Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er tverrplattfot, og får smerter i beina (betennelser i knær, hofter og rygg og himla støle muskler i leggene) om jeg ikke bruker spesiallagde ileggsåler. Vil likevel ikke påstå at barfotløping er vidundermedisin for alle og enhver, det har jeg ikke noe belegg for, men det fungerer for meg, hurra! :)

  • Like 2
Skrevet

Om man har dårlige og hypermobile ledd og er så plattfot som man kan få det så er neppe dette en god ide?

Jeg får vondt i føtter av å både gå og løpe, med gode sko så er forskjellen dramatisk men vondt får jeg alikevel. Logikken min tilsier at barbeint ville gjort ting mye verre?

Nei. Med hypermobilitet er det støtte -støtte-støtte som gjelder. Hele vegen.

Skrevet

Har kicket litt på løping nå (når jeg først får for meg noe, så må jeg vite alt om det... vet ikke om det er fordi jeg generelt er nerd, eller bare fordi jeg er gutt). Sitter og glor på filmer på youtube, både inspirasjon og informasjon om teknikk og lignende. Smått forelsket meg i Kilian Jornet sine små klipp, Kilian's Quest (kommet fire sesonger så langt, flere små episoder hver sesong, stappet med flott natur). En annen favoritt er åpenbart Anton Krupicka og hans såkalte minimalistiske stil.

Man får jo lyst til å bare sette seg i bilen, kjøre opp på Hardangervidda et sted, og ta seg en løpetur, når man ser disse videoene. Eller?

Skrevet

Jeg har lyst til å løpe okke som jeg! Gleder meg som en unge til julaften til jeg kan ta av igjen - helst med hund. Blir ko-ko av å være inaktiv!

Skrevet

Jeg har lyst til å løpe okke som jeg! Gleder meg som en unge til julaften til jeg kan ta av igjen - helst med hund. Blir ko-ko av å være inaktiv!

Jeg kan tenke meg, etter hvert som formen blir god, at det er super trening for hund også, enten festet i livet ditt eller løs i langline ved siden av. For salukien må jeg helst løpe en time pluss for at han skal begynne å kjenne det skikkelig, men super kondisjonstrening i rolig tempo!

Guest Ulla-Britt
Skrevet

Jeg har hypermobile ledd, og jeg fikk vanvittig vondt i knær, ankler og hofter da jeg smalt hælen i bakken først. Før barfot/forfot-bølgen satte litt mer fokus på fotisettet, visste jeg ikke at det gikk an å løpe på en annen måte heller. Løping var bare uaktuelt. Jeg har gått inn for å lande på mellom/forfot, og med veldig gradvis tilvenning, kan muskler og sener ta mer støyten der leddene fikk gjennomgå før. Jeg vil heller være grisestøl i muskler enn å ha vondt i ledd. Jeg har lettvektsko med noe demping som tilgir feilskjær, men som likevel lar foten jobbe så naturlig som mulig, med lavt dropp mellom hæl og forfot, så er det litt enklere å lande riktig. Foretrekker å ha noe sko, men man blir litt avhengig av følelsen man får når foten får jobbe ganske fritt, altså. Sære greier. Nå føles det nesten som å løpe med digre bøtter på beina når jeg har på tradisjonelle mengdetreningssko.

Skrevet

Jeg har hypermobile ledd, og jeg fikk vanvittig vondt i knær, ankler og hofter da jeg smalt hælen i bakken først. Før barfot/forfot-bølgen satte litt mer fokus på fotisettet, visste jeg ikke at det gikk an å løpe på en annen måte heller. Løping var bare uaktuelt. Jeg har gått inn for å lande på mellom/forfot, og med veldig gradvis tilvenning, kan muskler og sener ta mer støyten der leddene fikk gjennomgå før. Jeg vil heller være grisestøl i muskler enn å ha vondt i ledd. Jeg har lettvektsko med noe demping som tilgir feilskjær, men som likevel lar foten jobbe så naturlig som mulig, med lavt dropp mellom hæl og forfot, så er det litt enklere å lande riktig. Foretrekker å ha noe sko, men man blir litt avhengig av følelsen man får når foten får jobbe ganske fritt, altså. Sære greier. Nå føles det nesten som å løpe med digre bøtter på beina når jeg har på tradisjonelle mengdetreningssko.

Der er forskjell på hypermobile ledd og hypermobile ledd. Løping er ofte ikke aktuelt for de som har sykdommer som gjør leddene ekstremt hypermobile, av grunner jeg ikke skal komme inn på. Som ikke har primært med leddene å gjøre.

Guest Ulla-Britt
Skrevet

Der er forskjell på hypermobile ledd og hypermobile ledd. Løping er ofte ikke aktuelt for de som har sykdommer som gjør leddene ekstremt hypermobile, av grunner jeg ikke skal komme inn på. Som ikke har primært med leddene å gjøre.

Men jeg snakker ikke for andre enn meg selv, heller. :)

Skrevet

Jeg kan tenke meg, etter hvert som formen blir god, at det er super trening for hund også, enten festet i livet ditt eller løs i langline ved siden av. For salukien må jeg helst løpe en time pluss for at han skal begynne å kjenne det skikkelig, men super kondisjonstrening i rolig tempo!

Ja. Har jo setter :ahappy::lol: Og vanligvis får jo hun kjørt seg skikkelig her i heimen, med fire aktive mosjonist-løpere. Som alle vil løpe med hund. Nå har jeg treningsforbud, dessverre. Og har ikke fått trent skikkelig siden august 2012….. Føler meg helt degenerert…. Så snart jeg får grønt lys for trening igjen blir det løpeturer med frk Setter pluss at jeg akter å skaffe meg en personlig trener :)

Skrevet

Men jeg snakker ikke for andre enn meg selv, heller. :)

Neida :) Men jeg må bare presisere litt - fordi en del leser dette :)

Skrevet

Jeg er tverrplattfot, og får smerter i beina (betennelser i knær, hofter og rygg og himla støle muskler i leggene) om jeg ikke bruker spesiallagde ileggsåler. Vil likevel ikke påstå at barfotløping er vidundermedisin for alle og enhver, det har jeg ikke noe belegg for, men det fungerer for meg, hurra! :)

Vi er litt ulikt skapt, tross alt :)

Vedr trening så finnes der også noen som kalles for "non-respondere". Dvs at de har en genetikk som gjør at trening faktisk er skadelig for dem.Selv om de i utgangspunktet ellers er friske. Så verden er heller ikke på dette området sort-hvitt.

Skrevet

Nei. Med hypermobilitet er det støtte -støtte-støtte som gjelder. Hele vegen.

Det er iallfall støttemusklatur - støttemusklatur - støttemusklatur som er aller viktigst å trene opp. Det er en gylden middelvei å finne det der med nok støtte men ikke for mye.

Der er forskjell på hypermobile ledd og hypermobile ledd. Løping er ofte ikke aktuelt for de som har sykdommer som gjør leddene ekstremt hypermobile, av grunner jeg ikke skal komme inn på. Som ikke har primært med leddene å gjøre.

Jeg er veldig hypermobil og har sykdom som gjør det. Heldigvis spretter ikke leddene ut da, bank i tre.

Men fys med har sagt at jeg kan prøve meg på å løpe og kjenne etter hva som funker. Det går relativt greit, men ikke smertefritt. Jeg får jo smerter av å gå også.

Skrevet

Det er iallfall støttemusklatur - støttemusklatur - støttemusklatur som er aller viktigst å trene opp. Det er en gylden middelvei å finne det der med nok støtte men ikke for mye.

Jeg er veldig hypermobil og har sykdom som gjør det. Heldigvis spretter ikke leddene ut da, bank i tre.

Men fys med har sagt at jeg kan prøve meg på å løpe og kjenne etter hva som funker. Det går relativt greit, men ikke smertefritt. Jeg får jo smerter av å gå også.

Jeg har hatt pasienter med hypermobilitets-sykdom. Og bla bekkenbunnen er utsatt. Der det å løpe blir en så stor belastning på bekkenbunnen at det frarådes. Rett og slett fordi det blir viktigere å kunne holde igjen urin enn å ha "kondis".

Men der er forskjell fra pasient til pasient.

Hvilket var det jeg ville frem til.

Skrevet

Men der er forskjell fra pasient til pasient.

Hvilket var det jeg ville frem til.

For all del. Jeg bare forklarte mitt tilfelle jeg. :)

Guest Ulla-Britt
Skrevet

OT, men hvilke sko er det du har? :)

På asfalt/grusveier bruker jeg New Balance Minimus 10, Saucony Mirage og Saucony Kinvara. Minimus på de korteste distansene og Mirage/Kinvara på de lengste, stort sett. Jeg er litt fan av å kunne prøve skoene på mølla før jeg kjøper, så utvalget i skohylla mi begrenser seg i grunn til det utvalget Löplabbet måtte ha. Holdbarheten på akkurat disse er dessverre shait, men man kan gjøre gode restekupp på utgåtte modeller hvis man leter.

På stier/tørr skog bruker jeg Saucony Kinvara Tr (som sitter bra, men har livsfarlig dårlig grep på røtter og steiner), og Inov8 X-Talon 212 i terreng, grisevær og når jeg er avhengig av å kunne holde igjen ivrig hund i nedoverbakke uten å tryne.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...