Gå til innhold
Hundesonen.no

En sær hund, hva er det?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Salukien min er sær. Iallefall i forhold til alle andre hunder jeg har møtt opp gjennom årene. Hun kan virke som om hun ikke har humor i det hele tatt. Det "alle" andre hunder lar seg begeistre over snur hun bare ryggen til. Men hun har humor, den kommer bare frem på slike merkelige tidsrom og steder. Og så inkluderer den stort sett bare henne selv. Om noen kommer og vil være med på det lille krumspringet hun har så slutter hun leken med en gang.

Hun er den som mest liker å observere andre hunder. De hun kjenner godt kan hun leke med, samtidig så forstår hun seg ikke på andre hunders lek og blir ofte bare femte hjulet på vogna. Hun prøver, men får liksom ikke til.

Hun studerer folk og andre hunder inne også. Ligger i sofaen med beina i kryss og bare følger med. Spør jeg om hun vil komme opp i sofaen sammen med meg går hun bare vekk for så å komme tilbake noen minutter etterpå. For da har hun selv bestemt seg for å komme. Ingen skal be henne om noe.

Hun er miljøsterk som bare det, men kan se ut som det motsatte. Trailere som passerer med en meters klaring bryr hun seg ikke om. Det gjør henne heller ikke noe å spankulere inne på dyrebutikken. Men folks oppfatning av henne er at hun er veldig sky og redd. Hun foretrekker nok ikke noe særlig kontakt, men er slett ikke så redd som hun kan se ut som. Hun er litt drama queen og vet å spille redd.

På lure coursing var hun den eneste av nærmere 20 mynder som bare så dumt på plastfilla. Antagelig syntes hun at det var ufattelig teit at noen orket å løpe etter noe slikt.

Hun er et matvrak uten like og stjeler som en ravn. Mat er det eneste jeg kan motivere henne med når det kommer til lydighetstrening. Jeg kan nok aldri legge vekk godbiten. Hun skjønner kjapt om jeg ikke har en passende belønning og da gjør hun nada.

I hele vinter har hun diltet i hælene mine på tur. Hun hater vinteren, selv med klær på. Hun ville nok helst gått i hi under en varm dundyne frem til våren kom. Er været skikkelig dårlig må jeg mer eller mindre bære henne ut i hagen for at hun skal gå på do.

Hun er det nærmeste en adelig katt en hund kan komme tror jeg.

:lol: Hun høres så herlig skrudd ut. :lol: Lukisen min er jo rene retrivern i forhold. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Kamar (basenji) er en sær hund, vil jeg påstå. Han er den første hannhunden jeg har hatt som ikke tisser med engang vi kommer ut. Han kan la være å tisse leeenge. Han føler liksom ikke noe for det, og virker lite interessert. Jeg er liksom vant med hannhunder som vil gjøre noe, helst med en eneste gang. Ikke kan han drite hvor som helst heller, det må nemlig være det "perfekte sted". Det kaller jeg sært. Det er sært for meg, for jeg var ikke vant med det. Tisper "forstår" jeg, men en hannhund? Da får'n bare holde seg til neste gang vi går ut, om jeg har hastverk. Og det kan gjerne være noen timer - null problem, legger seg for å sove igjen, han.

Han var heller aldri valp, var liksom født voksen, han. Han liker å leke og sånne ting, men han hadde aldri de store valpefaktene som jeg var vant med. Han bet ikke mye, han ble husrein raskt, han sov hele netter nesten med engang, og var egentlig aldri noe stort uro (nå har jeg kanskje hatt veldig mye "typisk" valp før av mine andre hunder). Ja, også kan han sove hvor som helst. Han sovnet på øyelysningen sin, og jeg vet ikke om dere har sett Yodel sin video "two dogs dining" - han sovnet han. Så det virket som om han kjedet seg skikkelig mye. Han sover sittende, stående og liggende. Første gangen vi tok Bergensbanen, tok det fem minutter før han sovnet sittende i setet. Null stress.

Kommer ikke på no' mer spesielt i skrivende stund, men han er i alle fall den særeste hunden jeg har hatt (alle disse rare tingene blir "normalt" etterhvert!). Om det er en gigantisk personlighet eller rasebetinget, aner jeg ikke. Men jeg tipper en god miks av begge deler.

Det er som å lese om Kuma. Hun ble også født voksen. Hun har aldri vekt meg, aldri gått på do inne, aldri ødelagt noe, aldri vært rampete og jeg har aldri hatt noe behov for å lære hun å "gå å legge seg". Hvis hun synes noe er ubehagelig, så legger hun seg ned og sover. Da går det over av seg selv har hun funnet ut. Hun går på do en gang i døgnet. Det vil si at morgenturene og kveldsturene er bortkasta. Hun holder seg heller i over 24 timer framfor å tisse i nabolaget. Og når hun tisser så står hun som oftest bare på forbeina.

Hun er også en sånn hund som liker å observere. Sitter gjerne i vinduet dagen lang. Hvis hun ser noen hunder krangle eller leke, så står hun bare stille og ser på.

Hvis noen vil hilse/prøver å få kontakt med hun, så bare stirrer hun. Gidder ikke bevege en muskel, bare står og observerer de. Det er litt sært. Jeg ser at folk synes det er litt creepy.

Også bryr hun seg ikke om hva jeg synes. Hun jobber for maten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren min Oskar synes jeg er litt sær. Han er liksom ikke hund.

Han vil ikke leke, da ser han bare dumt på oss om vi prøver. Han ruller seg aldri i noe. Han unngår alt av hunder utenom sin egen rase.

Han er også kjempe sær på vannet i vannskålen. Han drikker bare hvis vi gir han nytt imens han står å ser på. Han drikker heller ikke om han er hjemme alene, da venter han heller til vi er hjemme og med en gang vi er inne av døren løper han bort til skåla og drikker som om han aldri har sett vann før.

Han går ikke i vann, møkk eller på grus. Han er faktisk den eneste hunden jeg vet om som blir glad om han får på seg heldress i dårlig vær.

Han legger seg akkurat halv ti om kvelden hver eneste kveld og etter det får du han ikke ut av kurva..

:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var mye morsomt her:-)

Hadde et matvrak av en hund, kunne spise alt mulig. Viss det lå noe på bakken som hun hverken hadde sett eller smakt på før gikk det stort sett ned på høykant. Men viss det var noe hun ikke hadde prøvd før og man ga det til henne fra hånda var hun utrolig skeptisk, luktet litt forsiktig, tenkte seg godt om, hmmmm, skal jeg ta sjangsen, slikke litt på det kanskje? Og så spiste hun det evt når det lå på gulvet :)

Hunder av hennes egen rase, de var litt skumle de, alle andre hunder er OK.

Kanskje rasekjennetgn? Men, som i en transe noen ganger, hun kunne være opptatt med en ting, f.eks leke med noe, og så ropte jeg på henne, opp med hodet med det samme, akkurat sånn goi-oi-oing (viss det er noen som skjønner dette avanserte språket?) , altså reagerte med det samme, "men hva skal jeg?" he he he, hadde super innkalling, men disse noen gangene, så ut som et stort spørsmålstegn og bare så på meg, he he he, men viss jeg satt meg på huk sekundet etterpå kom hun rasende i 120.

Det var de små særhetene hennes, ikke det helt store :|:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en sær hund en hund som fremstår som så spesiell at den må ha spesialbehandling mot omtrent alt. Vi hundeeiere gjør dyrene våre til det vi selv vil, og som oftest så kan man speile eieren i hunden. Da konkulderer jeg med at hunden har en sær eier som har skapt den sær, i den tro at den er så himla spesiell på alle mulige områder.

Det kan være at den er SÅ frysepinne at den må ha frakk året rundt. Den er SÅ redd for det ene og det andre at den må bæres rundt på i steden for å gå på bena sine. Den bjeffer og gneldrer fordi...(en eller annen latterlig årsak). Den kan bare spise sånn og slik mat fordi...(igjen, en merkelig forklaring). Den MÅ tisse kl 0600 på morgenen og den MÅ ha ditt og datt. I tillegg kommer alle "ikke må".

Hadde man behandlet hunden som en hund, gitt den normal hundeoppdragelse og lagt litt av menneskeliggjøringen på hylla, så hadde man ikke hatt en sær hund.

Det er for meg sære hunder.

Mye av det som nevnes i denne tråden mener jeg er hundenes personlighet, og det er ikke sært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...