tispe. Hun hadde også begynt å få n oen aldersplager, så det var ikke aktuelt for oss å kjøre henne gjennom en større operasjon. Hun levde med kreften et års tid, og lenge merket vi ingenting på henne. Men på slutten ble hun fort sliten, hun ga uttrykk for smerte når jeg sjekket kulene (som bare vokste i antall), og hylte når en av de andre hundene dultet bortiu henne. Da fikk hun sovne stille inn. Vi angret aldri på at vi gjorde det på denne måten.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...