Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Salukien min er sær. Iallefall i forhold til alle andre hunder jeg har møtt opp gjennom årene. Hun kan virke som om hun ikke har humor i det hele tatt. Det "alle" andre hunder lar seg begeistre over snur hun bare ryggen til. Men hun har humor, den kommer bare frem på slike merkelige tidsrom og steder. Og så inkluderer den stort sett bare henne selv. Om noen kommer og vil være med på det lille krumspringet hun har så slutter hun leken med en gang.

Hun er den som mest liker å observere andre hunder. De hun kjenner godt kan hun leke med, samtidig så forstår hun seg ikke på andre hunders lek og blir ofte bare femte hjulet på vogna. Hun prøver, men får liksom ikke til.

Hun studerer folk og andre hunder inne også. Ligger i sofaen med beina i kryss og bare følger med. Spør jeg om hun vil komme opp i sofaen sammen med meg går hun bare vekk for så å komme tilbake noen minutter etterpå. For da har hun selv bestemt seg for å komme. Ingen skal be henne om noe.

Hun er miljøsterk som bare det, men kan se ut som det motsatte. Trailere som passerer med en meters klaring bryr hun seg ikke om. Det gjør henne heller ikke noe å spankulere inne på dyrebutikken. Men folks oppfatning av henne er at hun er veldig sky og redd. Hun foretrekker nok ikke noe særlig kontakt, men er slett ikke så redd som hun kan se ut som. Hun er litt drama queen og vet å spille redd.

På lure coursing var hun den eneste av nærmere 20 mynder som bare så dumt på plastfilla. Antagelig syntes hun at det var ufattelig teit at noen orket å løpe etter noe slikt.

Hun er et matvrak uten like og stjeler som en ravn. Mat er det eneste jeg kan motivere henne med når det kommer til lydighetstrening. Jeg kan nok aldri legge vekk godbiten. Hun skjønner kjapt om jeg ikke har en passende belønning og da gjør hun nada.

I hele vinter har hun diltet i hælene mine på tur. Hun hater vinteren, selv med klær på. Hun ville nok helst gått i hi under en varm dundyne frem til våren kom. Er været skikkelig dårlig må jeg mer eller mindre bære henne ut i hagen for at hun skal gå på do.

Hun er det nærmeste en adelig katt en hund kan komme tror jeg.

:lol: Hun høres så herlig skrudd ut. :lol: Lukisen min er jo rene retrivern i forhold. :lol:

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet
Kamar (basenji) er en sær hund, vil jeg påstå. Han er den første hannhunden jeg har hatt som ikke tisser med engang vi kommer ut. Han kan la være å tisse leeenge. Han føler liksom ikke noe for det, og virker lite interessert. Jeg er liksom vant med hannhunder som vil gjøre noe, helst med en eneste gang. Ikke kan han drite hvor som helst heller, det må nemlig være det "perfekte sted". Det kaller jeg sært. Det er sært for meg, for jeg var ikke vant med det. Tisper "forstår" jeg, men en hannhund? Da får'n bare holde seg til neste gang vi går ut, om jeg har hastverk. Og det kan gjerne være noen timer - null problem, legger seg for å sove igjen, han.

Han var heller aldri valp, var liksom født voksen, han. Han liker å leke og sånne ting, men han hadde aldri de store valpefaktene som jeg var vant med. Han bet ikke mye, han ble husrein raskt, han sov hele netter nesten med engang, og var egentlig aldri noe stort uro (nå har jeg kanskje hatt veldig mye "typisk" valp før av mine andre hunder). Ja, også kan han sove hvor som helst. Han sovnet på øyelysningen sin, og jeg vet ikke om dere har sett Yodel sin video "two dogs dining" - han sovnet han. Så det virket som om han kjedet seg skikkelig mye. Han sover sittende, stående og liggende. Første gangen vi tok Bergensbanen, tok det fem minutter før han sovnet sittende i setet. Null stress.

Kommer ikke på no' mer spesielt i skrivende stund, men han er i alle fall den særeste hunden jeg har hatt (alle disse rare tingene blir "normalt" etterhvert!). Om det er en gigantisk personlighet eller rasebetinget, aner jeg ikke. Men jeg tipper en god miks av begge deler.

Det er som å lese om Kuma. Hun ble også født voksen. Hun har aldri vekt meg, aldri gått på do inne, aldri ødelagt noe, aldri vært rampete og jeg har aldri hatt noe behov for å lære hun å "gå å legge seg". Hvis hun synes noe er ubehagelig, så legger hun seg ned og sover. Da går det over av seg selv har hun funnet ut. Hun går på do en gang i døgnet. Det vil si at morgenturene og kveldsturene er bortkasta. Hun holder seg heller i over 24 timer framfor å tisse i nabolaget. Og når hun tisser så står hun som oftest bare på forbeina.

Hun er også en sånn hund som liker å observere. Sitter gjerne i vinduet dagen lang. Hvis hun ser noen hunder krangle eller leke, så står hun bare stille og ser på.

Hvis noen vil hilse/prøver å få kontakt med hun, så bare stirrer hun. Gidder ikke bevege en muskel, bare står og observerer de. Det er litt sært. Jeg ser at folk synes det er litt creepy.

Også bryr hun seg ikke om hva jeg synes. Hun jobber for maten.

Skrevet

Cavalieren min Oskar synes jeg er litt sær. Han er liksom ikke hund.

Han vil ikke leke, da ser han bare dumt på oss om vi prøver. Han ruller seg aldri i noe. Han unngår alt av hunder utenom sin egen rase.

Han er også kjempe sær på vannet i vannskålen. Han drikker bare hvis vi gir han nytt imens han står å ser på. Han drikker heller ikke om han er hjemme alene, da venter han heller til vi er hjemme og med en gang vi er inne av døren løper han bort til skåla og drikker som om han aldri har sett vann før.

Han går ikke i vann, møkk eller på grus. Han er faktisk den eneste hunden jeg vet om som blir glad om han får på seg heldress i dårlig vær.

Han legger seg akkurat halv ti om kvelden hver eneste kveld og etter det får du han ikke ut av kurva..

:)

  • Like 1
Skrevet

Var mye morsomt her:-)

Hadde et matvrak av en hund, kunne spise alt mulig. Viss det lå noe på bakken som hun hverken hadde sett eller smakt på før gikk det stort sett ned på høykant. Men viss det var noe hun ikke hadde prøvd før og man ga det til henne fra hånda var hun utrolig skeptisk, luktet litt forsiktig, tenkte seg godt om, hmmmm, skal jeg ta sjangsen, slikke litt på det kanskje? Og så spiste hun det evt når det lå på gulvet :)

Hunder av hennes egen rase, de var litt skumle de, alle andre hunder er OK.

Kanskje rasekjennetgn? Men, som i en transe noen ganger, hun kunne være opptatt med en ting, f.eks leke med noe, og så ropte jeg på henne, opp med hodet med det samme, akkurat sånn goi-oi-oing (viss det er noen som skjønner dette avanserte språket?) , altså reagerte med det samme, "men hva skal jeg?" he he he, hadde super innkalling, men disse noen gangene, så ut som et stort spørsmålstegn og bare så på meg, he he he, men viss jeg satt meg på huk sekundet etterpå kom hun rasende i 120.

Det var de små særhetene hennes, ikke det helt store :|:)

Skrevet

For meg er en sær hund en hund som fremstår som så spesiell at den må ha spesialbehandling mot omtrent alt. Vi hundeeiere gjør dyrene våre til det vi selv vil, og som oftest så kan man speile eieren i hunden. Da konkulderer jeg med at hunden har en sær eier som har skapt den sær, i den tro at den er så himla spesiell på alle mulige områder.

Det kan være at den er SÅ frysepinne at den må ha frakk året rundt. Den er SÅ redd for det ene og det andre at den må bæres rundt på i steden for å gå på bena sine. Den bjeffer og gneldrer fordi...(en eller annen latterlig årsak). Den kan bare spise sånn og slik mat fordi...(igjen, en merkelig forklaring). Den MÅ tisse kl 0600 på morgenen og den MÅ ha ditt og datt. I tillegg kommer alle "ikke må".

Hadde man behandlet hunden som en hund, gitt den normal hundeoppdragelse og lagt litt av menneskeliggjøringen på hylla, så hadde man ikke hatt en sær hund.

Det er for meg sære hunder.

Mye av det som nevnes i denne tråden mener jeg er hundenes personlighet, og det er ikke sært.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...