Gå til innhold
Hundesonen.no

Rettrygget schæfer?


Chiara
 Share

Recommended Posts

Hei,

Vi skal kjøpe schæfer, men jeg etter å ha undersøkt litt så virker det som at rettryggede schæfere har bedre helse og mindre plager. Jeg har fått flere tips om oppdrettere her, men jeg synes det virker som det er mest vanlig med disse "showschæferne" som er så skrå.

Stemmer det at de er sunnere, eller er det bare at det ser sunnere ut? Er det "greit" å foretrekke rettrygget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville ha en schæfer. Jeg ville ha en schæfer som ser ut som det i mitt hode er sånn en schæfer skal se ut. Jeg ville ha en frisk schæfer. Jeg ville ha en schæfer med stor leklyst og gode bruksegen

Jeg har hatt en hund med mye mer i seg enn det jeg hadde behov for og helt ærlig? Det er ganske slitsomt å hele tiden skulle temme hunden. Han hadde det fint altså, men jeg skulle gjerne gitt ham et l

Det Margrete mente var at om dere skal ha en familie/turkompis så blir en fra brukslinjer (det man kaller de med rett rygg) alt for mye hund å håndtere. Disse hundene krever langt mer av dere som eier

Ja de er sunnere, dog synes jeg det er en ting som blir verre og det er allergier og andre immunrelaterte ting. Så en skal være litt obs der å. Det er kun ett inntrykk jeg har fått.

Forøvrig så har du Kennel XO (Trondheim) og Vargfjell (Kongsberg) som jeg anser som seriøse folk med skikkelig hunder.

Nå går jeg kun ut i fra posten din og lurer litt på om det er kun ryggen og vinklene du er ute etter? For da synes jeg du bør finne den en annen rase å titte etter ;) En gråtass er ikke det jeg ville anbefale som kose/tur/familie-hund.

Hvor lang tid tar det før denne tråden blir diss-en-show-schæfer-tråd mon tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, vi ønsker oss schæfer uansett. ;) Men jeg vil jo helst ha en som er så sunn som mulig og har minst problemer. Har hørt at mange med skrå rygg lett får prolaps o.l., og da ønsker jeg ikke egentlig å støtte oppunder videre avl på de, men heller de som har en sunnere kroppsbygning, hvis det var det du mente. :)

Jeg undersøker med litt ulike kenneler i Sverige nå, vurderer Djurløfs og Winlunds. Venter på svar fra de nå. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan virkelig anbefale vargfjell i kongsberg :) ei venninne har hund derfra og den er herlig! De virker seriøse og flinke, og har hørt mye bra om de fra andre også. Og siden du spurte etter kennel på østlandet, så er det vel ikke så langt fra der du bor? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det Margrete mente var at om dere skal ha en familie/turkompis så blir en fra brukslinjer (det man kaller de med rett rygg) alt for mye hund å håndtere. Disse hundene krever langt mer av dere som eiere enn en hund fra showlinjer.

Alle schæfere er brukshunder, en hver schæfer som ikke får brukt seg vil bli for mye å håndtere for dem som forventer en kosehund - OM den valpen man kjøper seg er rett skrudd sammen, som en schæfer skal.

Jeg er ikke veterinær og ikke sitter jeg på statistikker, men mitt inntrykk er ikke at showhundene er så mye sykere, bare mindre funksjonelle jevnt over.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, alle sammen. Jeg ønsker å ha en aktiv hverdag med hunden, men det blir ikke nødvendigvis tradisjonelle bruksaktiviteter. Tenkte på en del lydighet. Selvsagt også mye tur og (hjerne)trim. Egentlig litt synd at man må velge, siden jeg fra et etisk ståsted helst ikke vil ha en tradisjonell showhund. Vil ikke støtte avl på hunder med dårlig rygg og "froskeben".

Kan godt hende jeg tar i litt hardt, men jeg ser ikke hvorfor man ikke kunne hatt brukshundbygning på showhundene også..

Ikke at det er det viktigste for meg, men jeg vil ikke kjøpe en valp som vil få smerter når den blir eldre pga dårlige linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan virkelig anbefale vargfjell i kongsberg :) ei venninne har hund derfra og den er herlig! De virker seriøse og flinke, og har hørt mye bra om de fra andre også. Og siden du spurte etter kennel på østlandet, så er det vel ikke så langt fra der du bor? ;)

Hva "bruker" de hunden sin til? Holder de på med noen spesielle aktiviteter, arbeidshund el.l?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, alle sammen. Jeg ønsker å ha en aktiv hverdag med hunden, men det blir ikke nødvendigvis tradisjonelle bruksaktiviteter. Tenkte på en del lydighet. Selvsagt også mye tur og (hjerne)trim. Egentlig litt synd at man må velge, siden jeg fra et etisk ståsted helst ikke vil ha en tradisjonell showhund. Vil ikke støtte avl på hunder med dårlig rygg og "froskeben".

Kan godt hende jeg tar i litt hardt, men jeg ser ikke hvorfor man ikke kunne hatt brukshundbygning på showhundene også..

Ikke at det er det viktigste for meg, men jeg vil ikke kjøpe en valp som vil få smerter når den blir eldre pga dårlige linjer.

Du får mest sannsynlig ikke kjøpt en bruksschæfer uten og ha noen mål for hundeholdet. At du kanskje har tenkt litt på lydighet og hjernetrim er nok ikke nok. Grunnen til at man ikke har brukshundbyggning på show schæferen er fordi den ikke blir godt mottatt på utstilling, derav skille og navnet eksteriør sch.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Du får mest sannsynlig ikke kjøpt en bruksschæfer uten og ha noen mål for hundeholdet.

Hva er mål med hundeholdet i dine øyne og hva vet du om hvem som får kjøpt disse hundene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er mål med hundeholdet i dine øyne og hva vet du om hvem som får kjøpt disse hundene?

Mål kan være så mangt, men i denne situasjonen mål om og trene hund, slik at den i tillegg til fysisk trening og tur får en god posjon mentale utfordringer. Jeg vet at de fleste bruksschæferoppdrettere ikke selger til folk som ikke har et ønske om og trene med hunden sin fordi jeg kjenner et par og har brukt mye tid på og undersøke oppdrettere i min egen jakt på ny hund da jeg vurderte bruksschæfer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En seriøs oppdretter er vel ikke nødvendigvis en som er mest opptatt av at valpekjøperne skal håve inn resultater i konkurransesammenheng. Det jeg heller tenker er at en seriøs oppdretter plasserer valpene hos noen som vet og forvalte rasen på en god måte, har en plan for hundeholdet og som kommer til å stille på MH (evt FA) og røntge hunden sin. I mine øyne vil i alle fall det være viktigere enn å få stemplet stamtavlen med titler.

Det er klart man ønsker å få både i pose og sekk, men det er ikke slik at det alltid er nok valpekjøpere med konkurransemål, selv om det hadde vært det optimale. Mitt inntrykk er ofte at folk heller gjerne skryter på seg formål med hunden som aldri blir realisert, nettopp fordi oppdrettere og også andre, er så opptatt av å gi uttrykk av bastante "konkurransekrav", når man ønsker seg bruksschæfer.

Jeg har møtt flere bruksschæfere som bare er aktive "familiehunder" (hva nå enn det uttrykket måtte innebære), som fungerer utmerket til nettopp det. Hvilket jeg mener en god schæferhund skal kunne takle, med sin allsidighet. Når det er sagt, så er ikke kravet om god familiehund, kanskje det som burde ligge til grunn når man går for rasen, men at de KAN fungere til dette, både bruks- og showhunder, er det i min verden ingen tvil om. Det forutsetter jo så klart at eier vet hva en schæfer er for noe, og hva som kan og bør bo i den.

Endret av Emilie
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bruksschæfer. Hun er mye mer kose/familiehund enn brukshund igrunn, selv om det er lydighet jeg skulle/skal bruke henne til. Og jeg har lyst å trene spor og redning med henne. Nå er hun vel ikke helt familiehund heller i og med at jeg har henne alene og bor sammen med en venn bare. Men mer avbalansert hund skal du lete lenge etter. Hun har ikke blitt et monster selv om hun er bruksschæfer og jeg ikke har konkurrert og gått kurs med henne. Jeg endte med å dra til sverige, hun er fra Kustmarkens.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Men hva er poenget med å kjøpe seg Ferrari om man klarer seg lenge med en Volvo?

Nei si det, Volvo kan være like mye for spesielt interesserte om man liker skru bil, akkurat som det kan være en utfordring å ha en dvask familiehund med mentale brister. Man velger sine utfordringer, man kan velge å trene hund som alle andre eller leke hundepsykolog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Mål kan være så mangt, men i denne situasjonen mål om og trene hund, slik at den i tillegg til fysisk trening og tur får en god posjon mentale utfordringer. Jeg vet at de fleste bruksschæferoppdrettere ikke selger til folk som ikke har et ønske om og trene med hunden sin fordi jeg kjenner et par og har brukt mye tid på og undersøke oppdrettere i min egen jakt på ny hund da jeg vurderte bruksschæfer..

Nå har jo TS ett ønske om å trene lydighet.

Det er jo pussig da at jeg vet at alle disse oppdretterne selger til forskjellig type folk med forskjellig behov og ønsker. Det er individer i alle kull som blir plassert der det er best, ikke alle bruksschäfere er egnet til politi og VM i IPO og blir solgt til det.

Ellers pekte og forklarte Emilie godt nok til at jeg ikke gidder repetere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En seriøs oppdretter er vel ikke nødvendigvis en som er mest opptatt av at valpekjøperne skal håve inn resultater i konkurransesammenheng. Det jeg heller tenker er at en seriøs oppdretter plasserer valpene hos noen som vet og forvalte rasen på en god måte, har en plan for hundeholdet og som kommer til å stille på MH (evt FA) og røntge hunden sin. I mine øyne vil i alle fall det være viktigere enn å få stemplet stamtavlen med titler.

Det er klart man ønsker å få både i pose og sekk, men det er ikke slik at det alltid er nok valpekjøpere med konkurransemål, selv om det hadde vært det optimale. Mitt inntrykk er ofte at folk heller gjerne skryter på seg formål med hunden som aldri blir realisert, nettopp fordi oppdrettere og også andre, er så opptatt av å gi uttrykk av bastante "konkurransekrav", når man ønsker seg bruksschæfer.

Jeg har møtt flere bruksschæfere som bare er aktive "familiehunder" (hva nå enn det uttrykket måtte innebære), som fungerer utmerket til nettopp det. Hvilket jeg mener en god schæferhund skal kunne takle, med sin allsidighet. Når det er sagt, så er ikke kravet om god familiehund, kanskje det som burde ligge til grunn når man går for rasen, men at de KAN fungere til dette, både bruks- og showhunder, er det i min verden ingen tvil om. Det forutsetter jo så klart at eier vet hva en schæfer er for noe, og hva som kan og bør bo i den.

Det er vell ingen som har sagt noe om tittler og konkurranse.. Det viktigste er jo ikke prestasjoner i konkurranse, men at hunden får et aktivt variert liv, og for en brukshund at den også får jobbe en del. Noen er ikke så ille, andre er ganske krevende. Jeg ville ikke kjøpt bruksschæfer og satset på at den ble bedagelig, ikke skjønner jeg hvorfor folk skal ha brukshund heller om de ikke skal bruke den. Da finnes det en haug med andre raser som ikke blir avlet fram til og jobbe.

Nå har jo TS ett ønske om å trene lydighet.

Det er jo pussig da at jeg vet at alle disse oppdretterne selger til forskjellig type folk med forskjellig behov og ønsker. Det er individer i alle kull som blir plassert der det er best, ikke alle bruksschäfere er egnet til politi og VM i IPO og blir solgt til det.

Ellers pekte og forklarte Emilie godt nok til at jeg ikke gidder repetere.

Det har jeg ikke sagt heller. Jeg sa bare at mange ikke selger hunder til folk som bare vil gå tur eller ikke har noe serlig ønske om og bruke hunden til bruks, lydighet, ipo e.l.

Jeg forstod det ikke sånn at TS hadde noe brennende ønske om og trene lydighet, men kanskje jeg missforsto, for LP trening er god trening det. Det må ikke være IPO liksom.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det er vell ingen som har sagt noe om tittler og konkurranse.. Det viktigste er jo ikke prestasjoner i konkurranse, men at hunden får et aktivt variert liv, og for en brukshund at den også får jobbe en del. Noen er ikke så ille, andre er ganske krevende. Jeg ville ikke kjøpt bruksschæfer og satset på at den ble bedagelig, ikke skjønner jeg hvorfor folk skal ha brukshund heller om de ikke skal bruke den. Da finnes det en haug med andre raser som ikke blir avlet fram til og jobbe.

Du skriver det jo her selv, noen er ikke så ille, andre er ganske krevende. Og variasjonene finner en jo gjennom linjer, oppdrettere og ikke minst individer. Er jo faktisk sånn med bruksschäfer som andre hunder merkelig nok at de blir mye som vi former dem. Nå skal det sies at det er blitt endel stress i linjer men stress dreier seg jo mer enn noe annet om forventninger og de skapes av eieren. En hund som aldri har trent IPO vil heller aldri tilte over å få se en IPObane osv. Svartmalinga du holder på med er IMHO beste reklamen oppdrettere / rovavl av utstillingschäfere kan få. Er jo merkelig da at etterhvert som brukslinjer blir mer og mer vanlig her i Norge, ja de gjør faktisk det jeg ser de overralt "på gata" det gjorde man ikke for noen år siden, merkelig da at det ikke er disse som ligger på finn.no/gisbort som unghunder men fortsatt bare er de "vanlige" utstlllingslinjene.

Det har jeg ikke sagt heller. Jeg sa bare at mange ikke selger hunder til folk som bare vil gå tur eller ikke har noe serlig ønske om og bruke hunden til bruks, lydighet, ipo e.l.

Ja jeg hører du sier det, jeg har masse eksempler på det og jeg. Sier ikke at det er noe ideelt eller noen mal for hvordan ting skal være men det skjer av forskjellige årsaker. Kan være noe så naturlig som sykdom, HD f.eks hunder som faktisk ikke kan jobbe i den forstand men har det likevel helt fint, rare greier det der. Eller mener du at de som "ikke er så ille" eller ikke kan jobbe skal avlives så man kan fokusere kun på de som er "ganske krevende"? Valper og unghunder og voksne. Flere som ikke har blitt som forventet kan ende opp på fjellturer osv.

Jeg forstod det ikke sånn at TS hadde noe brennende ønske om og trene lydighet, men kanskje jeg missforsto, for LP trening er god trening det. Det må ikke være IPO liksom.

Nei men det står nå over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver det jo her selv, noen er ikke så ille, andre er ganske krevende. Og variasjonene finner en jo gjennom linjer, oppdrettere og ikke minst individer. Er jo faktisk sånn med bruksschäfer som andre hunder merkelig nok at de blir mye som vi former dem. Nå skal det sies at det er blitt endel stress i linjer men stress dreier seg jo mer enn noe annet om forventninger og de skapes av eieren. En hund som aldri har trent IPO vil heller aldri tilte over å få se en IPObane osv. Svartmalinga du holder på med er IMHO beste reklamen oppdrettere / rovavl av utstillingschäfere kan få. Er jo merkelig da at etterhvert som brukslinjer blir mer og mer vanlig her i Norge, ja de gjør faktisk det jeg ser de overralt "på gata" det gjorde man ikke for noen år siden, merkelig da at det ikke er disse som ligger på finn.no/gisbort som unghunder men fortsatt bare er de "vanlige" utstlllingslinjene.

Ja jeg hører du sier det, jeg har masse eksempler på det og jeg. Sier ikke at det er noe ideelt eller noen mal for hvordan ting skal være men det skjer av forskjellige årsaker. Kan være noe så naturlig som sykdom, HD f.eks hunder som faktisk ikke kan jobbe i den forstand men har det likevel helt fint, rare greier det der. Eller mener du at de som "ikke er så ille" eller ikke kan jobbe skal avlives så man kan fokusere kun på de som er "ganske krevende"? Valper og unghunder og voksne. Flere som ikke har blitt som forventet kan ende opp på fjellturer osv.

Nei men det står nå over.

Hva står over ? Jeg forsto det som at det var noe hun kanskje hadde tenkt på , men ikke noen plan liksom.. Jeg skjønner ikke helt hva du snakker om egentlig, avliving? Nei, men hvem som ikke duger, og hvem som får HD og what not vet man gjerne ikke på forhånd. Forøvrig så duger vell de fleste til noe, det er jo ikke bare BC, malle og bruksschæfer man ser i hundesport. Og en hund med HD kan fortsatt bruke huet. Jeg sier bare at vis man tar sikte på og ha en turkompis så er det kanskje ikke bruksschæfer man nødvendigvis bør se på, uten at det betyr at alle svarte eller grå sch er krakilske uhåndterbare supermann bikkjer.. Det at ikke alle selger til hvem som helst betyr heller ikke at det ikke finnes oppdrettere som ikke bryr seg så hardt og selger til alle som gidder og betale, advarselen min står likefullt, for mange av de seriøse innen brukshundoppdrett (ikke bare sch) selger ikke til hvem som helst, og mange er også opptatt av resultater for og kunne dokumentere oppdrettet sitt. Og min personlige mening er at brukshunder skal brukes, for individets del og for rasen sin del. Om du finner linjer innen bruksschæfer oppdrett som du forventer sofahunder etter så vil ikke jeg kalle det en bruksoppdretter...

Så klart blir hunder påvirket av hvordan vi former dem, men det er fortsatt rase, linjer og individforskjeller, viss ikke hadde jeg vell like gjerne kunne kjøpt meg en golden eller en puddel som malle.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er med all respekt å melde overforenkling å si at stress handler mer enn noe annet om forventninger enn noe annet. Lista for når de blir stressa er mer eller mindre medfødt. Hvordan de håndterer det, kan dog være tillært, eller manglende læring i hvordan de skal håndtere det, er kanskje rettere sagt.

Man må for all del sitte og slenge med leppa om utstillingsvarianter og hvor mye dårligere de er enn de bruksavla, og at enhver idiot kan kjøpe seg bruksavla hund uten å ha noen større ambisjon om å bruke den. Men om enhver idiot kan gi en bruksavla hund det den fortjener/trenger/burde få, så er det vel strengt tatt ikke rare forskjellen på bruksavla og utstillingsavla hund, er det vel? Og når enhver idiot kjøper bruksavla hund, så tar det ikke lange tiden før man avler bruksavla hunder også litt lettere mentalt, sånn at enhver idiot klarer å håndtere de.

Så for all del. Reklamer om hvor ***** fantastiske familiehunder bruksavla hunder er, la oss avle alle raser og alle varianter av raser sånn at alle kan ha en. Til slutt sitter vi igjen med ymse varianter av den hvite golden retriveren, og det er jo det vi alle ønsker oss, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Om du finner linjer innen bruksschæfer oppdrett som du forventer sofahunder etter så vil ikke jeg kalle det en bruksoppdretter...

Nå er du bare usaklig.

Nei, men hvem som ikke duger, og hvem som får HD og what not vet man gjerne ikke på forhånd.

De som vet hva de driver med av oppdrettere vet en god del på forhånd, naturligvis ikke HD men det var heller ikke poenget der, det var at hunder som senere får påvist HD likevel kan leve fullgode liv noe du åpenbart betviler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er du bare usaklig.

De som vet hva de driver med av oppdrettere vet en god del på forhånd, naturligvis ikke HD men det var heller ikke poenget der, det var at hunder som senere får påvist HD likevel kan leve fullgode liv noe du åpenbart betviler.

Jeg vet ikke hvem som er usaklig jeg, du tillegger meg en hel masse meninger som jeg ikke har sagt, samt kommer med masse vås om avliving og at en bruksschæfer ikke har et verdig liv i en normal hverdag(litt avhengig av hva en normal hverdag er da)... Det har jeg ikke sagt noen plass, jeg foreslår at du heller leser hva jeg skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha en schæfer. Jeg ville ha en schæfer som ser ut som det i mitt hode er sånn en schæfer skal se ut. Jeg ville ha en frisk schæfer. Jeg ville ha en schæfer med stor leklyst og gode bruksegenskaper som også evner å slappe av når passiv. Jeg vil trene lydighet men har ingen ambisjoner om å reise land og strand for å konkurrere og bli verdensmester. Jeg ville ha en trygg hund, en stabil hund. Jeg kunne ikke hatt en bedre hund enn Aska. Hun er med meg overalt. På skolen, på jobb av og til, på cafe, til venner osv osv osv. Hun tar alt med knusende ro men er lett å gire opp og leke med om man ønsker det. Vi trener LP og skal prøve oss på litt agility også fordi hun blir så gira på det. Jeg lette lenge og sendte mange mailer før jeg fant en oppretter, og fortalte åpent om mine planer for hunden. Jeg tror ikke de solgte den til meg fordi de hadde problemer med å få valpene solgt altså.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...