Gå til innhold
Hundesonen.no

Store hunder blir raskere eldre


Hermes
 Share

Recommended Posts

Dette visste vi kanskje, men interessant likevel:

The correlation between size and lifespan in dogs is well documented, but scientists are still unclear about the reasons behind it. Why, for example, does a 150-pound Great Dane only live for about 7 years, while the average lifespan of a 9-pound toy poodle is 14 years?

"This tradeoff has been known about for a long time, but nobody has yet investigated the underlying demographic mechanism," said Cornelia Kraus, an evolutionary biologist at the University of Göttingen in Germany.

For example, veterinarians recommend starting geriatric checkups for small dogs around age 11, for medium-sized dogs at around age 9, and for large dogs around age 7.

One might assume from this that large dogs age faster, Kraus said, but it could also be that they just started aging earlier, and thus develop age-related problems sooner.

In order to distinguish between these two hypotheses, Kraus and her team analyzed demographic data, including age and cause of death, for more than 50,000 dogs from 74 breeds taken from the Veterinary Medical Database, a compilation of pet-health data from North American veterinary teaching hospitals.

The researchers also considered a third possibility: large dogs may just have an increased mortality risk throughout their lives, regardless of their age. In other words, their "baseline" mortality rate is higher than that of smaller breeds.

Each of these three hypotheses generate different so-called "mortality curves" -- a chart that results when mortality risk is plotted against age on a graph.

When the different dog breed data from the database was graphed, its curve most closely matched the one predicted by the faster-aging hypothesis.

"That's where we really see a strong correlation," Kraus said.

The analysis also indicates that large dogs age at an accelerated pace, such that "their adult life unwinds in fast motion," the authors write in a new study that will be published in an upcoming issue of the journal The American Naturalist.

The new findings are a valuable first step toward answering the question of why large dogs die young, said Cynthia Kenyon, an aging researcher at the University of California, San Francisco.

"I think what's really nice about this study is that these are not lab animals," said Kenyon, who was not involved in the research. "They're animals living out their lives in the real world."

Future studies might also investigate why larger dogs age faster, something that the current study doesn't address, Kenyon added. One intriguing clue, gleaned from previous studies, is that small dogs have lower concentrations of the growth hormone IGF-1, or insulin-like growth factor 1, in their blood than large dogs.

High levels of IGF-1 has been shown in a wide variety of organisms, including humans, to be associated with increased risk of death from age-related diseases such as cancer and heart disease. Conversely, manipulations that lower IGF-1 levels in many animal species slow their rates of aging, reduce the risks of age-related disease and extend their lifespans.

The new findings "might give the sense that the reason large dogs age faster is because they grow faster. But we don't know that," Kenyon said.

It could be that large dog breeds die younger because they have more IGF-1 – their large size might just be a side effect of having higher concentrations of the growth hormone.

One way to test this hypothesis would be to "take a small dog, and give it high levels of IGF-1 when it's young so it becomes a large dog," Kenyon said. "Then, when it's an adult, go back to a lower level [of the hormone], and see if you still get a long lifespan. I think that would be a very interesting experiment to do, but it has not been done."

Such an experiment could provide further proof that IGF-1 plays a critical role in the aging process. Furthermore, the fact that small dogs – which naturally have lower levels of IGF-1 – are often healthy throughout most of their lives could suggest that the IGF-1 pathway could be manipulated to make organisms live longer.

"This really argues that perturbations in this pathway that increase lifespan wouldn't necessarily make you sick in any way or have a detrimental effect on your health," Kenyon said.

Study first-author Kraus urged caution in extrapolating her team's findings to humans.

There is some circumstantial evidence that taller individuals have shorter lifespans, Kraus said, but "it is incredibly difficult to study this in humans because we have so many environmental factors that affect our height."

http://www.insidescience.org/content/large-dogs-age-faster-die-younger/953

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns spesielt den siste delen av teksten, disse hormonene som større hunder har mer av (og at mindre hunder har et gen som hindrer fremveksten av disse hormonene), og som gjør at de vokser raskere, var interessant. Men jeg forstod det også slik at det trengs mer forskning om dette. Hva er det med disse hormonene, som også finnes hos mennesker, som gjør at vi har større risiko for å dø av kreft, hjerteinfarkt, og andre sykdommer som er mer vanlig hos eldre? Og hvorfor har små hunder et gen som hindrer dette hormonet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg syns spesielt den siste delen av teksten, disse hormonene som større hunder har mer av (og at mindre hunder har et gen som hindrer fremveksten av disse hormonene), og som gjør at de vokser raskere, var interessant. Men jeg forstod det også slik at det trengs mer forskning om dette. Hva er det med disse hormonene, som også finnes hos mennesker, som gjør at vi har større risiko for å dø av kreft, hjerteinfarkt, og andre sykdommer som er mer vanlig hos eldre? Og hvorfor har små hunder et gen som hindrer dette hormonet?

Veldig interessant, men det ville jo ikke forklart hvorfor de største hundene blir rolige og får "gammelhundoppførsel" mye tidligere enn mindre raser. De blir jo "gamle" hunder tidlig selv om de er friske

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...