Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Kåre Lise
Skrevet

Men du svarer fortsatt ikke på hva eierne til Ayla skulle gjort annerledes? De er jo idioter. Hvorfor? Jeg ser ikke at de har gjort noe galt annet enn å ikke kunne fremskaffe papirer det uansett ville vært umulig for noen å fremskaffe. Det eneste dumme de har gjort er å kjøpe en hund som utviklet seg til å se skummel ut i enkeltes øyne. Gjør det dem til idioter mener du?

De var jo åpenbart klar over konsekvensen siden de tok hunden ut av landet. At de tok den inn igjen bør de nesten ta ansvar for selv.

  • Svar 199
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Same old, same old. "De kan for det sjøl". Når en familiehund blir avlivet på grunn av sitt utseende. La oss nå legge skylda der den fortjener å ligge, på et elendig lovverk med MYE uskyldig blod på

sonen. Man må selvsagt heve seg over disse dumme og kriminelle hundeeierne, det får en sikkert til å føle seg bedre enn seg selv. Men at friske og snille familiehunder blir avlivet uten god grunn, at

Jepp, problem solved. Eneste drawbacket er at det er totalt urealistisk.

Skrevet

Visste ikke at de avliver løshunder i Nord-Trøndelag men da skal jeg huske det om jeg sku forville meg opp dit.

Jeg sa vel at jeg var 50% lovlydig, ikke at man pleier å avlive hunder som ikke går i bånd i Nord-Trøndelag. Du må ikke lese slik fanden leser bibelen Snusken :)

Skrevet

De var jo åpenbart klar over konsekvensen siden de tok hunden ut av landet. At de tok den inn igjen bør de nesten ta ansvar for selv.

Les artikkelen på nytt du.

Skrevet

Det er helt naturlig å diskutere loven i en sak som dette, det betyr ikke at man støtter folk som bryter den. Fra et dyreetisk syn, spiller det noen rolle om eierne av hundene har de pga av vrangvilje, uvitenhet eller ubetenksomhet? Gjør det egentlig det? Jeg skjønner ikke hvorfor det er så relevant å plukke eierne fra hverandre, spesielt hvis det betyr at man ignorerer det faktum at dokumentasjonsplikten er vanskelig og for mange umulig å innfri.

Det største signalet slike saker sender er at loven ikke funker slik den er tiltenkt, og at resultatet er at uskyldig blod blir spilt. Det tror jeg vi alle kan enes om?

Jeg har masse empati for disse eierne. De har mistet hunden sin, og som en som selv har mistet hunder jeg var veldig glad i så vet jeg at det gjør helt utrolig vondt. Det suger å være de akkurat nå, og jeg tipper at selvbebreidelse har de mer enn nok av, det er ikke noe jeg trenger å tilføre ekstra. Hva godt skulle det føre med seg uansett.

Jeg er mer opptatt av at det er hunden som må ta støyten, at det er den som straffes. Helt uten god grunn. Det for meg helt rystende, slik andre tydeligvis synes det er rystende å havne i en slik situasjon in the first place.

I stedet for å trampe på og hovere over folk som allerede ligger nede, så føler jeg at min oppgave heller er å sette søkelys på en lov som ikke fungerer, og å tale saken til hunder som blir avlivet kun på grunn av hvordan de ser ut.

Jeg skulle ønske noen kunne forklare meg hvorfor dette er en så mye mer usaklig eller irrasjonell vinkling på saker som dette, når det tross alt er en like aktuell vinkling som å fokusere på eierne som får svi for tabben de har gjort. Jeg synes det er et mye større og alvorligere problem, jeg tror å la vær har store negative konsekvenser, og jeg tror det affiserer langt flere av oss enn antallet mennesker som mister hunder til forskriften.

  • Like 3
Guest vivere
Skrevet (endret)

De var jo åpenbart klar over konsekvensen siden de tok hunden ut av landet. At de tok den inn igjen bør de nesten ta ansvar for selv.

I løpet av årene som er gått siden hundelovens forskrift ble iverksatt har trolig flere hundre hunder blitt avlivet eller sendt til Sverige. Ikke fordi eierne bevisst hadde anskaffet seg hunder som kunne forveksles med forbudte raser, men fordi de mente at det var bedre for hundene at de var trygge i Sverige enn at de fikk dødssprøyta i Norge når eierne ble kjent med hvilke alternativer de hadde dersom en nidkjær og ikke hundekyndig polititjensteperson tilfeldigvis observerte hunden og gjorde seg opp en mening om den. Og faktum er at de færreste kan bedømme avstamningen til blandingshunder som ser noenlunde ens ut. Pablo-saken viste at tre polititjenestepersoner - en av dem sågar politiets hundefaglige ekspertvitne - uavhengig av hverandre hadde konsultert hundeleksikon og bilder fra internett og kommet til samme resultat. Og som de som fulgte saken vet at politiet tok dundrende feil. Politiets Pitbull-blanding viste seg med stor sansynlighet å være en harehundmix.

At hunden Ayla ble tatt tilbake til Norge var ifølge eierne fordi de ikke hadde økonomi til å holde den i kennel i Sverige. Det samme skal ha skjedd med et ukjent antall hunder som politiet hadde innbragt p g a forvekslingsfare. Eierne maktet ikke den økonomiske belastningen ved å ha hundene på kennel mens saken ble utredet og hundene ble avlivet.

Endret av vivere
Guest Kåre Lise
Skrevet

Les artikkelen på nytt du.

La meg hjelpe deg så vi snakker om det samme.

Kennel vart for dyrt

Etter nesten to månader i Sverige, måtte Iselin og Steffen henta Ayla heim igjen torsdag i førre veke fordi dei ikkje hadde råd til å ha henne på kennel der lenger.

– Ho skulle vera hjå oss medan me fann ein heim til henne i Sverige. Men måndag kom politiet og henta henne, seier dei.

I løpet av årene som er gått siden hundelovens forskrift ble iverksatt har trolig flere hundre hunder blitt avlivet eller sendt til Sverige. Ikke fordi eierne bevisst hadde anskaffet seg hunder som kunne forveksles med forbudte raser, men fordi de mente at det var bedre for hundene at de var trygge i Sverige enn at de fikk dødssprøyta i Norge.

At hunden Ayla ble tatt tilbake til Norge var ifølge eierne fordi de ikke hadde økonomi til å holde den i kennel i Sverige. Det samme skal ha skjedd med et ukjent antall hunder som politiet hadde innbragt p g a forvekslingsfare. Eierne maktet ikke den økonomiske belastningen ved å ha hundene på kennel mens saken ble utredet og hundene ble avlivet.

Velkommen til virkeligheten.

Skrevet

Jeg hadde også sendt hundene mine ut av landet hvis noen skulle finne på å avlive dem av grunner som ingen skjønner, skal jeg fortelle hvorfor Snusken? Har ikke noe med at de er ulovlige, men gjett hva? Politiet kan ikke finne dem og ta dem med til Norge for å avlive dem :) Så jeg ville heller ha redda livet dems og gitt dem til noen i f.eks Sverige.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Jeg hadde også sendt hundene mine ut av landet hvis noen skulle finne på å avlive dem av grunner som ingen skjønner, skal jeg fortelle hvorfor Snusken? Har ikke noe med at de er ulovlige, men gjett hva? Politiet kan ikke finne dem og ta dem med til Norge for å avlive dem :) Så jeg ville heller ha redda livet dems og gitt dem til noen i f.eks Sverige.

Spm er vel heller, ville du tatt de tilbake til Norge når du visste de kunne bli avlivet?

Skrevet

Spm er vel heller, ville du tatt de tilbake til Norge når du visste de kunne bli avlivet?

Hva skal man gjøre uten penger?

Guest Kåre Lise
Skrevet

Hva skal man gjøre uten penger?

Det var ett Ja/Nei spm. Ikke noe mer hue i sanda, røre i allerede svidd grøt.

Skrevet

Spm er vel heller, ville du tatt de tilbake til Norge når du visste de kunne bli avlivet?

Hvis alternativet er å avlive den i Sverige fordi man ikke har råd/mulighet til å skaffe den opphold der, eller ta sjansen på at saken er glemt når man tar hunden hjem til Norge igjen, er risikoen fortsatt lavest ved å hente den hjem.

Men spørsmålet ditt er jo for så vidt bare marginalt relevant. For hadde man hatt et reelt håp om å vinne saken (det skjer once in a blue moon det også, se bare på Pablo), og hadde det å vinne saken resultert i kreditering av utlegg i forbindelse med beslag, så kunne nok ganske mange flere stablet på beina pengene det koster å protestere gjennom rettsapparatet. I dag er det de aller færreste forunt å ta den kostnaden. Så vedtakene blir stående uprøvet. Det er i seg selv et rettssikkerhetsproblem, når økonomi står i veien for tilgang til rettsapparatet.

  • Like 1
Guest vivere
Skrevet (endret)

La meg hjelpe deg så vi snakker om det samme.

Kennel vart for dyrt

Etter nesten to månader i Sverige, måtte Iselin og Steffen henta Ayla heim igjen torsdag i førre veke fordi dei ikkje hadde råd til å ha henne på kennel der lenger.

– Ho skulle vera hjå oss medan me fann ein heim til henne i Sverige. Men måndag kom politiet og henta henne, seier dei.

Velkommen til virkeligheten.

? Jeg har vært i virkeligheten hele livet. Leser du hva som står? Eierne hadde ikke råd til å holde hunden på kennel i Sverige. Derfor tok de den hjem mens de lette etter et omplasseringshjem for den i Sverige. "Men måndag kom politiet og henta henne". Men omplassering utenfor Norge er noe som loven faktisk åpner for, og det har politiet mest sansynlig "glemt".

Vi har ofte diskuterte hundelovens forskrift, Snusken, og jeg heller mer og mer til den oppfatningen at du nærmeste godter deg når hunder som ikke har gjort noe som helst "forbrytersk" avlives fordi de for et ukyndig øye kan ligne på en forbudt rase. Ville det ikke vært bedre om man hadde en lov som satte krav til eierens hundehold og som ikke avlivet hunder bare fordi de lignet hunder som er forbudte ifølge en tvilsom hundelov som de aller fleste er enige om ikke fungerer? Jeg har jo forstått at folka bak hundebitt.no, Kanger og du åpenbart mener at loven er et framifrå verktøy, mens vi andre ikke er like sikre på det.

Endret av vivere
Skrevet

Ville det ikke vært bedre om man hadde en lov som satte krav til eierens hundehold og som ikke avlivet hunder bare fordi de lignet hunder som er forbudte ifølge en tvilsom hundelov som de aller fleste er enige om ikke fungerer? Jeg har jo forstått at folka bak hundebitt.no, Kanger og du åpenbart mener at loven er et framifrå verktøy, mens vi andre ikke er like sikre på det.

Nei, hvorfor det? Det hadde jo vært hensiktsmessig OG vernet om hundenes velferd, samt spart uskyldige liv. Hadde vært for mye og be om i et av "verdens beste land".

Guest Kåre Lise
Skrevet

? Jeg har vært i virkeligheten hele livet. Leser du hva som står? Eierne hadde ikke råd til å holde hunden på kennel i Sverige. Derfor tok de den hjem mens de lette etter et omplasseringshjem for den i Sverige. "Men måndag kom politiet og henta henne". Men omplassering utenfor Norge er noe som loven faktisk åpner for, og det har politiet mest sansynlig "glemt".

Vi har ofte diskuterte hundelovens forskrift, Snusken, og jeg heller mer og mer til den oppfatningen at du nærmeste godter deg når hunder som ikke har gjort noe som helst "forbrytersk" avlives fordi de for et ukyndig øye kan ligne på en forbudt rase. Ville det ikke vært bedre om man hadde en lov som satte krav til eierens hundehold og som ikke avlivet hunder bare fordi de lignet hunder som er forbudte ifølge en tvilsom hundelov som de aller fleste er enige om ikke fungerer? Jeg har jo forstått at folka bak hundebitt.no, Kanger og du åpenbart mener at loven er et framifrå verktøy, mens vi andre ikke er like sikre på det.

Noe så tåpelig å tillegge meg denslags når jeg prøver poengtere at det er vel så greit å ta hunden ut av landet for å redde den om man først har kjørt seg fast i gjørma. Problemer forsvinner ikke av seg selv, såpass erfaring trodde jeg en mann på din alder burde ha men der tok jeg visst feil igjen.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Hvis alternativet er å avlive den i Sverige fordi man ikke har råd/mulighet til å skaffe den opphold der, eller ta sjansen på at saken er glemt når man tar hunden hjem til Norge igjen, er risikoen fortsatt lavest ved å hente den hjem.

Eller at om man tar den hjem så får man noe å skylde på?

Som over i svar til vivere, problemer forsvinner ikke av seg selv og saker innen politi / rettsvesen blir sjeldent glemt.

Skrevet

Nå har flere andre svart, men jeg vil bare påpeke at i en like desperat situasjon hadde de fleste av oss sannsynligvis gjort det samme . Empati er å kunne sette seg inn i andres situasjon.

Og helt ærlig, at saker aldri blir glemt av politiet er en virkelighetsfjern påstand. Det er ikke sjelden at opplagte saker blir henlagt pga ressursmangel, jeg har selv opplevd det flere ganger . Ved et tilfelle hadde vi gjerningsmannen på film i tillegg til navn ( kjenning av politiet) og allikevel ble saken henlagt grunnet bevisets stilling.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Nå har flere andre svart, men jeg vil bare påpeke at i en like desperat situasjon hadde de fleste av oss sannsynligvis gjort det samme . Empati er å kunne sette seg inn i andres situasjon.

Og helt ærlig, at saker aldri blir glemt av politiet er en virkelighetsfjern påstand. Det er ikke sjelden at opplagte saker blir henlagt pga ressursmangel, jeg har selv opplevd det flere ganger . Ved et tilfelle hadde vi gjerningsmannen på film i tillegg til navn ( kjenning av politiet) og allikevel ble saken henlagt grunnet bevisets stilling.

Da er vi tilbake til holdningene jeg skrev om tidligere. "det skjer ikke meg" osv.. For det første, de fleste med fornuft ville nok ikke gjort det nei.

Dessuten, at opplagte saker blir henlagt er overhodet ikke det samme som at de blir glemt. Og saker blir oftest henlagt pga. bevisets stilling. Hva er det dere har hyla og skreket om bevis i disse hundelovsakene her nå side opp og side ned? Ville du gamblet din hunds liv på at politiet henla saken hvis DU selv hadde mulighet til å gjøre ting annerledes?

Dere maler dere fint oppi hjørne her nå.

Det er fullt mulig å skille følelser fra det å faktisk ta ansvar uten å holde foredrag om empati. Det er fullt mulig å bruke hue innimellom og ikke bare hjerte. Og det er jo det som er helt hinsides absurd oppi det hele her at enkelte nærmest forguder de som driter seg ut og mener de fører hundesakens beste.. Prøver du smugle inn eller ta inn en tvilsom hund til Norge blir du spikret på korset og hengt på sonen. Men å stå til ansvar for at din egen friske norske hund blir avlivet, nei det har vi ikke hørt om til det har vi en lov vi kan skylde på.. Fantastisk..

Skrevet

Og det er jo det som er helt hinsides absurd oppi det hele her at enkelte nærmest forguder de som driter seg ut og mener de fører hundesakens beste..

Oh, please... Hvem?

Guest Belgerpia
Skrevet

.....if you can't eat it or shag it - pee on it and move on .........

(bare for å spare pannene til noen, jeg synes jeg ser store kuler .......... )

Guest vivere
Skrevet

Noe så tåpelig å tillegge meg denslags når jeg prøver poengtere at det er vel så greit å ta hunden ut av landet for å redde den om man først har kjørt seg fast i gjørma. Problemer forsvinner ikke av seg selv, såpass erfaring trodde jeg en mann på din alder burde ha men der tok jeg visst feil igjen.

Som Rødhette skrev ovenfor: "it's all about money". Når pengene tok slutt prøvde eierne å gjøre det beste ut av en fortvilt situasjon. De tok hunden tilbake til Norge mens de prøve å finne et omplasseringshjem i Sverige. Og så kom politiet og hentet hunden som ble avlivet. Selv om loven åpner for omplassering i Sverige fikk eierne ikke den muligheten. Men det er ikke det som etter mitt syn er poenget. Poenget er at vi har fått en lov som tillater at velfungerende hunder avlives fordi en politiperson uten faglig kunnskap mener at de kan ligne en forbudt rase. Ikke fordi de har rasetilhørighet men bare fordi at de iflg politiet som har like god greie på hunder som Ola Narr mener at de muligens kan ligne på en forbudt rase. Så kan kan spørre hva som var bakgrunnen for raseforbudet. Det finns ingen dokumentasjon på behandlingen av kamphundloven av 1991. Det eneste man idag finner er et A4-ark med fire raser oppført. Stortingets forutsetning var at loven skulle evalueres etter 5 år. Det ble aldri gjort og forbudet av Amstaff ble ukritisk videreført i hundelovens forskrift uten noen faglig vurdering som helst. Og til overmål kreerte departementet sin egen definisjon av hva farlige hunder er slik at det skulle passe inn i departementets forslag om raseforbud. Betryggende og forsvarlig saksbehandling?

Guest Kåre Lise
Skrevet

Som Rødhette skrev ovenfor: "it's all about money". Når pengene tok slutt prøvde eierne å gjøre det beste ut av en fortvilt situasjon. De tok hunden tilbake til Norge mens de prøve å finne et omplasseringshjem i Sverige. Og så kom politiet og hentet hunden som ble avlivet. Selv om loven åpner for omplassering i Sverige fikk eierne ikke den muligheten. Men det er ikke det som etter mitt syn er poenget. Poenget er at vi har fått en lov som tillater at velfungerende hunder avlives fordi en politiperson uten faglig kunnskap mener at de kan ligne en forbudt rase. Ikke fordi de har rasetilhørighet men bare fordi at de iflg politiet som har like god greie på hunder som Ola Narr mener at de muligens kan ligne på en forbudt rase. Så kan kan spørre hva som var bakgrunnen for raseforbudet. Det finns ingen dokumentasjon på behandlingen av kamphundloven av 1991. Det eneste man idag finner er et A4-ark med fire raser oppført. Stortingets forutsetning var at loven skulle evalueres etter 5 år. Det ble aldri gjort og forbudet av Amstaff ble ukritisk videreført i hundelovens forskrift uten noen faglig vurdering som helst. Og til overmål kreerte departementet sin egen definisjon av hva farlige hunder er slik at det skulle passe inn i departementets forslag om raseforbud. Betryggende og forsvarlig saksbehandling?

Nå rører du veldig, les hva det var jeg siterte deg på det var flere drastiske beskyldninger om meg. Bl.a:

og jeg heller mer og mer til den oppfatningen at du nærmeste godter deg når hunder som ikke har gjort noe som helst "forbrytersk" avlives fordi de for et ukyndig øye kan ligne på en forbudt rase.

Dere får holde på, jeg har bedre ting å holde på med som f.eks gjørma ute er bedre enn gjørma deres.

Guest vivere
Skrevet

Nå rører du veldig, les hva det var jeg siterte deg på det var flere drastiske beskyldninger om meg. .

Tull og tøys. Etter å ha diskutert hundeloven med deg gjennom flere år er min oppfatning at du hårdnakket forsvarer en lov som gir ikke hundevante politifolk myndighet til å få avlivet normalt fungerende hunder, blant annet av ren uvitenhet eller ved "overtalelse" av ukyndige hundeeiere eller p g a økonomi i f m oppstalling og advokatsalær mens saken utredes. Mitt inntrykk i tiden etter hundelovens iverksettelse er at de som anskaffer seg hunder som "kan ligne" er ukjente med loven og spesielt ukjente med forskriften. Mitt inntrykk er også at potensielle hundekjøpere ikke bevisst kjøper hunder som kan bli objekter for avliving.

Folk flest har liten kunnskap om lover før de selv blir konfrontert med dem. Ut fra dine utsagn oppfatter jeg deg slik at hundefolk i sin alminnelighet burde kjenne lovens innhold. Men hundefolk blir ikke hundefolk før de har anskaffet seg en eller flere hunder og det er rene tilfeldigheter som avgjør om blandingshunder av gitte raser eller blandinger kan oppfattes å ha likhet med raser som tidligere er forbudt. Derfor lurer jeg på om du virkelig ønsker en lov med forutsigbarhet eller en hvor rene tilfeldigheter avgjør om normalt fungerende hunder skal leve eller dø?

Skrevet

Forleden dag så jeg faktisk en blanding av 50% whippet, og 50% rottweiler og labrador (tror det var). Kunne ser at den hadde whippet i seg, men den var overraskende bred i hodet, og hadde relativt kort snute (i forhold til lab og whippet). Med det brede hode, rosenører og glatthåret pels så den like mye ut som en ulovlig blanding, som mange av de andre eksemplene her i tråden.

Jeg syns forbudet slik det er nå er helt håpløst. Det burde ikke være slik at hundene er skyldige inntil det motsatte er bevist. Det er rett og slett helt tragisk.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...