Gå til innhold
Hundesonen.no

Solbriller


Recommended Posts

Vi er mye på tur med hunden vår og kom akkurat hjem fra en ukes topptur i fjellet. Det er mye sterk sol, spesielt nå med snø, og vi har sett at jenta vår har litt mer pus i øynene enn vanlig (men ikke noen ekstreme mengder). Jeg har sett at det finnes solbriller til hund, men dette føles nesten litt overdrevent, eller er det ikke det? Det vil jo ikke være så ofte hun vil trenge det isåfall, jeg mener, det er ikke hver dag vi går i fjellet i strålende sol en hel dag av gangen vinterstid, det blir jo mest påsken.

post-10165-0-18768800-1364919540.jpg

Noen erfaringer med solbriller ti hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen erfaring med det, men kan iallefall ikke se for meg at det er nødvendig om man har hund med mørke øyer og som evt er mørk rundt øynene.. Hvordan det er med hunder med lysere pigment er jeg litt usikker på.

Ok, takk for svar :) Hun har som nevnt en del puss i øynene nå, men det kan jo være annet enn sola og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen erfaring med det, men kan iallefall ikke se for meg at det er nødvendig om man har hund med mørke øyer og som evt er mørk rundt øynene.. Hvordan det er med hunder med lysere pigment er jeg litt usikker på.
Hvorfor er en hund med mørke øyne mindre utsatt?

Mye sol og snø kan være skadelig for øynene til hunden, like mye som for oss mennesker. En irks setter (som har mørke øyne og mørk pigmentering) i familien ble snøblind og fikk skader på øynene etter en påske i høyfjellet med mye sol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er en hund med mørke øyne mindre utsatt?

Mye sol og snø kan være skadelig for øynene til hunden, like mye som for oss mennesker. En irks setter (som har mørke øyne og mørk pigmentering) i familien ble snøblind og fikk skader på øynene etter en påske i høyfjellet med mye sol.

Nettopp pga pigmentet. På samme måte som hud med mer pigment er mindre sårbar for sol gjelder det også for øyne. Også om de er mørke rundt øynene så beskytter det selve øyet litt. Derfor man ser endel personer i feltarbeid (militær o.l.) har svarte striper under øynene. Det er ikke like effektivt som solbriller, men det hjelper ganske mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp pga pigmentet. På samme måte som hud med mer pigment er mindre sårbar for sol gjelder det også for øyne. Også om de er mørke rundt øynene så beskytter det selve øyet litt. Derfor man ser endel personer i feltarbeid (militær o.l.) har svarte striper under øynene. Det er ikke like effektivt som solbriller, men det hjelper ganske mye.

Jeg mener å huske at dem avkreftet denne myten på Mythbusters jeg, og at den sorte malingen egentlig ikke har noen effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aner jeg ingenting om..

Her er iallefall om pigment (relatert til mennesker, men regner med det er mye det samme)

Utdrag:

I følge Ørmen var nok brunt menneskets opprinnelige øyefarge. Det er en fin og nyttig farge, når det gjelder filtrering av sollys og beskyttelse mot ultrafiolett stråling. Brune øyne er rett og slett de beste solbrillene.

Nordboere lever ikke under sterk sol, og utviklet derfor etter hvert andre øynefarger. Eller rettere sagt: det brune pigmentlaget i irisen ble svekket, og de andre synes utenfra.

- Våre øyne er generelt mer lysfølsomme, forklarer Ørmen, - Derfor er blå- og grønnøyde mennesker mindre egnet til å bo under sterk sol.

http://www.forskning.no/artikler/2009/september/228579

Men klart det betyr ikke at folk eller hunder med mørke øyer er imune eller noe, men de er mer beskyttet fra naturens side.

Edit: Påstand fra veterinær: Knutsen sier hunder ikke er like utsatt som oss mennesker for skader etter UV-stråler. Det er fordi hundene har pels. Hun sier også at det er enkelte hunderaser som er mer utsatt for å få problemer med hornhinna ved sterkt lys enn andre raser.

– Hos hunder er det slik at både øyelokk, blinkhinne og tårevæske er med på å beskytte øynene. Hunder som har lav eller manglende tårevæske har ikke så god beskyttelse av hornhinnen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan tro at solbriller til hund bare er en gimmick, men det er det nok ikke. Hunder kan få øynene skadet like lett som mennesker.

Ser ofte hunder som går og blunker og myser i sterkt lys, akkurat som jeg selv ville gjort uten solbriller.

Skal man på tur med hunden i snøen og det er knall vær så er det absolutt ikke noe i veien for å tre på hunden ett par solbriller :) Ser jo ekstra tøff ut også da :afro:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mye god respons her! Ja, det er ikke umulig om vi investerer i et par til neste påsketur. Det blir ganske ekstreme mengder med lys når det er sol og man er ute hele dagen, så det skader ihvertfall ikke. Ang puss i øyenene lurer jeg om dette kan komme av at det er så tørt og støvete ute nå. De snakket om det på radioen i dag at det er veldig dårlig luft, og merker det faktisk en del selv, så hvorfor ikke hunden min :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mye god respons her! Ja, det er ikke umulig om vi investerer i et par til neste påsketur. Det blir ganske ekstreme mengder med lys når det er sol og man er ute hele dagen, så det skader ihvertfall ikke. Ang puss i øyenene lurer jeg om dette kan komme av at det er så tørt og støvete ute nå. De snakket om det på radioen i dag at det er veldig dårlig luft, og merker det faktisk en del selv, så hvorfor ikke hunden min :)
Om det vedvarer ville jeg fått det sjekka. Det kan være et tegn på skade/snøblindhet.

Setteren jeg snakket om fikk rennende øyne da han ble snøblind, men han var blitt veldig skadet da. Var på rypejakt i fjellheimen alene i seks timer, han :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Ikke lenge siden det var en veterinær på TV som pratet om bl.a dette (husker såklart ikke hvilket program det var), og hun fortalte at hunder kan bli snøblinde i likhet med mennesker, men at dette forekom sjeldnere enn hos mennesker.

Om det er fakta eller ikke vet jeg ikke, men så er det vel ikke så ofte mennesker heller blir direkte snøblinde?

Tror jeg nok heller ville vurdert å tatt den dagslange skituren en dag det var litt overskyet, enn å sette på hunden solbriller. :) For ved turer bare noen få timer i solen og snøen tror jeg ikke det er noen fare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det lå ganske mye gøgg i det ene øyet i dag tidlig, jeg fikk forsiktig dradd ut en god klump... hmmm.. tror jeg tar en telefon bare for sikkerhets skyld! Det er ikke noe grønnfarge eller noe, men det skader ikke å ringe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det lå ganske mye gøgg i det ene øyet i dag tidlig, jeg fikk forsiktig dradd ut en god klump... hmmm.. tror jeg tar en telefon bare for sikkerhets skyld! Det er ikke noe grønnfarge eller noe, men det skader ikke å ringe :)

Fortell oss hva de sier, da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Mine brune øyne er meget sensitive mot sol.

Og jeg med mine blå var ute på påskefjellet i strålende sol 6 dager i strekk med lange skiturer innover fjellet uten solbriller og uten å kjenne noen ting hverken når vi var ute eller på kvelden. Er ikke sikker på om den teorien med øyenfarge har så mye for seg at det har noen praktisk betydning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde alaskan huskyer i Alta som ble snøblinde på langturen våres(blåøyde), 9 dager på finnmarksvidda i knall sol. På med solbriller på alle 120 hundene sier jeg! :)

Synes solbriller er en grei ting jeg, om man er mange timer i påskefjellet i knall sol :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortell oss hva de sier, da :)

Ringte i dag, og de sa at mest sannsynlig så kan hun ha noe som ligger og irriterer på øyet, hun trodde ikke det var sola sin skyld. Så jeg kan skylle med litt øyevann evt kokt vann, også skal jeg booke en tid om det ikke gir seg etter noen dager :)

Men solbriller hjelper da også mot rusk i øyet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor får man kjøpt solbriller til hund? Har en hund som er svært lysømfintlig, og ærlig talt så gruer jeg meg til sommern om det blir mye sollys. Han er øyenlyst uten at de fant noe (pga. lysømfintligheten hans). Han er ikke så mye ute omvintern pga lite pels og han liker ikke kulda så godt, men merker det om vi har vært ute noen timer i sola, eller han har vært med påskitur i sol.

Øynene hans skal sjekkes opp mer altså, men kanskje solbriller kan dempe litt. OM jeg får dem til å sitte på han uten at han flipper. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor får man kjøpt solbriller til hund? Har en hund som er svært lysømfintlig, og ærlig talt så gruer jeg meg til sommern om det blir mye sollys. Han er øyenlyst uten at de fant noe (pga. lysømfintligheten hans). Han er ikke så mye ute omvintern pga lite pels og han liker ikke kulda så godt, men merker det om vi har vært ute noen timer i sola, eller han har vært med påskitur i sol.

Øynene hans skal sjekkes opp mer altså, men kanskje solbriller kan dempe litt. OM jeg får dem til å sitte på han uten at han flipper. :aww:

Selges på nett og hos enkelte veterinærer har jeg sett, sikkert i dyrebutikker og? Doggles :ahappy:

http://www.hundsomhobby.no/index.php/Doggles-solbriller.html 449 ,-

http://www.zoosupply.no/doggles-solbriller-til-hunden.html 299,-

http://shopno1.no/shop/doggles-ils-hunde-solbriller.html 159,-

http://onlinezoo.nordicshops.com/product.html/doogles-solbriller-til-hund?category_id=43 199,-

:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor får man kjøpt solbriller til hund? Har en hund som er svært lysømfintlig, og ærlig talt så gruer jeg meg til sommern om det blir mye sollys. Han er øyenlyst uten at de fant noe (pga. lysømfintligheten hans). Han er ikke så mye ute omvintern pga lite pels og han liker ikke kulda så godt, men merker det om vi har vært ute noen timer i sola, eller han har vært med påskitur i sol.

Øynene hans skal sjekkes opp mer altså, men kanskje solbriller kan dempe litt. OM jeg får dem til å sitte på han uten at han flipper. :aww:

Eller på ebay, der handler jeg alltid slike "rare" ting :)

http://www.ebay.com/sch/i.html?_odkw=doggles&_ipg=50&LH_Price=..35%40c&LH_AvailTo=154&_sticky=1&_from=R40&_sc=1&_adv=1&_sop=1&_osacat=116376&_trkparms=65%253A12%257C66%253A2%257C39%253A1%257C72%253A5476&_okw=louis+vuitton&_dmd=1&_mPrRngCbx=1&_trksid=p2045573.m570.l1313.TR5.TRC0&_nkw=goggles&_sacat=116376

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...