Gå til innhold
Hundesonen.no

Tassen og Jokerman. Mops og nuffe.


kimo:)

Recommended Posts

Har to hunder, en mops og en newfoundlandshund (begge gutter og begge to år).

Mopsen er en artig rase som passer hvis du er spesielt interessert :(

Leken, ivrig, førerorientert, engasjert, kjærlig, hengiven, klovn, lojal, varm og god på fanget osv.

Det er veldig mye lyd i dem, som i snorking, pesing, snøfting og grynting- noe å være forberedt på før man får en mops i hus.

Fotfølger deg HELE TIDEN, tror man er nødt til å like det hvis man skal trives med en mops.

Leste mye om rasen på forhånd, snakket med forskjellige oppdrettere, var på besøk hos mopse-eiere, sto på venteliste, og så:

Tassen kom i hus vinteren 2004, han er mammas lille godklump og fryyktelig bortskjemt!!

Newfoundlandshunden er en trivelig kjempe, snill, rolig (forholdsvis) og trygg og stødig i hodet sitt.

Kan brukes til en hel del, agility og lydighet er kanskje ikke der man kommer lengst med nuffen, men dog...

Var så heldig å komme i kontakt med oppdretteren jeg etterhvert kjøpte nuffen vår (Jokerman) av, har ikke angret et sekund :(

Om en drøy uke kommer det nuffevalp i hus, da blir det liv i leiern!

De kan sikle en del, men hvis man ikke er av den pirkete typen, venner man seg fort til det :(

Nuffen har en tendens til å lukte MYE hund, dette løses greit med regelmessige bad.

På besøk hos oppdretter med valper er hannen min på to år med og hilser på (vaske, vaske, slikke, slikke!) både tispe og 7 uker gamle valper. Utrolig herlig med hunder som er så enkle å ha med å gjøre:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
    • Mitt forslag er å døyve smertene med en ny valp eller en voksen omplassering med en gang hun går, så slipper du ha det helt ****** alene. Jeg har prøvd begge deler. Det var mye bedre for meg å ha fokus på ny hund med en gang enn å få tid til å savne. De er jo alltid der i minnene og en savner dem, men en ny som krever oppmerksomheten tar den verste brodden ut av smertene. Personlig kunne jeg aldri hatt en ny som liknet for mye. Det blir awkward for meg. Andre velger samme homogene rase om og om igjen. Jeg synes ihvertfall det er langt bedre å ha ny hund å ta meg av med en gang, enn å være uten i lengre tid.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...