Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosial belønning


litchi
 Share

Recommended Posts

VI starter kl1 i lp neste uke, og har funnet ut at nå må jeg trene mer kjeding og sosialbelønning.

Så var det det med sosialbelønning, det virker på Litchi som om det ikke er nok, hun vil bare ha godbit. Lek er kult, men da må pipeballen være med, for den gjør hun alt for. Hun gidder ikke det andre tullet mitt. Jeg ser ikke for meg noe bra plassering, da jeg rett og slett ikke har trent nok nå i forveien, men jeg ønsker å ha det gøy i ringen og ta det som trening. Så får det gå som det går.

Hun elsker å gå rundt å snuse, men ønsker fullt fokus meste parten av tiden i ringen.. Så jeg må være morsommere enn denne snusinga. Har noen noe forslag på hvordan jeg kan gjøre den sosialebelønningen kjempe morro? Er det noen triks som hunden din synes er kjempemorsomt?:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at dersom man har en hund som ikke verdsetter sosial belønning (labradoren min er slik, hun er helt care), er det like greit å droppe det. Kanskje klappe med hendene, si "ja" med blid stemme og rygge et par skritt fra hunden for å "få opp" hunden litt når øvelsen er over, men ellers bare la hunden være på jobb. Gå fvf eller bruke en "være her"-kommando om man har det mellom øvelsene, eller legge hunden i dekk mens dommeren snakker. Det kommer jo selvfølgelig an på hva hunden er vant til og hvordan den er, men med mange hunder kan det være greiere å ha de under kommando og la de være på jobb hele tiden enn å gi dem frie tøyler. Det er lettere å bli distrahert, snuse og slikt hvis eier ikke krever fokus og kontakt også mellom øvelsene. Så har du heller favorittleken eller de beste godbitene i hele verden liggende like utenfor ringen så du kan kjøre maks belønning når hele programmet er over.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Issi liker det ikke. Så jeg fyller på med hvor er thorstein? Som er en gla kommando og nå er vi straks hjemme og kan se etter han.. :-P og vinke trikset. Da glemmer hun alt :-P Doffen kunne jeg bare si wii så hang han i armene mine :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel litt for sent å starte å tenke på å trene inn sosial belønning på hunden din en uke før stevnet. Så jeg ville lagt den tanken vekk nå, og heller fokusert på de andre belønningene hunden jobber for. Jobbe eksempel med kjeder og avstandsbelønning (om hunden din fungerer fint på det). En av mine gamle hunder hadde alltid favorittbamsen sin med på stevner, og den satt i sekken til vi var ferdig å gå. Da fikk hun den, og hun visste den lå der til hun var ferdig.

Så er det ikke alle hunder som liker sosial belønning. Men jeg trur man kan lære enkelte hunder å like det mer enn hva de i utgangspunktet gjør. Eva Bodfäldt snakket litt om det på et kurs jeg var hos henne, om å lære hundene å like fysisk kontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Det er vel litt for sent å starte å tenke på å trene inn sosial belønning på hunden din en uke før stevnet. Så jeg ville lagt den tanken vekk nå, og heller fokusert på de andre belønningene hunden jobber for. Jobbe eksempel med kjeder og avstandsbelønning (om hunden din fungerer fint på det). En av mine gamle hunder hadde alltid favorittbamsen sin med på stevner, og den satt i sekken til vi var ferdig å gå. Da fikk hun den, og hun visste den lå der til hun var ferdig.

Så er det ikke alle hunder som liker sosial belønning. Men jeg trur man kan lære enkelte hunder å like det mer enn hva de i utgangspunktet gjør. Eva Bodfäldt snakket litt om det på et kurs jeg var hos henne, om å lære hundene å like fysisk kontakt.

Veldig enig. Men det går ikke alltid på om hunden liker fysisk kontakt eller ikke. Jeg har en hund som er veldig glad i fysisk kontakt. Både ute og inne. Men når vi trener, så jobber vi. Da har han ikke tid til sånt. Han jobber for lønna si (leken), og kan fint godta kos og klapp i ringen. Han har til og med etterhvert lært seg at det er en positiv greie som betyr at jeg er så fornøyd at du får leka di om du fortsetter sånn. Men ingenting jeg gjør i ringen fungerer som belønning for han. Men jeg tror faktisk det er et større problem for meg enn hunden at han må gå gjennom hele programmet før han får noe han oppfatter som belønning. For meg føles det veldig "ille" å ikke kunne småbelønne mellom øvelsene. Hunden jobber på til vi er ferdig. Tror vi eiere trenger like mye ros og bekreftelse fra hunden iblandt som motsatt :P

Men til TS. Ikke tenk på å lære han å like sosial belønning før dette stevnet. Det er noe du kan gjøre som et langtidsprosjekt. Lær han heller å jobbe lengre før belønning innimellom. Og så full fest når dere er ferdig i ringen eller har gått et par øvelser kjeda sammen på trening. Du trenger heller ikke kjede sammen hele programmet før konkurransen. Jeg går så godt som aldri mer enn 2-3 kanskje 4 øvelser etter hverandre på trening. Som oftest trener jeg bare deler av øvelser. Om de aldri vet når belønninga kommer, og er gira nok på å jobbe, har de ikke noe problem med å jobbe et helt program på stevne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips! :) Har vel egentlig tenkt at dette ble litt sent, så vi jobber med å kjede øvelsene frem mot stevnet. Hun fungerer kjempebra med avstandsbelønning, så det er vel en ide og få henne til å vite hva jeg har på utsiden av ringen før vi går inn. Tror hun faktisk kan jobbe veldig bra da. :D

Stemmer nok det med at jeg føler at jeg må belønne, og at Litchi egentlig bare vil jobbe frem til den KULE belønningen. Er bare redd hun mister motivasjonen, men det får gå som det går. Nervene er vel ganske naturlig å ha før første stevne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ofte hatt med en leverpostei boks ol, som jeg åpner og teaser henne med, så legger jeg den oppi stolen så hun veeeeeeeeet den er der,også går vi inn i ringen. da veeet hun at om hun jobber og jobber så FÅÅÅR hun den :P har gjort samme med leker og andre ting.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger kan det blir for mye med sosial belønning også... Vita har alltid vært dempet og treg i ringen, men en av de største belønningene for henne er å få hoppe på meg, og at jeg klapper osv.. Dermed har hun blitt mer gira jo lenger uti konkurransen vi kommer.. sist gang vi startet derimot, så var hun gira fra start og da tok det hele mer som litt av :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger egentlig ikke så ha noen sosial belønning i ringen. Jeg har aldri klart å bygge opp noe slikt på et tidlig stadie, men det har kommet naturlig etter noen år med konkurranser. Hvis du trener litt kjeder så er hunden vant til å gå fra øvelse til øvelse og vil synes det er en trivlig ting å gjøre. Husk at hunden ikke trenger å være i hundre i konkurrasen - den trenger bare å ha det trivelig sammen med deg :) For meg fungerer det fint å bare si BRA! og rygge noen skritt bakover mens jeg klapper i hendene. Da føler hunden etter og svinger lett på halen, fornøyd og med kontakt. Instensiteten i øvelsene må man trene opp med belønning (lek/mat).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...