Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Kåre Lise
Skrevet

Siden det blir hentet bilder fra finn.no.... Og noen mente at det stort sett bare er små raser man lager morsomme blandinger av,bevisst.

Naturligvis kan dette være et uhell,men...

Det positive er jo at valpene blir levert med DNA fra begge foreldre. Det er derimot ikke en mix jeg ville hatt.

http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=41614976&searchQuery=

så rart, skal man tro de mest iherdige fornekterne i tråden skulle ikke det med DNA være mulig.. Rart det der med den bioteknologiske utviklingen, er faktisk ikke lenger noe man bare ser på CSI. Og folk kan mene hva de vil men det er kommet for å bli. Mennesket har klart å tilpasse seg mye rart oppgjennom jeg er sikker på at dette også vil synke inn etterhvert.
  • Svar 199
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Same old, same old. "De kan for det sjøl". Når en familiehund blir avlivet på grunn av sitt utseende. La oss nå legge skylda der den fortjener å ligge, på et elendig lovverk med MYE uskyldig blod på

sonen. Man må selvsagt heve seg over disse dumme og kriminelle hundeeierne, det får en sikkert til å føle seg bedre enn seg selv. Men at friske og snille familiehunder blir avlivet uten god grunn, at

Jepp, problem solved. Eneste drawbacket er at det er totalt urealistisk.

Guest Kåre Lise
Skrevet

CSI? Du vet det er en underholdningsserie, ikke vitenskap, Snusken?

jepp og det var også poenget mitt om du faktisk leser hva jeg skriver. :-) DNAkode er altså ikke bare noe man ser på CSI :-)
Skrevet

jepp og det var også poenget mitt om du faktisk leser hva jeg skriver. :-) DNAkode er altså ikke bare noe man ser på CSI :-)

Trust me, jeg leste det.
Skrevet

Forøvrig kan jeg ikke si at jeg blir videre inspirert til å "stå sammen" med noen som viser så mye innestengt aggresjon og sinne at de, iallefall i mine øyne, ikke opptrer helt rasjonelt. Det er forståelig mtp avlivning av uskylde hunder er en sak, men det hjelper liksom ikke å bli krakilsk og personfokusert framfor saksfokusert. Kanskje ikke så rart det ikke går mye framover? Av min oppfatning er det ikke alt for vanskelig å bli politisk engasjert og etterhvert oppta høye verv. Jeg og Sandra Borch var gode bekjente på ungdomsskolen og hun har jo seilt opp på norsk dagsorden ved å være engasjert og "høgmælt". Hadde hun kommentert hundeloven tør jeg vedde på den hadde blitt dagsaktuell... ;)

Merkelig, fra mitt ståsted ser det omvendt ut.

Du etterlyste noen som gjorde noe. Du er tilsynelatende enig i at loven rammer uskyldige. Du er god bekjent av Sandra Borch. Hva om du får henne til å snakke om hundeloven så den blir dagsaktuell igjen?

Skrevet

Merkelig, fra mitt ståsted ser det omvendt ut.

Du etterlyste noen som gjorde noe. Du er tilsynelatende enig i at loven rammer uskyldige. Du er god bekjent av Sandra Borch. Hva om du får henne til å snakke om hundeloven så den blir dagsaktuell igjen?

Hun må jo nødvendigvis være enig i det, og jeg antar hun ikke nødvendigvis er enig slik som hun har uttalt seg om pelsdyr og ulv... :) Senterpartiet har liksom aldri vært så glade i dyr, sånn sett bort fra når man kan gjøre økonomisk vinning utav de ;)

Guest vivere
Skrevet (endret)

Enkelte går så langt som å skylde på "den dumme teite, urettferdige" loven for hundens død, mens andre (f.eks Snusken, bisQuit og jeg) mener skylden til hundens død ligger hos eier som har anskaffet seg en hund som like åpenbart som sola står opp hver morgen bryter lovverket i norge og derfor kvalifiserer til avlivning ihht Norsk lov. At det er "en dum og urettferdig lov, og at den er skyldig avlivningen" er vi nok ikke uenige i, men når man så åpenbart bryter loven føler jeg man krysser over grensa til at det faktisk er ens eget ansvar å anskaffe seg en hund man kan redegjøre for i et land med strenge regler for ulovlig rasehold.

Som "hundenerd" slik jeg forstår at de fleste på forumet er, skulle man tro at landets rundt en halv million hundeeiere kunne hundeloven og forskriften utenat. Det tror jeg knapt er tilfelle. At det finns en lov om hunder tror jeg nok at mange hundeiere er klar over, men jeg tror at lovens og forskriftens faktiske innhold er ukjente for de fleste - utenom nerdene som har tid til å sitte på diverse fora og diskutere den.

Uten at jeg vet det, tror jeg at flesteparten av de som enten har fått hunden sin avlivet eller omplassert p g a forskriftens pasus om forvekslingsfare har vært ukjent med forskriftens eksistens. For de aller fleste av oss er lover noe som er aktuelt i det øyeblikket man er nødt til å forholde seg til dem. Det er neppe slik at de fleste undersøker hjemmel og lovlighet for mesteparten av det man gjør og min påstand er at mange overtrår lover en eller flere ganger i livet. At man "slipper unna" er vel mest fordi mengden av lover og forskrifter er så overveldende at folk ikke makter å holde rede på dem eller klarer å orientere seg i jungelen av jus. Å kjøpe hund burde ikke være et spørsmål om liv eller død for hunden, avhengig av hva en polititjenstemann måtte mene om hundens utseende.

Om loven er hensiktsmessig og rettferdig? Tja... et samlet korps av fagfolk og hundeinteresserte - fra NKK, Dyrebeskyttelsen, NOAH, diverse omplasseringsinstitusjoner, Veterinærhøyskolen,hundeskoler, atferdsfolk og advokater med flere mente at den ikke var det. Kennelklubben og Dyrebeskyttelsen mente sågår at forslaget var et makkverk og at man burde starte arbeidet helt fra nytt. Med ny høringsrunde og en grupppe av ulike fagfolk som jobbet utenfor eller til siden for departementets styring. Men det ønsket ikke departementet som ikke så fagfolkene som en samarbeidsparter men som en motpart.

Endret av vivere
Guest Kåre Lise
Skrevet

Som "hundenerd" slik jeg forstår at de fleste på forumet er, skulle man tro at landets rundt en halv million hundeeiere kunne hundeloven og forskriften utenat. Det tror jeg knapt er tilfelle. At det finns en lov om hunder tror jeg nok at mange hundeiere er klar over, men jeg tror at lovens og forskriftens faktiske innhold er ukjente for de fleste - utenom nerdene som har tid til å sitte på diverse fora og diskutere den.

Satt han selv på diverse fora og diskuterte..

Alle jeg har truffet på ute i den virkelige verden som er interessert i denne type hunder kjenner til den godt nok men de bryr seg ikke. Om de bare er interessert, har sånn hund eller ønsker seg en. Holdningene er stort sett de samme.

Det er og faktisk forskjell på å kjenne til at loven er der og det å kunne den utenat. Selv er det vel bare hundeloven jeg kjenner noe særlig i detalj men jeg går da for pokker ikke ut og bryter alle andre lover av den grunn, da hadde jeg jo åpenbart ikke sitti her. Kjenner man til at loven er der er det heller ikke rakettforskning som krever utdannelse å tenke seg til at det også kan ha konsekvenser å bryte den. På åttitallet var konsekvensen av skateboardforbudet å få inndratt rullebrettet. I dag med hundeloven er konsekvensen at bikkja blir avlivet. Vet ikke hva som er verst ugagn jeg, ser ikke nødvendigvis på det å bryte den ene loven som noe bedre enn den andre men konsekvensen?

Skrevet

Ok, jeg prøver på nytt.

De aller aller fleste blandingshunder er av ukjent opphav. Altså ukjent for "oppdretter" også. Lille lydige "Ronja" ( som muligens også er av ukjent opphav, men altså ikke ser farlig ut ) hadde løpetid og tok seg en liten avstikker når eier var uoppmerksom . ( Dette skjedde faktisk med min lille Sheila av ukjent opphav når lillesøster passet henne, hun ble ikke drektig da, hun ble påkjørt).

Eventuelt var det "Rex" som var på rømmen og klarte å parre "Ronja" når hun sto i hagen i mens matmor var inne og smurte rundstykker.

Kanskje visste matmor at noe hadde skjedd, kanskje ikke. Kanskje skjedde det så fort at matmor ikke trodde noe hadde kommet ut av det, kanskje sa dyrlegen at det var best å la henne få valpene pga kreftfare .

Uansett -hverken Ronja eller Rex ser ut som noe som kan forveksles med pitbull , som de aller fleste av Norges befolkning ( og enkelte her på forumet) tror matmor at hundeloven bare rammer de hundene som faktisk ER farlige , anstaffblandinger eller tilhører kriminelle. Hvis matmor i det hele tatt har fått med seg hele hundeloven, faktum er at den delen har vært totalt ukjent for de aller fleste jeg har nevnt den for - også de som har hund.

Valpene blir født og de er knallsøte, de ser langt i fra farlige ut, og i hvertfall ikke ut som sinte pitbuller. De blir etterhvert annonsert på Finn no og etterhvert er alle solgt.

Alle ser forskjellige ut og alle vokser opp til å bli hyggelige familiehunder. Lille "King" havnet hos en familie i Drammen og er en gjennomført trivelig kar. Han har blitt godt muskelsatt og en kraftig liten plugg. Han er med på campingen hver sommer og det er der det skjer. De på nabovogna ( som ikke liker at King driter på plenen) mistenker at King er amstaff og ringer politiet.

Eierne får beskjed om å bevise at han ikke er amstaff -blanding innen en viss tidsfrist.

De kontakter "oppdretter" som skriver en erklæring om at Ronja sannsynligvis er en lab/schæfer-blanding og at Rex helt klart måtte vært en rottweiler. Det holder ikke, det finnes ingen bevis på at Ronja ER en lab/sch ( hun har jo heller ingen DNA- prøver av foreldrene ) og hvor i alle dager er Rex?

Eierne til King kontakter Nkk og div hundeeksperter i et desperat forsøk på å "bevise" at King umulig kan være Amstaff-blanding. Fagfolkene står samlet og er alle enige om at joda - king er sannsynligvis en lab/sch /rottis - blanding.

Det holder ikke. Ingen Dna, ingen stamtavle- ikke et fnugg av harde bevis. King blir avlivet.

Dette er altså eiernes feil fordi de kjøpte hunden. Det er de som har forvoldt hundens død, den hadde helt sikkert aldri blitt avlivet hvis ingen hadde kjøpt den. I følge logikken her inne.

  • Like 1
Skrevet

Hvordan ville du gått fram for å endre denne loven, Kanger? Jeg setter stor pris på effektive tips.

For tro meg, det er jammen ikke enkelt.

Skrevet

Ok, jeg prøver på nytt.

De aller aller fleste blandingshunder er av ukjent opphav. Altså ukjent for "oppdretter" også. Lille lydige "Ronja" ( som muligens også er av ukjent opphav, men altså ikke ser farlig ut ) hadde løpetid og tok seg en liten avstikker når eier var uoppmerksom . ( Dette skjedde faktisk med min lille Sheila av ukjent opphav når lillesøster passet henne, hun ble ikke drektig da, hun ble påkjørt).

Eventuelt var det "Rex" som var på rømmen og klarte å parre "Ronja" når hun sto i hagen i mens matmor var inne og smurte rundstykker.

Kanskje visste matmor at noe hadde skjedd, kanskje ikke. Kanskje skjedde det så fort at matmor ikke trodde noe hadde kommet ut av det, kanskje sa dyrlegen at det var best å la henne få valpene pga kreftfare .

Uansett -hverken Ronja eller Rex ser ut som noe som kan forveksles med pitbull , som de aller fleste av Norges befolkning ( og enkelte her på forumet) tror matmor at hundeloven bare rammer de hundene som faktisk ER farlige , anstaffblandinger eller tilhører kriminelle. Hvis matmor i det hele tatt har fått med seg hele hundeloven, faktum er at den delen har vært totalt ukjent for de aller fleste jeg har nevnt den for - også de som har hund.

Valpene blir født og de er knallsøte, de ser langt i fra farlige ut, og i hvertfall ikke ut som sinte pitbuller. De blir etterhvert annonsert på Finn no og etterhvert er alle solgt.

Alle ser forskjellige ut og alle vokser opp til å bli hyggelige familiehunder. Lille "King" havnet hos en familie i Drammen og er en gjennomført trivelig kar. Han har blitt godt muskelsatt og en kraftig liten plugg. Han er med på campingen hver sommer og det er der det skjer. De på nabovogna ( som ikke liker at King driter på plenen) mistenker at King er amstaff og ringer politiet.

Eierne får beskjed om å bevise at han ikke er amstaff -blanding innen en viss tidsfrist.

De kontakter "oppdretter" som skriver en erklæring om at Ronja sannsynligvis er en lab/schæfer-blanding og at Rex helt klart måtte vært en rottweiler. Det holder ikke, det finnes ingen bevis på at Ronja ER en lab/sch ( hun har jo heller ingen DNA- prøver av foreldrene ) og hvor i alle dager er Rex?

Eierne til King kontakter Nkk og div hundeeksperter i et desperat forsøk på å "bevise" at King umulig kan være Amstaff-blanding. Fagfolkene står samlet og er alle enige om at joda - king er sannsynligvis en lab/sch /rottis - blanding.

Det holder ikke. Ingen Dna, ingen stamtavle- ikke et fnugg av harde bevis. King blir avlivet.

Dette er altså eiernes feil fordi de kjøpte hunden. Det er de som har forvoldt hundens død, den hadde helt sikkert aldri blitt avlivet hvis ingen hadde kjøpt den. I følge logikken her inne.

Spekulativ og høyst idealisert historie. Det eneste som manglet var grinende barn som mistet hunden sin og vi hadde hatt en hollywoodfilm.

Men ja, loven er at hunden må dø. Det står svart på hvitt. At den ikke hadde blitt avlivet andre steder er det ingen som har påstått. Det er eier som begår lovbrudd either way, hvilket er en prinsippiell sak. Ikke en tårevåt historie om lille nuskepusken. Enkjelt og greit.

Mari, det er ikke jeg som har sagt "hva vet du om hva som skjer utenfor forumet". Kjenner ikke at bevisbyrden ligger hos meg ;)

Skrevet

Spekulativ og høyst idealisert historie. Det eneste som manglet var grinende barn som mistet hunden sin og vi hadde hatt en hollywoodfilm.

Men ja, loven er at hunden må dø. Det står svart på hvitt. At den ikke hadde blitt avlivet andre steder er det ingen som har påstått. Det er eier som begår lovbrudd either way, hvilket er en prinsippiell sak. Ikke en tårevåt historie om lille nuskepusken. Enkjelt og greit.

Mari, det er ikke jeg som har sagt "hva vet du om hva som skjer utenfor forumet". Kjenner ikke at bevisbyrden ligger hos meg ;)

Dette er faktisk en høyest sannsynlig historie.

Jeg liker at du skriver at bevisbyrden ikke ligger hos deg btw :) Normalt ligger ikke bevisbyrden hos de tiltalte nei.. Unntatt hundeloven da .

Guest Kåre Lise
Skrevet

Normalt ligger ikke bevisbyrden hos de tiltalte nei.. Unntatt hundeloven da .

Dokumentasjonskrav har man i enhel rekke andre sammenhenger jeg kunne nevnt i fleng, det burde ikke være nødvendig. Hører likevel aldri noen rope om bevisbyrde. Det er bare helt feil... Problematikken er da heller ikke ny i hundeloven. Norge hadde allerede ett pitbullforbud og ulvehybrider har vært bannlyst, egentlig burde jo jeg holdt schäferen min lukket i kjelleren for ikke risikere at han sku bli tiltalt for å være ulv i følge dere.

Guest vivere
Skrevet (endret)

Spekulativ og høyst idealisert historie. Det eneste som manglet var grinende barn som mistet hunden sin og vi hadde hatt en hollywoodfilm.

Men ja, loven er at hunden må dø. Det står svart på hvitt. At den ikke hadde blitt avlivet andre steder er det ingen som har påstått. Det er eier som begår lovbrudd either way, hvilket er en prinsippiell sak. Ikke en tårevåt historie om lille nuskepusken. Enkjelt og greit.

Mari, det er ikke jeg som har sagt "hva vet du om hva som skjer utenfor forumet". Kjenner ikke at bevisbyrden ligger hos meg ;)

Nei, hunden *må* ikke dø. Det er ingen automatikk i at hunder som ligner skal dø. At flertallet likevel gjør det beror i stor grad på politiets overtalelsesevne ovenfor en lite hunde- og lovkyndig eier samt at et fåtall hundeiere har økonomisk evne til å betale flere hundre tusen for oppstalling og advokatsalær mens saken verserer i systemet. Om det er loven eller etablert praksis så vil manglende månedsbetaling for kennelopphold resultere i automatisk avliving av hunden.

Lokes framstilling er etter min mening langt fra spekulativ. Trolig er tyvparring årsaken til at de fleste slike saker oppstår.

Endret av vivere
Guest vivere
Skrevet

Dokumentasjonskrav har man i enhel rekke andre sammenhenger jeg kunne nevnt i fleng, det burde ikke være nødvendig. Hører likevel aldri noen rope om bevisbyrde. Det er bare helt feil... Problematikken er da heller ikke ny i hundeloven. Norge hadde allerede ett pitbullforbud og ulvehybrider har vært bannlyst, egentlig burde jo jeg holdt schäferen min lukket i kjelleren for ikke risikere at han sku bli tiltalt for å være ulv i følge dere.

Nja har man det? Omvendt bevisbyrde har man vel bare i saker som gjelder narkotika og hund?

Skrevet

Det JEG personlig har gjort ( utenom å skrive under på alt av opprop) er å prøve å få journalist-bekjente av meg til å publisere ting Mari har skrevet. Selv skriver jeg ikke bra nok.

Det gikk ikke, det var vel ikke interessant nok fordi folk flest tror at muskelhunder eies av folk som er kriminelle.

Den eneste tilbakemeldingen jeg fikk var et takk.

  • Like 1
Skrevet

Dette er faktisk en høyest sannsynlig historie.

Jeg liker at du skriver at bevisbyrden ikke ligger hos deg btw :) Normalt ligger ikke bevisbyrden hos de tiltalte nei.. Unntatt hundeloven da .

OK? Da er våre oppfatninger forskjellige, for meg er det en Hollywoodhistorie. At du mener annerledes endrer jo ikke min oppfatning, lell?

At du fant en snedig snerten liten påpekning har lite med saken å gjøre, da jeg ikke faller under hundelovgivningen ut i fra en forumuttalelse. Det er en grunn til at loven er utformet og spesifisert slik den er, vet du :)

Kanger, men det er du som sier "hvor vanskelig kan det være, Norge er jo et demokrati".

Før jeg skriver "Av min oppfatning er det ikke alt for vanskelig å bli politisk engasjert og etterhvert oppta høye verv". Men den overså man vel glatt, til fordel for å kunne stille meg oppetter veggen. Du har enda ikke gitt noe svar på hva som skjer utenfor forumet, men jeg for min del ville gjort følgende, så slipper du å gnage om hva jeg har sagt ikke sagt:

1) Tips dagbladet eller nettavisen om at de kan skrive følgende sak:

"Hunden din kan bli avlivet"

Dette genererer klikk for avisa (og den misvisende overskrifta selger), saken blir belyst.

2) Følg så opp saken politisk, her kreves en høymælt og slagkraftig lokalpolitiker som kan hevde seg på nasjonalt nivå. Enten at man blir en selv, eller alliere seg med en. Alliere seg med en krever kontakt i forveien, send mail eller ring og hør hvem som er enig i saken med deg - og hvem som har kampvilje for saken.

Viktige underpunkt er timing (slik at ikke andre saker overkjører den) og nøye uttenkt alternativ. Det nytter ikke å være i mot noe om man ikke har et realistisk og gjennomførbart forslag til "forbedring".

Guest vivere
Skrevet

Det er en grunn til at loven er utformet og spesifisert slik den er, vet du :)

Og grunnen er at?

Skrevet

Og grunnen er at?

Litt tidlig morgen i dag?

Loven spesifiserer at bevisbyrden ligger hos hundeeier fordi det er ulovlig med en hunderase i Norge, ergo må du kunne bevise at hunden - dersom det tilfaller tvil - ikke er denne hunderasen. Det er da ikke vanskelig å forstå rent konseptuelt, uansett hvor idiotisk man synes det er?

Guest vivere
Skrevet

Litt tidlig morgen i dag?

Loven spesifiserer at bevisbyrden ligger hos hundeeier fordi det er ulovlig med en hunderase i Norge, ergo må du kunne bevise at hunden - dersom det tilfaller tvil - ikke er denne hunderasen. Det er da ikke vanskelig å forstå rent konseptuelt, uansett hvor idiotisk man synes det er?

Men det var ikke det jeg spurte om. Jeg spurte om grunnen til at loven var utformet slik den er, altså om bakgrunnen for loven og utformingen den fikk.

Skrevet

Men det var ikke det jeg spurte om. Jeg spurte om grunnen til at loven var utformet slik den er, altså om bakgrunnen for loven og utformingen den fikk.

Jeg har svart det jeg mente med uttalelsen min. Har du videre spørsmål antar jeg du kan kontakte justisdepartementet?

Skrevet

At ingen har tenkt på det før? Å prøve å få journalister til å skrive om hundeloven og hvordan den påvirker den vanlige hundeeieren? For deretter å engasjere seg politisk?

Om vi ser bort fra den jobben som er gjort de siste 10-12 årene, så er jo det helt sikkert en smal sak å få til det, bare se hvor enkelt forholdsvis oppegående og engasjerte hundeeiere responderer på påstanden om at denne loven er urettferdig og unødvendig og ikke forhindrer det den er ment å forhindre.

Skrevet

OK? Da er våre oppfatninger forskjellige, for meg er det en Hollywoodhistorie. At du mener annerledes endrer jo ikke min oppfatning, lell?

Vel, du er jo Velkommen til å velge din egen virkelighet, men de aller fleste blandinger jeg kjenner har blitt produsert på lignende måte. Istedenfor å prøve å arrestere alle andre kan du gi oss et lite innblikk i hva du mener er sannsynlig?

Og jeg vil fortsatt gjerne vite hvordan det hadde hjulpet Ayla at ingen hadde kjøpt henne? Siden det er eiernes feil at hunden ble avlivet ? Jeg går utifra at du forstår at det er komplett umulig for eierne å fremskaffe DNA-test av foreldrene. Siden dette ikke er en Hollywood-film.

Jeg ville aldri i verden kunne fremskaffe DNA-test av foreldrene til Sheila, jeg visste ikke navnet til "oppdretter" en gang.

Guest vivere
Skrevet

Jeg har svart det jeg mente med uttalelsen min. Har du videre spørsmål antar jeg du kan kontakte justisdepartementet?

Kan jeg forstå det dithen at du ikke har noe svar?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...