Gå til innhold
Hundesonen.no

Har jeg gjort det store nå?


Recommended Posts

Vil bare starte med å si at dette er ikke en aprilspøk, bare for å få det ut av verden. ;)

Jeg har jo en japaner, og jeg vet at noen av dem kan slite med patella. Foreldrene er, i følge oppdretter, fri, og valpen hadde ingen problemer da han var hos dyrlegen for siste valpesprøyte. Men det er jo noe som kan komme senere, spesielt om hunden blir utsatt for påkjenninger i ben og ledd som den ikke bør ha (om jeg har forstått det riktig).

Så jeg har vært bevisst på dette hele tiden med pelsen. I den første tiden var det for det meste korte turer i bånd og mest miljøtrening. Etter hvert som han ble fem-seks måneder begynte vi å gå lengre turer samt å gå med ham løs, men fortsatt kun på grusveier og lett ulendt terreng. Ingen hopping, klatring eller store fysiske påkjenninger.

Nå er han ni måneder gammel, og jeg har begynt å gå lengre turer i skog og mark, samt også tatt ham med på en (kortere) fjelltur i bratt terreng. Det har aldri vært et problem. Her om dagen var vi også på besøk hos et vennepar. De har en leilighet i to etasjer med en litt bratt, gammeldags tretrapp. Ozu har aldri lært å gå i trapper (vi bor bare på et plan i vår leilighet), men han var temmelig nysgjerrig på denne trappen. Han gikk halve trappen opp, og så ned igjen. Så opp halve igjen, og ned igjen. Til slutt gikk han helt opp, men turde ikke gå ned igjen,så vi bar ham ned de bratteste trinnene og han gikk ned resten selv.

Dette gjentok seg et par ganger mens vi var på besøk, og mot slutten gikk han opp og ned hele trappen selv. Jeg syntes bare han var flink og tenkte ikke over det - men den kvelden så jeg for første gang at han strekte den ene bakfoten bakover, slik jeg har lest de kan gjøre om de har patella. Mulig jeg så feil, selvsagt, og han bare strekte seg, men syntes det var påfallende at det var akkurat den dagen.

Jeg har i ettertid tenkt over at han av og til sliter med å hoppe opp i sofaen om han ikke får god rennfart og avsats, men det kan jo bare være fordi sofaen er høy og han er liten. Jeg har totalt to ganger nå sett at han har gjort noe "rart" med ene bakfoten, men ingen halting eller noe annet som skulle vise at han plages med det.

Jeg vil selvsagt sjekke ham for patella, men jeg må vel vente til han er året før jeg kan gjøre det. Jeg sitter bare nå her og lurer på om jeg har gjort det helt store med å la ham gå opp og ned den trappen så mange ganger, og om det kan ha utløst noe. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at du skal slutte å ha dårlig samvittighet med én eneste gang. Hvis det viser seg at det er knærene som er problemet, så hadde dette kommet uavhengig av at han gikk opp og ned en trapp et par ekstra ganger.

:)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan ikke jeg noe om patella riktignok, det er mest HD jeg går rundt og bekymrer meg for når min valp på snart 9 måneder har fått være med på masse fjellturer i dyp snø.

Men jeg ville bare si at jeg tviler på at en dag med litt trappegåing kan utløse noe, så ikke bekymre deg alt for mye frem til han kan sjekkes for det.

Men skjønner deg altså. Jeg er selv redd for å overbelaste hunden min og at hun skal få både HD og AD og at da er det min feil osv osv. Men jeg tror nok det skal mer til enn et par fjellturer og litt trappegåing når de har blitt såpass store.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tviler jeg på. Mulig det var det som var utslagsgivende, men da er han så svak/dårlig at det hadde kommet når som helst uansett, så det trenger du ikke tenke på.. Forøvrig så ville jeg sluttet og tenkt så mye i det store og det hele, det er minst like skadelig og være i dårlig form/dårlig muskulert. Gå ut på tur og kos deg med hunden og dra til vet om den får problemer. Du kan forresten også dra til vet nå, det er enkelt og sjekke om hunden har PL.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, betryggende å høre! Det kan jo være at det er ingenting og jeg som overtolker det.

Men kan han altså sjekkes for patella ved 10 måneders alder? Jeg trodde, som ved HD, at jeg måtte vente til han bikket året?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, betryggende å høre! Det kan jo være at det er ingenting og jeg som overtolker det.

Men kan han altså sjekkes for patella ved 10 måneders alder? Jeg trodde, som ved HD, at jeg måtte vente til han bikket året?

Mulig det er aldersgrense for og sjekke offisielt (resultat inn i dogweb) men det er jo ingen aldersgrense for og gå til vet og sjekke om bikkja er syk/har vondt/skavanker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Ja, og da var han fri. :)

Glemte selve poenget *ler*

Poenget er at du kan når som helst dra å sjekke hunden fin for PL, om du mistenker det så er det bedre at du drar nå å sjekker og evt kan begynne forebyggende/behandling. Evt finne ut at det ikke er ett problem :)

Det MÅ heller ikke være PL, det kan også være symtom på andre ting, evt ikke noe og rent tilfeldig.

Og dårlig samvittighet skal du ikke ha uansett, jeg har mer tro på å ha trent en hund godt enn å ha ikke gjort noe. Om en hund har ett problem så er det god muskelatur og kondis som gjør at ting leges fort/varer lengre uten noen problem/belastningskader på annet o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan ikke jeg noe om patella riktignok, det er mest HD jeg går rundt og bekymrer meg for når min valp på snart 9 måneder har fått være med på masse fjellturer i dyp snø.

Men jeg ville bare si at jeg tviler på at en dag med litt trappegåing kan utløse noe, så ikke bekymre deg alt for mye frem til han kan sjekkes for det.

Men skjønner deg altså. Jeg er selv redd for å overbelaste hunden min og at hun skal få både HD og AD og at da er det min feil osv osv. Men jeg tror nok det skal mer til enn et par fjellturer og litt trappegåing når de har blitt såpass store.

Jeg hadde overhodet ikke vært bekymret for at løping i dypsnø (særlig fjellturer med bratt hellning) hadde gitt bikkja HD eller AD, det jeg derimot hadde hatt ekstrem-angst for - hadde vært korsbåndene til bikkja. Etter at bikkja mi røk korsbåndet og jeg har fått se hva løping i dyp snø gjør med kneet hennes, skjønner jeg for en ekstrem belastning det faktisk er. Kommer neppe til å la noen andre hunder jeg kommer til å ha i løpet av livet være med på fjellturer i dypsnø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hvis det å ha gått opp og ned en trapp noen ganger utløser patella luxasjon (eller hvordan det staves), så ligger det genetisk der og ville vist seg etterhvert uansett. Hunder er ikke så skrøplige at de ikke tåler å gå noen trapper eller bevege seg i terrenget :) Så om han viser seg å ha PL, så er det nok ikke din skyld.

Etter min mening er det viktigere å la dem bevege seg og bygge muskler enn å overbeskytte dem for alt. Selv som unghunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Jeg hadde overhodet ikke vært bekymret for at løping i dypsnø (særlig fjellturer med bratt hellning) hadde gitt bikkja HD eller AD, det jeg derimot hadde hatt ekstrem-angst for - hadde vært korsbåndene til bikkja. Etter at bikkja mi røk korsbåndet og jeg har fått se hva løping i dyp snø gjør med kneet hennes, skjønner jeg for en ekstrem belastning det faktisk er. Kommer neppe til å la noen andre hunder jeg kommer til å ha i løpet av livet være med på fjellturer i dypsnø.

Da skulle alle trekkhunder hatt problemer med korsbånd da. Det er ikke det å bevege seg i snøen som er problemet. Hunden har jo allerede et svakt korsbånd. Selvfølgelig; har hunden svake korsbånd, så kan all ekstra belastning føre til at de ryker, men det kan jo like gjerne være at hunden løper i vann. Eller ei myr. Det er omtrent like tungt som å løpe i løssnø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde overhodet ikke vært bekymret for at løping i dypsnø (særlig fjellturer med bratt hellning) hadde gitt bikkja HD eller AD, det jeg derimot hadde hatt ekstrem-angst for - hadde vært korsbåndene til bikkja. Etter at bikkja mi røk korsbåndet og jeg har fått se hva løping i dyp snø gjør med kneet hennes, skjønner jeg for en ekstrem belastning det faktisk er. Kommer neppe til å la noen andre hunder jeg kommer til å ha i løpet av livet være med på fjellturer i dypsnø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da skulle alle trekkhunder hatt problemer med korsbånd da. Det er ikke det å bevege seg i snøen som er problemet. Hunden har jo allerede et svakt korsbånd. Selvfølgelig; har hunden svake korsbånd, så kan all ekstra belastning føre til at de ryker, men det kan jo like gjerne være at hunden løper i vann. Eller ei myr. Det er omtrent like tungt som å løpe i løssnø.

All form for slitasje kan da føre til slitasje på korsbånd... Og ja, som jeg sa - det er ETTER korsbåndet gikk at jeg "visuelt" ser hva som gir slitasje på et bein. Det er det som "skremmer" meg. At man visuelt ser forskjell på når hunden går i dypsnø vs. "normal" snø (? :P ). Da blir man så uendelig mer OBS på forskjellene. Man tenker så mye mer over det.

Og ja, klart ei myr også gjør slitasje. Men det er sjeldent det er våt, soggy myr nedover/oppover ei bratt fjellside - ergo vil dypsnøen + fjellside utgjøre mer slitasje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også enig med dere at det er bedre å ha en trent hund. Men så er det så mange ulike meninger om tur på valper og unghunder, noen mener jo de knapt skal gå tur før de er ett år gamle. Så noen vil nok synes at jeg har gått for mye og for lange turer med ham, men jeg har alltid fulgt det jeg anser som hans behov samt vært bevisst på å ikke belaste ham for mye med hopping og klatring. Men nå som han er over ni måneder gammel så har jeg nok slakket litt på dette (trappetrening, tur i bratt fjellterreng osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei trapp er absolutt nada ifht tur i bratt terreng / dypsnø. Skjønner ikke hvorfor ei trapp skal være så forferdelig, har man en hund som går nogenlunde behersket ned / opp så er jo det ikke noe kjempebig deal. Iallefall ikke ifht hemningsløs og "destruktiv" løping på, som nevnt, bratte fjellsider, dyp snø og våt myr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund/valp får ikke PL av å gå i ulendt terreng, skog og mark, fjellet, løpe villmann i snø, gå i trapper, osv. En hund tåler såpass.

Det er ikke slitasje som fører til PL, det skjer pga hundens bein er feilkonstruert/utvikler seg feil. Enten det er furen patella ligger i som er for grunn, eller hele hundens bein som er feilkonstruert, eller noe midt i mellom. :P
(PL kan også oppstå pga akutt skade, men det er veldig sjeldent, og da vil man også merke det for å si det sånn.)

Hos oss får dvergpinschervalpene gå i trapper fra de klarer det, de får løpe løs i skog og mark, gå i bratt terreng, dypsnø, osv.

Noe annet å tenke på er at muskler faktisk er veldig bra og viktig å ha for en hund med pl. Så en hund på 1,5 år som er dårlig trent og får PL diagnose, ville hatt det verre enn om den da allerede var godt trent.


Så ingenting å ha dårlig samvittighet over. :) Om hunden din har PL, så ville den hatt det uavhengig om du har gått i trappene med den eller ei :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for betryggende svar! Det hjalp en svart samvittighet. :)

Da fortsetter jeg med skogsturer i ulendt terreng og bekymrer meg ikke om trapper, så blir det uansett patellatest når han runder året (og selvsagt en vet-sjekk før om det skulle være nødvendig).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at jeg må være en grusom valpeeier... :blink:

Peace er knapt 4 mnd gammel og hun har vært med på tur med Jaily omtrent siden hun kom flytta inn for 2 mnd siden. Gradvis økt lengden selvsagt, og hun er ikke med på skiturer eller andre fysisk krevende turer enda, men vanlige rusleturer har vi daglig i tillegg til miljøtrening osv. Og hun har vært løs på hver eneste tur så sant vi ikke har gått i trafikkerte områder. Jeg innbiller meg at hun får beveget seg mer naturlig og bygd en mer naturlig musklatur ved å bevege seg løs fremfor å dilte rundt i bånd og ser derfor ikke problemet med det. Selvsagt trener vi også på å gå i bånd av praktske årsaker, men det aller meste av turen går hun løs. Trapper og mye hopping opp og ned av møbler o.l. holder vi oss unna, men normal, rolig rusling og bevegelse i noe kupert terreng ser jeg ikke problemet med, jeg... :huh: (Gjorde forøvrig akkurat det samme med Jaily når hun var valp, og hun har A både forran og bak, null ryggproblemer eller andre leddplager.)

Tilbake til Topic: Om du er usikker på om hunden har PL er det vel bedre å bare dra til vet å sjekke enn å gå og fundere på det i lange tider? Om det skulle være noe får du jo da også sjansen til å forebygge fremtidige skader. Uansett: Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PL er noe hunden har fra fødselen av som flere sier, det kan fremskyndes av feilbelastning, men ikke skapes :) Uten om i noen ekstremt sjeldne tilfeller.

Min lappe fikk nettopp påvist PL, nesten 2 år gammel. Ikke et kjent problem på rasen og har ergo ikke tatt noe hensyn til det. Han har aldri haltet og antageligvis aldri hatt kneet ute sv ledd, nettopp pga god muskulatur og mye aktivitet fra ung alder av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...