Gå til innhold
Hundesonen.no

kastrering av hannhund


Recommended Posts

Dere som har kastrerte hannhunder, hvilke forskjeller merket dere etter at hunden ble kastrert?

Vi har vært hos tre vetrinærer, og er på runde nr to med kjemisk kastrering, og vetrinærene mener dyret bør kastreres permanent. Han har et ekstremt stressnivå(peser til han kaster opp, og bruker flere timer på å lande skikkelig), men dette har roet seg betraktelig med den kjemiske kastreringen.

Har har fått den chippen som skal ligne mest på permanent kastrering, og jeg merker ikke en eneste negativ "bivirkning". Han blir fortsatt stresset, men når ikke samme nivå av stress. Samt at han nå bruker minutter på å lande igjen:) i tillegg til at stressnivået er lavt nok til at vi kan få noe annet enn oppkast ut av treningene:)

Men på den andre siden er jeg livredd for at han skal bli en "gammel og tykk labrador" om han kastreres permanent(no offence, men det er litt forskjell på energinivået i gamle, fete labradorer og en boxer i beste alder;)).

Hvilke erfaringer har dere med dette? Hvordan var hunden før vs etter kastreringen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kastrert en hanhund og en tispe i min tid, og har nå en hanhund som er kastrert med kjemisk kastrering (sikkert samme chip som du bruker på din).

Jeg merket ikke noe særlig negativt fysisk/mentalt på mine to som ble fysisk kastrert. Hannen ble kvitt de problememe han hadde med hormoner, som medførte økt reaksjon på allergi, stress, dårlig næringsopptak og div. Han var den samme hunden etter kastrering, bare mer på samme planet som meg, og jeg hadde brått en hund som la på seg og ble i normalt hold i løpet av få mnd, mot en hund som var ekstremt tynn før. Han levde desverre ikke mer enn halvannet år etter kastrering, så jeg så ikke de helt store langtidseffektene av det. En negativ ting så jeg, og det var at endel andre hanhunder ble veldig oppsatt på å ri på han. Nå var aldri det et stort problem for oss, da han ikke hadde behov for å omgås slike hunder, og jeg heller ikke hadde "bruk" for en hund jeg kunne slippe i hundeparker og sånt. Men de gangen vi møtte løse hanhunder så var det selvsagt ubehagelig når enkelte av de skulle ri på han og rett og slett var skikkelig dritthunder mot han. Merket aldri noe forskjell i temperamentet hans, annet enn at en hel del av stresset forsvant, og det som var igjen gikk det an å trene bort.

Tispa fikk jeg jo naturligvis bort løpetid, inbildt og cyster, noe som utgjorde en enorm forskjell i stabiliteten i hunden, brått hadde jeg en hund som var mye gjevnere i temperamentet, vekslet ikke mellom å hate, elske og være livredd verden etter hvor hun var i syklusen. Den hadde endel annet galt også, så fikk henne aldri opp i vekt, og så vel negativ effekt på pelsen etter kastrering, det kom ikke før et par år etter, og ville nok sett det på hannen også etterhvert om han levde lenge nok.

Hannen jeg har nå som er chippet ser jeg heller ikke noe særlig negativt på. Han legger mer på seg, og får litt annen pels, men ikke noe som ikke kan holdes i sjakk med litt napping av "kastratpelsen". Desverre er chippen i ferd med å gå ut på han, og vi kommer nok til å sette en ny chip for å se hvordan han blir videre på den, før vi tar et endelig valg om kastrering. Han omgås ikke andre hanner enn min egen, og der er det ingen problemer med riing eller hersing.

Kan nok se for meg at det kan bli mer arbeid å holde vekta stabil om jeg ender med å kastrere han her, men aktiviteten tror jeg ikke blir et problem. Helt uten noe belegg annet enn det jeg selv har opplevd, så tror jeg mange av de hundene som blir tykke og late av kastrering blir det enten fordi det ligger et underliggende problem der, stoffskifte ol. Eller rett og slett at eierne slutter å gi dem det de krevde før, og dermed senker aktivitetsnivået uten å senke matmengdene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har faste hundevenner han omgås, samt en del kompiser på trening, men ellers er han ikke med andre hunder, så riing bekymrer jeg meg ikke for:)

Men den iveren og gnisten som gjør han så morsom å trene, er det jeg er redd for å miste:s men om han bare roer seg LITT, så overlever jeg, for en hund som er på samme planet som meg selv hadde vært helt ok;)

Ingen flere med erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte kastrere en hannhund pga problemer med prostata. Merket ingen endring. Han bare tisset sjeldnere, men var den samme flotte fyren vi var så glad i. Latsabb var han både med og uten baller, det var ingen forskjell. Feit ble'n absolutt ikke. Men vi forsøkte å holde ham i form, noe som var vanskelig fordi han var en latsabb som gikk på kortison. :)

Så utgangspunktet var helt annerledes energimessig, men vir erfaring er at det ikke endret seg i vårt tilfelle.

2981070029_b6da9351f3_z.jpg?zz=1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle våre fire hanhunder har blitt kastrert.

Førstemann ble kastrert pga hyperseksualitet. Dette gav seg en del og han roet seg betraktelig i forhold til løpetid og tisper. Ellers fikk han tykkere pels (mer underull), mer pels bak på lårene og mindre på brystet. Han ble ekstremt opptatt av mat etter kastreringen.

Andremann ble kastrert pga kul på en testikkel (godartet). Han fikk også tykkere pels med mer underull, mer bak på lårene og mindre i brystet. Han ble mer usikker etter kastreringen og lydredselen hans utviklet seg til fobi.

Tredjemann ble kastrert pga forstørret prostata. Opplevde det samme med pelsen som de to forrige. Også han ble mer usikker etter kastreringen. Han ble også mer opptatt av mat.

De tre var av samme rase og jeg merket ingen forskjell i treningsiver, de var like gode brukshunder som før kastreringen.

Han jeg har nå er også kastrert. Han var litt vel opptatt av løpetid. Han er blitt veldig bra etter kastreringen, merker ikke noe på pels og heller ingen usikkerhet. Han er blitt mer kosete, mer konsentrert og mer samlet. Så på ham har kastreringen vært utelukkende positiv.

Mitt inntrykk er at man ikke mister noe treningsguts i hunden, de er like ivrige og noen gjerne mer konsentrerte og samlet. Men det som er en vanlig bivirkning er økt usikkerhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...