Gå til innhold
Hundesonen.no

Collie korthår.


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Jeg vet om en kortis som konkurrerer i ag 3 i Finland, jeg husker dessverre ikke navnet!

Og nivået der borte er ganske mye høyere enn i Norge :)

Jeg har ikke møtt mange av rasen, så jeg kan kun uttale meg på grunnlag av førsteinntrykk. Men om jeg skulle hatt en famili/tur/hobbytrening hund og kanskje konkurert litt for morro skyld, så er det absolutt en rase jeg kunne vurdert :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg føler det blir vanskelig å kommentere innlegget ditt uten å tråkke noen på tærne. Men, for MEG, så er det stor forskjell på å klare opprykk til B bruks i løpet av hunden liv og å ta brukschampiona

Hmmm...valgt en annen rase om man vil satste på en brukshund? Nope! Jeg har fått en brukshund som passer meg perfekt! Når vi jobber så jobber vi, og har vi fri så har vi fri. Min hannhund, som forøv

Hvis man ikke har veldig høye ambisjoner så kan man absolutt velge korthårscollie hvis man vil konkurrere. I konkurranser, ihvertfall i de høyeste klassene så vil man kanskje oftere ende "midt på tree

Det kunne sagtens være en race jeg ville vurdere som næste hund. Men jeg skal ud og møde nogen. På papiret passer den nemlig godt med mine krav, mere end den border collie jeg så frygteligt drømmer om. Korthåret collie kommer på min "må møde" list over kanskje kommende hund... Jeg har nemlig ingen ambitioner om at vinde noget stort, men vil gerne have en hund som er lidt mere førerfikseret end min kooiker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kunne sagtens være en race jeg ville vurdere som næste hund. Men jeg skal ud og møde nogen. På papiret passer den nemlig godt med mine krav, mere end den border collie jeg så frygteligt drømmer om. Korthåret collie kommer på min "må møde" list over kanskje kommende hund... Jeg har nemlig ingen ambitioner om at vinde noget stort, men vil gerne have en hund som er lidt mere førerfikseret end min kooiker.

Da tror jeg en Kortis kan passe deg ypperlig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere korthårscollies som konkurrerer i AG klasse 3 i Finland (og også noen i Sverige mener jeg). Og som en liten kuriositet kan nevnes at i Tsjekkia er det en god del kortiser som trener (og konkurrerer?) i IPO inkludert bitearbeidet med ganske bra intensitet. Ligger endel videoer ute på youtube. Som alle sikkert vet har bitearbeidet i IPO ingenting med aggresjon å gjøre men med leke/gripelyst :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En L.Collie med mer iver?

Tror det er endel individ forskjell der, så hvis man er interessert så er nok det beste å møte flere hunder for å skape seg et inntrykk av rasen. Om nødvendigvis forklare personlighet vil nok variere fra hvem som forteller deg og preferanser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En L.Collie med mer iver?

Tror det er endel individ forskjell der, så hvis man er interessert så er nok det beste å møte flere hunder for å skape seg et inntrykk av rasen. Om nødvendigvis forklare personlighet vil nok variere fra hvem som forteller deg og preferanser.

Hehe, antagelig :P Det vil jo være forskjeller, men ser flere som feks sammenligner kelpie og jaktlabrador fordi begge er happy go lucky og energiske.. Jeg har sett noen langhår, men jeg tror faktisk ikke jeg har sett en eneste kortis live..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn fordi jeg er nysgjerrig og prøver og danne meg et bilde av rasen. Kan kortis sammenlignes med noen annen rase personlighets og driftsmessig?

Border collie "light", uten utpregete gjeteregenskaper og med ett (eller fler) lavere gir.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere noen navn/linker til en eller fler av oppdretterne i finnland som har avlet AG 3/ipo og andre bruks collier? Gøy og se litt :)

Hvis du er kjent med finske koiranet så kan du jo søke opp hvilke hunder som konkurrerer i AG/LP osv og begynne derfra? Det er ofte hunder av de samme linjene som vinner på utstilling og konkurrerer i hundesporter selv om noen sikkert prioriterer bruks mer enn andre i avlen sin.

Smooth Collie Database er også en side som er et must hvis man er interessert i rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er kjent med finske koiranet så kan du jo søke opp hvilke hunder som konkurrerer i AG/LP osv og begynne derfra? Det er ofte hunder av de samme linjene som vinner på utstilling og konkurrerer i hundesporter selv om noen sikkert prioriterer bruks mer enn andre i avlen sin.

Smooth Collie Database er også en side som er et must hvis man er interessert i rasen :)

Skjønner ikke en dritt av hvordan jeg skal finne frem til spesifike ting :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke en dritt av hvordan jeg skal finne frem til spesifike ting :P

Det gjorde ikke jeg heller i begynnelsen, men fant ut at jeg bare måtte hvis jeg ville følge med på rasene mine i Finland. Så med Finsk-Norsk ordbok, masse pågangsmot og noen timer til overs her og der så var det faktisk overkommelig. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi får se, vet ikke om det er så om og gjøre :P Har brukt koira nett litt ifbm malamute, men det er liksom mye lettere når man har oppdretter og navn på hund og finne den hunden, motsatt vei har jeg ikke peiling på, men fant(google) en oppdretter som ser ut til og være allright mtp avl og prestasjoner, acting smooth collies, men de er ganske ferske ser det ut til så er vell litt så som så med meritter på avkom fra de enda, men deres hunder og deres mål ser ihvertfall lovende ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer veldig sterkt kortis som min neste hund. Det er en rase jeg har fulgt kjempelenge, og har vært på nippet til å skaffe meg tidligere.

Mitt ønske er jo en hund jeg kan konkurrere med og komme så langt som mulig, men jeg har ikke de aller største ambisjonene. Samt ønsker jeg en hund som er ukomplisert i hverdagen.

Sporter jeg trives med er LP og har lyst å prøve meg litt på spor/bruks og se hva det dreier seg om.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm...valgt en annen rase om man vil satste på en brukshund? Nope! Jeg har fått en brukshund som passer meg perfekt! Når vi jobber så jobber vi, og har vi fri så har vi fri. :)

Min hannhund, som forøvrig er fra Torrosly, fikk opprykket til LP elite innen han var tre år og konkurrerer i dag i RSP/RRP.

Det er som er så fint med korthåren er at de har fart og presisjon, full kroppskontroll og elsker å lære. Bakdelen er vel at de lærer veldig fort, noe som er en uting da de også lærer feil like fort, og at de kan være "tekniske hunder". Altså hunder som er veldig opptatt av at de skal gjøre ting riktig og det er noe som kan tolkes som "noe dempet" av de som ikke kjenner rasen. Nesten litt slik som enkelte bc'er slår over i litt gjeting.

Det er lyd i rasen ja, ingen tvil om det, men ved å være besvisst på det fra starten av så er ikke det noe problem. Min er stille som mus mens han jobber, men når jobben er gjort tar han av kan man trygt si og forteller heeele verden at han er fornøyd med jobben sin. :P

Han er ganske lett å motivere, men han kan også ha sine dager hvor han snur ryggen til å ikke gidder.

Collien er veldig førerorientert og førervar så jeg må legge ned en del jobb i å være meg selv bevisst, men ser ikke hvorfor det er en uting. Men nå er jeg vel litt collie jeg og da som elsker å lære. Hihi!

Men selv om de er førerorienterte elsker de å løse oppgaver på egenhånd og jobbe på avstand og selvstendig er noe de liker og som de vokser på. Min f.eks. er en racer i felt og rundering hvor jeg står med hjertet i halsen for der går det unna. Sist helg startet vi i RSP2 hvor han fikk 57 av 60 poeng på feltet og 81 av 100 poeng på lydigheten til tross for to mangelfulle øvelser og det er en brukshund verdig det! :D

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke språket på koiranet so mer problemet for min del, som du sier så går det og stille til svensk, men jeg forstår ikke hvordan jeg kan bruke koiranet til noe serlig fornuftig utover og sjekke reg antall, antall som har bestått prøver osv uten at jeg vet kennelnavn eller navn på individ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det er ikke språket på koiranet so mer problemet for min del, som du sier så går det og stille til svensk, men jeg forstår ikke hvordan jeg kan bruke koiranet til noe serlig fornuftig utover og sjekke reg antall, antall som har bestått prøver osv uten at jeg vet kennelnavn eller navn på individ.

Hvis du feks går på det som heter "resultater" så kan du sjekke alle innen rasen som feks har gått MH/LTE (finsk korad) og se resutlatene. Eneste jeg vet jeg må gjøre på MH er at jeg må kopiere navnet noen ganger og åpne det igjen på Finsk for å se selve resultatet.

Du kan gå helt tilbake til 2009.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke språket på koiranet so mer problemet for min del, som du sier så går det og stille til svensk, men jeg forstår ikke hvordan jeg kan bruke koiranet til noe serlig fornuftig utover og sjekke reg antall, antall som har bestått prøver osv uten at jeg vet kennelnavn eller navn på individ.

Du får opp individer ved å trykke på "statistikerna" og deretter "resultatdata". Du får da opp alle resultater i en gitt periode, og kan gå videre derfra til individ (eksempel) ved å trykke på det resultatet du er interessert i å finne ut mer om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får opp individer ved å trykke på "statistikerna" og deretter "resultatdata". Du får da opp alle resultater i en gitt periode, og kan gå videre derfra til individ (eksempel) ved å trykke på det resultatet du er interessert i å finne ut mer om.

Ja, fant det. Da ble det hele litt mer nyttig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ganske lett å motivere, men han kan også ha sine dager hvor han snur ryggen til å ikke gidder.

Jeg føler at det er dette som skiller korthårs collie fra en del andre bruksraser. Sett bort i fra en hund jeg kjøpte fra utstillingslinjer, så har jeg aldri opplevd dette med mine hunder, at de ikke gidder. Ut i fra MH-resultater på collier, så virker de litt mer tungmotiverte enn en del andre typiske bruksraser, og det ser ut til å stemme med det som blir sagt her. Synes likevel det virker som kjempefine hunder til noen som vil ha hund å trene med, men ikke har behov for å satse høyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler at det er dette som skiller korthårs collie fra en del andre bruksraser. Sett bort i fra en hund jeg kjøpte fra utstillingslinjer, så har jeg aldri opplevd dette med mine hunder, at de ikke gidder. Ut i fra MH-resultater på collier, så virker de litt mer tungmotiverte enn en del andre typiske bruksraser, og det ser ut til å stemme med det som blir sagt her. Synes likevel det virker som kjempefine hunder til noen som vil ha hund å trene med, men ikke har behov for å satse høyt.

Men jeg har aldri opplevd med min kortis at hun snur ryggen til meg og overhodet ikke gidder. Så sant hun vet at der er en belønning i enden av "kjeden", gir hun maks. Så jeg tror der er en del individ-forskjeller ute og går her også, som hos andre raser. (Jeg har hatt husky uten jaktlyst, og samojed uten interesse for trekk og fart…som nekta å løpe…..men de var neppe representative for rasene sine).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Carina har rett. Det som collien (begge hårlag) ofte har for lite av er lekelyst og det litt mer diffuse begrepet "motor". Trening og aktiviteter er ikke det samme som konkurranse. en collie som har full motivasjon på trening hvor belønning kommer ofte virker veldig lettmotivert og fokusert. Men det er gjerne i konkurranse at man skiller "klinten fra hveten" og her er det dessverre at endel collies kan komme til kort med ikke å ha nok utholdenhet/motivasjon til å holde "dampen" en hel konkurranse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Carina har rett. Det som collien (begge hårlag) ofte har for lite av er lekelyst og det litt mer diffuse begrepet "motor". Trening og aktiviteter er ikke det samme som konkurranse. en collie som har full motivasjon på trening hvor belønning kommer ofte virker veldig lettmotivert og fokusert. Men det er gjerne i konkurranse at man skiller "klinten fra hveten" og her er det dessverre at endel collies kan komme til kort med ikke å ha nok utholdenhet/motivasjon til å holde "dampen" en hel konkurranse.

Dette stemmer godt med mitt inntrykk av korthårscollien. De er ganske lettmotiverte og liker å trene. Men de faller stort sett gjennom når det begynner å bli tungt eller langt mellom belønningene. Så hvor gode brukshunder de er kommer litt an på hva du vil og hvor langt du vil. For de virker som kule hunder å trene med, men jeg syns de mangler litt for hva jeg tenker på som en god brukshund. Selvfølglig er det individsforskjeller, men sånn generelt er det inntrykket. Men kule hunder er det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...