Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min "angrep"


svalbard
 Share

Recommended Posts

Hei jeg er ny her på forumet, har lest mye her inne. Men nå ville jeg poste her for å få litt hjelp til å forstå hva som skjer med hunden min.

Vi var ute på tur i stad, jeg hadde hundene mine løse med bånd på for å trene litt lydighet. Helt plutselig spurter hannen min av gårde mot en hund lenger ned som jeg ikke hadde sett. Hunden hadde langline på. Jeg tenkte først at jeg bare skulle rope litt blidt etter den for å få den til å komme tilbake. Men begge to raste helt bort til den andre hunden. De raste bort å snuste og hilset. Jeg gikk etter raskt men jeg løp ikke siden jeg ikke ville skremme opp stemningen siden hunde-eieren var fly forbanna allerede. Så kommer jeg bort hilser og han skriker at jeg skal ta hunden min. Så jeg griper etter båndet men får ikke tak i den, for langlina har surra seg rundt. Så begynner brumminga og han blir sint, hunden denne gangen ikke eier. Så gneldrer de og sloss. Ingen biting som jeg kunne se. Men opp mot hverandre på to bein. Fyren skriker og roper og drar hunden sin etter båndet. Så jeg ba han slippe den, så den hadde en kjangs til å da komme seg unna i stedet for at den ble holdt etter båndet og skremt opp. Jeg forsøker å få tak i min, men båndene hadde surret seg veldig sammen. Så da setter fyren i gang og sparker min hund flere ganger. Jeg får tak i båndet drar den bort. Eieren fortsetter å skjelle meg ut å rope.

Min hund har tidligere vist redsel for andre hunder som har kulminert i sinne. Ja da jeg er kjempe dum som hadde hunden min løs. Vi har jobbet mye med å møte andre hunder for få vekk redsel, og det har gått kjempe bra. Men tydeligvis ikke bra nok.

Kan kastrering hjelpe på det her? Eller vil det bare gjøre det være om han blir mer usikker på andre hanner av det?. Det var en hanne han møtte på. Jeg aner ikke hva slags signaler som ble sendt de i mellom men de var veldig stramme begge to. Snusing halen til værs etc. Jeg tror også han ble gira opp veldig av at han fyren sto å skrek. Jeg er litt vant til at man tar det helt med ro da to hunder møtes slik at man ikke skaper noe unødvendig stemning som hauser opp hundene enda mer.

Det virker også som utbruddet kommer da jeg tar i båndet, eller griper etter båndet. Men jeg kunne jo ikke bare la han stå der å være streng da han mannen var krakilsk.

Hva ville dere gjort i en lignende situasjon? Er det noe vits i å kastrere? Er det noe jeg kan gjøre av trening sosialisering etc for å forhindre at det oppstår noe lignende senere, da bortsett fra å ha den i bånd. Jeg kommer aldri til å ta sjansen på å han løse igjen sånn. Men om han skulle stikke av på en eller annen måte eller et eller annet så vil jeg ikke at sånt skal skje.

Paranoiaen har slått til - kan han kreve min hund avlivet? Noen som sa det til meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Samboeren min var på tur med vår Whippet. Hun så en schæfer hun hadde sett flere ganger og der det aldri hadde vært noe tegn på noe. De forsvant og tilfeldigvis passerte hun der de bodde - hun så de i

Når uhellet først er ute så er det en fordel og ta det med ro, ja, men ikke alltid like enkelt. Nei, han kan nok ikke få bikkja di avlivet pga en liten kresj. Det er vanlig at de tenner i det man

Tusen takk Jeg får bare legge meg flat, og unnskylde.. Jeg har også snakket med samboeren min, og presisert at hundene alltid skal være i bånd her ute..

Når uhellet først er ute så er det en fordel og ta det med ro, ja, men ikke alltid like enkelt. Nei, han kan nok ikke få bikkja di avlivet pga en liten kresj.

Det er vanlig at de tenner i det man tar på dem/strammer bandet etc, så cluet er og lempe de vekk med en gang så de ikke får mulighet til og gå i den andre hunden.

Jeg ville ikke kastrert, det kan ende opp og bli værre.

Viss du skal trene lydighet eller andre ting, bruk langline :) slik at du får tak i hunden din om den ser noe. Fortsett og tren lydighet og fortsett og miljøtren. Det er en møysommelig prossess, og til tider veldig frustrerende, men det er mulig og få hunder som utagerer og bråker lydige nok til og ha kustus på dem uansett.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, dette tor jeg kan bli en utrolig dårlig erfaring for hunden din...Men, bare fortsett å tren positivt på passering så vil det kanskje ikke har gjort så stor skade :)

Ellers enig med Malamuten her, på alle punkter - spes.kasteringa.

Tenker også at det ikke er noe galt med det hunden din gjorde (nå får vi jo bare en side av saken men), men det er vanlig for hunder som er over gjennomsnittet interessert i andre hunder å løpe bort for å undersøke. Det at den andre eieren hisser seg opp gjør situasjonene verre, det mest logiske ville vært å forholdt seg rolig, men så er det dette instinktet vi mennesker har da. Tenker det var veldig, veldig feil av den andre eieren å sparke på hunden din. Ikke bra.

Men ordne deg med langline (eller var det det du hadde på hunden din?), forstett med passering, miljøtrening og jobb videre :) En ubehagelig opplevelse, det kan jeg tenke meg, men prøv å ikke la det gå utover noe av det dere har trent på; som du sier har det gått fremover i treninga deres, fokuser på det istedet:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, dette tor jeg kan bli en utrolig dårlig erfaring for hunden din...Men, bare fortsett å tren positivt på passering så vil det kanskje ikke har gjort så stor skade :)

Ellers enig med Malamuten her, på alle punkter - spes.kasteringa.

Tenker også at det ikke er noe galt med det hunden din gjorde (nå får vi jo bare en side av saken men), men det er vanlig for hunder som er over gjennomsnittet interessert i andre hunder å løpe bort for å undersøke. Det at den andre eieren hisser seg opp gjør situasjonene verre, det mest logiske ville vært å forholdt seg rolig, men så er det dette instinktet vi mennesker har da. Tenker det var veldig, veldig feil av den andre eieren å sparke på hunden din. Ikke bra.

Men ordne deg med langline (eller var det det du hadde på hunden din?), forstett med passering, miljøtrening og jobb videre :) En ubehagelig opplevelse, det kan jeg tenke meg, men prøv å ikke la det gå utover noe av det dere har trent på; som du sier har det gått fremover i treninga deres, fokuser på det istedet:)

Akkurat det hadde antagelig jeg også gjort, om det hadde kommet en stram hannhund bort til min stramme hannhund.. Da jeg ikke vil at min hund skal få dårlige opplevelser..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shit happens. Ikke tenk mer på det, men gjør det du kan for fremtiden at slikt ikke skjer igjen. Hvordan eiere av andre hunder reagerer når slikt skjer vet man ikke før det skjer. Noen er rasjonelle og handler slik du vil de skal handle, andre får panikk og noen blir fly forbanna. Slik er det bare.

Hun har slåss siden tidenes morgen. De er bare dyr og man kan ikke alltid forutse slikt. Man må bare prøve å unngå så godt man kan slike episoder.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror jeg ikke at en uten videre skal overdramatisere denne hendelsen, hunder får uansett gjennom livet både gode og mindre gode erfaringer men det er stort sett helheten i hundeholdet som er det viktigste. Nå liker jeg hannhunder aller best, og det er slik med dem at av og til kan det smelle litt, stort sett er det langt mindre dramatisk enn det det ser ut som eller høres ut som. Eier bør uansett sørge for at det legges opp til mestring og gode opplevelser og belønne den atferden en ønsker mer av. Jeg har vært borti flere lignende og verre hendelser enn det som beskrives gjennom åra, og det har ikke i noen av tilfellene på sikt verken ført til særlig store problemer eller betydelige tilbakeskritt for hundene. Så ja en skal ta det alvorlig, men med senkede skuldre. Så får en tenke over hendelsen(e) og ta lærdom av dem.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På meg høres det nesten ut som 2 litt dominerende hunder, som skulle si ifra til hverandre om hvor skapet står - hvor de har hverandre. Har sett endel hunder som har gjort nettopp dette og etter en slik "hvor står vi" diskusjon, så har de vært ferdige med det og gått godt overens i etterkant.

Har det vært noen av de som har angrepet og slosset, så hadde blodet fosset tror jeg - det har iallefall vært endel skader

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok en tråd der jeg lurer på hva sonen hadde svart hvis det var den andre parten som lagde tråd her.

For å svare på innlegget, nei, jeg tror ikke kastrering vil funke. Å få bedre kontroll på bikkja derimot, det er uslåelig. Ja, det hauser nok bikkjene mer når en eller flere eiere skriker og sparker, men hadde en sånn hund kommet bort til mine hunder, hadde jeg brølt til eieren jeg også, og jeg hadde tuppa etter løshunden. Mine hunder kommer før hvilken som helst løshund. Det tipper jeg at resten av forumet er enig i også, når de bare slutter å snu kappa etter vinden når de svarer. En hund som står og hauser seg opp alene, vil stort sett alltid fyre mer når eieren kommer bort, så neste gang så grabber du tak i bikkja di med en gang og røsker han ut av situasjonen. Og bare så det er sagt, å slippe to bikkjer som har vært sitt bånd på seg i det de barker sammen, er en potensiell katastrofe der de begge kan surre seg inn så ****** at de brekker bein eller nakke i tillegg til å ikke ha noen fluktmulighet, så fremfor å be den andre eieren om å slippe sin hund, burde du ha tatt tak i din hund.

Det du kan gjøre, er å være mer føre var fra nå av. Du har åpenbart ikke kontroll selv om bikkja er i langline, ergo så bruker du vanlig bånd. Siden bikkjer kan komme seg løs selv om de er sikret i bånd, så trener du på å få kontroll på ham, i alle situasjoner, da er sjansen større for at du når inn neste gang. Skal du inn i en sånn situasjon en annen gang, går du mellom hundene fremfor å fikle etter halsbånd/bånd. Da blir du en fysisk sperre mellom de.

Og selv om bikkja di neppe blir avlivet etter en sånn runde, så kan en anmeldelse etter denne episoden være utslagsgivende neste gang det skjer noe lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare skrive under på det som har kommet over her. Shit happens, fortsett å tren på kontroll i alle situasjoner.

Ellers hørtes det ut som en forferdelig kjip opplevelse, og unner ingen det der :(

Jeg har vært nesten som part 2 en gang (på hundetrening, alle hundene var i bånd, en annen hundeeier mistet på kontroll på sin, og den angrep min), og jeg har ikke noe dårlig samvittighet for at det var den andre hunden jeg lempet vekk etter ryggskinnet. Prioriteten var å skille de, og da gjør man det som må til, og sorry to say, så prioriterer jeg min egen hund først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en skal få kontroll på bikkja i alle situasjoner, bør en vel ikke utsette den for mer enn den mestrer? Så må en vel forsøke å gå fram på en måte som gjør at bikkja blir bedre istand til å takle ulike settinger. Noen bikkjer vil aldri takle enkelte settinger godt, kanskje bare sånn greit nok eller kanpt nok det. Da må en for den bikkja være føre var spesielt i noen situasjoner, that`s life.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke kastrering vil hjelpe på en slik situasjon, så det kan du evt avvente litt med, og heller prøve litt andre ting først, så ha kastrering som et alternativ litt senere. MEN du kan selvsagt forsøke kjemisk kastrering. Det kommer i 6mnd og 12 mnd-doser, og koster ikke all verdens. På den måten kan du få testet ut om det har noe effekt for din hund, mens det samtidig er reversibelt i den form av at virkningen avtar etter en viss tid Det er veldig vanlig at anspente hunder utagerer idet man tar i båndet dems, for akkurat da får de styrke til å gjennomføre det de egentlig ikke turte. Dette kan da også skje idet du tar tak i hunden. Jeg har oppdaget at om jeg heller setter meg på huk en meter ifra og tilkaller hundens oppmerksomhet i en slik situasjon, så får jeg brutt dette, og kan dra hunden til meg uten denne utageringen. Hadde jeg blitt sint om din hund hadde kommet slik til mine små hunder? JA, du hadde fått hørt noen gloser, og det kan godt være jeg hadde tuppet hunden din en viss plass. Om dette er noe jeg bare sier? Nei. Jeg har for ikke så lenge siden snappet kjørepisken rundt en hundekropp som syntes det var gøy å løpe inn i innhegningen til hestene mine. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok en tråd der jeg lurer på hva sonen hadde svart hvis det var den andre parten som lagde tråd her.

For å svare på innlegget, nei, jeg tror ikke kastrering vil funke. Å få bedre kontroll på bikkja derimot, det er uslåelig. Ja, det hauser nok bikkjene mer når en eller flere eiere skriker og sparker, men hadde en sånn hund kommet bort til mine hunder, hadde jeg brølt til eieren jeg også, og jeg hadde tuppa etter løshunden. Mine hunder kommer før hvilken som helst løshund. Det tipper jeg at resten av forumet er enig i også, når de bare slutter å snu kappa etter vinden når de svarer. En hund som står og hauser seg opp alene, vil stort sett alltid fyre mer når eieren kommer bort, så neste gang så grabber du tak i bikkja di med en gang og røsker han ut av situasjonen. Og bare så det er sagt, å slippe to bikkjer som har vært sitt bånd på seg i det de barker sammen, er en potensiell katastrofe der de begge kan surre seg inn så ****** at de brekker bein eller nakke i tillegg til å ikke ha noen fluktmulighet, så fremfor å be den andre eieren om å slippe sin hund, burde du ha tatt tak i din hund.

Det du kan gjøre, er å være mer føre var fra nå av. Du har åpenbart ikke kontroll selv om bikkja er i langline, ergo så bruker du vanlig bånd. Siden bikkjer kan komme seg løs selv om de er sikret i bånd, så trener du på å få kontroll på ham, i alle situasjoner, da er sjansen større for at du når inn neste gang. Skal du inn i en sånn situasjon en annen gang, går du mellom hundene fremfor å fikle etter halsbånd/bånd. Da blir du en fysisk sperre mellom de.

Og selv om bikkja di neppe blir avlivet etter en sånn runde, så kan en anmeldelse etter denne episoden være utslagsgivende neste gang det skjer noe lignende.

Hunden min var IKKE i langline.

Jeg forsøkte å få tak i min, men jeg fikk ikke tak i den dessverre :/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror jeg ikke at en uten videre skal overdramatisere denne hendelsen, hunder får uansett gjennom livet både gode og mindre gode erfaringer men det er stort sett helheten i hundeholdet som er det viktigste. Nå liker jeg hannhunder aller best, og det er slik med dem at av og til kan det smelle litt, stort sett er det langt mindre dramatisk enn det det ser ut som eller høres ut som. Eier bør uansett sørge for at det legges opp til mestring og gode opplevelser og belønne den atferden en ønsker mer av. Jeg har vært borti flere lignende og verre hendelser enn det som beskrives gjennom åra, og det har ikke i noen av tilfellene på sikt verken ført til særlig store problemer eller betydelige tilbakeskritt for hundene. Så ja en skal ta det alvorlig, men med senkede skuldre. Så får en tenke over hendelsen(e) og ta lærdom av dem.

Takk for gode ord.

Jo mer jeg tenker på det, jo mer ser jeg at det bare var mye lyd. Min er hel, og jeg tipper den andre er hel. Jeg kunne ikke se noe blod, merker eller lignende på min, eller den andre der og da.

Han sa også at han hadde gått forbi vårt hus flere ganger og tenkt at det kom til å smelle en dag. Veldig rart da vi har våre ute i bånd bundet. VI bor rett ved en vei, har de aldri løse. Tar de inn så fort vi hører eller ser noen på gaten. Vi vil ikke ha noe lyd der ute, derfor gjør vi det. Så kanskje mannen rett og slett er redd våre hunder. Tenkte ikke på det her før en samtale med samboer i kveld. Han har nok sett de, og tenkt at de er skumle. Så da de kom løpende så var det troll i ord for han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode ord.

Jo mer jeg tenker på det, jo mer ser jeg at det bare var mye lyd. Min er hel, og jeg tipper den andre er hel. Jeg kunne ikke se noe blod, merker eller lignende på min, eller den andre der og da.

Mitt inntrykk er at det er mest lyd når hannhunder brumler sammen sånn, det er puffing og bølling, men ikke noe mer. Dog høres det helt grusomt ut :/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjeldent farlig når det er lyd involvert. Når det blir stille derimot.

Kastrering vil neppe virke fordi på meg høres han mer ut som en usikker hannhund fremfor en kjønnsfrosk på tokt. Mange usikre hunder blir tryggere om de har testosteronet å støtte seg på, så om du tar vekk det KAN du få en hund som er enda mer usikker. Tenker du kjemisk kastrering er chipen best for den er nærmest kirurgisk kastrering pga innholdet. Les litt mer her

Kastrering av hunder med atferden i fokus

og

Kjemisk kastrering

Jerko: Hvordan kontrollerer du verden mot at negative ting skjer? En vakker dag kan dette skje igjen til tross for langline ol. Da kan det være den andre som er løs. Vi lever ikke i lykkebo, og vi må være forberedt på alle situasjoner. Det er så deilig naivt å tro at man kan skjerme hunden mot verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok en tråd der jeg lurer på hva sonen hadde svart hvis det var den andre parten som lagde tråd her.

For å svare på innlegget, nei, jeg tror ikke kastrering vil funke. Å få bedre kontroll på bikkja derimot, det er uslåelig. Ja, det hauser nok bikkjene mer når en eller flere eiere skriker og sparker, men hadde en sånn hund kommet bort til mine hunder, hadde jeg brølt til eieren jeg også, og jeg hadde tuppa etter løshunden. Mine hunder kommer før hvilken som helst løshund. Det tipper jeg at resten av forumet er enig i også, når de bare slutter å snu kappa etter vinden når de svarer. En hund som står og hauser seg opp alene, vil stort sett alltid fyre mer når eieren kommer bort, så neste gang så grabber du tak i bikkja di med en gang og røsker han ut av situasjonen. Og bare så det er sagt, å slippe to bikkjer som har vært sitt bånd på seg i det de barker sammen, er en potensiell katastrofe der de begge kan surre seg inn så ****** at de brekker bein eller nakke i tillegg til å ikke ha noen fluktmulighet, så fremfor å be den andre eieren om å slippe sin hund, burde du ha tatt tak i din hund.

Det du kan gjøre, er å være mer føre var fra nå av. Du har åpenbart ikke kontroll selv om bikkja er i langline, ergo så bruker du vanlig bånd. Siden bikkjer kan komme seg løs selv om de er sikret i bånd, så trener du på å få kontroll på ham, i alle situasjoner, da er sjansen større for at du når inn neste gang. Skal du inn i en sånn situasjon en annen gang, går du mellom hundene fremfor å fikle etter halsbånd/bånd. Da blir du en fysisk sperre mellom de.

Og selv om bikkja di neppe blir avlivet etter en sånn runde, så kan en anmeldelse etter denne episoden være utslagsgivende neste gang det skjer noe lignende.

Fordi jeg er nysgjerrig, hva er det som skulle vært så annerledes om det var den andre parten som lagde tråd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg henger meg litt opp i rare ting noen ganger, men hvorfor står "angrep" i anførselstegn? Din hund var løs og sprang bort til en annen hund og angrep denne. Ikke noe å lure på, er det? Du har ansvar for å holde din hund under kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg er nysgjerrig, hva er det som skulle vært så annerledes om det var den andre parten som lagde tråd?

Dette:

Når uhellet først er ute så er det en fordel og ta det med ro, ja, men ikke alltid like enkelt. Nei, han kan nok ikke få bikkja di avlivet pga en liten kresj.

Det er vanlig at de tenner i det man tar på dem/strammer bandet etc, så cluet er og lempe de vekk med en gang så de ikke får mulighet til og gå i den andre hunden.

Jeg ville ikke kastrert, det kan ende opp og bli værre.

Viss du skal trene lydighet eller andre ting, bruk langline :) slik at du får tak i hunden din om den ser noe. Fortsett og tren lydighet og fortsett og miljøtren. Det er en møysommelig prossess, og til tider veldig frustrerende, men det er mulig og få hunder som utagerer og bråker lydige nok til og ha kustus på dem uansett.

Jeg tipper at hadde det vært motparten som skreiv her, så ville du hatt forståelse for at eieren hauser seg opp over ei atal løsbikkje som står og provoserer din hund, som var i bånd, ikke sant? Å skrive at det er lurt å ta det med ro, så skyver du delvis skylda over på den andre eieren, hvilket er bullshit - hadde TS hatt kontroll på sin hund, hadde det ikke vært noe å hause seg opp over.

Æsj, dette tor jeg kan bli en utrolig dårlig erfaring for hunden din...Men, bare fortsett å tren positivt på passering så vil det kanskje ikke har gjort så stor skade :)

Ellers enig med Malamuten her, på alle punkter - spes.kasteringa.

Tenker også at det ikke er noe galt med det hunden din gjorde (nå får vi jo bare en side av saken men), men det er vanlig for hunder som er over gjennomsnittet interessert i andre hunder å løpe bort for å undersøke. Det at den andre eieren hisser seg opp gjør situasjonene verre, det mest logiske ville vært å forholdt seg rolig, men så er det dette instinktet vi mennesker har da. Tenker det var veldig, veldig feil av den andre eieren å sparke på hunden din. Ikke bra.

Men ordne deg med langline (eller var det det du hadde på hunden din?), forstett med passering, miljøtrening og jobb videre :) En ubehagelig opplevelse, det kan jeg tenke meg, men prøv å ikke la det gå utover noe av det dere har trent på; som du sier har det gått fremover i treninga deres, fokuser på det istedet:)

Seriøst? Dårlig erfaring for TS sin hund? Ja, helt sikkert, men det var en ****** kjip opplevelse for den andre hunden og dens eier også, så å sitte her på et forum om mer eller mindre fordømme det at vedkommende hauser seg opp og blir forbanna over at det kommer en kranglete hannhund bort til de mens de er på tur - det ville helt klart ikke skjedd hvis den andre hundeeieren hadde laget tråden.

Shit happens. Ikke tenk mer på det, men gjør det du kan for fremtiden at slikt ikke skjer igjen. Hvordan eiere av andre hunder reagerer når slikt skjer vet man ikke før det skjer. Noen er rasjonelle og handler slik du vil de skal handle, andre får panikk og noen blir fly forbanna. Slik er det bare.

Hun har slåss siden tidenes morgen. De er bare dyr og man kan ikke alltid forutse slikt. Man må bare prøve å unngå så godt man kan slike episoder.

Oh please. Selvsagt kan man forutse sånt, særlig om man har en hund som - og jeg siterer - har tidligere vist redsel for andre hunder som har kulminert i sinne. Det er svært forutsigbart at en sånn hund ypper med møtende hunder, faktisk. Og vi hadde ikke snakka om rasjonelle reaksjoner i det hele tatt om det var den andre eieren som skreiv her.

Nå tror jeg ikke at en uten videre skal overdramatisere denne hendelsen, hunder får uansett gjennom livet både gode og mindre gode erfaringer men det er stort sett helheten i hundeholdet som er det viktigste. Nå liker jeg hannhunder aller best, og det er slik med dem at av og til kan det smelle litt, stort sett er det langt mindre dramatisk enn det det ser ut som eller høres ut som. Eier bør uansett sørge for at det legges opp til mestring og gode opplevelser og belønne den atferden en ønsker mer av. Jeg har vært borti flere lignende og verre hendelser enn det som beskrives gjennom åra, og det har ikke i noen av tilfellene på sikt verken ført til særlig store problemer eller betydelige tilbakeskritt for hundene. Så ja en skal ta det alvorlig, men med senkede skuldre. Så får en tenke over hendelsen(e) og ta lærdom av dem.

ha ha ha.. Jeg skulle likt å se du svare det til en som akkurat har hatt et sånt møte med en aggressiv løshund.

På meg høres det nesten ut som 2 litt dominerende hunder, som skulle si ifra til hverandre om hvor skapet står - hvor de har hverandre. Har sett endel hunder som har gjort nettopp dette og etter en slik "hvor står vi" diskusjon, så har de vært ferdige med det og gått godt overens i etterkant.

Har det vært noen av de som har angrepet og slosset, så hadde blodet fosset tror jeg - det har iallefall vært endel skader

Fysisk skade er ikke den eneste skaden en hund kan få av en sånn episode, og at det ikke fosser blod, betyr heller ikke at det ikke har vært noen fysisk skade.

Kan bare skrive under på det som har kommet over her. Shit happens, fortsett å tren på kontroll i alle situasjoner.

Ellers hørtes det ut som en forferdelig kjip opplevelse, og unner ingen det der :(

Jeg har vært nesten som part 2 en gang (på hundetrening, alle hundene var i bånd, en annen hundeeier mistet på kontroll på sin, og den angrep min), og jeg har ikke noe dårlig samvittighet for at det var den andre hunden jeg lempet vekk etter ryggskinnet. Prioriteten var å skille de, og da gjør man det som må til, og sorry to say, så prioriterer jeg min egen hund først.

Ja, og hva syns du om den andre eieren og hunden i etterkant av den epiosden? Shit happends, ikke sant?

Hunden min var IKKE i langline.

Jeg forsøkte å få tak i min, men jeg fikk ikke tak i den dessverre :/

Åja, det utgjør jo en kjempeforskjell for hvordan jeg ville svart deg. My bad, liksom.. Og ja, det er sarkasme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tone; du har selvsagt helt rett!

Man kan skrive så mange velmenende innlegg man bare vil om å tilrette legge for mestring, helhet og blablabla......

Jeg har også hatt mange hanhunder, og har for tiden 10 hanhunder (2 forskjellige raser). Dette er en vedlig uheldig situasjon som kan sitte lenge i involverte hunder.

Jeg skjønner godt at den andre hundeeieren ble forbannet, og skjønner utmerket godt at han forsøkte å sparke hunden til ts. Jeg har gjort det samme, og kommer til å gjøre akkurat det samme igjen når det kommer kranglete hunder som eier ikke har kontroll på bort til mine hunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjipt for alle dette. Er det naboen så stikk og ta en prat med ham er mitt råd. Det er greit å høre hvordan det gikk og å skvære opp evt misnøye. Og beklag selvsagt, dette er din tabbe, og selv om naboen ikke reagerte som noen mønsterelev så betyr det ikke at man har noe ansvar i situasjonen. (Jeg er også en i rekka av de som hadde reagert på samme måte) Så hør med naboen, sitter han igjen med en følelse av "shit happens", så var det en shit happens-hendelse. Sitter han igjen mer flere tanker og et mer dramatisk inntrykk så ta der derfra.

Om du ikke vet hvor de bor så vet du at de går forbi, så du kan holde et øye etter ham.

Det aller viktigste du gjør med dette er å ta lærdom av det. Det betyr bedre sikring av hund rett og slett, slik at du vet at det ikke kan skje igjen.

At det ikke var blod der og da trenger ikke bety noe. Hunder er oppskaket etter en turmult, adrenalin og greier, blodet går innover i kroppen. Det kan ta litt tid før blodet kommer selv om hullet er der med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og hva syns du om den andre eieren og hunden i etterkant av den epiosden? Shit happends, ikke sant?

Ja, fordi det gjør det, og ingen skade skjedde i den situasjonen :) Jeg ble redd der og da, men vet at eieren lærte. Og jeg lærte at jeg må ha øyne i nakken på trening :)

At jeg skrev shit happens betyr ikke at man bare skal gi **** og la det skure og gå, men man trenger heller ikke legge hundeholdet på hylla, liksom, for uhell kan skje alle, og da er det jo bare en ting å gjøre, lære av dem, og endre på det som gikk feil.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fysisk skade er ikke den eneste skaden en hund kan få av en sånn episode, og at det ikke fosser blod, betyr heller ikke at det ikke har vært noen fysisk skade.

Selvfølgelig kan det være andre skader. Men jeg syns nå uansett det er rart hvis de virkelig sloss at det ikke kommer fram at det er noen fysiske skader de kan merke - iom det kan virke som de holdt på en stund før de ble skilt.

Nå har jeg ikke så mye erfaring med slossing, men det jeg har sett, så har skadene oppstått ganske så raskt. 2 som derimot 'sjekker hvor de har hverandre' ser ganske likt ut som reell slossing, men der det ikke oppstår skader like lett - har kun erfaring med 3-4 slike episoder, og da var det ikke skader å se og hundene gikk greit sammen etter 'diskusjonen'.

Dette vet sikkert du og andre bedre enn meg - tenkte bare det var verdt å nevne.

Vil en hund som viser(har vist) redsel/usikker for andre hunder, løpe lengre ned (i gata) og oppsøke andre hunder? Som sagt er dette noe jeg ikke er flink med, men på meg høres det litt ut som dominant oppførsel å løpe ned og vise det kroppspråket TS nevner. (når den først oppsøker selv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til noen over her: "angrep" fordi den hilste først, den løp ikke bort for å angripe etter hvordan jeg leste situasjonen. Han løp av nysgjerrighet og så hauset situasjonen seg opp og da kom det. Men for all del. Jeg hadde skrevet angrep om han løp rett bort kastet seg over hunden og bet den til blods. Men da hadde vi nok også vært på tur til dyrelege i stedet for å søke råd her.

Jeg har allerede begynt å holde utkikk etter eieren til den andre hunden, jeg aner ikke hvor de bor eller lignende. Jeg kjenner jeg kvier meg litt for å snakke med han, siden jeg tipper han ikke er så vennlig innstilt. Vi får se.

Noen som har tips til miljøtrening som dere kaller det?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Springer, 100%. Beagle er en jakthund, og bør brukes til det. Den har mye energi, sterkt jaktinstinkt og kan være forholdsvis krevende å trene. Springer spaniel er også en jakthund, men avlet for å samarbeide med fører, mye enklere å oppdra. De er generelt mer sosiale både med folk og hunder. De har generelt en bedre avknapp og mindre stress, og ikke jaktinstinkt for å jage etter vilt på samme måten som beagle. Jeg vil si at med riktig trening kan du ha de fleste spaniels løse men de færreste beagler.  Hvis dere er redd en springer vil være for energisk så går ihvertfall beagle ut. Men som du tydeligvis har merket deg så finnes det en del utrygge spanieler, derfor er det viktig å være spesielt oppmerksom på det, snakke med oppdrettere og tidligere valpekjøpere og møte helst begge foreldrene hvis dere skal ha valp. Det er mye gode engelsk springere å finne, welsh har jeg mindre oversikt på. Kan langhåret collie eller mellompuddel være aktuelt? Begge allsidige, førerorienterte raser, også aktive, men litt mindre krevende enn de to du nevner. Begge krever noe børsting og pelsstell, men med sportsklipp på puddelen så er det ikke så mye. Evt. om lyd/bjeffing ikke er noe problem, se på finsk eller svensk lapphund. Morsomme og aktive familiehunder som er med på det meste. Shetland sheepdog/sheltie er forsåvidt også i denne kategorien, men muligens i minste laget for hva dere ønsker dere? Alle hunder kan trenes til å være alene, men noen raser og individer er mer disponert for separasjonsangst enn andre. Sjekk at foreldrene er trygge hjemme, ikke bare alene uten folk, men alene uten andre hunder. Sjekk også eventuelt valper fra tidligere kull, om noen sliter med det. Raseklubbene og miljøene bør kunne hjelpe dere med å finne gode oppdrettere og linjer, men vær også obs på at det er en del drama og konflikt i noen rasemiljøer, så om noen kritiserer veldig noen andre så sjekk begge sider av historien før dere avskriver noen. Når det gjelder "nok" aktivisering og mosjon så spørs det jo hva dere ser for dere. Om ungene har andre aktiviteter blir dagene fort fyllt opp, og etter min mening bør alle hunder ha minimum en times tur eller aktivisering hver dag, og alle de ovennevnte bør ha mer. Å være med på fotballtrening kan også være "aktivitet", men de bør ha godt med tur, og aktivisering i form av søk, kurs, triksetrening eller hundesport ihvertfall noen dager i uken.  
    • Vi er en familie med to barn (8 og 12  år) som etter flere års betenkningstid har bestemt oss for å få vår første hund. Vi har brukt mye tid på å vurdere hvilken rase som kan passe for oss. Vi ønsker først og fremst en snill og tålmodig familiehund, men som også er litt sprek og som kan være med på turer/en løpetur i ny og ne og ellers det meste som skjer. Helst mellomstor 10 - 20 kg. Moderat røytende en fordel. Kan tåle litt pelsstell, helst ikke for ofte. Vi er en aktiv gjeng, men vi trenger en hund som også kan finne roen hjemme og med trening vil klare å være hjemme alene på dagtid når vi er på jobb og skole. Skrekken er å få en engstelig og utrygg hund, gemyttet er absolutt viktigst. Vi har hatt kontakt med en oppdretter av beagle og har fått veldig godt inntrykk av rasen. Er fullt klar over at de er avlet for jakt og drives av luktesansen sin. Men har også snakket med flere som skryter av dem som rene familiehunder. Så klart med nok mosjon og riktig aktivisering. Alternativet vi har sett på er Welsh/Engelsk Springer spaniel, men er usikker på om de kan trenes til å være hjemme alene (inntil 7 -8 timer), pluss at energinivået kan bli i meste laget? Så vi lener altså mot en beagle. Vil gjerne høre fra erfarne folk om dette er et godt valg? eller er vi helt på bærtur...:) På forhånd takk! 
    • Det @Polfarersier stemmer med det jeg har lest og hørt. Jeg har fått faste anbefalt både av lege og velmenende folk pga. kronisk sykdom, men det er ingenting (altså forskning/studier) som tilsier at det faktisk har noe særlig for seg. Pga. samme sykdom sliter jeg med å lese lengre tekster og sette meg inn i forskning, heldigvis har jeg folk rundt meg som kan det, inkludert en flink og opplyst fastlege.
    • Først og fremst har ikke jeg sagt at jeg er for eller i mot periodisk faste, bare at jeg ikke er enig i konklusjonen din basert på den forskningen som finnes per i dag.  Nå er nettopp den normale hundens energibehov ett av de viktigste argumentene for å kun gi ett måltid; redusert energiinntak. Passasjehastigheten av fôr fra hundens magesekk er dessuten langt lavere enn hos menneske (normalt 5-8 timer på hund, <1 time hos menneske) som igjen er et godt argument for færre måltider hos hund. Når det kommer til ulv vs hund er det først og fremst sammensetning av dietten (og prosessering) som er den viktigste faktoren. En ulv spiser store måltider med mye fett, som igjen har lenger oppholdstid i magesekken. Det er veldig mye her som kan diskuteres og utdypes, men poenget mitt er at det ikke er så lett å sammenlikne hund-menneske/hund-ulv som det ofte virker. Forskjellene er minst like viktige som likhetene. Jeg har ikke veldig god oversikt over studier på menneske, men et kjapt litteratursøk gir meg ikke noen overveldende positive resultater når det kommer til fasting. De siste publiserte artiklene jeg kunne finne påpeker til og med mangel på studier som viser langtidseffekter og at det er store variasjoner i dokumenterte resultater (et flertall av studiene viser ingen signifikante forskjeller i mTOR eller AMPK aktivering heller siden du nevner det). Igjen er det også på menneske vært fokus på overvektige individer eller pre-diabetikere.  Som sagt er jeg verken for eller i mot. Fasting er etter mitt syn ikke skadelig så lenge en er bevisst på å spise riktig når en ikke faster. Men jeg finner heller ingen bevis på at personer (og hunder) med en normal (fleksibel) metabolisme har noen overbevisende positiv helsegevinst av det.    
    • Autofagi er en sultreaksjon, hvilke fordeler har en frisk hund av det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...