Gå til innhold
Hundesonen.no

Innkalling


LenaP
 Share

Recommended Posts

Innkalling ja... Den ene tingen som alle hunder burde kunne. Trente mye på dette med Aili for en stund siden, og da var hun kjempeflink. Gikk på fjellturer med henne løs og hun kom susende når jeg kalte henne inn. Men nå står jeg litt fast føler jeg (har vært litt sløv i det siste, så det er kun vår egen feil). Når jeg går tur med langt bånd trener vi en del på dette, og hun kommer til meg som hun skal. Men nå er det jo båndtvang, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta treningen "til et videre nivå" og ha henne løs. For hun er ikke så flink at jeg stoler på at hun ikke stikker av. Vi bor i boligfelt også, så jeg kan ikke slippe henne løs i hagen og trene der heller. Vi bruker å være på et lite hundetreff hver uke, der vi slipper hundene løse sammen og lar dem leke fra seg. Hun er den yngste og minst trente (hun er snart 9 mnd). Og noen ganger er det rett og slett et ******* å få tak i henne, for når hun er sammen med andre hunder er det som hun lukker både øyne og ører for meg. Uansett hvilke godbiter/leker jeg har med. Noen som har tips til hva jeg kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale å trene med langline. Da kan du ha henne "løs" på områder hvor du ikke er helt trygg på henne, hvor du både kan trene innkalling og ha mulighet til å få tak i henne om innkallingen ikke fungerer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På mine pleier jeg å gå et sted der det er trygt. Og så slipper jeg dem. Om de løper langt vekk, så gjemmer jeg meg, slik at de må lete etter meg (holder øye etter dem, og om jeg oppdager at de har begynt å lete, men løper feil vei, så lager jeg en lyd). På den måten lærer de seg at de må holde seg i nærheten. Masse ros og godbiter når de finner meg, så det blir en kul lek etterhvert.
Med den første hunden startet jeg med dette da hun var voksen, og første gangen tok det kanskje 15 min før hun oppdaget at jeg var borte. Etterhvert gikk det raskere, og nå har jeg hunder som hele tiden følger med på meg når de er løse.

Jeg syns det er veldig greit å ha hunder som holder seg til meg, og som jeg ikke trenger å rope på for at de skal følge meg. Lærer altså hundene at de må passe på hvor jeg befinner meg når vi går tur. :)

Samtidig øver jeg innkalling, belønner frivilling innkalling (at hunden kommer til meg uten at jeg roper), at hunden holder seg i nærheten av meg, og så kaller jeg kun hunden inn når jeg er over 90% sikker på at den kommer. Dvs at om hunden har dårlig innkalling, så roper jeg kanskje ikke i det hele tatt, belønner bare frivillige innkallinger. Etterhvert legger jeg på ord når hunden er på vei mot meg, osv.

Har aldri brukt langline på mine, det er litt ekkelt dersom de stikker av, og blir hengende fast. Men nå har jeg til nå hatt veldig lett rase (4-5 kg), kanskje jeg prøver langline på whippeten når hun kommer over i unghundfasen og sikkert blir litt døv. :P

I situasjonene der du ikke får tak i han, hva gjør han dersom du gjemmer deg? Skjønner at det sikkert ikke er mulig i alle situasjoner da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for langt og informativt svar! Mye av det du sier er ting jeg gjør selv også :) Har ikke hatt henne sånn ordentlig løs siden vi gikk mye i fjellet, og da var hun veldig obs på hvor jeg befant meg. Gikk ikke lenger enn ca 10 meter før hun snudde seg og så etter om jeg var der. Har også lekt gjemsel, og da begynner hun å lete med en gang :) Så skal fortsette med det. Det du sier om at du ikke kaller inn om du ikke er ganske sikker på at han/hun kommer, var et godt tips! Det skal jeg prøve. Belønner også når hun kommer frivillig. Skal bruke langline i en tid fremover nå, så får vi se hvordan det går :) Hun er jo også inne i en dum pubertetsperiode nå, så får være litt ekstra tålmodig :P

Men ikke ha langline eller liknende hengende etter når du er på leketreff, det kan bli litt skummelt når det er flere hunder. :)

Nei, det skal jeg ikke :) Går som regel greit når de andre har tatt inn hundene sine. Så kommer hun etterhvert, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...