Gå til innhold
Hundesonen.no

Epilepsi


Recommended Posts

Heisann!

Jeg har en pomeranian hanne to 2 år. Han har fått diagnosen epilepsi hos vetrinær. I dag begynte han på fenemal epilepsi medisin.

Er det noen her inne som har erfaringer å dele? Jeg er litt "redd" for å putte i han ting jeg ikke er helt kjent med selv.

takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fungerte ikke på min heller, men veterinæren sa at det som regel funket veldig godt på hunder. Og den verste bivirkningen sees ved høy dose, da blir de veldig sløve. Kan bli sløv i starten på normal dose også, men det vil gi seg etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bambi fikk epilepsi når hun var 8. Hun hadde en periode med flere grandmal anfall etter hverandre.
Etter at hun startet på Fenemal ble det en drastisk nedgang i anfall. Nå har hun et grand mal anfall 2-5 ganger i året. Anfallene blir da trigget ved forsinkelse av medisin (vi må være veldig påpasselige med medisin til riktig tid hver dag) eller stress.
Hun blir 10 om 2 mnd nå, og er en fornøyd jente selv om det er tydelig at sykdommen og alderen setter sine spor.
I starten virket hun nesten full, og hadde problemer med balansen når vi startet medisineringen, men det har gått seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vetrinærene valgte å ta han av medisinen i dag. Han har stresset masse, finner ikke roen, og bare pæser. Han begynte å hyle, (tydelig at han hadde smerter) så jeg dro inn med han. De mente at det var noe i den som han ikke tålte.. Tok blodprøver og den viste at leververdien er kommet ned til normal etter 4 måneder med for høy verdi. Hun mente vi skulle gi han Iharmoni en periode framover, det har stresset han ned før, og anfallene kommer ikke like hyppig når han får det hver dag..

Men tusen takk for at dere deler erfaringene deres med meg :) setter stor pris på det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vi hadde en dvergschnauzer som fikk diagnosen epelepsi i en alder av tre år, de første årene fikk han anfall 2-4ganger i året, men så fikk han problemer med prostatan og ble kemisk kasterert dette trigget epelepsien og anfallene økte. Å kasterere ville være uaktuelt da sovemedisin og epelepsi hadde en sammenheng også trigget fler utfall. Han begynte på epelepsi medisiner pga hyppige anfall men leveren tålte ikke all medisineringen og i en alder av 8valgte vi å avslutte. Han fikk anfalluten medisiner, prostata problemene gjore at han måtte kemisk kastereres innimellom å det trigget annfall pluss lever tålte ikke dette.

Det vi angrer på i dag er hvor lenge vi prøvde å medisinere han,vi ser i ettertid at vi gikk for langt i håpet om å få han bedre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vi angrer på i dag er hvor lenge vi prøvde å medisinere han,vi ser i ettertid at vi gikk for langt i håpet om å få han bedre...

Det samme sier jeg om min, selv om hun bare levde et år etter første anfall. Når det går så langt at hun til slutt bet gikk det alt for langt. Men det letteste i verden er å være etterpåklok, og man vil jo så gjerne prøve i det lengste mens det står på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Man hører jo stadig om hunder der fenemal ikke har noen effekt, og da tenker jeg at det antagelig er andre årsaker til anfallene. Blant annet så har fenemal ekstremt liten eller ingen effekt på hunder som får anfall som følge av for lavt stoffskifte - (som kan forekomme og forekommer oftere enn man tror). Mange som har hunder med anfall hvor fenemal ikke funker merker bedring når de begynner å fore hyppigere for å holde blodsukkeret jevnt. Typisk for hunder som får anfall grunnet lavt stoffskifte er at anfallene kommer hyppigst når hunden utsettes for påkjenning, det være seg i form av hard mosjon på tom mage eller stress i forbindelse med ting de synes er ubehagelig.

Veterinærer er generelt etter min mening altfor snare til å skrive ut fenemal når eiere forteller om anfall. Min mening er at man bør ha en svært grundig sjekk av alle mulige faktorer før man begynner medisinering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ble frarådet å medisinere vår Rambo pga uheldiige bivirkninger av medisinen.

Men så hadde han også anfall skjelden, det gikk stort sett et drøyt år mellom hver gang.

Vi var veldig bestemte på at han skulle slipppe om de kom oftere, men han levde godt til han ble nesten 15 år, og døde av alderdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • My gawd! Tenkte jeg skulle være smart og be Ede om utgangsstilling uten godbit fremme. Han har tatt det på verbal cue uten håndsignal lenge, og har koblet at det fiskes opp godis fra lomma om den ikke er i hånden. Tiden var inne, trodde jeg.  Middagen stod klar i en boks i hylla, men han så meg ikke sette den der, og den har stått der lenge med lokk på, så han koblet ikke fra lukten at det var tid for servering da jeg ba ham i utgangsstilling. Han bare så dumt på meg. Ba flere ganger. Fikk en halvhjertet sitt en halvmeter fra i 90 graders vinkel på håndsignal uten godbit. Han skulet mistenksomt på meg. Ga ham en matbit allikevel for å hinte om at de ville hagle om han bare gjorde som han fikk beskjed om. Ba på nytt om det samme. — Nope, mente Ede om det.  Spin? — Okey da. Sakte, uengasjert, ikke en full rotasjon, men fikk en matbit for den. Twirl? — Fine. Ga en uengasjert, men håpefull twirl.  Fikk matbit for den også. Ba ham om utgangsstilling høyre, fordi jeg tenkte han kanskje var mer interessert i noe han nylig har lært og ikke er lei av. — Ikke interessert. Brukte håndsignal og fikk noe halvhjertet, slapt, tregt, skeivt, og han satte seg seigt for langt bak. Fisket frem en matbit fra boksen allikevel. Målet er å få ham til å forstå at det kommer belønning selv om den ikke er i hånden, det ikke lukter fra lommene og jeg ikke har godbitpung på meg.  Utgansstilling venstre?  — Håner du meg?!  La på håndsignal. — Hvor er maten?! Ede snuste demonstrativt på hånden, så foraktelig og bebreidende opp på meg og FNØS, som for å sette meg på plass om at han ikke er slaven min, it's the other way around, bitch! Jeg "hjalp" ham til posisjon med fysisk makt, eller forsiktig guidance med hendene, alt ettersom en ser det. Han var sur, men tok matbiten for "vel" utført oppdrag.  Så tok jeg en matbit i hånden, og jaggu var det en som våknet, gitt! Kvikk og presis og rask og PÅ som en champion. Ingen slinger i valsen når det var godbit i hånden. Ba ham en gang til uten noe i hånden eller lomma. Han ble sint. Så gjennomført fornærmet av å bli utsatt for the AUDACITY fra meg. Å ***** be ham opptre som en sirkusklovn uten å gi ham lønnsgaranti kunne jeg bare drite og dra for.  You had to be there. Det ansiktsuttrykket hans. Kroppsspråket. Lyden. Ikke snakk om at han ville nedverdige seg til å gjøre triks uten å VITE med absolutt sikkerhet at det ble betalt per triks i en faderlig fart. Resten av middagen står på hylla mens jeg revurderer life choices, metoder og strategier over en kaffe.  Stemningen er til å ta og føle på her backstage i oppløpet til sportskarrieren og det ser mørkt ut for øyeblikket. 
    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...