Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Den neste hunden vår skal utdannes som terapihund, og jeg klarer absolutt ikke å lande på noen rase. Jeg ønsket meg jo egentlig en dunker til, men basert på den vi allerede har tror jeg ikke det blir det enkleste valget rent treningsmessig. Dessuten har kriteriene mine endret seg litt, og er ikke så innsnevret som de var i den forrige tråden.

I det siste har jeg vaklet mellom golden retriever og storpuddel, men hadde vært greit å få flere raser med i "løpet", hehe :P

I dag fikk jeg et innfall om at kanskje berner sennen kunne vært noe? Synes rasen, og sennenhundene generelt, er fantastisk fine hunder som virker veldig hyggelige, men jeg vet veldig lite om dem! Har søkt opp berner i forumet, og har lest en del der, men fant ikke noe om rasen i forhold til bruk som terapihund. Noen som har erfaring med rasen som har noen ideer om hvordan den kunne fungert? :) Hvordan er de rent treningsmessig? Hvordan ligger de an i forhold til jaktinnstinkt?

Jeg har ingen krav til størrelse eller pelsstell, men ønsker at rasen er generelt frisk, førerorientert og at den har en grei av-og-på-knapp. Det er veldig viktig at hunden er sosial og glad i folk.

Setter pris på all hjelp :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror det kjøres besøkshundkurs i berner-klubben, så du er ikke den første som har tenkt på det. Jeg så noen en gang kalte berneren "en golden i smoking" :lol:

Etter erfaring er det ikke så vanlig at de gidder å hilse på folk hvis ikke eier gidder, selv om de selger seg lett for et klapp og noen godord. Lettrente matvrak, tålmodig og rolig, ikke nevneverdig jaktinstinkt, men ikke så god helse.

Skrevet

Hva legger du i "terapihund"?

Når det gjelder besøkshund ift. Røde Kors, Nodat o.l. så har de ingen føringer på raser, selv om det såklart er enklere med noen raser enn andre. Men det er noen interessante ekvipasjer der. :)

Skrevet
Hva legger du i "terapihund"?

Når det gjelder besøkshund ift. Røde Kors, Nodat o.l. så har de ingen føringer på raser, selv om det såklart er enklere med noen raser enn andre. Men det er noen interessante ekvipasjer der. :)

Jeg har tenkt å ta kurs gjennom Nodat, og har sett at de har mange forskjellige raser som brukes per i dag :)

Med terapihund mener jeg vel en hund som har de egenskapene jeg selv tror kan utgjøre en god terapihund - hyggelig, stabilt gemytt/god mentalitet, kontaktsøkende, trygg, førerorientert... Er dette bare en fantasihund? :P

Skrevet

Jeg tør påstå at jeg kjenner rasen godt, og jeg vet om flere bernere som brukes som besøkshunder - for eksempel på aldersinstitusjoner og barneinstitusjoner. Jeg tror ikke alle disse har vært gjennom noen formell utdannelse - men jeg vet om andre sennenhunder som har gått gjennom NODAT sin skolering.

I Sverige vet jeg om en håndfull bernere som har fungert som service- og tjenestehunder, og i andre land har det vært et større fokus i rasemiljøet på å bruke rasen til dette. Jeg mener en berner kan egne seg godt til mye av det du skisserer.

Det er en rase med generelt sett veldig lite jakt, og den er et flokkdyr - så de har god samarbeidsvilje og -evne mot sin fører/eier. Den er førerorientert.

Det skal også være sosiale hunder, som er tillitsfulle, vennlige og avbalanserte. Jeg sier "skal", fordi det er ikke alltid slik.

Berneren har blitt en veldig populær familiehund, med høye registreringstall, og det er ikke gull alt som brukes i avlen. Så jeg ville ikke kjøpt en bernervalp fra hvor som helst og forventet at den ville kunne egne seg. Shye tisper og utagerende hannhunder er ikke rasetypisk, men det er ikke ukjent av den grunn. Det er også en rase som trenger sosialisering og en fast hånd, for de blir fort store, sterke, sta, egenrådige og fulle av meninger om de ikke får grenser og konsekvent oppdragelse. Nå synes jeg det skal gjelde for alle raser, men konsekvensene av en bortskjemt bernerhannhund som aldri har fått høre nei og bestemmer i heimen er større om denne hunden veier 50 enn 5 kilo. For meg er det ikke rasetypisk gemytt om de ikke hilser overstrømmende på mennesker. De kan ha vokt i forhold til hus og bil, men de sitter i fanget på husets gjester med en gang de har kommet inn døra, og de hilser på nye mennesker som om det er en potensiell bestevenn. Noen er selvfølgelig mer jordnære, men de skal ikke være reservert eller uinteressert.

Det er et spekter i rasen - mine er for eksempel veldig kjappe (for sin størrelse, jeg skal ikke skryte på meg border collie-hjernekapasitet), lærenemme og kvikke i både kropp og sinn. Mens andre bernere jeg treffer er Oksen Ferdinand, som ikke bygger mye entusiasme for verken det ene eller det andre, og er bare jevnt over lugne og trauste - men det er vel også forskjell på å være trenbar for å fungere i en sosial setting og å være trenbar for å bli en god konkurranseekvipasje. Hvilke egenskaper er viktig for en terapihund? Presisjonslydighet eller tilpasningsevne, kjappe reaksjoner eller stødig karakter?

Jeg har aldri fått med meg at raseklubben arrangerer kurs, mulig noen lokalavdelinger gjør det - men ikke noen av de fire avdelingene jeg har tilhørt, i så fall.

Spør gjerne om det er noe mer du lurer på.

  • Like 1
Skrevet
Jeg har tenkt å ta kurs gjennom Nodat, og har sett at de har mange forskjellige raser som brukes per i dag :)

Med terapihund mener jeg vel en hund som har de egenskapene jeg selv tror kan utgjøre en god terapihund - hyggelig, stabilt gemytt/god mentalitet, kontaktsøkende, trygg, førerorientert... Er dette bare en fantasihund? :P

Ikke fantasihund på noen måte, men kanskje en "fantasirase". Mye av dette går mye på individ og miljø/oppvekst. Og mange raser (om ikke alle?) har mulighet til å komme dit.

  • Like 1
Skrevet

Det er hverken fantasihunder eller fantasiraser. Mye av dette går på avl, og avl, og avl, og raseegenskaper.

Ikke alle raser skal være supersosiale og glade i folk, men noen raser skal. Ikke alle oppdrettere oppdretter rasetypiske hunder, men noen oppdrettere gjør det.

Jeg ser ikke at det skal være noe verre å finne en rase som egner seg som terapihund, enn det er å finne en rase som egner seg til f.eks agility. Jeg ser ikke at det skal være noe verre å finne en oppdretter som vektlegger de egenskapene en hund trenger for å egne seg som terapihund, enn det er å finne en oppdretter som vektlegger de egenskapene en hund trenger for å egne seg som konkurransehund i f.eks NBF-bruks eller RIK.

Det er det samme hva slags egenskaper man ser etter i en hund, jeg er ganske sikker på at du kan finne hva som helst så lenge du veit hva du leter etter.

Skrevet

Satser på det! Er egentlig sikker på at jeg kunne fått ganske mange forskjellige individer til å fungere som terapihund, med kursing og tid og tålmodighet, men synes dette med rase er vanskelig. "Alt" frister, og jeg er ikke kresen, men tenker at jeg ikke trenger å gjøre det vanskeligere for meg selv enn nødvendig. Jeg er jo ikke kjempeerfaren (har første egne hund nå), men prøver hele tiden å bli en bedre hundeeier og gjøre det rette for min hund.

Med tanke på raser har jeg mest erfaring med jakthunder. Så er ganske blank når det kommer til veldig mange raser. Har for eksempel alltid hatt kjempelyst på terv, men er usikker på om jeg er den rette personen for den rasen :hmm:

Må også få med meg kjæresten på rasevalget, og han har noen fordommer i forhold til visse raser :(

Men, tusen takk for lærerike og gode svar! :)

Skrevet

Alle raser kan vel fungere som terapihund,men slett ikke alle individer.

Berneren jeg har nå ville vært en flott terapihund,den forrige ikke så bra,schäferen jeg har nå perfekt,noen av de andre ikke så bra. Dunkeren vi hadde ville ha kost seg veldig,men ikke din liksom :D .

Skrevet
Alle raser kan vel fungere som terapihund,men slett ikke alle individer.

Berneren jeg har nå ville vært en flott terapihund,den forrige ikke så bra,schäferen jeg har nå perfekt,noen av de andre ikke så bra. Dunkeren vi hadde ville ha kost seg veldig,men ikke din liksom :D .

Hehe, det er det som gjør det så vanskelig, men moro :P

Tror faktisk dunkeren min ville vært perfekt, og at han hadde stortrivdes som terapihund. Derimot er vi to om denne hunden, og kjæresten min ønsker ikke at han skal brukes som terapihund. I tillegg er det ikke den enkleste hunden å trene utendørs, da lukter, osv for det meste er mer interessant enn meg og mat. Det er greit for meg, da, for det betyr jo at vi må ha en hund til, hehe :P

Edit: La til litt.

Skrevet

En ting jeg ville tenkt på når det gjelder terapihund er å velge en rase som har et "snillt" utseende. Er jo kjedelig å bruke masse tid og ressurser på å utdanne hunden, om ingen vil ha deg i nærheten fordi de er redd for vofsen...

Skrevet
En ting jeg ville tenkt på når det gjelder terapihund er å velge en rase som har et "snillt" utseende. Er jo kjedelig å bruke masse tid og ressurser på å utdanne hunden, om ingen vil ha deg i nærheten fordi de er redd for vofsen...

Yes, dette har jeg tenkt mye på! Selv føler jeg ikke berner ser skremmende ut, håper ikke så mange andre gjør det heller :hmm: Kanskje størrelsen har noe å si der, men det er jo vanskelig å vite. Folk er jo forskjellige.

Det som er sikkert er at det ikke blir noe mastiff-lignende, schæfer, dobermann, rottweiler, osv. Skulle gjerne hatt samtlige, og er sikker på at mange kunne blitt supre terapihunder, men mange folk har jo fordommer mot disse rasene :icon_confused:

Må jo også nevne at NODAT har både schæfer og bullmastiff i "stallen", synes det er kult! :)

Skrevet

Norske Terapihundskolen har også en schäfer i jobb, syns det er tøft.

Men ellers enig, det er ofte enklere å komme over kneiker med de litt skeptiske med en hund med snilt utseende, det merker jeg mye når jeg er ute og jobber med min egen som ser ut som en Disneyfigur :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...