Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg og kjæresten min har en hund på for. Hunden er en liten tsjekkisk rottehund. Vi har ingen skriftlig kontrakt med eieren. Når vi var på besøk hos noen andre venner som også har 2 hunder ble vårt lille familiemedlem skadd. Vi har gjentatte ganger klagd på at eieren ikke har ordnet opp i tannstein-problemer som vi mener han (hunden) har hadd i lengre tid, uten nytte. Når vi dro innom veterinæren for en sjekk av skaden han fikk fortalte vet@en at det ble store utgifter, og lurte på om hunden var forsikret, noe han da ikke er. i første omgang ble det en betaling for sjekken han var på samt bandasje og slikt. Når vi da informerte eieren om dette sa eieren at vi skulle levere den til dem, og regningen måtte vi ta, siden det var mens vi passet på han det hendte. Det jeg lurte på er om det er vi som må ta betalingene for at hun ikke har forsikret hunden sin? er det vårt ansvar å forsikre den? Dersom vi sender den tilbake til eieren frykter vi at hunden vår (...) blir avlivet bak låven med spaden (for å si det som det er)...

HJELP!

Skrevet

Ja, det er vanlig at forvert er ansvarlig for de daglige utgiftene, herunder veterinærforsikring, behandling og lignende. Oppdretter står for det som er relatert til avl eller drektighet eller helseundersøkelser. Men alt dette skulle dere jo blitt enige om og skrevet kontrakt på.

  • Like 3
Skrevet

Så lenge det ikke finnes noen skriftlig kontrakt så e det lite som kan gjøres om du og oppdretter er uenige om noe. Derfor bør man alltid ha kontrakt, dessverre. Vanlige kontrakter er slik som Line beskriver.

  • Like 1
Skrevet

Ja, det er vanlig at forvert er ansvarlig for de daglige utgiftene, herunder veterinærforsikring, behandling og lignende. Oppdretter står for det som er relatert til avl eller drektighet eller helseundersøkelser. Men alt dette skulle dere jo blitt enige om og skrevet kontrakt på.

Mange av forsikringsselskapene forlanger nå at den som EIER hunden (ev den som har den økonomiske interessen i hunden) skal stå som forsikringstaker.

Skrevet

Fra min side blir dette bare magefølelse. Men for det første vil jeg tro at når man ikke er eier av hunden kan man heller ikke tegne forsikring på den.

Utifra dette ville jeg si at f.eks det med tannstein etc vil eier være ansvarlig for. Når det kommer til skader osv når dere har hunden vil jeg tro at dere hefter for dette.

Synd at ingenting er avtalt, syns det er merkelig, egentlig. Uansett viss dere vil fortsette å ha dette samarbeidet vil jeg anbefale at dere setter opp en kontrakt og at dere forlanger forsikring om så dere betaler enten f.eks 50% av denne eller hele beløpet. Jeg har det i allefall sånn at jeg ikke vil ha en hund uten forsikring, men det er jo bare sånn som jeg er da.

Uansett, sett dere ned og snakk om dette. Viss dere er medlem av f.eks. NKK ville jeg fått råd derfra også.

Lykke til uansett!

Skrevet

Forsikringselskapet, hvertfall ikke gjensidige, sjekker IKKE hvem som er registrert eier på papiret av hunden. Så der er det ikke noe problem å tegne livsforsikring på en hund som ikke er regsitrert på deg. Jeg gjorde det selv senest på lupin, lenge før han ble min på papiret. Aldri noe spørsmål. Har også hatt livs og vet. forsikring på forverthund, den var heller aldri registrert på oss.

Men, vanlig standard på forvertavtaler er jo at forvert dekker alt av daglige utgifter, og oppdretter / eier kun dekker ting som har med kull å gjøre.

Skrevet

Her i Danmark ville forsikringen ha kjøpskontrakten samt chipnummer, men jeg tegnet forsikring uten livsforsikring. For meg var det viktig å ha dekning for behandling, ikke viss den dør. Men for det første kan jo folk ha forskjellige behov for forsikring og for det andre kan det jo være ulike prksiser fra forsikringsselskap til forsikringsselskap. Dessverre er det bare sånn noen ganger at man kan få forsikring for noe, men den dagen det skjer noe og viss det står i forsikringsvilkåerene f.eks at man ikke forsikringen gjelder med mindre eieren gjør det viss det er i vilkårene så står man der med skjegget i postkassen. Det er godt mulig jeg tar feil, men da ville jeg spør om det er gyldig for å være sikker;-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...