Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Vi har en nydelig sheltie (snart 9 år) som vi gjerne skulle fått valper fra. Jeg kan tenke meg at det kommer noen kritiske kommentarer da hunden vår hverken er medlem i noen kennelklubb eller godkjent til avl (han har ikke vært med på konkurranser eller slikt). Det eneste vi vet er at han er en vakker "trifactored" sobel sheltie som er veldig snill. Han har hatt tilnærmet null helseproblemer med unntak av litt tannstein som skyldes fôringen (som nå har blitt rettet på). Vi vet også om noen bekjente som gjerne skulle hatt valper fra han.

Spørsmålet mitt er vel om noen vet hvordan vi skal gå fram med dette? Jeg forstår at det finnes diverse rasesykdommer man må være obs på, og foreløpig har han jo ikke hatt problemer, men forstår at det kan ligge i genene eventuelt. Vi har fått han fra en sheltie-oppdretter i USA siden vi bodde der på den tiden, og jeg kan sikkert få tak i mer informasjon hvis det trengs. Vi er ikke interesserte i prisbelønnede valper, bare friske valper som forhåpentligvis kan arve noe av hans flotte sheltie-utseende og snille personlighet. Er det noen som kan gi oss noen tips på framgangsmåte og eventuelt ting vi bør passe oss for? Hvordan kan vi finne en tispe, hvem får betalt, og hva bør de sjekkes for, osv? Eventuelt hvem kan vi søke råd hos hvis vi trenger hjelp?

Setter veldig pris på et konstruktivt svar :)

Skrevet

Første steg er å melde dere inn i raseklubben, sette dere inn i retningslinjene for avl, få han godkjent helsemessig og få vist han frem på utstilling, ikke bare for å få bedømmelse fra dommer, men også for å få vist han frem. Det er tispeeiere som velger hanhunder og dermed må han bli sett for at noen skal vite at han eksisterer.

Antar dere finner alt dere trenger å vite om krav til helse/eksteriør og priser på sheltiklubben sine sider.

  • Like 5
Skrevet
Er ikke 9 år litt gammelt?

Ikke for en hannhund vel, er det liv er det lov :lol:

Men ja, meld dere inn i raseklubben og les retningslinjene der :) Men mulig jeg misforstår, men er han ikke registrert i NKK?

  • Like 1
Skrevet

Å bruke en 9 år gammel hannhund er nok ikke noe problem, annet enn at han kan ha blitt steril med alderen. Dette må jo sjekkes med veterinær.

Men som Rak sier så er det tispeeier som velger hvilken hann de vil bruke. Man kan også leie en tispe, men det er ikke så enkelt å få til.

Skrevet
Ikke for en hannhund vel, er det liv er det lov :lol:

Men ja, meld dere inn i raseklubben og les retningslinjene der :) Men mulig jeg misforstår, men er han ikke registrert i NKK?

Han er ikke registrert i NKK nei :/ Vi kjøpte han i USA da vi bodde der, og har tatt han med oss tilbake til Norge. Han har kun vært en familiehund og vi har ikke egentlig tenkt på avl før nå :P

Skrevet
Han er ikke registrert i NKK nei :/ Vi kjøpte han i USA da vi bodde der, og har tatt han med oss tilbake til Norge. Han har kun vært en familiehund og vi har ikke egentlig tenkt på avl før nå :P

Har du stamtavle til han?

Om han ikke blir registrert i NKK som kommer du få probelmer med å få noen til å bruke han. Da er han faktisk å annse som en blandingshund desverre :)

Skrevet
Han er ikke registrert i NKK nei :/ Vi kjøpte han i USA da vi bodde der, og har tatt han med oss tilbake til Norge. Han har kun vært en familiehund og vi har ikke egentlig tenkt på avl før nå :P

Da må dere prøve å ordne det først i hvert fall :)

Skrevet
Han er ikke registrert i NKK nei :/ Vi kjøpte han i USA da vi bodde der, og har tatt han med oss tilbake til Norge. Han har kun vært en familiehund og vi har ikke egentlig tenkt på avl før nå :P

Da er spørsmålet om dere fremdeles har alle papirer på ham så dere kan få ham registrert i NKK. Ingen fornuftige tispeeiere vil lage blandingshunder, som det i teorien vil bli oppfattet som når de ikke er registrerte. Verdt å merke seg er også at valpemarkedet er tregt for tiden, og da blir det enda verre å få solgt uregistrerte valper.

Skrevet
Første steg er å melde dere inn i raseklubben, sette dere inn i retningslinjene for avl, få han godkjent helsemessig og få vist han frem på utstilling, ikke bare for å få bedømmelse fra dommer, men også for å få vist han frem. Det er tispeeiere som velger hanhunder og dermed må han bli sett for at noen skal vite at han eksisterer.

Antar dere finner alt dere trenger å vite om krav til helse/eksteriør og priser på sheltiklubben sine sider.

Det er her vi får litt trøbbel med hunden vår tror jeg xD Han var vår første hund og jeg var kun 11 da vi fikk han, så han har ikke fått helt riktig sosialisering med andre hunder. Jeg var ulærd nok til å plukke ham opp hver gang det kom en stor hund mot han... Så han har blitt skeptisk til visse hunder grunnet usikkerhet. Og som jeg har skjønt (ut ifra avlslære på studiet) så blir de kastet ut av ringen om de viser aggressivitet eller mye nervøsitet. Men i mine øyne er jo dette miljøvirkninger som ikke nødvendigvis ligger i avlsverdien? Men jeg skjønner jo selvfølgelig at det beste hadde vært å ha han på utstilling...

Skrevet
Har du stamtavle til han?

Om han ikke blir registrert i NKK som kommer du få probelmer med å få noen til å bruke han. Da er han faktisk å annse som en blandingshund desverre :)

Skjønner... jeg har fått inntrykk av utenlandske stamtavler er nokså ubrukelige? Men jeg tror jeg kan få tak i det. Takker for konstruktive svar forresten :) setter veldig pris på det!

Skrevet
Skjønner... jeg har fått inntrykk av utenlandske stamtavler er nokså ubrukelige? Men jeg tror jeg kan få tak i det. Takker for konstruktive svar forresten :) setter veldig pris på det!

Det beste du kan gjøre er å kontakte NKK, de har mail du kan spørre. Feks scanne stamtavlen, legge den med som fil og høre om den stamtavlen er godkjent for omregistrering til Norge.

Skrevet
Det er her vi får litt trøbbel med hunden vår tror jeg xD Han var vår første hund og jeg var kun 11 da vi fikk han, så han har ikke fått helt riktig sosialisering med andre hunder. Jeg var ulærd nok til å plukke ham opp hver gang det kom en stor hund mot han... Så han har blitt skeptisk til visse hunder grunnet usikkerhet. Og som jeg har skjønt (ut ifra avlslære på studiet) så blir de kastet ut av ringen om de viser aggressivitet eller mye nervøsitet. Men i mine øyne er jo dette miljøvirkninger som ikke nødvendigvis ligger i avlsverdien? Men jeg skjønner jo selvfølgelig at det beste hadde vært å ha han på utstilling...

Husk at sheltie er en ganske tallrik rase, med mange gode individer å velge mellom til bruk i avl. En umerritert eldre hund som viser dårlig mentalitet vil derfor ikke være ettertraktet for tispeeiere i det hele tatt.

  • Like 5
Skrevet
Det er her vi får litt trøbbel med hunden vår tror jeg xD Han var vår første hund og jeg var kun 11 da vi fikk han, så han har ikke fått helt riktig sosialisering med andre hunder. Jeg var ulærd nok til å plukke ham opp hver gang det kom en stor hund mot han... Så han har blitt skeptisk til visse hunder grunnet usikkerhet. Og som jeg har skjønt (ut ifra avlslære på studiet) så blir de kastet ut av ringen om de viser aggressivitet eller mye nervøsitet. Men i mine øyne er jo dette miljøvirkninger som ikke nødvendigvis ligger i avlsverdien? Men jeg skjønner jo selvfølgelig at det beste hadde vært å ha han på utstilling...
Slik atferd er stort sett resultat av både miljø og arv :) En hund med svært godt genetisk utgangspunkt kan tåle mye tull fra miljøet, mens en hund med dårligere utgangspunkt tåler mindre, sånn veldig enkelt fremstilt :)

Ellers, få ham registrert i NKK, kontakt raseklubben og gjør det som trengs for å få ham godkjent som avlshund, og så er det opp til tispeeierne :)

Skrevet
Det beste du kan gjøre er å kontakte NKK, de har mail du kan spørre. Feks scanne stamtavlen, legge den med som fil og høre om den stamtavlen er godkjent for omregistrering til Norge.

Ok :) Kanskje jeg skal gjøre det da... takk!

Skrevet

Det vil koste dere mytji penger (et par firesifrede oppmot femsifra) iallefall.... :) Om verdien av å få avkom direkte fra han er større enn å få en bra hund fra et annet sted får dere vurdere sjæl.

Skrevet
Det er her vi får litt trøbbel med hunden vår tror jeg xD Han var vår første hund og jeg var kun 11 da vi fikk han, så han har ikke fått helt riktig sosialisering med andre hunder. Jeg var ulærd nok til å plukke ham opp hver gang det kom en stor hund mot han... Så han har blitt skeptisk til visse hunder grunnet usikkerhet. Og som jeg har skjønt (ut ifra avlslære på studiet) så blir de kastet ut av ringen om de viser aggressivitet eller mye nervøsitet. Men i mine øyne er jo dette miljøvirkninger som ikke nødvendigvis ligger i avlsverdien? Men jeg skjønner jo selvfølgelig at det beste hadde vært å ha han på utstilling...

Som line sier så spørs det om han blir ettertraktet av noen som avlshund om han ikke fungerer rundt andre hunder. Men start med registrering i nkk og se om det i det heletatt er mulig, så kan du jo ta det derfra.

Skrevet
Har du stamtavle til han? Om han ikke blir registrert i NKK som kommer du få probelmer med å få noen til å bruke han. Da er han faktisk å annse som en blandingshund desverre :) Skjønner... jeg har fått inntrykk av utenlandske stamtavler er nokså ubrukelige? Men jeg tror jeg kan få tak i det. Takker for konstruktive svar forresten :) setter veldig pris på det!
Jeg har registrert hund fra USA i Norge. Du trenger offisiell stamtavle fra den amerikanske kennel klubben. Samt jeg fremviste også registrerings bevis jeg har fra kennel klubben i USA.
Skrevet

Syntes dere bør ta med i beregningen det som er nevnt her med penger. Skal dere ha ham i avl på en seriøs måte vil det koste dere penger, så vurder først om det er verdt det overhodet vs å kjøpe inn en ny sheltie fra ønskede linjer.

Omregistrering koster fort noe kroner i seg selv. At han har vært frisk hele livet holder ikke, man må vise til helseresultater (enkelte øyesykdommer f.eks dukker først opp på hundens eldre dager, så en hund som er frisk frem til 10 års alder kan allikevel bære sykdommer). Å dokumentere dette koster for noen lapper (øyelysning f.eks koster fort opp mot tusenlappen, samme med eventuelt hd-røtgen ovs). Å merittere ham på utstilling er jo vesentlig for å "vise" at han faktisk er konstruert slik det er ønskelig at rasen skal være, og koster fort 600-700 i påmelding for 2 utstillinger. Kanskje må dere også sjekke kvaliteten på de edle dråpene før en eventuell parring for å å være sikker på at det fortsatt er liv der? Det koster penger ovs.

Som det blir nevnt - rasen har mange individer, så du bør kanskje vurdere om ha er blant "topp-individene" som kan føre rasen videre på en god måte. Skulle han være det finnes det helt sikkert en tispeeier som vil bruke ham når alle papirer og resultater er i orden :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...