Gå til innhold
Hundesonen.no

Collie korthår.


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Jeg er litt nysgjerrig, har sett mange som skryter av korthårscollie som en brukanes hund, har vell også sett den omtalt som brukshund.. Hva kan man forvente seg av en bra kortis? Og hvor finner man evt disse brukshundene/oppdretterne? Jeg har sett litt rundt, men finner liksom bare en og annen LP 2 hund, noe som forsåvidt er bra, men ikke noe bevis på at det er en god arbeidshund, også ser jeg at en del gjør det godt i spor. Men viss man feks vil ha en Lp og brukshund som man kan komme litt opp i klassene med, finnes det kortiser som egner seg? Og med egner seg så mener jeg nettopp det, man kan sikkert komme et stykke uansett utgangspunkt, men det vil jo være mye lettere med et godt utgangspunkt. Så god arb kapasitet, lekelyst, samarbeidsvilje, guts osv? eller er kortis mer eller mindre en fin turkompis/hobbyhund mer enn noe annet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg føler det blir vanskelig å kommentere innlegget ditt uten å tråkke noen på tærne. Men, for MEG, så er det stor forskjell på å klare opprykk til B bruks i løpet av hunden liv og å ta brukschampiona

Hmmm...valgt en annen rase om man vil satste på en brukshund? Nope! Jeg har fått en brukshund som passer meg perfekt! Når vi jobber så jobber vi, og har vi fri så har vi fri. Min hannhund, som forøv

Hvis man ikke har veldig høye ambisjoner så kan man absolutt velge korthårscollie hvis man vil konkurrere. I konkurranser, ihvertfall i de høyeste klassene så vil man kanskje oftere ende "midt på tree

Jeg tror den blir veldig hva du former den til jeg. Jeg har ikke møtt så mange kortiser, men de jeg har møtt tror jeg nesten alle har kapasitet til å gjøre det godt i LP, men så sammenlikner jeg jo nesten alle hunder med Aro- så det skal vel ikke så mye til for at jeg synes det :P Det jeg har hørt som utfordringer er at det kan bli litt lyd, fordi det ikke skal så mye til før det koker litt over- men dette har jeg egentlig ikke sett noe særlig til hos de jeg har truffet :P Tror litt av grunnen til at man ikke ser de lengre opp i klassene er at de ikke tiltrekker seg eiere som vil satse. Det jeg prøver å si er at hvis man leter litt, vil man finne gode emner, men jeg har ikke sett eller hørt om noen som kan måle seg med BC, kelpie, sch osv. Selv har jeg vel kun møtt Torrosly hunder (som har vært veldig trivelige!), men Gemdales i Sverige ser spennende ut, ut i fra hjemmesiden iallefall,, uten at jeg vet noe om gemytt osv der :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har litt og si hva man gjør det til, men jeg lurer uansett på hvordan utgangspunkt man snakker her og det er fordi at det har mye og si det også. Skulle jeg feks hatt collie så hadde jeg ikke giddet og kjøpe det som "brukshund" om de er tungmotiverte, har dårlig arbeidskapasitet eller er vanskelige og samarbeide med. Det er fortsatt mulig og trene en slik hund, men fader så mye ekstra arbeid :P

Ser emnet er flyttet, det er ikke en rasevalg tråd, men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har litt og si hva man gjør det til, men jeg lurer uansett på hvordan utgangspunkt man snakker her og det er fordi at det har mye og si det også. Skulle jeg feks hatt collie så hadde jeg ikke giddet og kjøpe det som "brukshund" om de er tungmotiverte, har dårlig arbeidskapasitet eller er vanskelige og samarbeide med. Det er fortsatt mulig og trene en slik hund, men fader så mye ekstra arbeid :P

Ser emnet er flyttet, det er ikke en rasevalg tråd, men..

Kortisene er i utgangspunktet arbeidshunder, og bla i USA brukes en del ennå som gjeterhunder. En del trenes også til servicehunder. Jeg ser at en del brukes til spor, lydighet, rundering osv.

Det vil som med andre raser, selvfølgelig variere hvor lettmotiverte de er. Jeg kan si noe om min, som på mange måter er ganske gjennomsnittlig tror jeg:

Min er veldig fører.orientert og willing to please samtidig som hun KAN ha egne meninger noen ganger. Vi har trent lydighet en periode og da var hun 100 % fokusert på meg de 75 minuttene treningene varte. Hun har vært enkel å trene, lærer lett og har hukommelse av en annen verden. Vi gikk feks kurs 1 i ID-søk en helg i september. Mot slutten av kurset fikk hun en kort økt der hun lærte å søke etter ID-lukt på planke. Deretter gikk det mange uker uten at vi trente på planke overhodet. På neste kurs skulle vi - for morro skyld - bare se OM ho huska noe av det ene søket hun hadde gjort mange uker tilbake. Jeg fikk henne i start-posisjon ved min side, kobla ho av og sa "søk" og forventa egentlig at ho ikke kom til å vite HVA ho skulle gjøre. Jeg ble nesten mørkredd da jeg så at hunden gjennomførte hele søket, med markering, nøyaktig slik hun hadde lært EN gang flere uker tilbake.

Hun har vært lett å motivere med godbiter, og jobber lenge og intenst for en godbit hun VET kommer om hun bare står på litt.

Jeg har møtt flere andre kortiser siste året som jeg oppfatter som ganske lik min ift motivasjon og arbeidslyst.

Jeg tror at mange kortiser har potensialer som de ikke får tatt ut fordi mange av eierne har kjøpt dem primært som familiehunder (som de også egner seg til pga godt gemytt) og som utstillingshunder.

På facebook er der en egen gruppe for alle som trener med kortisen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett litt på gemdales nå, de har jo en fin oversikt over meritter hunder fra deres oppdrett har oppnådd, og selv om det kanskje ikke er helt på høyde med skikkelige bruksraser (noe som kan ha mange grunner) så ser det bedre ut enn jeg innbilte meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at de er bedre enn en god del raser, men de når ikke helt opp.De er liksom akkurat nivået under de mer typiske brukshundrasene.

Men en eier som trener mye og riktig med sin kortis vil kunne gjøre det bra absolutt.

Igjen, understreker bare at det er min vurdering av det jeg har sett så langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie: Det er litt gøy og høre. Liker kortisen godt utseendemessig og deres lynne, men har liksom ikke hatt noe serlig inntrykk av de sånn bruksmessig. Men kanskje jeg kan begynne og revurdere den rasen da :) Jeg har liksom sitti litt med det inntrykket at det er bedagelige utstillings eller familiehunder, men ser ut som mitt inntrykk er litt feil.

Jeg skjønner ingenting av de der spindelne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedagelig anlagt er de ikke ift aktivitet og trening i hvert fall. Min gav 200 % for å tilfredsstille mine "forventninger" under krevende treningshelger selv da hun var veldig syk (før jeg mitt dumme fe forstod hvor syk ho var), og hun fullførte alle oppgaver/kommandoer og "døde heller i forsøket" enn å gi seg. Og selv på sitt sykeste i fjor høst gjennomførte hun 6 ID/sporsøk i løpet av en dag…..på pur vilje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

De sprindlene kan man lett la seg "lure" egentlig. Det ser ut som de har KJEMPE avvik på lyd når man bare ser på spindlene og jeg satt her og lurte litt hvordan de overlevde hverdagen. Men egentlig er ikke de på noe "dårlige" tall med tanke på at så få (som jeg oppfatter) egentlig bruker MH og bruksresultater aktivt i avl.

Det var en positiv overraskelse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sprindlene kan man lett la seg "lure" egentlig. Det ser ut som de har KJEMPE avvik på lyd når man bare ser på spindlene og jeg satt her og lurte litt hvordan de overlevde hverdagen. Men egentlig er ikke de på noe "dårlige" tall med tanke på at så få (som jeg oppfatter) egentlig bruker MH og bruksresultater aktivt i avl.

Det var en positiv overraskelse :)

I Sverige har collie-klubben nå et prosjekt som de kaller "Prosjekt Mentalt Sund collie" der de bruker MH, bla aktivt i avlsarbeidet. Også enkelte norske oppdrettere MH-tester hundene sine (bla min oppdretter) med tanke på mentalitet.

Min har gått MH og skåra der dårlig på skudd, men i hverdagen er hun overhodet ikke redd lyder - ikke redd tordenvær, smell eller noe annet. Bare nysgjerrig, løper frem for å undersøke, varsler litt og deretter fullstendig ro. Så jeg tror ikke MH forteller hele sannheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

I Sverige har collie-klubben nå et prosjekt som de kaller "Prosjekt Mentalt Sund collie" der de bruker MK, bla aktivt i avlsarbeidet. Ogeså enkelte norske oppdrettere MH-tester hundene sine (bla min oppdretter) med tanke på mentalitet.

Min har gått MH og skåra der dårlig på skudd, men i hverdagen er hun overhodet ikke redd lyder - ikke redd tordenvær, smell eller noe annet. Bare nysgjerrig, løper frem for å undersøke, varsler litt og deretter fullstendig ro. Så jeg tror ikke MH forteller hele sannheten.

En Mh for en enkelt hund vil aldri fortelle hele sannheten :)

Men det er jo også totalen av alle påvirkningene før skuddet som kan utløse en "unaturlig" reaksjon iforhold til normalen hvor gjerne det ikke skjer endel fremmede ting rett før det kommer lyd.

Reaksjonen du beskriver der er jo en ting som blir satt til i rute 2-3 på en MH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellie er overhode ikke skuddredd, hun har 3 på skuddet. Hun var bare sinnsykt nysgjerrig og bjeffet. (helt vanlig rubrikk for jaktraser i følge dommer. Det blir jo OT her, men bare for å nyansere karakterene litt.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amenity skrev i tråden om yderpunkter indenfor racer, at der er to typer af korthåret collie - den amerikanske og den engelsk/europæistisk.. Er der mentale forskelle indenfor de to typer?

Håber det er okay jeg spørger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amenity skrev i tråden om yderpunkter indenfor racer, at der er to typer af korthåret collie - den amerikanske og den engelsk/europæistisk.. Er der mentale forskelle indenfor de to typer?

Håber det er okay jeg spørger..

Drister meg til å svare siden jeg kjenner begge deler, nei jeg synes ikke det er påfallende forskjeller på mentaliteten på amerikansk og europeisk korthårscollie. Det er "superhunder" og "råtne epler" og alt imellom der på begge sider :-) Men på den europeiske er mentaliteten bedre dokumentert, spesielt de nordiske pga svensk (og norsk) MH og finsk MT (og MH som de så vidt har begynt med de siste årene). Det er ikke helt uvanlig å blande de to typene i Europa så per def er vel en del halv- og helamerikanere med i MH/MT-statistikken i Norden.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drister meg til å svare siden jeg kjenner begge deler, nei jeg synes ikke det er påfallende forskjeller på mentaliteten på amerikansk og europeisk korthårscollie. Det er "superhunder" og "råtne epler" og alt imellom der på begge sider :-) Men på den europeiske er mentaliteten bedre dokumentert, spesielt de nordiske pga svensk (og norsk) MH og finsk MT (og MH som de så vidt har begynt med de siste årene). Det er ikke helt uvanlig å blande de to typene i Europa så per def er vel en del halv- og helamerikanere med i MH/MT-statistikken i Norden.

Er der noget specielt man skal kigge efter, om man vil have en "superhund"? Jeg ved ikke noget om MH. Det bruger man ikke rigtig hos kooiker-kenneler...

Og tak for svar :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er der noget specielt man skal kigge efter, om man vil have en "superhund"? Jeg ved ikke noget om MH. Det bruger man ikke rigtig hos kooiker-kenneler...

Og tak for svar :D

He-he, jeg har ikke noe fasit på hva man skal se etter hvis man vil ha en "superhund" nei, da hadde jeg sikkert hatt en selv og det har jeg ikke. Poenget mitt var vel mer at i både amerikanske og europeiske korthårscollier så finner man bra og dårlige hunder. "Superhunder" blir dessuten en alt for diffus betegnelse siden det muligens ikke betyr det samme for deg som det gjør for meg :)

Hvis du er interessert i en rase der MH blir brukt så kan jeg bare anbefale og prøve å sette deg inn hva det betyr og det gjør man best ved å se så mange som mulig. Og utover det gjelder de samme reglene som andre raser, treffe mange av rasen og danne seg et bilde og prate med oppdrettere og spørre og grave og alt det der.. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man ikke har veldig høye ambisjoner så kan man absolutt velge korthårscollie hvis man vil konkurrere. I konkurranser, ihvertfall i de høyeste klassene så vil man kanskje oftere ende "midt på treet" på resultatlista enn øverst, det er riktig; det er normalt ingen ekstremutøver slik feks BC er.

Når det er sagt finnes det både godkjente redningshunder, AG, LP og bruks-champions i rasen, men det er ikke like mange individer som i andre mer "klassiske" bruksraser. Det tror jeg kommer av tre ting: Rasen er tallmessig liten; få korthårseiere trener aktivt/har høye nok ambisjoner, og rasens egenskaper når ikke alltid helt opp sammenlignet med de typiske bruksrasene. Men det er jo forferdelig kjedelig om alle som har lyst til å konkurrere bare velger BC eller kelpie. Alle kan ikke komme øverst på pallen eller bli norgesmester; så majoriteten av hundesportsutøvere som koser seg med trening og konkurrering men kanskje aldri blir gode nok for landslaget; hvorfor skal ikke de kunne blir fornøyd med en korthårscollie tenker jeg... -Eller en annen "middelhavsfarer"-rase :-)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte forresten å skryte av at bestefaren til mitt (forhåpentligvis) ventede valpekull var A-godkjent redningshund i Finland. Hans sønn er i følge eier/fører et bedre bruksemne enn sin far (totalt skuddfast; veldig stødig, mye lekelyst) men har dessverre aldri fått bevist det via konkurranse eller redningshundgodkjenning fordi eier nå er travel småbarnsmor og ikke har tid...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...