Gå til innhold
Hundesonen.no

Begynne med spor


Maria

Recommended Posts

Tenkte jeg skulle prøve meg på litt spor med chessea.

Men problemet er at jeg ikke har snøring på hvordan jeg går frem, hva slags utstyr jeg trenger, og hva jeg skal bruke som spor. Og hvor jeg kan "trene". Noen som har lyst til å komme med en forklaring til meg? Hadde blitt superglad for hjelp :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

samme her :( Gjerne noen enkle øvelser som vi kan gjøre på egenhånd liksom, før vi går videre med kurs o.l :wink:

(får ikke håpe jeg "stjal" diskusjonen din nå, Maria, men tenkte det ble litt teit å lage en ny topic.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SPOR INNLÆRING

Hvordan legges øvelsen opp?

ALTERNATIV 1

Medhjelper holder hunden i bånd, og forholder seg ellers helt passiv.

Du går ifra valpen i medvind, ca.60 – 80 skritt, og gjemmer deg bak en stein, en trestamme eller lignende.

Du forholder deg helt passiv, ikke lag lyder av noe slag selv om valpen skulle få vanskeligheter underveis!

Finn et sted å gå ut sporet som er slik at valpen ikke ser deg mer enn de første meterne.

Når du har kommet i skjul, slippes valpen i sporets start.

La den få jobbe selvstendig,

de fleste valper pleier å være ivrig etter å finne ut hvor mennesket deres har blitt av.

Det kan ta litt tid før den setter nesa i bakken, valpen prøver ofte både syn og hørsel før den prøver ut luktesansen.

Ikke hjelp den, hvis den ikke viser interesse i det hele tatt, eller begynner med andre ting, som å spise pinner etc.,

er det bedre å koble den igjen, la sporlegger komme fram fra skjulet sitt,

og heller prøve det samme en gang til.

Hvis den tar opp sporet, la den da få jobbe seg fram til sporleggeren uten at du forstyrrer den.

Når den finner mennesket sitt bak steinen, ta i mot den som om den har utført en kjempebragd,

og la den virkelig forstå hvor flink den har vært. Klapp, lek, ros, - kort sagt full pakke! …

ALTERNATIV 2

Dette alternativet forutsetter at du har en hund som har en gjenstand den vil gjøre ”alt” for å få tak i.

Du utnytter her hundens jaktlyst, som etter min mening etter hvert skal være det som driver hunden til å gå spor.

La en medhjelper holde valpen koblet.

Ta fram en lekesak hunden liker å leke med.

Denne gjenstanden skal være påmontert en snor, slik at den kan la seg slepe på bakken.

Lag en jaktlek med valpen ved at du beveger leken som et bytte på bakken.

Når du skjønner at valpen er tent på å få tak i leken, går du rolig ut sporet med leken slepende etter deg.

Ikke rop eller snakk til valpen når du går sporet.

Den skal være opptatt av leken, ikke av deg. Gå ca. 60 – 80 skritt, og legg leken fra deg.

Fortsett i samme retning 10 – 15 skritt, før du går i en bue tilbake til valpen (uten å komme for nær sporet du la ut.)

Koble fri valpen og slipp den i sporstarten.

Og gjør som i alternativ 1, altså la den jobbe selvstendig uten innblanding.

Finner den leken sin, og tar den opp, er det kjempeflott.

Lek da med valp og lekesak, slik at du virkelig forsterker det å finne lekesaken i sporet.

Skulle ikke valpen ta opp leken, men bare snuse litt på den, kan du gå fram til den og rykke litt i snora

for å få litt mer liv i gjenstanden, da pleier hunden å ville ”fange” den.

Og ikke glem å rose valpen, og leke med hund og lekesak .

ALTERNATIV 3

Er å bruke mat i sporet.

Gå et relativt kort spor, og legg små godbiter i fotavtrykkene dine.

Gjerne noen flere (eller hundens middag) som "slutt".

Du kan gjerne la hunden se at du tar med matskålen dens og går ut i skogen.

Vis med hånden mot bakken hvor sporet starter for å få hunden til begynne å bruke nesen.

Når hunden finner den første godbiten, vil den vanligvis fortsette å lete etter flere.

Fordelen med mat i sporet er at du får et såkalt dypt, rolig og nøyaktig søk,

da hunden må ta det med ro hvis han skal finne alle godsakene.

Etter hvert som hunden blir dyktigere, kan du la avstanden mellom hver godbit bli lengre.

ALTERNATIV 4

Det er også mulig å starte sporinnlæring helt på hundens egne premisser.

Har du en nysgjerrig valp som går og snuser og undersøker det meste, kan du prøve såkalt "spontanspor".

Da legger du et kort spor uten at valpen ser det, og så "går dere tur" vinkelrett, eller i mer slak vinkel inn på sporet.

(Du har selvfølgelig lagt godbiter og eller hundens lekesak i sporet.)

Hvis hunden viser interesse for sporet og begyner å utforske det, roser du den forsiktig.

Tar den ikke opp sporet, gjør det ingenting,

for du har jo heller ikke lagt inn noen kommando, eller bedt den om å utføre noe.

Etter noen få slike "spontanspor", kan du begynne å bruke ordet SPOR når hunden begynner å spore.

Innlæringsmetoden er i tråd med inlæringspsykologiens teori om at hunden prøver og feiler,

og velger den adferden som fører til noe positivt.

Er du ute etter å få en selvstendig hund som også kan ta egne initiativ, har jeg tro på denne innlæringsmetoden.

Det blir også minimalt med stress med denne metoden.

- SPOR

Spor kan du begynne med når valpen er liten.

Den har ingen problemer med å bruke nesen sin, det er bare et spørsmål om å

lære den at det er mer lønnsomt å lete etter far eller ballen ved å gå spor,

enn ved å snuse formålsløst rundt.

Alle hunder kan gå spor, selv om ikke alle raser og individer tar ”poenget” like raskt.

Hensikten med sportreningen er primært å aktivisere valpen.

- La den få bruke hodet sitt til noe nyttig,

og la den få gjøre noe morsomt samme med mor eller far.

Dette styrker kontakten mellom valpen og dere,

samtidig som dere får en sliten og lykkelig valp når dagen er slutt.

Har du konkurranseinstinkt, er dette en gren i brukshundsporten som du også kan konkurrere i med hunden din.

Dere bør være to når dere skal la valpen prøve å gå spor de første gangene, slik at en av dere kan være hos valpen mens den andre ”går ut” sporet.

Hva er et spor?

Sporleggers egenduft som faller mot bakken i form av molekyler.

Vitringen fra kroppen blir hengende på gress og grener mens den daler mot bakken.

Fettsyrer trenger gjennom skosålene og legger igjen ”lukt”.

Hva skal valpen gjøre?

Den skal ved hjelp av nesen sin gå i dine fotspor og på den måten finne ut hvor du har gått,

og finne deg, eller en gjenstand, i enden av sporet.

FELTSØK

Hunden skal finne igjen gjenstander, som hansker, lommebøker etc. innenfor et definert område.

På konkurranser er dette området vanligvis 50x50 meter.

For at hunden skal vite hvor han skal lete, er dette området overtråkket på forhånd, slik at menneskefert ligger i området.

Hvordan begynne?

Lek med en gjenstand. Bruk gjerne en av hundens lekesaker i starten.

Når valpen har fått interesse for den, kaster du gjenstanden ut i høyt gress.

Slipp hunden. Har den interesse for gjenstanden, vil den nå løpe ut for å lete.

Hvis hunden finner og griper gjenstanden, roser du, og løper noen skritt ifra for å påvirke hunden til å komme tilbake til deg.

Du kan gjerne ha en annen gjenstand i hånden som hunden får bytte med når den kommer.

Hvis ikke hunden leter, bør du leke mer med gjenstander på forhånd.

Knytt en hyssing i lekesaken, og la hunden jakte på gjenstanden.

Dette pleier de fleste hunder å like, og du øker gjenstandsinteressen og lekelysten.

En annen metode for å få hunden interessert, er å være to, og kaste en ball mellom dere.

Ikke snakk til hunden. Dette gjør ofte at hunden blir interessert, den vil også være med i ”fellesskapet”.

Viser hunden interesse, kast ballen ut i gresset.

Hvis hunden nå løper etter og tar ballen, vanker det ros og lek.

Har du en nysgjerrig hund som er glad i leker og gjenstander, er det også mulig å starte innlæring på hundens egne premisser.

Du legger ut en av hundens lekesaker uten at hunden ser det, og lar den selv få ferten av denne og lar den få lov å løpe avgårde og lete etter den.

Dette forutsetter at du utnytter vindretningen. Gå i siksak når du går ut med gjenstanden, og gå i motvind. Ca 20 - 30 meter skulle være nok denne første gangen.

Hent hunden, og gå sakte mot "startpunktet.Stå stille i retning mot gjenstanden. Dersom du ser hunden får ferten av feltet og får gjenstanden i nesa, slipper du den bare uten å si noe.

Løper den ut og leter er det kjempebra! Husk massevis av ros dersom den finner gjenstanden.

Viser den ingen interesse for feltet du la ut, gjør det ingenting. Da bruker du bare en annen innlæringsmetode.

Når hunden løper ut og leter når den kjenner ferten av noe i motvindsøvelsene, legger du inn søk-kommandoen før du sender ut hunden.

Bruker du metoden med å kaste ting ut i gresset, og hunden leter hver gang, er tiden inne for å gjøre det litt vanskeligere for hunden.

Lek med en gjenstand. Ta bort hunden. La en medhjelper gå ca. 10 meter inn i feltet, ta frem hunden og la den se medhjelperen som kaster gjenstanden opp i lufta. Ta bort hunden igjen, la medhjelperen gå til enden av feltet (ca. 50 m ut) La hunden se medhjelperen kaste gjenstanden opp i lufta og "miste den på bakken". Medhjelperen går deretter tilbake til dere og står stille uten å interessere seg for, eller snakke til hunden. Du kan eventuelt ta bort hunden mens medhjelper går tilbake til dere. Så slipper du hunden uten å si noe. Løper den ut for å søke, er det kjempebra. Går dette bra, legger du etterhvert inn søkkommando før du sender hunden.

Neste trinn, er at hunden bare får se en medhjelper som står 50 m. ute i skogen og "mister gjenstanden".

Etterhvert forstår hunden at søk-kommandoen betyr at det er noe ute i skogen, og løper ut uten påvirkninger.

Er du alene og ikke har noen til å hjelpe deg, kan du binde opp hunden i feltstarten mens du går ut med tingene, gå rolig tilbake til hunden og slippe den ut for å lete.

Etterhvert har du flere gjenstander i feltet, og sender ut hunden for å søke flere ganger etter hverandre.

Tips

Når du "legger felt", tråkker du rundt i det området du vil hunden skal lete i. Gå i buer med gjenstanden du skal legge ut. Er dere flere som trener, så la alle være med og tråkke over området dere skal bruke.

Dette for å unngå at hunden sporer i stedet for å søke på overvær.

Lag feltene dine lange og smale, ca. 10 meter brede, og 50 meter dype.

Gjør du det på denne måten, vil du få en hund som søker rett fram. Det blir da lettere å få et system i hundens søk når det "blir alvor".

Det er også lurt å venne hunden til at den må løpe 40 - 50 meter ut for å finne noe.

Legger du feltene for korte under innlæringen, blir det vanskelig å få hunden helt ut på 50 meter senere.

Du kan godt trene felt selv om ikke hunden apporterer korrekt. For å få hunden til å komme til deg med gjenstandene,

kan du løpe litt bakover mens du roper på hunden når den har funnet noe.

Ha gjerne en annen lekesak med deg som hunden får i bytte for det den har funnet.

- Eller bytt gjenstanden med godbiter og ros.

Det skal være morsomt for hunden å gi deg gjenstandene, og den bør komme til deg med tingene den finner, selv om den da ikke avleverer korrekt.

Apport lærer du hunden et annet sted.(Hjemme, på treningsplassen el.) Når den kan å apportere korrekt, legger du inn apportkommandoen når hunden er på vei tilbake til deg,

og du får en korrekt avlevering også.

Systematikk i feltet

For at du skal være sikker på at hunden din søker gjennom et helt felt på 50x50 meter, bør du innarbeide et system i søket. Lær den at den får resultater ved å søke rett ut foran deg. Du kan gjerne tråkke over et felt på 50x50 meter, men legg gjenstander kun på en linje rett foran deg. Du kan gjerne bruke flere gjenstander, (f.eks på 50m, 40m og 30m) Send ut hunden. Hvis den søker andre steder i feltet vil den ikke få resultater, funn får den bare ved å søke rett fram. Denne øvelsen gjentar du mange ganger slik at hunden forstår hva som gir resultat.

Dersom hunden løper rett ut til 50m. før den begynner å lete bør du etterhvert variere hvor langt ut du legger gjenstander. Legg dem alt fra 1 meter til 50 m. ut.

Du kan også lære hunden å søke på vei inn til deg igjen når den ikke finner noe ute på 50m. Da sender du ut hunden på vanlig måte, men det ligger ingenting ute. Kast ut en gjenstand bak hunden (ca. 20-30m) uten at hunden merker det når den er på vei ut. Når hunden ikke finner noe ute på 50 m., vil den komme tilbake, og da finner den på tilbakeveien forhåpentligvis gjenstanden du kastet ut. Denne øvelsen gjør du også flere ganger, og etterhvert vil hunden lære seg å søke istedetfor bare å løpe tilbake til deg.

- RUNDERING

Rundering eller søk, er en øvelse som går ut på å finne igjen mennesker ved hjelp av overvær

(i motsetning til sporsøk, da hunden søker med lav nese)

Og det er ofte denne metoden som brukes for å finne igjen mennesker som har gått seg bort. (I tillegg til sporsøk.)

Denne øvelsen krever at dere er flere, og det aller beste er å bli medlem i en brukshundeklubb,

hvor det finnes gode instruktører som kan hjelpe dere i gang.

Hvis du bare vil la hunden søke for moro skyld, kan dere la hunden se at et familiemedlem løper inn i skogen og gjemmer seg,

og deretter slippe hunden slik at den får lete etter den gjemte.

Men, hvis dere har lyst til å konkurrere, eller å utdanne hunden til redningshund, bør dere få rettledning i søksarbeidet av kyndige instruktører

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...