Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min "angrep"


svalbard
 Share

Recommended Posts

Selvfølgelig kan det være andre skader. Men jeg syns nå uansett det er rart hvis de virkelig sloss at det ikke kommer fram at det er noen fysiske skader de kan merke - iom det kan virke som de holdt på en stund før de ble skilt.

Nå har jeg ikke så mye erfaring med slossing, men det jeg har sett, så har skadene oppstått ganske så raskt. 2 som derimot 'sjekker hvor de har hverandre' ser ganske likt ut som reell slossing, men der det ikke oppstår skader like lett - har kun erfaring med 3-4 slike episoder, og da var det ikke skader å se og hundene gikk greit sammen etter 'diskusjonen'.

Dette vet sikkert du og andre bedre enn meg - tenkte bare det var verdt å nevne.

Vil en hund som viser(har vist) redsel/usikker for andre hunder, løpe lengre ned (i gata) og oppsøke andre hunder? Som sagt er dette noe jeg ikke er flink med, men på meg høres det litt ut som dominant oppførsel å løpe ned og vise det kroppspråket TS nevner. (når den først oppsøker selv)

De holdt ikke på kjempe lenge. Men de sto lenge å bare strammet seg opp for hverandre. Det var ikke før jeg skulle ta tak i han, og han mannen sto å hylte at det faktisk skjedde noe. Det sto en del pels til værs. Selve bråket var ikke kjempe lenge. Jeg vet ikke helt hvor lenge, tiden sto ganske stille for meg akkurat da.

De har jo gått forbi hverandre en del i gata her, så kan hende konflikten hadde startet for lenge siden allerede? Jeg vet ikke hvor gått hunder kjenner igjen hverandre fra lang avstand. Men når du nevner det med om en redd hund løper bort, vel kanskje for å beskytte seg selv, du jeg har ikke anelse. Lurer på akkurat det samme selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Samboeren min var på tur med vår Whippet. Hun så en schæfer hun hadde sett flere ganger og der det aldri hadde vært noe tegn på noe. De forsvant og tilfeldigvis passerte hun der de bodde - hun så de i

Når uhellet først er ute så er det en fordel og ta det med ro, ja, men ikke alltid like enkelt. Nei, han kan nok ikke få bikkja di avlivet pga en liten kresj. Det er vanlig at de tenner i det man

Tusen takk Jeg får bare legge meg flat, og unnskylde.. Jeg har også snakket med samboeren min, og presisert at hundene alltid skal være i bånd her ute..

Jeg har allerede begynt å holde utkikk etter eieren til den andre hunden, jeg aner ikke hvor de bor eller lignende. Jeg kjenner jeg kvier meg litt for å snakke med han, siden jeg tipper han ikke er så vennlig innstilt. Vi får se.

Det skjønner jeg godt, det er en kjip samtale å ha. Men jeg tror du vil føle det godt etterpå, det gjelder sannsynligvis ham også.

Lykke til! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skjønner jeg godt, det er en kjip samtale å ha. Men jeg tror du vil føle det godt etterpå, det gjelder sannsynligvis ham også.

Lykke til! :)

Tusen takk :) Jeg får bare legge meg flat, og unnskylde.. Jeg har også snakket med samboeren min, og presisert at hundene alltid skal være i bånd her ute..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette:

Jeg tipper at hadde det vært motparten som skreiv her, så ville du hatt forståelse for at eieren hauser seg opp over ei atal løsbikkje som står og provoserer din hund, som var i bånd, ikke sant? Å skrive at det er lurt å ta det med ro, så skyver du delvis skylda over på den andre eieren, hvilket er bullshit - hadde TS hatt kontroll på sin hund, hadde det ikke vært noe å hause seg opp over.

Eeh? Nei? Jeg mener at det er lurt og ta det med ro, ja. Men jeg skriver i samme innlegget at det er ikke så lett, og jeg skriver i et innlegg lenger ned at jeg hadde antagelig også både sparket og brølt etter bikkja (alt ettersom hvilken hund jeg hadde stått med). Så nei, null skyld dyttet over på motpart. All skyld her ligger på ts.

Edit: Og jeg hater løse hunder iom at jeg har hatt en frykt aggressiv brøleape pga at andre ikke har kontroll på sin hund, og ja, jeg skylder på andre, ikke etter en gang eller tre for det gikk helt fint, men til slutt ble det for mye. Men uansett, shitt happens, jeg tenker det etter en gang, de hundeeierne jeg derimot ikke liker er de som ikke tar lærdom av den gangen og lar det skje igjen og igjen og igjen. For da er det ikke et uhell, da er man bare en hensynsløs idiot.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig kan det være andre skader. Men jeg syns nå uansett det er rart hvis de virkelig sloss at det ikke kommer fram at det er noen fysiske skader de kan merke - iom det kan virke som de holdt på en stund før de ble skilt.

Nå har jeg ikke så mye erfaring med slossing, men det jeg har sett, så har skadene oppstått ganske så raskt. 2 som derimot 'sjekker hvor de har hverandre' ser ganske likt ut som reell slossing, men der det ikke oppstår skader like lett - har kun erfaring med 3-4 slike episoder, og da var det ikke skader å se og hundene gikk greit sammen etter 'diskusjonen'.

Dette vet sikkert du og andre bedre enn meg - tenkte bare det var verdt å nevne.

Vil en hund som viser(har vist) redsel/usikker for andre hunder, løpe lengre ned (i gata) og oppsøke andre hunder? Som sagt er dette noe jeg ikke er flink med, men på meg høres det litt ut som dominant oppførsel å løpe ned og vise det kroppspråket TS nevner. (når den først oppsøker selv)

Selv hunder kan bli bitt uten at det nødvendigvis penetrerer hud. Noe av det vondeste med de bittene jeg har fått, er ikke nødvendigvis hullet i huden, men klemmet av muskler og sener. Selv hunder kan få blåmerker og hovne opp i muskler og ledd. Her er et bilde fra en gang jeg ble bitt:

198810_10150343141646327_2679072_n.jpg

Jeg blødde ikke, men siden jeg var blå (og etterhvert lilla, grønn og gul) fra albuen og 1/3 ned på armen, vil jeg påstå at jeg ble skadd, og det gjorde pokker så vondt. Det der er forøvrig resultatet av en feilberegning fra hundens side, hun skulle egentlig ha tatt kongen jeg holdt.

- Og ut fra hva jeg har kunnet lese meg til, så tilbrakte vel ikke disse to eierne all verdens av tid sammen etter at de fikk skilt hundene sine, så man kan ha oversett noe.

Hunder som er usikre, er blant de tingene jeg aller helst ikke vil møte på når jeg er ute og går med mine, fordi de gjerne står og ypper og prøver å bygge seg opp, helt til de egentlig ikke har noe annet valg enn å fly på. Har du to usikre hunder som gjerne skulle hatt litt mer baller, så kommer de til å smelle sammen, bare fordi de er kørka og tror de har noe å vinne på sånt. Så vil en eller begge av de få nok et rift i tøffemaska si, og det går utover neste kjøter de møter på sin vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk :) Jeg får bare legge meg flat, og unnskylde.. Jeg har også snakket med samboeren min, og presisert at hundene alltid skal være i bånd her ute..

Samboeren min var på tur med vår Whippet. Hun så en schæfer hun hadde sett flere ganger og der det aldri hadde vært noe tegn på noe. De forsvant og tilfeldigvis passerte hun der de bodde - hun så de ikke for de var bak ei bu og sto ved sin egen dør. Uten forvarsel kom den og angrep vår hund. Varte kun et par sekunder da eier fikk tak i den umiddelbart. Resultat var at vår hund fikk bitt i bakfot - delte muskelen, så greit at at det lille hullet ble sjekket av dyrlege, slik at muskel ble sydd. (sambo ble også bitt i hånda, men tror det var vår egen som bomma litt når den forsvarte seg - ikke si det til han, for han tror han var skikkelig tøff og fikk bitt igjen på den 'slemme' hunden ;) )

Fyren snakket med sambo og unnskylte seg - det var hans feil. Han hadde tatt av båndet når han tørket føttene på hunden. Det var første gangen hunden hans har vist slik adferd, men han hadde lært. Han betalte og viste seg å være en veldig grei fyr - viste seg at han jobbet med hund - han var hundeinstruktør av alle ting :)

Så du ser, det kan skje alle - vi bærer ingen nag til han, vi har til og med vært på besøk hos de og hilst på hunden (ikke tatt med vår dog). For oss betydde det mye at han unnskyldte seg og var slik han var - hadde han kun betalt, så hadde nok vi sett anderledes på han. Så jeg tror det er lurest å ta seg en prat når slikt skjer (uavhengig om det er noen skader)

Edit: vi vurderte aldri å melde det, for eieren viste adferd vi vil ha mer av ;)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh, 2ne, det der så helt drøyt vondt ut. Mine bitt har ikke vært så ille som det der, men helt seriøst, å bli bitt av hund er noe av det vondeste jeg vet av! Noen ganger helt uproposjonalt med skaden om du skjønner? Jeg fikk noen tenner i hånda en gang av et hinsides dumt valg jeg tok, og det gjorde vondt møkklenge. Og sånn bare jeg strøk såvidt borti så var det sånn bite tenna sammen-smerte.

Sorry. Ble OT...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde selv et uhell for noen uker siden. Min hund angrep en annen i hundeparken. Jeg er selv ganske fersk med hund og har masse å løre. Jeg var kvalm i flere dager etter episoden, men etter å ha postet og fortalt om det her, fått råd og tips av de andre, og ikje minst INGEN sa til meg at jeg var en idiot - det var godt! Som meg så har sikjert du lært masse av hendelsen. Erfaring gjør oss flinkere i vår omgang med hund:-) For du tak i eieren ig snakket med han så er det fint! Livet går videre og om en stund er det gjemt og glemt!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh, 2ne, det der så helt drøyt vondt ut. Mine bitt har ikke vært så ille som det der, men helt seriøst, å bli bitt av hund er noe av det vondeste jeg vet av! Noen ganger helt uproposjonalt med skaden om du skjønner? Jeg fikk noen tenner i hånda en gang av et hinsides dumt valg jeg tok, og det gjorde vondt møkklenge. Og sånn bare jeg strøk såvidt borti så var det sånn bite tenna sammen-smerte.

Sorry. Ble OT...

Det var drøyt vondt også, bare for å fortsette OT'en. Interessant nok så var det ikke så vondt med en gang, men når det begynte å verke og dunke, da begynte jeg faktisk å grine. Jeg kan ikke huske at jeg har grått pga fysisk smerte på det jeg kan huske. Og det var skrekkelig ømt og sårt i mange dager etterpå. Det var ikke et bitt det der heller, egentlig. Hun smalt i armen på meg med munn åpen, så hvor vondt det ville vært om hun faktisk hadde gått inn for å bite meg.. Jeg er glad jeg ikke har opplevd det ;)

Den gangen jeg ble bitt av egen hund, fikk jeg forøvrig ikke med meg at det hadde blitt hull før ei kom bort og spurte om det hadde gått bra, hun hadde sett blodet piple gjennom jakka. Men da var jeg så pisse forbanna på bikkja at det var strengt tatt ikke vondt før dagen etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var drøyt vondt også, bare for å fortsette OT'en. Interessant nok så var det ikke så vondt med en gang, men når det begynte å verke og dunke, da begynte jeg faktisk å grine. Jeg kan ikke huske at jeg har grått pga fysisk smerte på det jeg kan huske. Og det var skrekkelig ømt og sårt i mange dager etterpå. Det var ikke et bitt det der heller, egentlig. Hun smalt i armen på meg med munn åpen, så hvor vondt det ville vært om hun faktisk hadde gått inn for å bite meg.. Jeg er glad jeg ikke har opplevd det ;)

Den gangen jeg ble bitt av egen hund, fikk jeg forøvrig ikke med meg at det hadde blitt hull før ei kom bort og spurte om det hadde gått bra, hun hadde sett blodet piple gjennom jakka. Men da var jeg så pisse forbanna på bikkja at det var strengt tatt ikke vondt før dagen etter.

Fysj, jeg er glad det ikke var meg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette er en interessant tråd, å diskutere hvorfor slikt skjer, hvordan man løser en slik konflikt og hva man event kan gjøre/ikke gjøre i senere situasjoner. Jeg må ærlig innrømme at det er mindre interessant når tråden sklir ut i hvor vondt det gjør av ulike typer mitt av hunder, katter hamstre eller what ever...

-Bare et lite pip fra meg om vi ikke kan holde oss sånn nogen lunde til tema:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT, sa ikke du 2ne at det vondeste bittet var fra ei katt? :P

Det har jeg sikkert sagt, selv om jeg tror det jeg sa var at det alvorligste bittet jeg har fått, var av katt. Betyr det at det ikke kan ha gjort vondt å bli bitt av hund? Eller at ingen bitt fremover kan være vondere enn det kattebittet? I så fall er jeg skrekkelig glad for det, jeg har blitt bitt flere ganger det siste halvannet året enn jeg har gjort i årene før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst? Dårlig erfaring for TS sin hund? Ja, helt sikkert, men det var en ****** kjip opplevelse for den andre hunden og dens eier også, så å sitte her på et forum om mer eller mindre fordømme det at vedkommende hauser seg opp og blir forbanna over at det kommer en kranglete hannhund bort til de mens de er på tur - det ville helt klart ikke skjedd hvis den andre hundeeieren hadde laget tråden.

Jeg mente at dette ville kunne inngå som en dårlig opplevelse for TS sin hund ja; fordi det ble nevnt at det hadde jobbet mye med passering og frykt generelt. Selvfølgelig, det er individuelt hvor "mange" dårlige opplevelser en hund kan (misforstå meg rett) tåle, men nå fikk den et ublidt møte med en fremmed med hunder, og det kan gjøre videre trening vanskelig for noen.

Jeg har ikke fordømt noen, jeg mener reaksjonen var unødvendig, og jeg skriver under på noe av det andre har skrevet her inne, at vi mennesker handler ulikt, og det må man bare takle, men jeg hadde i alle fall ikke akspetert at en fremmed hadde sparket til bikkja mi, jeg hadde måttet takle det, men jeg hadde ikke akseptert det.

Spesielt siden dette var mer lyd og bråk enn det var noe annet, hadde man vel heller foretrukket at den fremmede hadde latt TS fått tak i hunden sin, fremfor å hause opp situasjonen enda mer. Og ja; jeg er enig i at vi bare får sett en side av saken her.

Helt ærlig, så skriver jeg bare det jeg mener virker til å være en dårlig opplevelse for hund og eier (begge veier)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg mente at dette ville kunne inngå som en dårlig opplevelse for TS sin hund ja; fordi det ble nevnt at det hadde jobbet mye med passering og frykt generelt. Selvfølgelig, det er individuelt hvor "mange" dårlige opplevelser en hund kan (misforstå meg rett) tåle, men nå fikk den et ublidt møte med en fremmed med hunder, og det kan gjøre videre trening vanskelig for noen.

Jeg har ikke fordømt noen, jeg mener reaksjonen var unødvendig, og jeg skriver under på noe av det andre har skrevet her inne, at vi mennesker handler ulikt, og det må man bare takle, men jeg hadde i alle fall ikke akspetert at en fremmed hadde sparket til bikkja mi, jeg hadde måttet takle det, men jeg hadde ikke akseptert det.

Spesielt siden dette var mer lyd og bråk enn det var noe annet, hadde man vel heller foretrukket at den fremmede hadde latt TS fått tak i hunden sin, fremfor å hause opp situasjonen enda mer. Og ja; jeg er enig i at vi bare får sett en side av saken her.

Helt ærlig, så skriver jeg bare det jeg mener virker til å være en dårlig opplevelse for hund og eier (begge veier)

Vet du hva, jeg er så heldig og eie en av de mest fredsommelige hundene jeg noen gang har møtt - han er bare snill mot alt og alle, så snill at han rømmer selv når en papillon knurrer til han........ Om en hund kom i hundre og ******* ned mot oss når jeg var på tur så hadde jeg blitt rasende - MIN hund fortjener ikke sånne møter, og hos meg så er det ikke noe shit happens - tre ganger har hunder flydd i min hannhund, to av gangene la min seg bare ned i dekkposisjon, tredje gangen ble han livredd og kjempet seg løs fra den andre hundens kjever med han hyla av sine lungers fulle kraft og kom byksende til meg. (fikk hull i ryggen der den andre drittbikkja fikk tak). Ingen av gangene var min på noen måte provoserende - faktisk så han ikke angriperne. Tross disse tre angrepene så har min hund fortsatt å være verdens greieste gutt. Jeg kan love deg at hadde jeg sett det komme - dvs. hadde jeg sett en hund som kom mot meg og mine i lav høyde så hadde jeg gitt fullstendig **** i intensjonen til kjøteren som kom elgende - jeg hadde gjort det jeg måtte for å holde bikkja unna mine og ja, jeg hadde antagelig sparka så hardt jeg bare kunne og helst der det gjorde mest vondt.

For nei - det er altså ikke noe som heter shit happens - det har skjedd tre ganger, UTEN at min har utviklet uønsket adferd i forhold til andre hunder - han fortjener at jeg passer på så det ikke skjer igjen og jeg kan love at jeg er villig til å gå langt for å sørge for akkurat det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde blitt veldig glad om den som har den andre hunden min hund løper mot går mot min hund og prøver å skremme den bort, slik at den fikk en konsekvens ved å gjøre det. Det er litt vanskelig å korrigere (om en ikke klarer å stoppe hunden med stemmen) det når man feks er 20 meter unna. Jeg mener ikke at det er den andre eieren sitt ansvar å korrigere hunden min, misforstå meg rett.

Jeg hadde ikke likt at den ble sparket (men mine hunder har hittil bare vært overlykkelige av å se andre hunder og ikke hengt seg fast i dem), men jeg hadde syntes det hadde vært helt greit om hunden ikke syntes det var så kult å løpe bort allikevel.

Hadde en annen hund angrepet min hund kan det hende jeg hadde sparket i den for å få den bort og for å beskytte min egen hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke det litt dobbeltmoralsk? At man ikke liker at sin hund blir sparket, men sparker gjerne en annen hund?

Jeg hadde blitt veldig glad om den som har den andre hunden min hund løper mot går mot min hund og prøver å skremme den bort, slik at den fikk en konsekvens ved å gjøre det. Det er litt vanskelig å korrigere (om en ikke klarer å stoppe hunden med stemmen) det når man feks er 20 meter unna. Jeg mener ikke at det er den andre eieren sitt ansvar å korrigere hunden min, misforstå meg rett.

Jeg hadde ikke likt at den ble sparket (men mine hunder har hittil bare vært overlykkelige av å se andre hunder og ikke hengt seg fast i dem), men jeg hadde syntes det hadde vært helt greit om hunden ikke syntes det var så kult å løpe bort allikevel.

Hadde en annen hund angrepet min hund kan det hende jeg hadde sparket i den for å få den bort og for å beskytte min egen hund.

Du vil ikke at din hund skal sparkes, men du sparker en annens hund? Er ikke det litt dobbeltmoralsk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva, jeg er så heldig og eie en av de mest fredsommelige hundene jeg noen gang har møtt - han er bare snill mot alt og alle, så snill at han rømmer selv når en papillon knurrer til han........ Om en hund kom i hundre og ******* ned mot oss når jeg var på tur så hadde jeg blitt rasende - MIN hund fortjener ikke sånne møter [...]

Nå var det vel ikke en hund som kom i hundre og ******* slik jeg forstod det. Tror nok også man kunne stoppet/gått imellom for å forhindre kontakt med mindre enn det å sparke det man klarer.

Personlig syns jeg ingen hunder fortjener slike møter der andre hunder kommer i hundre og ******* mot dem, ikke bare MIN, eller din hund - uansett hvordan vår hund ev er.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke det litt dobbeltmoralsk? At man ikke liker at sin hund blir sparket, men sparker gjerne en annen hund?

Du vil ikke at din hund skal sparkes, men du sparker en annens hund? Er ikke det litt dobbeltmoralsk?

Nei, hvorfor? De fleste er jo glad i dyrene sine, selvfølgelig vil jeg ikke at min hund skal sparkes, jeg har jo heller ikke noe naturlig ønske om og sparke andre levvende vesen, men jeg gjør det som er nødvendig for og beskytte min hund. Den andre hunden er noen andre sitt ansvar. Om min hund blir sparket så synes jeg jo ikke det er en bra ting, men jeg forstår at det skjer og tar det helt og holdent på min kappe at jeg ikke klarte og unngå at hunden havnet i den situasjonen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke det litt dobbeltmoralsk? At man ikke liker at sin hund blir sparket, men sparker gjerne en annen hund?

Jeg hadde blitt veldig glad om den som har den andre hunden min hund løper mot går mot min hund og prøver å skremme den bort, slik at den fikk en konsekvens ved å gjøre det. Det er litt vanskelig å korrigere (om en ikke klarer å stoppe hunden med stemmen) det når man feks er 20 meter unna. Jeg mener ikke at det er den andre eieren sitt ansvar å korrigere hunden min, misforstå meg rett.

Jeg hadde ikke likt at den ble sparket (men mine hunder har hittil bare vært overlykkelige av å se andre hunder og ikke hengt seg fast i dem), men jeg hadde syntes det hadde vært helt greit om hunden ikke syntes det var så kult å løpe bort allikevel.

Hadde en annen hund angrepet min hund kan det hende jeg hadde sparket i den for å få den bort og for å beskytte min egen hund.

Du vil ikke at din hund skal sparkes, men du sparker en annens hund? Er ikke det litt dobbeltmoralsk?

Nei, det synes jeg ikke. Jeg skjønner hvorfor folk gjør det om den andre hunden henger fast i sin hund. Jeg trenger jo ikke å like det selv om jeg antakelig hadde gjort det selv, jeg hadde ikke likt å måtte sparke en annen hund, men man prøver å beskytte sin egen. Jeg skreiv om mine hunder, om om noen av mine hunder springer bort til en annen hund er de bare superhappy og prøver å få den andre i lek. Der synes jeg ikke spark er nødvendig.

Om min hund hadde blitt sparket av en annen fordi den vil leke med den andre hunden (slik er mine, de løper ikke bort å angriper andre hunder), hadde jeg nok blitt rimelig forbanna fordi det hadde vært unødvendig. Jeg hadde heller ikke sparket en hund om den bare kom bort for å snuse, leke. Da hadde jeg prøvd å true den unna med kroppen og stemmen min. Det hadde vært nok å bare gjøre seg litt stor og skremme vekk mine hunder, eventuelt få tak i et halsbånd om den andre hunden ikke angriper min. Hadde min hund bitt en annen og hengt seg fast hadde det vært "greit" at den ble sparket unna fordi den da er dust, men ser jo helst at man prøver andre mindre brutale tiltak først. Men det er ikke alltid like lett.

Er situasjonen så tøff og skummel at eneste løsning er å sparke/dytte bort min hund forstår jeg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snur man på det: Hadde man sparket sin egen hund hvis denne har vært årsaken og den som har angrepet?

Ja, det hadde jeg, og har forsåvidt også gjort. Jeg vet ikke om han var skyld i det, men han og en annen hund barket sammen og ja jeg sparka, min hund for og få skilt de. Jeg har også spent min hund da mine to røyk sammen hjemme pga mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det synes jeg ikke. Jeg skjønner hvorfor folk gjør det om den andre hunden henger fast i sin hund. Jeg trenger jo ikke å like det selv om jeg antakelig hadde gjort det selv, jeg hadde ikke likt å måtte sparke en annen hund, men man prøver å beskytte sin egen. Jeg skreiv om mine hunder, om om noen av mine hunder springer bort til en annen hund er de bare superhappy og prøver å få den andre i lek. Der synes jeg ikke spark er nødvendig.

Om min hund hadde blitt sparket av en annen fordi den vil leke med den andre hunden (slik er mine, de løper ikke bort å angriper andre hunder), hadde jeg nok blitt rimelig forbanna fordi det hadde vært unødvendig. Jeg hadde heller ikke sparket en hund om den bare kom bort for å snuse, leke. Da hadde jeg prøvd å true den unna med kroppen og stemmen min. Det hadde vært nok å bare gjøre seg litt stor og skremme vekk mine hunder, eventuelt få tak i et halsbånd om den andre hunden ikke angriper min. Hadde min hund bitt en annen og hengt seg fast hadde det vært "greit" at den ble sparket unna fordi den da er dust, men ser jo helst at man prøver andre mindre brutale tiltak først. Men det er ikke alltid like lett.

Er situasjonen så tøff og skummel at eneste løsning er å sparke/dytte bort min hund forstår jeg det.

Men vi vet ikke alltid hvorfor folk overreagerer... Min tispe stakk bort til en annen hannhund på klubben i høst. Noe hun ikke bruker å gjøre, så jeg sov i timen og var rett og slett for treg inn i situasjonen. Hun som eide hannhunden vet godt hvem jeg er og kjenner til mine hunder selv om hun ikke kjenner de godt vet hun at jeg ikke har hundeaggressive hunder eller bråkebøtter. Hun reagerte med å bli hysterisk, hold hunden sin bak seg og sparket min hund flere ganger. Først ble jeg veldig overasket over den voldsomme reaksjonen og syntes hun overreagerte. Det var aldri noe antydning til konflikt i mellom hundene. MEN når jeg fikk tenkt meg om, kom jeg på at denne damen for en god stund siden hadde blitt angrepet av løshund. Den hadde ikke først gått på hundene hennes men på henne og bitt henne såpass mye at hun måtte på sykehus. Vi vet jo aldri hva andre folk har opplevd før og vi vet ikke hvorfor de i våre øyne overreagerer. Derfor bør vi kanskje heller ikke være så snar til å dømme...

Jeg har selv dårlige erfaringer med løshunder. Før disse dårlige erfaringene var jeg ikke hysterisk når det kom løshunder, men etter x-antall dårlige erfaringer sparker også jeg først og spør heller etterpå. Hundene mine kommer først!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
×
×
  • Opprett ny...