Gå til innhold
Hundesonen.no

Epilepsi


Recommended Posts

Heisann!

Jeg har en pomeranian hanne to 2 år. Han har fått diagnosen epilepsi hos vetrinær. I dag begynte han på fenemal epilepsi medisin.

Er det noen her inne som har erfaringer å dele? Jeg er litt "redd" for å putte i han ting jeg ikke er helt kjent med selv.

takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fungerte ikke på min heller, men veterinæren sa at det som regel funket veldig godt på hunder. Og den verste bivirkningen sees ved høy dose, da blir de veldig sløve. Kan bli sløv i starten på normal dose også, men det vil gi seg etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bambi fikk epilepsi når hun var 8. Hun hadde en periode med flere grandmal anfall etter hverandre.
Etter at hun startet på Fenemal ble det en drastisk nedgang i anfall. Nå har hun et grand mal anfall 2-5 ganger i året. Anfallene blir da trigget ved forsinkelse av medisin (vi må være veldig påpasselige med medisin til riktig tid hver dag) eller stress.
Hun blir 10 om 2 mnd nå, og er en fornøyd jente selv om det er tydelig at sykdommen og alderen setter sine spor.
I starten virket hun nesten full, og hadde problemer med balansen når vi startet medisineringen, men det har gått seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vetrinærene valgte å ta han av medisinen i dag. Han har stresset masse, finner ikke roen, og bare pæser. Han begynte å hyle, (tydelig at han hadde smerter) så jeg dro inn med han. De mente at det var noe i den som han ikke tålte.. Tok blodprøver og den viste at leververdien er kommet ned til normal etter 4 måneder med for høy verdi. Hun mente vi skulle gi han Iharmoni en periode framover, det har stresset han ned før, og anfallene kommer ikke like hyppig når han får det hver dag..

Men tusen takk for at dere deler erfaringene deres med meg :) setter stor pris på det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vi hadde en dvergschnauzer som fikk diagnosen epelepsi i en alder av tre år, de første årene fikk han anfall 2-4ganger i året, men så fikk han problemer med prostatan og ble kemisk kasterert dette trigget epelepsien og anfallene økte. Å kasterere ville være uaktuelt da sovemedisin og epelepsi hadde en sammenheng også trigget fler utfall. Han begynte på epelepsi medisiner pga hyppige anfall men leveren tålte ikke all medisineringen og i en alder av 8valgte vi å avslutte. Han fikk anfalluten medisiner, prostata problemene gjore at han måtte kemisk kastereres innimellom å det trigget annfall pluss lever tålte ikke dette.

Det vi angrer på i dag er hvor lenge vi prøvde å medisinere han,vi ser i ettertid at vi gikk for langt i håpet om å få han bedre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/13/2013 at 10:34 AM, Ross skrev:

Det vi angrer på i dag er hvor lenge vi prøvde å medisinere han,vi ser i ettertid at vi gikk for langt i håpet om å få han bedre...

Det samme sier jeg om min, selv om hun bare levde et år etter første anfall. Når det går så langt at hun til slutt bet gikk det alt for langt. Men det letteste i verden er å være etterpåklok, og man vil jo så gjerne prøve i det lengste mens det står på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Man hører jo stadig om hunder der fenemal ikke har noen effekt, og da tenker jeg at det antagelig er andre årsaker til anfallene. Blant annet så har fenemal ekstremt liten eller ingen effekt på hunder som får anfall som følge av for lavt stoffskifte - (som kan forekomme og forekommer oftere enn man tror). Mange som har hunder med anfall hvor fenemal ikke funker merker bedring når de begynner å fore hyppigere for å holde blodsukkeret jevnt. Typisk for hunder som får anfall grunnet lavt stoffskifte er at anfallene kommer hyppigst når hunden utsettes for påkjenning, det være seg i form av hard mosjon på tom mage eller stress i forbindelse med ting de synes er ubehagelig.

Veterinærer er generelt etter min mening altfor snare til å skrive ut fenemal når eiere forteller om anfall. Min mening er at man bør ha en svært grundig sjekk av alle mulige faktorer før man begynner medisinering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ble frarådet å medisinere vår Rambo pga uheldiige bivirkninger av medisinen.

Men så hadde han også anfall skjelden, det gikk stort sett et drøyt år mellom hver gang.

Vi var veldig bestemte på at han skulle slipppe om de kom oftere, men han levde godt til han ble nesten 15 år, og døde av alderdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke som jeg kan se. Du vil få beskjed hvis en tråd fjernes, med mindre du åpenbart er en spam-bot. Simira med Moderatorhatt
    • Kan hende det bare er jeg som er fullstendig glemsk her altså, men jeg var så sikker på jeg hadde laget en «min hund» tråd til Karma, men isåfall er den borte nå. 🙈  Kan dere se på «bakrommet» om tråder har eksistert og er blitt slettet av en eller annen grunn? Eller er den sporløst borte isåfall?  Vil jo gjerne unngå at det skjer igjen om det er en grunn til at den er borte og det ikke bare er jeg som innbiller meg at jeg laget den tråden. 😂
    • Om du får til å taime vekkerklokke og morgenrutine sånn at valpen sover når dere forlater bilen den første tiden, så får du mer tid til å trene den mer forsiktig og gradvis på å være alene.  Meninger om tyggesaker uten tilsyn er delte mellom teoretikere og praktikere. (Det meste KAN i verste fall drepe hunden ved kvelning eller blokkering av tarm, men barn kan brekke nakken av å falle skeivt ut av en høy seng også, og en bekjent snublet på en skogssti og døde momentant av å lande med hodet på en stein. Det er mye potensielt veldig farlig som veldig sjelden skjer.) Fra flere tiår med skadefri altmuligtyggere våger jeg banne i kirka og trosse de mest forsiktige ved å anbefale en fordøyelig tyggesak, f.eks. okse*****, eller en fryst Kong, så har valpen noe annet å fokusere på enn at den er forlatt alene. Beste er selvsagt om den sover i bilen i starten, så du får mer tid til å venne den til å være i buret alene.   
    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...