Gå til innhold
Hundesonen.no

Knukket begge hjørnetennene - valp


Elisabeth00
 Share

Recommended Posts

Valpen vår, som forøvrig er midt i tannfelling, har knukket begge hjørnetennene i overkjeven. Den ene tannen er knukket på midten, så her kan vi ikke se nerven. Den andre tannen er knukket helt opp i tannkjøttet. Ser noen splintrer + nerven. :hmm:

Hjørnetennene er ikke løse i det hele tatt, hun holder fremdeles på å miste fortennene. Ikke noe tegn til at nye hjørnetenner er på vei enda heller, så jeg tror ikke hun hadde mistet hjørnetennene naturlig på en god stund.

Jeg har vært gjennom dette for noen år siden, da sa veterinæren at det var viktig at restene ble operert vekk, slik at en nye tannen ikke skulle bli skadet. Vi gjorde det, og den nye tannen kom ut uten problemer, men da hunden var rundt et år, så oppdaget jeg en hvit tagg ved siden av hjørnetannen. Plukket på den og den løsnet, og det viste seg at det var en siste splint av valpetannen som kroppen hennes nå kvittet seg med. Altså hadde ikke veterinæren fått med seg alle restene, og den nye hjørnetannen hadde ikke tatt skade av det...



Jeg er så usikker på hva som bør gjøres. Vil helst unngå å legge valpen i narkose, samtidig vil jeg ikke at ny tann skal bli skadet... Hvor lenge kan jeg ha is i magen? Ringe til veterinær på tirsdag uansett?

Noen som har erfaringer med lignende saker? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke? Det virker ikke sånn, men er jo ikke alltid så lett å bedømme når hunder har vondt. :huh:
Jeg har trykket henne både direkte på nerven, og tannkjøttet over, rikket på den lille splinten og hun reagerer ikke. Det er også fin farge på tannkjøttet, så ikke noe betennelse enda (antar at tannkjøttet vil få en mørkere rosafarge?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sies at det er vondt når nerven er åpen, dessuten er det vel også en større fare for betennelse. Jeg ville uansett ringt veterinæren på tirsdag :) Hvis det blir snakk om operasjon kan du evt finne en veterinær som har digitalt tannrøntgen, da får de sjekket at alt er ute ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Teserere, ring veterinæren på tirsdag.

I følge min veterinær er det smertefullt for hunden å gå med blottlagt nerve.

Om du har en god forsikring, så dekkes trekking som følge av fraktur også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Roma gjorde det på ene tannen da hun var rundt 4-5 mnd. Det endte med en operasjon der de plukket ut små biter av roten som også var knukket. Det ble dekket av forsikring, og dersom du har et forsikringsselskap og dyreklinikk som tar direkteoppgjør, så får du en faktura senere.
Hun hadde store smerter så jeg kunne ikke ha is i magen :/
Jeg hadde nok ringt veterinær fort som f'en....
Lykke til uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forsikringen hennes dekker dette ja. :)

Bekymringen min er ikke penger, men på det å legge henne i narkose, osv. Er ikke bare bare på valper, selv om det går bra i de absolutt fleste tilfellene. I tillegg er det en mynde, og de tåler ikke alltid narkose så bra leser jeg på nettet. Så det er hovedsaklig derfor jeg er bekymret. :hmm:


Jeg er ganske sikker på at hun ikke har smerter nå, og en operasjon vil jo uansett også medføre smerte. Samtidig vil jeg tro det er rundt 3 uker til hun ville ha mistet hjørnetennene, og sjansen på at det ikke går betennelse i tannen til da er vel heller liten. Hun er valp, spiser ALT! :huh:


Tusen takk for innspill :) Jeg tar uansett kontakt med veterinær på tirsdag, og om hun begynner å få smerte/betennelse så tar vi kontakt med en gang. Regner egentlig med at hun må trekke. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smertene etter operasjon dempes med smertestillende, de kommer seg fort etter trekking av tenner. Jeg ville ikke latt hunden min gå rundt med knukket tann i uviss tid med uviss smerte. Hunder er veldig flinke til å skjule smerte. Jeg har selv hatt åpen nerve, og det er dritvondt, ikke noe jeg ville unt min verste fiende :huh:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG ville sett an almentilstanden hennes, jeg.. Holdt litt øye med det og håpet at valpetennene forsvinner nå likevel. Og ER det virkelig sånne normale nerver i valpetennene i det hele tatt?

Husker at det i gamle dager var helt "normalt" å bare klippe av tuppene på hjørnetennene nede på valper som er så smale i underkjeven at de stakk opp i tannkjøttet i overmunnen. Aldri noe snakk om smerte, infeksjoner, problemer av den grunn..

Men spør man den riktige (eller feil) veterinæren vil de troligvis gjerne operere, da.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemelding. :)

Ja, er nok nerver der. Ser i alle fall sånn ut. Men kan jo være tannen har dødd, da kjenner man jo ingenting. Hun reagerer ikke om jeg pirker oppi nerven (bokstavligtalt), om jeg dunker på tannkjøttet, eller rikker på den lille splinten jeg kan se. hun bryr seg overhodet ikke, og jeg vet hun kan bry seg når det gjelder tenner, for hun likte ikke at vi tok på en av de meget løse tennene hennes i går, da rykket hun hodet tilbake.

Magefølelsen min sier meg at hun ikke har smerter foreløpig, men de kan jo komme raskt dersom det går infeksjon i tannen.


Kommer til å ringe veterinær tirsdag uansett og jeg er nok mest innstilt på at restene må fjernes.
Men kjenner jeg er nervøs for den narkosen. Noen som vet noe angående narkose på mynder? Eller er det overdrevet det jeg leser på google?

(Har hatt hunder i narkose før, så jeg er ikke generelt skeptisk til det.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nettopp fjernet en valpehjørnetann som var knekt slik at pulpa/nerve var blottet. Veterinær mente det var viktig å få ut tannen pga den økte infeksjonsfaren. Jeg valgte altså å følge hennes råd (vet. har forøvrig spesialisert seg på tenner). Vetereinær kan jo også sjekke for evt andre skader i munnhulen som har oppstått samtidig. Regner med at hjørnetennene ikke bare knakk av seg selv. Slik var det i alle fall ikke her ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG ville sett an almentilstanden hennes, jeg.. Holdt litt øye med det og håpet at valpetennene forsvinner nå likevel. Og ER det virkelig sånne normale nerver i valpetennene i det hele tatt?

Husker at det i gamle dager var helt "normalt" å bare klippe av tuppene på hjørnetennene nede på valper som er så smale i underkjeven at de stakk opp i tannkjøttet i overmunnen. Aldri noe snakk om smerte, infeksjoner, problemer av den grunn..

Men spør man den riktige (eller feil) veterinæren vil de troligvis gjerne operere, da.

Susanne

Nerven går ikke helt opp i tannen, så og klippe av/brekke tuppen er noe helt annet enn og ødelegge hele tanna. Varga har knekt to tenner, de får sitte på plass enda iom at det ikke er blottlagt nerve, men fikk beskjed av vet om og følge med gjevnlig da det kan bli bettennelse. Det gjelder jo til oss mennesker også, om vi mister en bit av tanna så er det gjerne bedre feste for bakterier o.l. enn det er utenpå emaljen og den glatte overflaten. Men det er vel størst fare på voksne hunder som ikke skal miste tennene snart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner ikke med hun får betennelse til i morgen i alle fall, tar vel litt tid før det kommer. Ser helt fint ut foreløpig i alle fall, ikke noe rødt enda. Ingen smerter når vi pirker på nerven. Jeg tror egentlig tanna er død.

Snakket med oppdretter, og hun beroliget meg i forhold til narkose. Det gjaldt mest den typen de brukte før, i tillegg var dette noe veterinærer var klar over. :)

Spent på hva veterinær sier i morgen. Håper hun slipper å operere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, min niese knakk sin melketann. Da fikk de beskjed om å vente med å trekke til det ble betent eller hun fikk smerter. Hun gikk med tanna i vel 6 mnd, og så ble det betent og de måtte trekke. Ingen smerter i tanna på noe tidspunkt. Dette var en fortann, og tannen var forøvrig død.

Syns ikke helt det går an å sammenligne en melketann, som skal ut naturlig om noen uker, med en permanent tann.

Det er også risiko å legge en hund i narkose, så dersom det kan unngås ønsker jeg det.
Hunden har foreløpig ikke smerter i tanna, allmentilstanden er fin, hun tygger leker og bein like mye på begge sidene, altså dette er i alle fall ikke noe som plager henne voldsomt.

Men kommer selvsagt til å følge veterinærs anbefaling :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg snakket med veterinær, sinsen syreklinikk..

Fikk beskjed om at det ikke var noe vits i å gjøre det nå. I de aller fleste tilfeller gikk de ut naturlig.

Dersom den hjørnetanna som står igjen ikke felles naturlig når de nye er på vei, så tar vi begge. Dersom de nye hjørnetennene drøyer med å komme, så kan vi ta et røntgenbilde for å se om det er betennelse, og så trekke dersom det er.

På mindre raser pleide de å anbefale å trekke med en gang, men ikke på store.


Ville dere tatt kontakt med en veterinær til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, min niese knakk sin melketann. Da fikk de beskjed om å vente med å trekke til det ble betent eller hun fikk smerter. Hun gikk med tanna i vel 6 mnd, og så ble det betent og de måtte trekke. Ingen smerter i tanna på noe tidspunkt. Dette var en fortann, og tannen var forøvrig død.

Syns ikke helt det går an å sammenligne en melketann, som skal ut naturlig om noen uker, med en permanent tann.

Det er også risiko å legge en hund i narkose, så dersom det kan unngås ønsker jeg det.

Hunden har foreløpig ikke smerter i tanna, allmentilstanden er fin, hun tygger leker og bein like mye på begge sidene, altså dette er i alle fall ikke noe som plager henne voldsomt.

Men kommer selvsagt til å følge veterinærs anbefaling :)

Jeg mistet hele "blomben" eller hva det skal kalles i en melketann når jeg var liten. Kjente ingenting og tanna var ikke løs. fikk midlertidig fylling sånn at mat ikke skulle sitte igjen når jeg spiste. Den datt vel ut et år seinere eller noe slikt. Dog har samme jeg problem med voksentannen som kom på samme plass, så er nok en svakhet som ligger akkurat der naturlig for min del, dog er ikke voksentannen død, nerven har gjort dødsvondt begge gangene de har sjekket om den lever (Da med en god dose bedøvelse). Så blir vel rotfylling eller trekking neste gang, alt etter hva tannlegen syns er lurest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er "splintrene" blitt løse, så regner med restene av den knekte tanna forsvinner om noen dager :)
Den halve hjørnetannen er ikke løs, men den er det jo ikke noen hast med sånn sett.

Jeg ser alle fire nye hjørnetenner under tannkjøttet nå, så er vel kort tid før de bryter gjennom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ordner det seg sikkert helt naturlig - plutselig en dag er det bare de nye som står der som små isfjell..

Jeg skjønner godt din uro med å søve ned en valp, forsåvidt enhver hund. Jeg har selv mistet en hund på 5 år på operasjonsbordet fordi hans hjerte ikke tålte narkosen, så jeg unngår i det lengste å søve de ned. Men MÅ man så gjør man det såklart, men hvis det ikke er noe akutt så får det vente.

Godt å høre at vet'ene på Sinsen ikke er sånne som svarer "vi opererer" som første utvei. Det finnes nok av sånne veterinærer som aller helst vil starte med de dyreste inngrepene. Min veterinær er utrolig "cool" med sånt - vi prøver det enkleste først, så det litt mere omfattende, og hvis ikke dèt heller funker - javel da brukes det sterkeste kruttet vi har, liksom..

Hold øye med det som står igjen og såklart hvordan valpen har det rent allment - men vi satser på at det fikser seg selv nå.

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, virker som det kommer til å gå seg til heldigvis. :)

Var egentlig litt overrasket over at de ikke anbefalte operasjon, det er jo ikke til å komme bort i fra at mange veterinærer er opptatt av å tjene mest mulig penger, og gjerne er veldig kjappe med å anbefale operasjon og andre dyre ting.

Veldig fint å vite at de ikke er blant dem :)

Takk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg snakket med veterinær, sinsen syreklinikk..

Fikk beskjed om at det ikke var noe vits i å gjøre det nå. I de aller fleste tilfeller gikk de ut naturlig.

Dersom den hjørnetanna som står igjen ikke felles naturlig når de nye er på vei, så tar vi begge. Dersom de nye hjørnetennene drøyer med å komme, så kan vi ta et røntgenbilde for å se om det er betennelse, og så trekke dersom det er.

På mindre raser pleide de å anbefale å trekke med en gang, men ikke på store.

Ville dere tatt kontakt med en veterinær til?

Hvis det var min valp hadde jeg ikke bare pratet med en veterinær, jeg hadde latt valpen blitt undersøkt av en veterinær. (Mulig jeg bare mistolker at du bare har pratet med veterinæren her altså). Jeg personlig hadde valgt Oslo Dyreklinikk og klinikkens "tannlege" der eller en av de andre her i Oslo som har ekstra kompetanse innen tenner.

Vi er jo forskjellige og tar ulike avgjørelser, men når du spør sånn så... ;)

Lykke til videre med tennene, håper det ordner seg på beste vis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...