Jokking på tispa i huset...

[jma]

Vi har tre hunder, Ramos på 4 år, Lorena på 6 år og Damien på 3 år. Hannene er alltid skilt. Lorena og Ramos er mor og sønn, og de er stort sett sammen hele tiden. Ja, Lorena har forresten vært fostermammaen til Damien og, hvis det har noe å si.

De gangene Lorena og Damien er sammen, så er D fæl til å skulle jokke på henne, og sleike på henne. Hun sier ifra til han med jokkinga, men han er som regel pån igjen etter kort tid. Sleikinga bryr hun seg ikke noe om, men han blir så "intens" når han gjør det, så jeg pleier å avbryte det. MEN disse to adferdene er så og si umulig å få slutt på, eller å få redusert. Han gjør det ikke hele tiden, men det er mye av det når de to er sammen. En gang blei det krangling på grunn av det, og derfor vil jeg nå gjerne høre hva dere mener om det, og om dere har noe forslag til hva vi kan gjøre med det. Vi pleier ofte å ha dem ute i hagen sammen, uten tilsyn, og da vil jeg jo gjerne være trygg på at det ikke blir noe tull..

Og nå har vi akkurat vært på ferie, og R og L har vært fra hverandre i en uke. Da de møtte hverandre igjen, så var R også på og skulle jokke (han pleier vanligvis ikke gjøre det). Vi kjefta, han fortsatte Det endte med at det ble en runde med krangling på rommet dems da de ble satt der og vi ikke lengere så hva som skjedde.... Det er vel faktisk første gangen de har en krangel. (krangel, typ mye lyd/knurring/glefsing, men ikke stort mer enn det. Men det stoppa ikke før vi kom inn å avbrøyt)

L er jo av den forsiktige typen når det kommer til oss, men jeg føler jo at hun er ganske flink til å si ifra til disse dumme hannene. Men det virker som om de har "null respekt" for henne, og at de blir irritert når hun virkelig sier ifra ordentlig.

Så.. forslag?

[Raksha]

Jeg tenker griseoppførsel og eneste som hjelper er at du går inn og tar 110% kontroll over det. Dvs at han/de hver eneste gang må avbrytes og hindres i å drive med griseriet. Jeg, personlig, hadde ikke latt dem være sammen uten konstant tilsyn i det heletatt, til man eventuelt er sikker på at det er slutt med det.

Noen hanhunder er bare sånn, og jeg syns det er fryktelig urettferdig å la tispa slite med sånt alene - hadde hun vært tøff og hard nok til å virkelig si fra så ville hun gjort det til nå.

[jma]

Ja, jeg pleier alltid å korrigere det når jeg ser det, og jeg har som regel et halvt øye med fra et vindu når de er ute sammen, eller jeg hiver ut no fôrkuler så de har noe annet å drive med.

Men da skal jeg pøve en periode fremover og ikke la de være alene, og å bli enda flinkere til å avbryte det. Det er bare det at jeg får ikke korrigert nok til at D gidder å skjerpe seg. Han har fått MYE kjeft for dette, men det har jo ikke blitt bedre. Han er helt ekstrem

[Raksha]

Ja, jeg pleier alltid å korrigere det når jeg ser det, og jeg har som regel et halvt øye med fra et vindu når de er ute sammen, eller jeg hiver ut no fôrkuler så de har noe annet å drive med.

Men da skal jeg pøve en periode fremover og ikke la de være alene, og å bli enda flinkere til å avbryte det. Det er bare det at jeg får ikke korrigert nok til at D gidder å skjerpe seg. Han har fått MYE kjeft for dette, men det har jo ikke blitt bedre. Han er helt ekstrem

Fjern han totalt ved hvert tiløp? Eventuelt ha bånd i han om han er "ædda bædda"type? Eventuelt skulle du lånt en hund som riesentispa mi, hun fortalte med store bokstaver hva hun syntes om griseri. (merkelignok så brydde hun seg ikke om stressjokking, da stod hun bare og venta på hjelp).

[tm100012]

Eventuelt skulle du lånt en hund som riesentispa mi, hun fortalte med store bokstaver hva hun syntes om griseri. (merkelignok så brydde hun seg ikke om stressjokking, da stod hun bare og venta på hjelp).

Haha.. Det er snedig, men samtidig litt naturlig, kanskje. Han min er også en språksterk type og skiller ut forbausende godt på samme vis

[jma]

Den eneste tispa han så og si ikke prøver seg på er søstra hans, og hun er veldig flink til å si skikkelig ifra med en gang han tenker i de baner. Men han utnytter seg tydeligvis av de "svake"...

Jeg får nesten alltid avbryti det før han faktisk rir (når jeg følger med..), han kommer ikke lenger enn at han står å jokker i lufta på vei opp med en labb, lukter henne i rumpa o.l. så pleier jeg å gå bort, og blokkere han vekk fra henne. Men så fort jeg går vekk er han som regel pån igjen.

Men... jeg får prøve å bli enda mer konsekvent, og følge med hele tiden.

[Raksha]

Den eneste tispa han så og si ikke prøver seg på er søstra hans, og hun er veldig flink til å si skikkelig ifra med en gang han tenker i de baner. Men han utnytter seg tydeligvis av de "svake"...

Jeg får nesten alltid avbryti det før han faktisk rir (når jeg følger med..), han kommer ikke lenger enn at han står å jokker i lufta på vei opp med en labb, lukter henne i rumpa o.l. så pleier jeg å gå bort, og blokkere han vekk fra henne. Men så fort jeg går vekk er han som regel pån igjen.

Men... jeg får prøve å bli enda mer konsekvent, og følge med hele tiden.

Ta han med deg når du blokkerer så du får avstand mellom dem? Tipper det er en veldig selvforsterkende atferd - han får belønning hver gang han lykkes med å være gris liksom.