Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasedrømmetråd


Puttiva
 Share

Recommended Posts

Om tid og stunder har jeg lyst på en hund nr 2. Hvaslags rase, aner jeg ikke, men kanskje Sonen Orakelet vet? Det vil ikke skje nå, ikke i morgen, sikkert ikke i år i det hele tatt. Kanskje neste år? Hvem vet. Det er lov å drømme :) Så inntil videre er dette mest av alt en drømmetråd.

Fra før av har vi Samojed, et herlig eksemplar som jeg er kjempe fornøyd med. Men rasen er nok ikke så perfekt for meg at jeg vil ha en til av dem. Så da lurer jeg på - hvilken rase er perfekt?

Hva ønsker jeg?
- En forholdsvis aktiv rase som kan være med på alt en samojed tas med på, men som også tåler rolige dager.

- lite stress. Jeg blir så stressa av stressa individer, og det er ukult :P

- ikke for mye pelsstell. Samojeden er nok.

- god helse

- ikke for egenrådig, ikke for uselvstendig. Førerorientert, men selvsikker ?

- forholdsvis lettlært

- Middels stor-ish? Gjerne litt mindre enn samojeden, hvertfall ikke større.

- ikke en bjeffete rase. Lyder er helt ok, men vil unngå raser som er kjent for gneldring.

Hva kan jeg tilby?

- Alt fra 1 - 3 timer tur av ulike varianter i hverdagen.

- Lydighetstrening etc på hobbynivå. Kanskje litt konkurrering?

- Blir med på nesten alt som skjer i hverdagen. Sjeldent alene hjemme, men det skjer.

- gjerne litt kurs her og der. Kurs er gøy.

Jeg har forelsket meg litt i whippet, men prøver å ikke se meg blind på den. De er jo så sjarmerende, men jeg har ingen erfaring med rasen og kan egentlig ikke uttale meg.

Så, kjære sonen, hva tror dere kunne passet? :rofl:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva du ønsker og hva du kan tilby høres ganske likt ut som min hverdag med en Staffordshire bull terrier, men siden du har forelsket deg i Whippet føler jeg at staff kanskje ikke er helt den type hund du ser for deg? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva du ønsker og hva du kan tilby høres ganske likt ut som min hverdag med en Staffordshire bull terrier, men siden du har forelsket deg i Whippet føler jeg at staff kanskje ikke er helt den type hund du ser for deg? ;)

Jeg er åpen for mye ;) Bare se for deg en whippet og en samojed ved siden av hverandre... Det er ikke den mest naturlige sammensettningen av utseender.

Utseende er ganske sekundært for min del. At det er en type hund jeg vil trives med (og den trives med meg) er uendelig mye viktigere.

De to viktigste kriteriene mine er nok

- at den er selvsikker. Lite stress, lite nerver, lite usikkerhet på andre og seg selv

- at den er mer førerorientert enn en samojed ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje ikke whippet er noe mer førerorientert enn en samojed. Kjenner ikke rasen veldig godt, men mynder generelt er jo ikke kjent for det.

Kanskje en gjeterhund (gr1) hadde passet deg bra? En av de ikke heftigste rasene/linjene?

Evt en gr 8 hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje ikke whippet er noe mer førerorientert enn en samojed. Kjenner ikke rasen veldig godt, men mynder generelt er jo ikke kjent for det.

Kanskje en gjeterhund (gr1) hadde passet deg bra? En av de ikke heftigste rasene/linjene?

Evt en gr 8 hund

Jeg mener å ha hørt at whippeten er forholdsvis førerorientert sammenlignet med andre myndrer, men det sier jeg med et veldig stort forbehold. Som sagt innledningsvis så kjenner jeg jo ikke rasen i det hele tatt, og skal egentlig ikke uttale meg.

Jeg har tenkt en del på gjeterhund, men føler så veldig mange av dem er utsatt for stress og nerver? Sett bortifra det er jeg veldig glad i de hundene. Føler det er litt bingo hva man ender opp med, selvom man selvsagt kan gjøre et godt forarbeid med valg av linjer osv.

Gr.8 hundene har jeg og svakt vurdert, men ingen rase som har pekt seg ut for meg, så har ikke helt klart å ta noen større stilling til dem. Kan jo lese litt mer om hver og en av de.

Hva med buhund?

Ja, hva med den tro. Aldri vurdert. Kjenner egentlig ikke rasen i det hele tatt. Men det første jeg tenker er jo at de er en spisshund og da automatisk like i sin egen boble som resten av hurven? Det stemmer kanskje ikke? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ingenting om samojed. Men min erfaring er at whippeter er lettlærte, men kanskje ikke så treningsvillige. Altså det må være noe igjen for det for at de skal gidde, gode forsterkere er altså superviktig.

Jeg er overrasket over hvor raskt valpen min tar nye ting, hun er mye mer lettlært enn dvergpinscherne jeg har hatt (på DP er det en del som går LP, og mange som driver med AG på konkurransenivå), men hun faller gjerne raskere ut enn hva dvergpinscherne har gjort. Det er likevel en fryd å lære henne nye ting, for hun skjønner tegningen så raskt. Hun er veldig opptatt av oss, og ute søker hun alltid til oss dersom det er noe.

Jeg tenker å starte på AG med min whippet etterhvert, tror det vil passe henne utmerket :)

Det er mange raser som vil passe til det du beskriver, men jeg tenkte faktisk på whippet da jeg leste det. Men så er jeg totalt whippetfrelst, så da teller det kanskje ikke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojed er jo også en relativt førerorientert polarhund. Men det er fortsatt polarhund ;-)

Samme blir det vel med whippet, at de er mer førerorientert enn saluki gjør den jo ikke til veldig førerorientert hund.

Buhund er spisshund, men den er vel litt mer førerorientert enn smittet av de rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojed er jo også en relativt førerorientert polarhund. Men det er fortsatt polarhund ;-)

Samme blir det vel med whippet, at de er mer førerorientert enn saluki gjør den jo ikke til veldig førerorientert hund.

Buhund er spisshund, men den er vel litt mer førerorientert enn smittet av de rasene.

Ah, slik å forstå.

Ja, samojeden er mer førerorientert enn de andre polarhundene, men min ideelle hund hadde nok vært hakket mer førerorientert enn som så, uten at det nødvendigvis trenger å være på nivå med BC. Jeg har inntrykk av at høy grad av førerorientering lett kan bikke over i stress ("hva gjør du nå? Skal du dit? ja? Vi kan gå dit! Jeg blir med! Skal du ikke dit likevel? Neivel? Denne veien? okay! Hurra! Denne veien? Hva gjør du nå?" osv :P ). Mulig jeg tar feil.

Første tanken som slo meg var labrador eller golden

Jeg har tenkt tanken med jaktlinjene der. Showlinjene syns jeg blir for store og tunge, men jaktlinjer er jo en mulighet. Bare ikke de blir for krevende på rolige dager? (jeg vil kanskje ikke tro de krever mer enn en samojed sånn sett, det er jo hans nivå vi ligger på, og kommer til å ligge på) Og jeg kommer ikke til å jakte med den, men det har jeg inntrykk av at det er mange andre som heller ikke gjør, så det er vel kanskje ikke et must.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte også litt retning retrievere først, men så så tenkte jeg på det der med "bli stresset av stressende individer" og for meg kan en del retrievere virke stressende. Altså at de er stressende på meg, ikke nødvendigvis at hundene er stressa :P Om det gav mening.

Jeg vet ikke hva du ønsker med tanke på førerorienterthet? Den settingen du beskriver har vel ikke så mye med førerorienterthet å gjøre? Nå har jeg hatt både bc, dp og whippet, og den som til nå har vært/er mest opptatt av meg på tur er dvergpinscherne, som da gjerne kan gå i fotsporene mine. BCen var den som fint kunne ta seg en avstikker på tur dersom hun var løs, og var alltid veldig selvstendig og fant måter å underholde seg selv på. Whippeten er foreløpig veldig opptatt av oss, men hun er bare 5,5 mnd, så regner med hun vil bli mer selvstendig etterhvert. Det er likevel en rase det er greit å ha løs, og som ikke har så stor radius fra deg sammenlignet med mange raser.

Det som skilte BCen fra de andre hundene vi har hatt var utholdenheten når det gjaldt trening. Hun kunne holde på i timesvis så lenge hun fikk en belønning hun likte, det er vel der det skorter på de andre rasene, de går lei raskere. Det stiller jo ekstra krav til deg som trener om å variere belønning og økter, ha korte økter, osv.

Så da blir det å finne ut hvor langt du eventuelt vil nå i en hundesport? Hvor viktig er hundesport for deg?

På hobbynivå/enkelt nivå er de aller fleste raser helt duganes. Så da blir det å gjøre en vurdering på hva som er viktigst. :)

Tavi og Caro92 her inne trener jo mye med sine whippeter, og kan sikkert fortelle mer om hvordan de er å trene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... Jeg vet egentlig ikke hva jeg snakker om, det skal jeg ærlig innrømme :lol: Jeg har lite erfaring med egentlig de aller fleste raser, og synser og tenker høyt mer enn hva jeg vet :P

Slik ting er nå, kommer jeg ikke til å satse høyt på noe hundesport. Jeg regner heller ikke med at det kommer til å snu over natta. Litt ja, men jeg vil ikke kalle det satsing. Jeg skaffer meg ikke en hund for å konkurrere, men jeg kan evt prøve å konkurrere dersom jeg har en hund jeg kan gjøre det med, om det gir mening :lol: Det er ikke pri 1, men heller en bonus.

Jeg har vært borti noen retrivere som jeg blir sliten av å bare se på, hehe. Det har vært unge hann-flatcoater, så kan lett ha noe med alder og hormoner å gjøre. De har virkelig boblet av å eksistere og være alle steder samtidig, og mer i lufta enn på bakken. Sikkert kjempemorsomme hunder, men tror for min del det blir litt... mye. Hadde hunden vært halve størrelsen hadde saken vært annerledes. De fleste retriverne har jo en viss størrelse på seg og, og hadde nok foretrukket en litt mindre rase. Max 20kg-ish? Heller liten enn stor, men heller ikke miniatyr.

Ang førerorientering tenker jeg nok mer at jeg ønsker en hund med ikke altfor stor radius, lett å ha løs, som er interessert i hva som skjer rundt meg og med meg, kontaktsøkende etc. Men ikke nødvendigvis en som lever og ånder for å vite hva jeg driver med. At den kan slappe av inne f.eks. Mye av dette kan nok fint trenes fram, men likevel greit å velge rase hvor det ligger relativt naturlig. Gav det mening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nylig stod jeg i lett "sjokk" og kjika på en golden retrievervalp som har kommet til gata. Den bare dilta etter eiern sin løs, og det har det gjort i alle ukene nå. SUPERLYKKELIG og logrer til alt og alle, men følger eier villig. Impulskontroll deluxe. Er dritsjalu siden jeg har en labrador uten impulskontroll.

Det være sagt, hadde jeg lagt grunnlag fra valpestadiet hadde jeg hatt en hund med super innkalling og førerfokus, for det ligger alle forutsetninger for det der. Bare jeg som var idiot og bare trente triks / lydighet i stedet for innkalling og slikt. Skikkelig idioteier, men man lærer jo så lenge man lever :P

Labradoren min er etter utstillingschampioner;
549113_10151906276355167_1359201894_n.jp

Umulig noe mer kraftig enn samojeder, egentlig? :)

Flatcoated blir jeg også svett av å se på, kunne aldri hatt en flatcoated :P Men det er milevis forskjell på flat, labrador og golden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthåret collie er som poteten. Min er rolig inne, er med på det jeg vil ute. Jeg har brukt min til tur-kompis, jogge-kamerat, trent lydighet og ID-spor. Robust dame, elsker barn og andre hunder. Førerorientert uten å bli ekstremt klengete. Lydig. Holder seg nært fører ute. Kan løpe med radius på ca 50 meter fra meg. Har litt jaktlyst men avbryter jakt raskt om ikke fører "støtter" jakten :P. Absolutt en rase jeg kan anbefale. Lite pelsstell. Lite bråk. Varsler når noen er på døra.

Rasen har generelt god psyke, og god helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen har generelt god psyke, og god helse.

Altså, jeg er enig med deg ang korthåra collie er en artig hund - jeg fikk jo eksempelvis ekstremt godt inntrykk av din hund easy mens hun bodde her i gata. Men at rasen "generelt" har god psyke klarer jeg ikke helt å bli fortrolig med, enn så lenge noe av det første folk nevner når man sier "korthåra collie" er svak/dårlig psyke (nervøsitet av diverse art og / eller redsler for mennesker/barn/lyder/gulv/tak/bil/etc). Hva er din bakgrunn for å si at rasen har god psyke, mens folk flest jeg ellers hører fra sier de har dårlig psyke?

Åpent spørsmål altså, jeg vet jo ikke hva som er sant, men du er den første jeg hører som bruker ordet GENERELT god psyke :P At enkelte linjer har god psyke er jeg mer enn med på, men det er jo forskjell på "enkelte linjer" og "generelt" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg er enig med deg ang korthåra collie er en artig hund - jeg fikk jo eksempelvis ekstremt godt inntrykk av din hund easy mens hun bodde her i gata. Men at rasen "generelt" har god psyke klarer jeg ikke helt å bli fortrolig med, enn så lenge noe av det første folk nevner når man sier "korthåra collie" er svak/dårlig psyke (nervøsitet av diverse art og / eller redsler for mennesker/barn/lyder/gulv/tak/bil/etc). Hva er din bakgrunn for å si at rasen har god psyke, mens folk flest jeg ellers hører fra sier de har dårlig psyke?

Åpent spørsmål altså, jeg vet jo ikke hva som er sant, men du er den første jeg hører som bruker ordet GENERELT god psyke :P At enkelte linjer har god psyke er jeg mer enn med på, men det er jo forskjell på "enkelte linjer" og "generelt" :P

Dessverre tror jeg at mange tenker - når de hører "collie"- nervøse hunder, dårlig gemytt, gulvredsel osv. Men det er ikke status for den korthårede varianten. I hvert fall ikke her i Norden. Nå har jeg truffet en god del kortiser siste året, og jeg "chatter" stadig med andre kortis-eiere på nett og kjenner etterhvert en del - både eiere og hunder. Og kan med hånden på hjertet si at min opplevelse og inntrykk, og det som sies også av andre eiere om rasen, er at den har generlt god psyke. De ER ganske robuste. Min feks, er slik jeg opplever henne, minst like stødig og robust som de korthårede vorsteh jeg har hatt, labradoren jeg hadde, og de fleste huskyene. Og irsk setteren som jeg har nå. Som alle disse har vært stødige kjekke hunder. Både ovenfor andre hunder, ovenfor barn som løper inn og ut av huset mitt hele dagen, ute på turer i møter med fremmede osv.

generelt mer enn linjer, er kortisen stødig, er det jeg sitter igjen med. At der finnes enkeltindivider som ikke er det, sier seg selv - det finner man i alle raser. Der finnes også noen individer som fremstår som mer reservert enn andre. Men denne reservertheten er ikke av den typen reserverthet som jeg feks har erfart hos en del huskyer, og som var et uønsket trekk fordi det tydet på skyhet. Men mer en litt "avventende" vurdering av en situasjon før man velger å gå inn i den. Kortiser er TENKENDE hunder ;) Men likevel generelt stødige.

Langhårsvarienten derimot er kjent for mer variabel psyke, en del med gulvredsel, nervøsitet osv. Den har også helt andre tall vedr helsestatsistikk som HD ol enn den korthårede varianten, som så langt har kommet mye bedre ut enn langhåren.

Så jeg vet ikke hvem som har sagt til deg at kortisen generelt ikke har god psyke (en som har vært uheldig med SIN hund?) . Men det stemmer ikke med mitt generelle inntrykk nå av rasen som helhet, i Norden.

Nå finner vi forhåpentligvis etterhvert ut litt mer enn bare "inntrykk", i og med helseundersøkelsen av rasen. Og kan da også når den tid kommer tallfeste mer konkret hvordan ståa er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, slik å forstå.

Ja, samojeden er mer førerorientert enn de andre polarhundene, men min ideelle hund hadde nok vært hakket mer førerorientert enn som så, uten at det nødvendigvis trenger å være på nivå med BC. Jeg har inntrykk av at høy grad av førerorientering lett kan bikke over i stress ("hva gjør du nå? Skal du dit? ja? Vi kan gå dit! Jeg blir med! Skal du ikke dit likevel? Neivel? Denne veien? okay! Hurra! Denne veien? Hva gjør du nå?" osv :P ). Mulig jeg tar feil.

Jeg har tenkt tanken med jaktlinjene der. Showlinjene syns jeg blir for store og tunge, men jaktlinjer er jo en mulighet. Bare ikke de blir for krevende på rolige dager? (jeg vil kanskje ikke tro de krever mer enn en samojed sånn sett, det er jo hans nivå vi ligger på, og kommer til å ligge på) Og jeg kommer ikke til å jakte med den, men det har jeg inntrykk av at det er mange andre som heller ikke gjør, så det er vel kanskje ikke et must.

Jeg er enig med deg i at BC er "for mye", i alle fall for meg. Jeg liker ikke intensiteten til BC, A.Kelipe eller Australian Shepherd , jeg liker heller ikke Flat av retrieverne. Men de goldnene jeg har møtt har vært veldig allrighte hunder (og de fleste har vært av showlinjer uten å være blytunge klumper). I gr.1 så tenker jeg på hunder som Korthåret Collie, Beauceron og kanskje Mudi eller Pumi. Har inntrykk av at disse ikke er like "på" som f.eks mange belgere, hollendere, BC, A.Kelpie og Australian Shepherd.

Men jeg har ingen direkte erfaring med noen av disse rasene, selv om jeg har møtt mange av de. Eneste gr. 1 rasene jeg faktisk har hatt en del med å gjøre er schäfer (flere individer) og en bearded collie.

En god schäfer er en super hund, men jeg synes de lager helt vanvittig med lyd og det stresser meg litt. Altså ikke bjeffingen, men de sukker, stønner og brummer, piper og lager masse smålyder for alt mulig rart :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt tanken med jaktlinjene der. Showlinjene syns jeg blir for store og tunge, men jaktlinjer er jo en mulighet. Bare ikke de blir for krevende på rolige dager? (jeg vil kanskje ikke tro de krever mer enn en samojed sånn sett, det er jo hans nivå vi ligger på, og kommer til å ligge på) Og jeg kommer ikke til å jakte med den, men det har jeg inntrykk av at det er mange andre som heller ikke gjør, så det er vel kanskje ikke et must.

Nå kan jeg kun svare for meg selv og min jaktgolden. Men det kommer jo litt an på hva du mener med rolige dager. Når jeg gikk gravid nå med bekkenlåsing måtte vi bli kreative og tidvis ble det litt for lite på han. Da dukka det opp endel lyd og han ble fryktelig rastløs (og da tenker jeg vi gikk kanskje 20-30 min gåtur i rolig tempo kanskje 3-4 dager på rad. Jeg pleide å være kreativ og kjøre til et sted han kunne svømme, springe løs, et eller annet, men hadde ikke bil de dagene). Det går jo, men det var definitivt mye energi som ville ut. :) EN dag rolig i ny og ne derimot gjør han ingenting.

Jeg jakter ikke med Monti, men han trenes aktivt i lydighet og litt agility + vi går litt spor, trener triksetrening, etc for å få til litt hjernetrim de dagene det ikke er lydighet. Og får han ikke nok av den biten blir det også en småstressa hund. :)

Hadde jeg vært deg hadde jeg heller kikket på en nettere versjon av den litt roligere typen golden/labb.. :)

Og ja, de blir gjerne 20kg + altså. Selv har jeg jaktgolden på 35 :lol:

Hvor store og tunge de blir er jo avhengig av matinntak og mosjonsnivå også. Finner fint både golden og labber som ikke er tunge og dorske selv om de ikke er av jaktvarianten.

Signerer denne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt tanken med jaktlinjene der. Showlinjene syns jeg blir for store og tunge, men jaktlinjer er jo en mulighet. Bare ikke de blir for krevende på rolige dager? (jeg vil kanskje ikke tro de krever mer enn en samojed sånn sett, det er jo hans nivå vi ligger på, og kommer til å ligge på) Og jeg kommer ikke til å jakte med den, men det har jeg inntrykk av at det er mange andre som heller ikke gjør, så det er vel kanskje ikke et must.

Tenkte også litt retning retrievere først, men så så tenkte jeg på det der med "bli stresset av stressende individer" og for meg kan en del retrievere virke stressende. Altså at de er stressende på meg, ikke nødvendigvis at hundene er stressa :P Om det gav mening.

Spesielt på jaktgolden er det en del stress, synes jeg. Noe er nok oppdragelse (mye herjing, leking og trening fra tidlig alder kan få en jaktgolden til å tippe litt over...), men mye er også genetisk. Jeg var enormt opptatt av stress da jeg skulle kjøpe jaktgolden, og tok knapt i valpen før nå nylig (hun nærmer seg 1 år), og det ser ut til å bli veldig bra! Men det skal heller ikke mye til før stresset øker, og jeg antar jeg må være forsiktig til hun er 2-3 år gammel - mind you: for å få henne slik jeg vil. Av de jeg har møtt, er tisper som er høye i stress kaotiske og slitsomme, mens hannhundene kan bli riktig vanskelige :P

Mindre stress på labrador, mer sanset, men også mer variasjon - så du kan like gjerne få det her.

På min hund var det heller ingen naturlig førerorienterhet - mindre enn samojeden da han var valp. Det sagt, det har blitt veldig bra med tid og litt overtalelse ;)

Jaktgolden- og labrador kan være morsomme som hobby/konkurransehund i andre sporter enn i jakt; men det er en grunn til at jaktfolka er utrolig rolige med valper og unghunder for å unngå stress og lyd i jakta :P Hvis jeg bare ville hatt en sporty hund å trene med på hobbybasis, var opptatt av å unngå stress og virkelig ikke hadde lyst på en labrador (whyyy? Bare du holder den slank og aktiv er de helt geniale; førerorienterte, enkle å belønne, er med på alt av turer og krever ikke allverdens!), hadde jeg heller valgt en førerorientert selskapshund, eller en familievariant blant gjeterhundene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hva med den tro. Aldri vurdert. Kjenner egentlig ikke rasen i det hele tatt. Men det første jeg tenker er jo at de er en spisshund og da automatisk like i sin egen boble som resten av hurven? Det stemmer kanskje ikke? :P

Buhunden var opprinnelig en gjeter, og selv om den ikke er like førerorientert som gruppe 1 hundene gjerne er, vil jeg påstå den ofte er mer førerorientert enn en del av de andre spisshundene. Jeg tror en buhund ville passet deg bra. De kan riktignok ha litt lav terskel for lyd, men min erfaring er at den på langt nær er så ille som mange skal ha det til. Mye kan trenes bort også, så lenge man begynner tidlig, og er konsekvent på at uønsket lyd ikke er tillatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...