Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggresivitet.


Koxer
 Share

Recommended Posts

Har tatt til oss en omplasseringshund som har begynt å vise svært uønsket adferd ovenfor barn i det siste. han knurrer og flekker tenner bare minstemann i huset (6år) går forbi han. han er verdens snilleste mot voksne personer, men er svært reservert - til og med når det kommer til oss som eiere. Det første man tenker er gjerne at han har hatt traumatiske opplevelser med barn, men dette er noe vi med 100% sikkerhet kan si at ikke har skjedd hos oss da minsten er ganske skeptisk på hunder generelt og er svært klar over hvordan man skal oppføre seg rundt dyr. tidligere eiere har vi god kontakt med, og de sier at de aldri har opplevd at han har oppført seg på denne måten før, og de hadde små barn i hus. Hunden er en 6 år gammel Saluki(faktisk, hehe)/Rottweiler/dobermannblanding. Har vært hos veterinær, og de fant ingenting bekymringsverdig på han som kan ha vært med på å skape denne atferden sett bort fra stive hofter.. jeg har heller ikke så lyst til å eksperimentere med forsvarsløse, uskyldige barn - han er en stor hund som kan gjøre stor skade om han går inn for det. har også hatt kontakt med hundetrenere som sier han virker som en nervøs og usikker/redd hund. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i en slik situasjon, for som hundeeier er man ansvarlig for at andre mennesker/dyr ikke skal bli skadet, og per dags dato er vi nødt til å overvåke hunden konstant - samt holde han adskilt fra resten av "flokken" fordi vi er redde for hva som kan skje. Jeg føler at omplassering ikke er aktuelt, da det ville ha blitt hans 4. hjem og ville kanskje resultert i separasjonsangst (?) vurderer sterkt å avlive han, men gud hvor trist jeg blir bare ved tanken :( føler det er egoistisk av oss å avlive en relativt frisk hund (sett bort fra nervøsiteten hans).. jammen ikke lett dette her.. hva ville du ha gjort?

ps: det er ikke bare mot minstemann her han viser aggresjon, men mot barn generelt.. (og barnet er ikke vårt, men vi er i en midlertidig bosituasjon mens vi venter på at den nye leiligheta skal bli klar. omgås med barn ofte. hadde ALDRI tatt oss hund om vi hadde barn som var skeptiske til barn! :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er det jeg også mener! har fått mange meninger der folk mener jeg er egoistisk som avliver en hund som er fysisk frisk.. har fådd høre at jeg er slem om jeg avliver og bør omplassere han istedet. personlig mener jeg det er uansvarlig ovenfor eventuelle nye eiere i tillegg til at det hadde blitt hans 4. hjem på 5 år. det er en grusom følelse å måtte avlive hunden sin.. spesielt når en får høre hvor slem man er som gjør det.. men jeg vet ikke råd, og føler det riktige hadde vært å ende livet hans.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har prøvd det meste for å få han til å innse at barn er kule og ikke vil skade han, men det finnes grenser på hvor "langt" jeg er villig til å gå. som hundeeier har man jo et ansvar - ingen andre mennesker/dyr skal bli skadet.. vil ikke sette et uskyldig barn i fare for å trene noe som KANSKJE kan forbedre seg.. tror selv at sjansen er liten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et hundehold som må overvåkes er ikke noe hyggelig, og det skal være kos med hund. Jeg har selv avlivet en hund p.g.a aggresjon, og det var kjempetrist. Hunden var frisk og fin ellers og han var bare halvannet år. Men da han begynte og knurre på sønnen min, og beit meg i hånda, var det ingen annen utvei.

Og du verden for en lettelse det var.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

kom nettopp hjem fra grundig sjekk hos veterinæren. han var i tipp topp fysisk stand. men hun kunne se at han var nervøs og redd. det eneste hun påpekte var en liten stivhet i hoftene, og minimalt med tannstein, men ikke noe som plagde han.. dette gjør at det er enda mer vemodig å kanskje måtte avlive :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste hovedinnlegget og tenkte at her ser jeg en eier som allerede har bestemt seg. Jeg tror du aller mest trenger å høre at det er greit, og vet du hva? Det er helt greit. :)

Men når du poster på forum om avliving så kommer du alltid til å få forskjellige svar, det er ikke alltid en så god ide siden man kan fort sitte igjen mer rådvill enn man startet. Det er så mye tvil fra før om du skjønner?

Nei, jeg hadde neppe omplassert en hund jeg følte var en fare for barn (og dette er jo grunnen til at du selv ikke ønsker å ha hunden). Om du velger å gå den retningen så må du forsikre deg opp og ned i mente at de som overtar hunden vet hva de går til og ikke har noen skylapper eller romantiske tanker rundt overtakelsen. Det sagt, en sky og redd hund bør kanskje slippe å forholde seg til enda et nytt hjem, det bør iallfall tas med i beregningen om du tror hunden vil takle dette bra.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det har du nok rett i, Mari :) vil bare ikke innse at det er det jeg vil selv ennå.. helt utrolig hvor knyttet man blir i disse dyrene, på så kort tid.. setter stor pris på støtte! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er det eneste fornuftige jeg.Og det må jo ha vært en grunn til at han er omplassert så mange ganger tidligere også. Sånt har ikke en engstelig og reservert hund godt av i utgangspunktet, de er jo avhengige av tryggheten det kjente gir dem. Så dyrevelferdsmessig er jeg ikke i tvil om at det er det beste for han. Og uansett hva man mener om "trene bort over år","legge forholdene til rette" etc osv, sikkerhet er en major issue når det er barn i bildet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for alle svar :flowers:

Han blir tatt imorgen.

Tenker nå å ta en puddelvalp. :wub: Ikke med en gang, vel og merke! men om en god stund :thumbsup: Lurer på om noen har erfaring med oppdrettere av pudler? hvilken er den beste? Har tenkt på mellompuddel i sort eller brun. Greit å være tidlig ute å ha en god dialog med oppdretter :lol:

Personlige erfaringer med rasen? Tispe eller hannhund? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriv en pm til 2ne her inne. Hun (nei, datteren) har mellompuddel fra en flink oppdretter som de er veldig fornøyde med.

Lykke til i morgen, om det går an å si sånt. Føler med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for alle svar :flowers:

Han blir tatt imorgen.

Tenker nå å ta en puddelvalp. :wub: Ikke med en gang, vel og merke! men om en god stund :thumbsup: Lurer på om noen har erfaring med oppdrettere av pudler? hvilken er den beste? Har tenkt på mellompuddel i sort eller brun. Greit å være tidlig ute å ha en god dialog med oppdretter :lol:

Personlige erfaringer med rasen? Tispe eller hannhund? :D

Først en klem :hug: for valget du har måtte ta. Det er tøft, selv om man veit at det er riktig.

---

Mellompuddel er et godt rasevalg syns jeg, fine hunder i passe størrelse :ahappy: Nå må jeg innrømme at erfaringen med mellompuddel-oppdrettere er rimelig snever, jeg fant ei jeg likte jeg, og holder meg til henne *ler* Det betyr jo ikke at det ikke er andre oppdrettere som avler gode hunder, for det gjør det, men jeg liker nå det jeg har funnet, og hvorfor forandre på noe man liker, ikke sant ;) Nå har ikke hun planlagt noe brunt kull, men jeg tror hun planlegger to kull til neste år, der det ene vil ha mulighet for grå og hvit (som jeg sikler litt på selv), samt et kull med sort. Jeg tror vi planlegger et kull på vår mellom også (jeg er så vinglete der at det er latterlig), men frøkna vår er ung, så det kan være at jeg venter et år. Hun må først gå en MH (planlagt iløpet av sommeren/høsten, seinest september), så må jeg finne en hannhund som passer.

Personlig erfaring med rasen - vi har jo ei frøken i huset nå som straks er 15 mnd, og jeg digger henne hemningsløst. Vi har også hatt ei frøken som den gange var 2 år i hus over en 3-4 mnd periode, som jeg også digget hemningsløst. Pudler er åpenbart en rase som tiltaler meg veldig ;) Både Stina (den vi passet) og Leah (den som bor her nå) er veldig trygge hunder, det skal litt til for å vippe de av pinnen. De er veldig glade i folk begge to, og oppdretteren til Leah vil gjerne ha de så sosiale som mulig. Begge to har hatt høy jaktlyst, dvs at de jakter på ting som rører seg, som blader, fugler, katter og nå og da en jogger eller syklist - det er lurt å trene innkalling tidlig.

Pudler er dyrt i innkjøp. For det første koster de 15.000 kr (norsk pris, vi betalte 14.000 svenske kroner for Leah, men jeg veit ikke om prisen har gått opp, Leah er som sagt et år gammel). Det er ikke så dyrt tenker du kanskje nå, andre raser koster omtrent det samme, og det er riktig. Men når du skal ha puddel, må du ha en del ekstrautstyr. Det lønner seg å kjøpe en barbermaskin (1500 kr og oppover), for snute og labber skal barberes forholdsvis ofte (hver 4-8 uke, alt ettersom hvor raskt pelsen vokser), og det er dyrt å få "profesjonell" hjelp hver gang. Man bør også ha ordentlig pelsstellutstyr som karde, kam, shampo og balsam, og ordentlig utstyr koster litt. Det lønner seg også å ha en blåser (1500 kr og oppover) eller en god føner som blåser kaldluft. Skal man stille ut, bør man gå til noen som kan klippe puddel, og det koster en 700 kr og oppover, alt ettersom hvor mye jobb som må gjøres hos den som klipper.

Det er en del pelsstell med puddel, enten du vil stille eller ikke. Hvis du ikke vil stille ut, bør du som sagt ha egen barbermaskin. Skal du stille ut, må hunden ha en viss lengde på pelsen, og den pelsen krever en del stell. De bør bades minst annenhver uke, og da må man først børste, så bade med shampo og balsam (der strides de lærde litt, noen balsamtyper gjør pelsen myk, og den skal ikke være myk), deretter tørke med blåser/føner mens du børster igjen. Det er dog ikke det "verste", det verste er alt som sitter fast i en puddelpels etter tur. Pinner, gresstrå, mose, borrer, grus, alt som kan feste seg fester seg i puddelpels, pluss litt sånt som du ikke trodde festa seg i pels (mose f.eks, det overrasket meg).

Helsemessig påstås det at puddelen er en forholdsvis frisk rase, men det kommer litt an på hvordan man definerer "forholdsvis frisk", tror jeg. Det er en del HD på mellompuddelen, men det sies at det ikke er problematisk fordi de er så små og lettbygde. Jeg sliter litt med den forklaringa, de har skjelett som passer størrelsen sin de også, og Leah er ikke mer lettbygget enn hva terven vi har er, snarere tvert i mot. HD er en helseissue jeg håper blir tatt mer alvorlig fremover (det har vært diskusjon om det i puddelklubben). AA er det ytterst få mellompudler som røntges for, så hvorvidt det er et problem eller ikke, er ikke godt å si. Statistikk på Dogweb sier at det er registert 1904 avkom de siste 10 årene, bare 12 (0,6 %) av de er røntget for AA, og da gjør den ene med sterk grad AA et stort utslag på statistikken. Av de 1904 avkommene er forøvrig 230 (12.1 %) røntget for HD, og av de så har 31.3 % HD grad C eller verre.

Det er noen øyesykdommer på puddel, som PRA og katarakt, entropion og feilstilte øyehår. Puddelfolk er dog stort sett flinke til å øyelyse avlsdyr. Det samme med patella luxasjon, der er puddelfolk stort sett flinke til å sjekke knær. I tillegg har man noe som heter Leg Perthes, men jeg aner ikke hvor utbredt det er. Anbefaler å lese på puddelklubbens sider, de har et forholdsvis edruelig forhold til sykdommer som finnes på puddelen.

Tispe eller hannhund ja, det har jeg lurt på også ;) Vi kjøpte tispe ifjor, både fordi det er enklest når man alt har en tispe i hus, samt at vi ville ha muligheten for å kunne ha et kull om hunden var bra nok. Jeg vurderte dog å kjøpe hannhund for bare noen måneder siden, og jeg ser ikke bort fra at jeg ender opp med hannhund når/om Leah skal ha et kull.

Spør man puddelfolk, så er ikke pudler hormonelle. Spør man ikke-puddelfolk, så er pudler hormonelle. Jeg opplever ikke Leah som spesielt hormonell, selv om hun har vært litt pubertetslus nå i våres og nå er midt i sin første løpetid. Jeg har vært på puddeltreff der en 20 +- (jeg aner ikke hvor mange det var, bare at det var mange *ler*) hunder i alle størrelser og av begge kjønn løp løs sammen, uten at det var noen konflikter - jeg klarer ikke helt å se for meg at det går like greit med belger, som jeg også har. Det var et par hanner som mente de burde ri på tispene, men det var de to, av X antall hanner. Det kan like gjerne være de som var utskuddene som omvendt. Så jeg veit ikke. Jeg veit at storpuddelen oppleves som hyperseksuell, men det er ikke storpuddel i mellompudler eller mindre, så det kan være at det er et storpuddel-"problem", ikke et puddel-problem.

Det er litt ymse på gemytt også på puddel, så det kan være greit å være litt kresen, alt ettersom hva du skal bruke den til. Jeg foretrekker den litt mer aktive puddelen som har lekelyst og jaktlyst, det er artige dyr å trene med, og de lærer forholdsvis fort, selv om de er litt særere å motivere enn hva terven min er (men hun er litt kørka, hun jobber bare fordi det er gøy å jobbe, hun :lol: ). Leah er ikke vanskelig å jobbe med hun heller altså, men hun er litt mer selvstendig og litt mer vurderende i forhold til om det lønner seg å høre eller ikke, enn hva Nora (terven) er. Stina (den vi passet) var også som Leah, og jeg lurer på om det er et puddeltrekk, i og med at disse to damene ikke er i slekt med hverandre i det hele tatt :)

Veit ikke helt om du har fått svar på det du lurte på, du får sende en PM om du lurer på mer, så skal jeg svare så godt jeg kan :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for langt, utfyllende svar! Fikk mye nyttig ut av dette, og er rimelig sikker på at den neste hunden vår blir en puddel! skal bli veldig deilig å slippe å støvsuge hårballer etter hunden HVER dag :ahappy: finner til og med hundehår i matfatet mens vi spiser :icon_confused:

Samboeren min er oppvokst med pudler, og de er noen herlige dyr :lol: Lærevillige og intelligente, samt at de er snille med alle folk og dyr. Helt motsatt av gutten vi har nå, han er ikke så interessert i å trene noe som helst, og det er kun de to første godbitene som er interessante. Ganske frustrerende :hmm:

Må takke alle for svar og gode tilbakemeldinger :wub: gjorde saken mye enklere når det var flere som var enige i mitt synspunkt :flowers: selv om det er ufattelig trist :ermm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy fader så grusomt det var :cry: Kjempet som bare det for å holde seg oppreist etter han hadde fått ''narkosen.''
Det var det verste jeg har vært med på.. Venter ennå på at han skal komme bort å tigge kos med dådyrøynene sine..
Håper han har det fint der han er nå :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...