Gå til innhold
Hundesonen.no

Collie korthår.


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Jeg er litt nysgjerrig, har sett mange som skryter av korthårscollie som en brukanes hund, har vell også sett den omtalt som brukshund.. Hva kan man forvente seg av en bra kortis? Og hvor finner man evt disse brukshundene/oppdretterne? Jeg har sett litt rundt, men finner liksom bare en og annen LP 2 hund, noe som forsåvidt er bra, men ikke noe bevis på at det er en god arbeidshund, også ser jeg at en del gjør det godt i spor. Men viss man feks vil ha en Lp og brukshund som man kan komme litt opp i klassene med, finnes det kortiser som egner seg? Og med egner seg så mener jeg nettopp det, man kan sikkert komme et stykke uansett utgangspunkt, men det vil jo være mye lettere med et godt utgangspunkt. Så god arb kapasitet, lekelyst, samarbeidsvilje, guts osv? eller er kortis mer eller mindre en fin turkompis/hobbyhund mer enn noe annet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg føler det blir vanskelig å kommentere innlegget ditt uten å tråkke noen på tærne. Men, for MEG, så er det stor forskjell på å klare opprykk til B bruks i løpet av hunden liv og å ta brukschampiona

Hmmm...valgt en annen rase om man vil satste på en brukshund? Nope! Jeg har fått en brukshund som passer meg perfekt! Når vi jobber så jobber vi, og har vi fri så har vi fri. Min hannhund, som forøv

Hvis man ikke har veldig høye ambisjoner så kan man absolutt velge korthårscollie hvis man vil konkurrere. I konkurranser, ihvertfall i de høyeste klassene så vil man kanskje oftere ende "midt på tree

Jeg tror den blir veldig hva du former den til jeg. Jeg har ikke møtt så mange kortiser, men de jeg har møtt tror jeg nesten alle har kapasitet til å gjøre det godt i LP, men så sammenlikner jeg jo nesten alle hunder med Aro- så det skal vel ikke så mye til for at jeg synes det :P Det jeg har hørt som utfordringer er at det kan bli litt lyd, fordi det ikke skal så mye til før det koker litt over- men dette har jeg egentlig ikke sett noe særlig til hos de jeg har truffet :P Tror litt av grunnen til at man ikke ser de lengre opp i klassene er at de ikke tiltrekker seg eiere som vil satse. Det jeg prøver å si er at hvis man leter litt, vil man finne gode emner, men jeg har ikke sett eller hørt om noen som kan måle seg med BC, kelpie, sch osv. Selv har jeg vel kun møtt Torrosly hunder (som har vært veldig trivelige!), men Gemdales i Sverige ser spennende ut, ut i fra hjemmesiden iallefall,, uten at jeg vet noe om gemytt osv der :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har litt og si hva man gjør det til, men jeg lurer uansett på hvordan utgangspunkt man snakker her og det er fordi at det har mye og si det også. Skulle jeg feks hatt collie så hadde jeg ikke giddet og kjøpe det som "brukshund" om de er tungmotiverte, har dårlig arbeidskapasitet eller er vanskelige og samarbeide med. Det er fortsatt mulig og trene en slik hund, men fader så mye ekstra arbeid :P

Ser emnet er flyttet, det er ikke en rasevalg tråd, men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har litt og si hva man gjør det til, men jeg lurer uansett på hvordan utgangspunkt man snakker her og det er fordi at det har mye og si det også. Skulle jeg feks hatt collie så hadde jeg ikke giddet og kjøpe det som "brukshund" om de er tungmotiverte, har dårlig arbeidskapasitet eller er vanskelige og samarbeide med. Det er fortsatt mulig og trene en slik hund, men fader så mye ekstra arbeid :P

Ser emnet er flyttet, det er ikke en rasevalg tråd, men..

Kortisene er i utgangspunktet arbeidshunder, og bla i USA brukes en del ennå som gjeterhunder. En del trenes også til servicehunder. Jeg ser at en del brukes til spor, lydighet, rundering osv.

Det vil som med andre raser, selvfølgelig variere hvor lettmotiverte de er. Jeg kan si noe om min, som på mange måter er ganske gjennomsnittlig tror jeg:

Min er veldig fører.orientert og willing to please samtidig som hun KAN ha egne meninger noen ganger. Vi har trent lydighet en periode og da var hun 100 % fokusert på meg de 75 minuttene treningene varte. Hun har vært enkel å trene, lærer lett og har hukommelse av en annen verden. Vi gikk feks kurs 1 i ID-søk en helg i september. Mot slutten av kurset fikk hun en kort økt der hun lærte å søke etter ID-lukt på planke. Deretter gikk det mange uker uten at vi trente på planke overhodet. På neste kurs skulle vi - for morro skyld - bare se OM ho huska noe av det ene søket hun hadde gjort mange uker tilbake. Jeg fikk henne i start-posisjon ved min side, kobla ho av og sa "søk" og forventa egentlig at ho ikke kom til å vite HVA ho skulle gjøre. Jeg ble nesten mørkredd da jeg så at hunden gjennomførte hele søket, med markering, nøyaktig slik hun hadde lært EN gang flere uker tilbake.

Hun har vært lett å motivere med godbiter, og jobber lenge og intenst for en godbit hun VET kommer om hun bare står på litt.

Jeg har møtt flere andre kortiser siste året som jeg oppfatter som ganske lik min ift motivasjon og arbeidslyst.

Jeg tror at mange kortiser har potensialer som de ikke får tatt ut fordi mange av eierne har kjøpt dem primært som familiehunder (som de også egner seg til pga godt gemytt) og som utstillingshunder.

På facebook er der en egen gruppe for alle som trener med kortisen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett litt på gemdales nå, de har jo en fin oversikt over meritter hunder fra deres oppdrett har oppnådd, og selv om det kanskje ikke er helt på høyde med skikkelige bruksraser (noe som kan ha mange grunner) så ser det bedre ut enn jeg innbilte meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at de er bedre enn en god del raser, men de når ikke helt opp.De er liksom akkurat nivået under de mer typiske brukshundrasene.

Men en eier som trener mye og riktig med sin kortis vil kunne gjøre det bra absolutt.

Igjen, understreker bare at det er min vurdering av det jeg har sett så langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie: Det er litt gøy og høre. Liker kortisen godt utseendemessig og deres lynne, men har liksom ikke hatt noe serlig inntrykk av de sånn bruksmessig. Men kanskje jeg kan begynne og revurdere den rasen da :) Jeg har liksom sitti litt med det inntrykket at det er bedagelige utstillings eller familiehunder, men ser ut som mitt inntrykk er litt feil.

Jeg skjønner ingenting av de der spindelne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedagelig anlagt er de ikke ift aktivitet og trening i hvert fall. Min gav 200 % for å tilfredsstille mine "forventninger" under krevende treningshelger selv da hun var veldig syk (før jeg mitt dumme fe forstod hvor syk ho var), og hun fullførte alle oppgaver/kommandoer og "døde heller i forsøket" enn å gi seg. Og selv på sitt sykeste i fjor høst gjennomførte hun 6 ID/sporsøk i løpet av en dag…..på pur vilje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

De sprindlene kan man lett la seg "lure" egentlig. Det ser ut som de har KJEMPE avvik på lyd når man bare ser på spindlene og jeg satt her og lurte litt hvordan de overlevde hverdagen. Men egentlig er ikke de på noe "dårlige" tall med tanke på at så få (som jeg oppfatter) egentlig bruker MH og bruksresultater aktivt i avl.

Det var en positiv overraskelse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sprindlene kan man lett la seg "lure" egentlig. Det ser ut som de har KJEMPE avvik på lyd når man bare ser på spindlene og jeg satt her og lurte litt hvordan de overlevde hverdagen. Men egentlig er ikke de på noe "dårlige" tall med tanke på at så få (som jeg oppfatter) egentlig bruker MH og bruksresultater aktivt i avl.

Det var en positiv overraskelse :)

I Sverige har collie-klubben nå et prosjekt som de kaller "Prosjekt Mentalt Sund collie" der de bruker MH, bla aktivt i avlsarbeidet. Også enkelte norske oppdrettere MH-tester hundene sine (bla min oppdretter) med tanke på mentalitet.

Min har gått MH og skåra der dårlig på skudd, men i hverdagen er hun overhodet ikke redd lyder - ikke redd tordenvær, smell eller noe annet. Bare nysgjerrig, løper frem for å undersøke, varsler litt og deretter fullstendig ro. Så jeg tror ikke MH forteller hele sannheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

I Sverige har collie-klubben nå et prosjekt som de kaller "Prosjekt Mentalt Sund collie" der de bruker MK, bla aktivt i avlsarbeidet. Ogeså enkelte norske oppdrettere MH-tester hundene sine (bla min oppdretter) med tanke på mentalitet.

Min har gått MH og skåra der dårlig på skudd, men i hverdagen er hun overhodet ikke redd lyder - ikke redd tordenvær, smell eller noe annet. Bare nysgjerrig, løper frem for å undersøke, varsler litt og deretter fullstendig ro. Så jeg tror ikke MH forteller hele sannheten.

En Mh for en enkelt hund vil aldri fortelle hele sannheten :)

Men det er jo også totalen av alle påvirkningene før skuddet som kan utløse en "unaturlig" reaksjon iforhold til normalen hvor gjerne det ikke skjer endel fremmede ting rett før det kommer lyd.

Reaksjonen du beskriver der er jo en ting som blir satt til i rute 2-3 på en MH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellie er overhode ikke skuddredd, hun har 3 på skuddet. Hun var bare sinnsykt nysgjerrig og bjeffet. (helt vanlig rubrikk for jaktraser i følge dommer. Det blir jo OT her, men bare for å nyansere karakterene litt.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amenity skrev i tråden om yderpunkter indenfor racer, at der er to typer af korthåret collie - den amerikanske og den engelsk/europæistisk.. Er der mentale forskelle indenfor de to typer?

Håber det er okay jeg spørger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amenity skrev i tråden om yderpunkter indenfor racer, at der er to typer af korthåret collie - den amerikanske og den engelsk/europæistisk.. Er der mentale forskelle indenfor de to typer?

Håber det er okay jeg spørger..

Drister meg til å svare siden jeg kjenner begge deler, nei jeg synes ikke det er påfallende forskjeller på mentaliteten på amerikansk og europeisk korthårscollie. Det er "superhunder" og "råtne epler" og alt imellom der på begge sider :-) Men på den europeiske er mentaliteten bedre dokumentert, spesielt de nordiske pga svensk (og norsk) MH og finsk MT (og MH som de så vidt har begynt med de siste årene). Det er ikke helt uvanlig å blande de to typene i Europa så per def er vel en del halv- og helamerikanere med i MH/MT-statistikken i Norden.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drister meg til å svare siden jeg kjenner begge deler, nei jeg synes ikke det er påfallende forskjeller på mentaliteten på amerikansk og europeisk korthårscollie. Det er "superhunder" og "råtne epler" og alt imellom der på begge sider :-) Men på den europeiske er mentaliteten bedre dokumentert, spesielt de nordiske pga svensk (og norsk) MH og finsk MT (og MH som de så vidt har begynt med de siste årene). Det er ikke helt uvanlig å blande de to typene i Europa så per def er vel en del halv- og helamerikanere med i MH/MT-statistikken i Norden.

Er der noget specielt man skal kigge efter, om man vil have en "superhund"? Jeg ved ikke noget om MH. Det bruger man ikke rigtig hos kooiker-kenneler...

Og tak for svar :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er der noget specielt man skal kigge efter, om man vil have en "superhund"? Jeg ved ikke noget om MH. Det bruger man ikke rigtig hos kooiker-kenneler...

Og tak for svar :D

He-he, jeg har ikke noe fasit på hva man skal se etter hvis man vil ha en "superhund" nei, da hadde jeg sikkert hatt en selv og det har jeg ikke. Poenget mitt var vel mer at i både amerikanske og europeiske korthårscollier så finner man bra og dårlige hunder. "Superhunder" blir dessuten en alt for diffus betegnelse siden det muligens ikke betyr det samme for deg som det gjør for meg :)

Hvis du er interessert i en rase der MH blir brukt så kan jeg bare anbefale og prøve å sette deg inn hva det betyr og det gjør man best ved å se så mange som mulig. Og utover det gjelder de samme reglene som andre raser, treffe mange av rasen og danne seg et bilde og prate med oppdrettere og spørre og grave og alt det der.. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man ikke har veldig høye ambisjoner så kan man absolutt velge korthårscollie hvis man vil konkurrere. I konkurranser, ihvertfall i de høyeste klassene så vil man kanskje oftere ende "midt på treet" på resultatlista enn øverst, det er riktig; det er normalt ingen ekstremutøver slik feks BC er.

Når det er sagt finnes det både godkjente redningshunder, AG, LP og bruks-champions i rasen, men det er ikke like mange individer som i andre mer "klassiske" bruksraser. Det tror jeg kommer av tre ting: Rasen er tallmessig liten; få korthårseiere trener aktivt/har høye nok ambisjoner, og rasens egenskaper når ikke alltid helt opp sammenlignet med de typiske bruksrasene. Men det er jo forferdelig kjedelig om alle som har lyst til å konkurrere bare velger BC eller kelpie. Alle kan ikke komme øverst på pallen eller bli norgesmester; så majoriteten av hundesportsutøvere som koser seg med trening og konkurrering men kanskje aldri blir gode nok for landslaget; hvorfor skal ikke de kunne blir fornøyd med en korthårscollie tenker jeg... -Eller en annen "middelhavsfarer"-rase :-)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte forresten å skryte av at bestefaren til mitt (forhåpentligvis) ventede valpekull var A-godkjent redningshund i Finland. Hans sønn er i følge eier/fører et bedre bruksemne enn sin far (totalt skuddfast; veldig stødig, mye lekelyst) men har dessverre aldri fått bevist det via konkurranse eller redningshundgodkjenning fordi eier nå er travel småbarnsmor og ikke har tid...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...