Gå til innhold
Hundesonen.no

Nordenstam-metoden?


Lurifaks

Recommended Posts

Hvorfor kaller flere det for Nordenstam metoden. Er det fordi noen har lest bøkene hans og vært på kurs der?

Jeg har lest bøkene, men ikke vært på kurs. Men jeg har også lest andre bøker - og jeg vil ikke si at Nordenstam er unik med å trene på den måten han forfekter.

Den måten Nordenstam beskriver ble første gang beskrevet av Konrad Most i en bok som kom ut omkring 1910.

Klikkertrening er en metode hvor man har utelatt å kalle den opp etter en person. F.eks Karen Pryor, eller Egtvedt og Køste.

Hvorfor tror du det er slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 97
  • Created
  • Siste svar

Fordi Geir Nordenstam er den mest allmennkjente personen som trener sånn som han gjør. Selv om han ikke er den eneste er det han hundefolk flest kjenner til, derfor er det å henvise til han og hans trening greiere enn å henvise til Konrad Most - som er en person jeg selv aldri har hørt om.

Kunne helt sikkert vært bedre å kalle det noe basert på hva treningen består av, ikke hvem som trener det. Men nå er det nå en gang blitt slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg har oppfattet det er Geir Nordenstam gammel mann som ikke har fornyet seg stort de siste årene. Det er flere andre hundebokforfattere som ar gitt ut bøker i samme retningen/treningsmetoden.

Jeg vil tro at mange som ikke kjenner til Geir Nordenstam som person/hundebokforfatter ikke kjenner til hva han forfekter.

Jeg tror at treningsmetoder som er oppkaldt etter personer har fått navnet fordi personene opptrer som Guruer og mener selv de har funnet opp kruttet. Jeg sitter med inntrykk av at det er slik med "Nordenstam-metoden".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kaller flere det for Nordenstam metoden. Er det fordi noen har lest bøkene hans og vært på kurs der?

Jeg har lest bøkene, men ikke vært på kurs. Men jeg har også lest andre bøker - og jeg vil ikke si at Nordenstam er unik med å trene på den måten han forfekter.

Den måten Nordenstam beskriver ble første gang beskrevet av Konrad Most i en bok som kom ut omkring 1910.

Klikkertrening er en metode hvor man har utelatt å kalle den opp etter en person. F.eks Karen Pryor, eller Egtvedt og Køste.

Hvorfor tror du det er slik?

Det vil jo alltid bli noe upresist å kalle opp en metode etter en person, for det vil jo alltid bare være vedkommende person selv som trener nøyaktig slik.

Jeg syns også at begrepet "klikkertrening" er litt uheldig, i og med at denne plastboksen kun er en liten del av treningsformen. Men uansett - det dukker stadig opp nye begreper og navn som kommer på moten, så når disse begrepene først er veletablert i hundemiljøet så er det vel like bra å fortsette å bruke de? Så lenge som vi kan beskrive hvordan vi trener og tenker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Hvorfor kaller flere det for Nordenstam metoden. Er det fordi noen har lest bøkene hans og vært på kurs der? [--]

Ren synsing fra min side: Kanskje fordi N. satte sammen et enhetlig treningsopplegg og kombinerte det med lettfattelige bøker som alle og enhver kunne forstå og et treningsopplegg innenfor lydighetsopplæring som de fleste kunne bruke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ren synsing fra min side: Kanskje fordi N. satte sammen et enhetlig treningsopplegg og kombinerte det med lettfattelige bøker som alle og enhver kunne forstå og et treningsopplegg innenfor lydighetsopplæring som de fleste kunne bruke?

Det kan være noe slikt. Jeg synes ofte det er synd at ting som er veldig enkelt, lett å kjøpe og samtidig ofte feil - blir det folk lærer og blir tilhegnere av.

F.eks ideen om at hunden skal jobbe for deg og ikke godbiten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Det kan være noe slikt. Jeg synes ofte det er synd at ting som er veldig enkelt, lett å kjøpe og samtidig ofte feil - blir det folk lærer og blir tilhegnere av.

F.eks ideen om at hunden skal jobbe for deg og ikke godbiten.

Tjah :D

Det funker, gjør det ikke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo det funker, men en hund som jobber for deg, er mest sannsynlig under avseriv kontroll. Men det finnes selvfølgelig unntak, hunder som forsterkes sterkt av eierens oppmerksomhet.

Det funker fordi straff funker, men dette er noe som kamufleres i forfatterens bøker/kurs. Og straff funker best om man klarer å innfri alle betingelsene (timing, type, styrke, intensitet m.m.). Straff burd ikke ferske hundeeiere lære, fordi det stilles strengere krav til ferdiggheter enn ved å belønne atferder.

Straff har bivirkninger, kan gå utover velfrden og har etiske sider ved seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil hvertfall ha en hund som jobber for meg, ikke for en frolic. Og jeg flyr ikke rundt å straffer i hytt og pine. Jeg har lært min hund at trening er gøy, og oppgaver er morro. Sånn får du willing to please :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Jo det funker' date=' men en hund som [i']jobber for deg, er mest sannsynlig under avseriv kontroll. Men det finnes selvfølgelig unntak, hunder som forsterkes sterkt av eierens oppmerksomhet.

Det funker fordi straff funker, men dette er noe som kamufleres i forfatterens bøker/kurs. Og straff funker best om man klarer å innfri alle betingelsene (timing, type, styrke, intensitet m.m.). Straff burd ikke ferske hundeeiere lære, fordi det stilles strengere krav til ferdiggheter enn ved å belønne atferder.

Straff har bivirkninger, kan gå utover velfrden og har etiske sider ved seg.

Veeel. Jeg har motforestillinger men det får vi evt ta i morgen. For de av oss som må slave for lønna er det sengetid nå :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker mye av NS. Og har ingen problem med å anbefale bøker til alle som måtte tenke seg hund. Skulle gjerne ha lest bøkene før jeg fikk hunden. Er også fan av jærverud, og jeg bruker mye godbiter i min trening. Å si at det er feil og uetisk blir vel litt på kanten. Å trene NS er ikke det. For meg er det den mest fornuftige måten å oppdra en hund på. Men det er fordi jeg har det synet. Jeg er ikke for alt han mener, men de sjeldne er 100% enig i alt en annen mener.

Men jeg er enig i at det lett kan gå skjevt hvis folk trener/oppdrar feil, men det går også andre veien. At klikkerhunder tar helt av i huset feks.. Så det er viktig å sette seg godt inn i det man ønsker gjøre.

Ps jeg er ingen ekspert men jeg ville bare komme med dette innspillet fordet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker egentlig ikke å kalle det klikkertrening, har mer sansen for shaping jeg :wink:

Å kalle det shaping er i hvertfall mer presist for å beskrive metoden en bruker. Men i klikkertrening kan man jo bruke (minst) 3-4 andre instruksjonsteknikker for å få frem atferd også, i tillegg til shaping...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å si at det er feil og uetisk blir vel litt på kanten. Å trene NS er ikke det. For meg er det den mest fornuftige måten å oppdra en hund på.

Jeg skrev at det blir feil å forklare at hunden vil jobbe for deg, når den egentlig jobber for å unngå å gjøre feil. Tiltakene og resultatene ser vi, men forklaringen på hvorfor blir feil.

Men jeg er enig i at det lett kan gå skjevt hvis folk trener/oppdrar feil, men det går også andre veien. At klikkerhunder tar helt av i huset feks.. Så det er viktig å sette seg godt inn i det man ønsker gjøre.

Uansett metode for trening av hund til lydighet m.m. så er det hvordan man håndterer og trener hunder i hjemme situasjoner som gir resultater. Det finnes mange som tenker klikker/shaping m.m. som i andre situasjoner gjør ting på helt andre måter. Et gjelder ofte å tenke helhetlig, ikke bare øvelser i hundesport, slik som klikkertreningsbøkene på norsk ofte fokuserer på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil hvertfall ha en hund som jobber for meg, ikke for en frolic. Og jeg flyr ikke rundt å straffer i hytt og pine. Jeg har lært min hund at trening er gøy, og oppgaver er moro. Sånn får du willing to please :D

Noen hunder er veldig opptatt av oppmerksomhet fra eieren, så man trenger ikke straffe alle hunder. Men i bøkene til Nordenstam er det ikke dette som forfektes hunden skal jobbe for deg.

Hvordan trente du dette inn Vicky?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være noe slikt. Jeg synes ofte det er synd at ting som er veldig enkelt, lett å kjøpe og samtidig ofte feil - blir det folk lærer og blir tilhegnere av.

F.eks ideen om at hunden skal jobbe for deg og ikke godbiten.

Sorry, hunden jobber hverken FOR "godbiten" eller "klikkerdingsen" - de jobber for HUNDEFØREREN.

Men BELØNNINGEN kan f eks komme i form av et klikk eller en godbit (at klikkelyden faktisk ER en belønning må vel også hunden få innlært gjennom f eks bruk av godbit...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder er veldig opptatt av oppmerksomhet fra eieren, så man trenger ikke straffe alle hunder. Men i bøkene til Nordenstam er det ikke dette som forfektes hunden skal jobbe for deg.

Hvordan trente du dette inn Vicky?

ja, hvis jeg sier det skal hunden jobbe for meg. Og bruker du korreksjon rett og konsekvent er det meget effektivt. Men jeg har jo sett enkelte som denger bikkja i bakken og setter seg oppå den osv. Det er ikke den rette måten å gjøre det på. Korreksjon er super effektivt, men må brukes riktig hvis ikke kan det få negative følger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, nå har da Nordenstam også sagt at han ikke er så veldig imot godbit, men at det er litt vanskelig å lære folk som sliter med å klare å gjøre flere ting på en gang - som det å gå med hunden og samtidig svinge til høyre - å håndtere enda en "greie".

Som hundeeier er jeg happy med at folk går på kurs der de lærer å håndtere hundene sine på vettugt vis - at de får dem lydige. Jeg blåser i metoder, så lenge folk flest lærer hvordan de skal få til en bra innkalling og lydige hunder, så deres hunder ikke plager mine... Heller en som er litt streng og rettferdig, men som har lydig hund, enn en som tror hun er såååå snill og klikkertrener og har dønn ulydig bikkje!

Men ærlig talt, Canis-gründerne har da heller INGEN ære for klikkertreningsmetoden - de har oversatt den til norsk og fått den utbredt her ved å holde kurs og ha en mye besøkt nettside (forumet er jo bare lokkemat for å få oss til å kjøpe produkter, de hadde jo ikke sittet der med flere folk på fulltid av sitt hjertes godhets skyld, men fordi de tjener penger på det), that's it.

Turid Rugaas "oppfant" heller ikke de dempende signalene, hun har bare skrevet en bok som er SVÆRT lettfattelig å forstå - og som derfor har nådd ut.

Og Karen Pryor har da heller IKKE oppfunnet klikkermetoden, hun var bare en av to som bragte den inn i hundetrenernes verden - gjennom et seminar hun tvilende foredro på sammen med Gary Wilkes!

Man er tilbake bortimot 60 år i tid, til Bob Bailey som trente ulike dyr til det amerikanske forsvaret og deretter til film - for å se mannen som satte sammen læringsteori til et formål.... Han har lært andre, blant annet Karen Pryor, dette.

Alt henger sammen med alt, og uten folk som fronter utviklingen innen hundetrening - enten det er Nordenstam eller Rugaas - så kommer man ikke videre.

Men jeg har sett i andre diskusjoner hvordan man glatt hopper over viktige folk som svenske Järverud, og hele det kunnskapsrike miljøet som eksisterer i vårt naboland - med folk som Sundgren (om arv og mentalitet), Fält, Hallgren, og nyere folk som Bodfält etc. Der har man mye å hente... for hvordan bygge opp et hundemiljø som har noe å by på, som gir resultater, og har viten på bredt felt - ikke bare synsing og salg av egne ideer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, nå har da Nordenstam også sagt at han ikke er så veldig imot godbit, men at det er litt vanskelig å lære folk som sliter med å klare å gjøre flere ting på en gang - som det å gå med hunden og samtidig svinge til høyre - å håndtere enda en "greie".

ja, det er riktig. Jeg husker selv at jeg helst ville ty til godbiten, men da hadde jo ikke hunden jobbet for meg. Jeg vil ha en hund som syns det er skikkelig stas at jeg prater til den og trener med den. Det er det jeg har fått etter alt peset i valpetiden :D En hund som myyye heller vil jobbe, leke og ha det morro med meg enn en eller annen godbit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette leste jeg i boken Full kontroll, at man måtte være besparelig med kos inne, og bruke det mye i dressur, er det slik du har gjort det Vicky? Ikke hatt mye kontakt og kos innendørs, og så brukt deg selv på trening? For da skjønner jeg at hunden jobber godt for deg og din oppmerksomhet, men hvis du bruker hunden din som kosepute inne og koser og kjæler med hunden din hele dagen, så tror jeg ikke så veldig på at hunden da er like gira på deg ute i den spennende verden. Så bare lurer, er det sånn du tenker du og?

Mitt hundehold er selv ikke slik, fordi jeg har en hund som et familiemedlem og ikke en arbeidsmaskin. Defor blir det mye kos inne, og jeg klarer ikke å motivere min hund med bare det ute. jeg må bruke leker eller godbiter utendørs. Har ingen problem med at folk ikke koser med hundene sine inne og bruker de som arbeidsdyr,( for det må være sinnsykt effektivt da!) men jeg har ikke mitt hundehold slik siden jeg ikke har en hund for arbeid, men som kjæledyr.

Ps. bare nysgjerrig på dette :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artig tema dette!

Nå er det en ting "hvem som er metodestamfar/stam-mor" og hvilken metode/forklaringsmodell som funker best.. Jeg er litt Ole Brum - jatakk til både melk og honning. Som Akela så synes jeg at velfungerende hunder med fornuftige eiere slik at mitt (selvfølgelig både perfekt og glimrende) hundehold ikke forstyrres av andre eiere/hunder, er absolutt viktig! På den annen side så blir man litt metode-opptatt også. Jeg synes ikke det er så greit med den svært lydige, men akk så kuede hunden, som man ser eier slenger i bakken eller driver og klasker løs på i tide og utide.. synes synd på bisken jeg da.

Når det gjelder Nordenstam, så er han nok langt mer nyansert enn bare "straff og belønn med deg selv" og "hunden skal jobbe for deg" holdningen som han alltid tillegges. Fyren sitter faktisk inne med noen modifikasjoner! Moren til min basenji, var "Nordenstam dressert". Oppdretter hadde vært på helgekurs hos Nordenstam - de var vildt begeistret (man blir jo det for disse karismatiske hunde-guruene.. det er en viktig del av "gurustemplet" det!). Det som var veldig interessant var når de skulle vise hva basenjien deres kunne av kommandoer - lært inn på "Nordenstam-metoden". Der var det ikke snakk om å belønne med seg selv - de satte frem en skål med mat - og så fikk basenjitispa vise alle kommandoene hun kunne, og det var ikke måte på - hun kunne masse hun mens matskålen stod fremme. Når hun hadde gjort en gjeng med kommandoer så fikk hun gå og spise som belønning. Og dette var hva de hadde lært hos Nordenstam! Det viste seg også at basenjien gjorde ikke en tøddel av kommandoene hvis ikke "maten var servert". Sånn sett kunne Nordenstam kanskje hatt godt av å lære ordentlig hvordan man bruker godbit-belønning - litt tungvint å måtte drasse rundt på skål med mat hver gang man skal gi bikkja en kommando liksom.. Det kan selvfølgelig skyldes eier også, at de kanskje ikke hadde fått med seg utfasing av hjelper - men det er i seg selv en ulempe med en metode, hvis man bare får den med seg halvveis og ikke helt (og det gjelder selvfølgelig slike ting som klikker, Järveruds lokkemetoder etc også!)

Når det gjelder dette med forklaringsmodeller - dette med "will to please" etc hos hunder, så synes jeg det er et strålende eksempel på menneskeliggjøring av hund. Hvorfor i all verden skulle en hund ha lyst til å glede oss mennesker, hvorfor i all verden er det så viktig for dem å gjøre oss glade? Det ligger liksom i kortene at hunden viser eier sin kjærlighet, at den elsker sin eier og derfor ikke vet hva godt den kan gjøre for å gjøre sin kjære eier glad.. DISNEY tenker jeg da.. "Jeg vil at hunden skal jobbe for meg og ikke for en godbit", "hunden skal synes jeg er mye kulere enn en godbit" - smiler når jeg ser den - vi har liksom behov for å være mer "verdt" enn en pølsebit vi, men vi synes det er helt OK å bruke en kong og leke med bikkja - av en eller annen grunn så synes vi ikke en kong er så truende for selvbildet som en pølsebit er..

Man møter mennesker som ønsker stor føreravhengighet hos hunden sin - for da er det liksom underforstått at de er dyktige hundemennesker for hunden deres elsker dem.. Og det er så menneskelig så menneskelig å tenke slik, men om det har noe med virkeligheten å gjøre, er jeg ikke så sikker på. En ting er jeg ihvertfall sikker på - å få til stor føreravhengighet avhenger nesten mer av hunderasen enn av eiers dyktighet med hund.. Slik at "klassisk Nordenstam" funker veldig bra på en del hunderaser og er katastrofal for andre (hvilket Nordenstam tydeligvis er klar over selv, ref dressur av basenji).

Jeg tror at forklaring til at Nordenstam kan fungere veldig bra, er som Luri sier - at handlingen primært utføres av redsel for aversiver - ikke det at hunden ønsker å glede sin eier pga sin dype kjærlighet til den fantastisk dyktige hunde-eieren.. Når folk sier "jamen se så glad den er for å lyde", så ser man jo primært en logrende, dempende hund som går over i lekeadferd dels for å dempe og dels for at det virker som den skjønner at det forventes (hørt om schäfersmisking?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, hunden jobber hverken FOR "godbiten" eller "klikkerdingsen" - de jobber for HUNDEFØREREN.

Men BELØNNINGEN kan f eks komme i form av et klikk eller en godbit (at klikkelyden faktisk ER en belønning må vel også hunden få innlært gjennom f eks bruk av godbit...)

En hund gjør bare det som lønner seg akkurat som oss mennesker og andre dyr. Lønner det seg for en hund å sitte, ja da gjør den det. En hund, som alle andre dyr, forsterkes av ulike ting i miljøet og har ulike motivasjon for å utføre ulike atferder. En hund som setter veldig stor pris på oppmerksomhet fra eieren (les: er motivert av oppmerksomhet) utfører de atferder for å oppnå oppmerksomhet. Men dette gjelder ikke aller hunder.

Andre hunder motiveres sterkt av mat, leker, løpske tisper, gjete sau, jakte fugl m.m. Derfor vil disse hundene gjøre det som fører til at de oppnår dette som de er motivert for. Men det er også variasjon i når man er motivert for hva og hvor mye. Derfor blir det feil å si kategorisk at hunden skal jobbe for eieren.

Hunden viser ulike atferder fordi de er forsterket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja' date=' hvis jeg sier det skal hunden jobbe for meg. Og bruker du korreksjon rett og konsekvent er det meget effektivt. Men jeg har jo sett enkelte som denger bikkja i bakken og setter seg oppå den osv. Det er ikke den rette måten å gjøre det på. Korreksjon er super effektivt, men må brukes riktig hvis ikke kan det få negative følger.[/quote']

Men korreksjon er jo straff, hunden jobber for å unngå ubehaget. Den jobber ikke for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har sett i andre diskusjoner hvordan man glatt hopper over viktige folk som svenske Järverud' date=' og hele det kunnskapsrike miljøet som eksisterer i vårt naboland - med folk som Sundgren (om arv og mentalitet), Fält, Hallgren, og nyere folk som Bodfält etc. Der har man mye å hente... for hvordan bygge opp et hundemiljø som har noe å by på, som gir resultater, og har viten på bredt felt - ikke bare synsing og salg av egne ideer.[/quote']

Meget godt skrevet Akela, som alltid :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...