Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I går var jeg med mine 3 tisper hjemme hos pappa og de for å være ute på gården og nyte finværet. De har jo en valp på 8 mnd som er etter Lorrie og er så lik mora si som det går an å bli :)

Hundene var evig opptatt med å fange snø som ble måkket vekk ifra låvebrua. Så kommer en av de som har hest oppstallet hos oss. Hun har med seg hunden sin som er en blanding av border collie og noen andre drivende raser. Hun er så stressa/gira når hun kommer ut av bilen at når du ser på hun så begynner hun å hyle. Kan ike sette seg ned uten å riste og hyle. Løper rundt som en bajas og piper og hyler. Uansett, denne tispen som er noen år yngre enn Lorrie har bestemt seg for å utfordre Lorrie. Så hver gang Lorrie hoppa etter en snøklump sto hun å knurra mot Lorrie og utfordra hun. Jeg sto å studerte dette og sa ifra hver gang hunden prøvde seg. Grunnen til at jeg studerte det litt var for å ha bevis på at det ikke er Lorrie som er problemet her som eier kanskje trudde det var. Når jeg forklarte situasjonen sa hun at de skulle få ordnet opp i det selv. Så der kommer mitt spm.

*skal vi la de ordne opp i det selv?

Jeg mener nei, for jeg ønsker ikke å få enda flere negative hendelser med Lorrie som kan føre til at hun blir kjønnsagressiv.

Tenker om jeg bare skal avbryte å hive mine hunder i bilen, men samtidig var vi der først og det er hjem nr to så har liksom lyst å si at hun må hive sin i bil.

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Skrevet

Jeg ville fjernet begge hundene fra situasjonen. Selvsagt ikke la den stressa hunden holde på slik, men heller ikke provosere ved at du lar hundene hoppe etter snøen mens hun er det.

Ikke så rart egentlig at den hunden som kom var stressa. Kommer til et sted med fire andre hunder som herjer i snøen. Jeg ville funnet på en annen aktivitet sammen med hundene da.

Skrevet

Kan jo legge til at denne hunden er like stressa hjemme, borte, i stallen, på trening, på tur.

Jeg fjerna mine hunder i fra situasjonen til slutt, ble for intens fra denne hunden. Men denne hunden bruker å gå etter Oida (valpen på 8 mnd) å knurre på hun når hun ikke er opptatt med å løpe etter hestene.

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Skrevet

Jeg prøver å se hva du egentlig lurer å, jeg. Hvis det eneste du lurer på er om de skal få ordne opp selv, er jeg helt klart enig i at de ikke skal det. Det er vi som skal fortelle hundene (fortrinnsvis våre egne) hvor grensen går som en del av den generelle oppdragelsen. Jeg ville heller ikke latt BCblandingen gått rundt og knurret på mine hunder. Nå tar jeg vel gjerne tak i andres hunder, hvis ikke eieren har vett til å bry seg, men jeg skjønner jo at det kan være ubehagelig :)

Skrevet

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre neste gang. De er ofte i stallen og jeg er hver dag hjemme hos pappa og de. Når de kommer så løper denne hunden løs rundt omkring på gården. Jeg har også mine der løs. De kommer etter meg og slipper bare hunden. Dette er vel den eneste trimmen hunden får da hun som har den jobber en god del. Så den er bandhund på dagen og løs på gården når de er der.... Jeg er egentlig mest frustrert på dette. Jeg vet at den hunden er sånn passelog etter Lita også og i går prøvde den seg på Lucy (grand danois) så da dro vi hjem. Hva skal jeg si til eier? Jeg ønsker jo å fortsette å ha en god tone mellom oss, mtp at hun blir sjefen min snart men med en gang jeg nevner noe om våre hunder avbryter hun meg og sier at de får bare ordne opp selv for det gjør dyr i dyreverden.

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Skrevet

Nei, ville dyr har sine revir og dreper eller jager vekk artsfrender som tråkker over grensene. (Ja, ulven, da). Hunder må oppdras, blant annet fordi vi forventer atferd fra dem, som ikke er naturlig for en hund. Har du en drittbikkje, er det ditt ansvar å ha kontroll på den, så den ikke får plaget, mobbet, skremt eller skadet andre hunder. Jeg kjenner at jeg gjerne skulle hatt en prat med denne damen :)

Skrevet

Oppdaga nå at Lorrie hadde hull i huden oppå hodet og det var etter en tann... Nå skal jeg prate med pappa og de om at hunden skal holde under kontroll når de kommer!

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...