Gå til innhold
Hundesonen.no

Begynne med spor


Maria

Recommended Posts

Tenkte jeg skulle prøve meg på litt spor med chessea.

Men problemet er at jeg ikke har snøring på hvordan jeg går frem, hva slags utstyr jeg trenger, og hva jeg skal bruke som spor. Og hvor jeg kan "trene". Noen som har lyst til å komme med en forklaring til meg? Hadde blitt superglad for hjelp :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

samme her :( Gjerne noen enkle øvelser som vi kan gjøre på egenhånd liksom, før vi går videre med kurs o.l :wink:

(får ikke håpe jeg "stjal" diskusjonen din nå, Maria, men tenkte det ble litt teit å lage en ny topic.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SPOR INNLÆRING

Hvordan legges øvelsen opp?

ALTERNATIV 1

Medhjelper holder hunden i bånd, og forholder seg ellers helt passiv.

Du går ifra valpen i medvind, ca.60 – 80 skritt, og gjemmer deg bak en stein, en trestamme eller lignende.

Du forholder deg helt passiv, ikke lag lyder av noe slag selv om valpen skulle få vanskeligheter underveis!

Finn et sted å gå ut sporet som er slik at valpen ikke ser deg mer enn de første meterne.

Når du har kommet i skjul, slippes valpen i sporets start.

La den få jobbe selvstendig,

de fleste valper pleier å være ivrig etter å finne ut hvor mennesket deres har blitt av.

Det kan ta litt tid før den setter nesa i bakken, valpen prøver ofte både syn og hørsel før den prøver ut luktesansen.

Ikke hjelp den, hvis den ikke viser interesse i det hele tatt, eller begynner med andre ting, som å spise pinner etc.,

er det bedre å koble den igjen, la sporlegger komme fram fra skjulet sitt,

og heller prøve det samme en gang til.

Hvis den tar opp sporet, la den da få jobbe seg fram til sporleggeren uten at du forstyrrer den.

Når den finner mennesket sitt bak steinen, ta i mot den som om den har utført en kjempebragd,

og la den virkelig forstå hvor flink den har vært. Klapp, lek, ros, - kort sagt full pakke! …

ALTERNATIV 2

Dette alternativet forutsetter at du har en hund som har en gjenstand den vil gjøre ”alt” for å få tak i.

Du utnytter her hundens jaktlyst, som etter min mening etter hvert skal være det som driver hunden til å gå spor.

La en medhjelper holde valpen koblet.

Ta fram en lekesak hunden liker å leke med.

Denne gjenstanden skal være påmontert en snor, slik at den kan la seg slepe på bakken.

Lag en jaktlek med valpen ved at du beveger leken som et bytte på bakken.

Når du skjønner at valpen er tent på å få tak i leken, går du rolig ut sporet med leken slepende etter deg.

Ikke rop eller snakk til valpen når du går sporet.

Den skal være opptatt av leken, ikke av deg. Gå ca. 60 – 80 skritt, og legg leken fra deg.

Fortsett i samme retning 10 – 15 skritt, før du går i en bue tilbake til valpen (uten å komme for nær sporet du la ut.)

Koble fri valpen og slipp den i sporstarten.

Og gjør som i alternativ 1, altså la den jobbe selvstendig uten innblanding.

Finner den leken sin, og tar den opp, er det kjempeflott.

Lek da med valp og lekesak, slik at du virkelig forsterker det å finne lekesaken i sporet.

Skulle ikke valpen ta opp leken, men bare snuse litt på den, kan du gå fram til den og rykke litt i snora

for å få litt mer liv i gjenstanden, da pleier hunden å ville ”fange” den.

Og ikke glem å rose valpen, og leke med hund og lekesak .

ALTERNATIV 3

Er å bruke mat i sporet.

Gå et relativt kort spor, og legg små godbiter i fotavtrykkene dine.

Gjerne noen flere (eller hundens middag) som "slutt".

Du kan gjerne la hunden se at du tar med matskålen dens og går ut i skogen.

Vis med hånden mot bakken hvor sporet starter for å få hunden til begynne å bruke nesen.

Når hunden finner den første godbiten, vil den vanligvis fortsette å lete etter flere.

Fordelen med mat i sporet er at du får et såkalt dypt, rolig og nøyaktig søk,

da hunden må ta det med ro hvis han skal finne alle godsakene.

Etter hvert som hunden blir dyktigere, kan du la avstanden mellom hver godbit bli lengre.

ALTERNATIV 4

Det er også mulig å starte sporinnlæring helt på hundens egne premisser.

Har du en nysgjerrig valp som går og snuser og undersøker det meste, kan du prøve såkalt "spontanspor".

Da legger du et kort spor uten at valpen ser det, og så "går dere tur" vinkelrett, eller i mer slak vinkel inn på sporet.

(Du har selvfølgelig lagt godbiter og eller hundens lekesak i sporet.)

Hvis hunden viser interesse for sporet og begyner å utforske det, roser du den forsiktig.

Tar den ikke opp sporet, gjør det ingenting,

for du har jo heller ikke lagt inn noen kommando, eller bedt den om å utføre noe.

Etter noen få slike "spontanspor", kan du begynne å bruke ordet SPOR når hunden begynner å spore.

Innlæringsmetoden er i tråd med inlæringspsykologiens teori om at hunden prøver og feiler,

og velger den adferden som fører til noe positivt.

Er du ute etter å få en selvstendig hund som også kan ta egne initiativ, har jeg tro på denne innlæringsmetoden.

Det blir også minimalt med stress med denne metoden.

- SPOR

Spor kan du begynne med når valpen er liten.

Den har ingen problemer med å bruke nesen sin, det er bare et spørsmål om å

lære den at det er mer lønnsomt å lete etter far eller ballen ved å gå spor,

enn ved å snuse formålsløst rundt.

Alle hunder kan gå spor, selv om ikke alle raser og individer tar ”poenget” like raskt.

Hensikten med sportreningen er primært å aktivisere valpen.

- La den få bruke hodet sitt til noe nyttig,

og la den få gjøre noe morsomt samme med mor eller far.

Dette styrker kontakten mellom valpen og dere,

samtidig som dere får en sliten og lykkelig valp når dagen er slutt.

Har du konkurranseinstinkt, er dette en gren i brukshundsporten som du også kan konkurrere i med hunden din.

Dere bør være to når dere skal la valpen prøve å gå spor de første gangene, slik at en av dere kan være hos valpen mens den andre ”går ut” sporet.

Hva er et spor?

Sporleggers egenduft som faller mot bakken i form av molekyler.

Vitringen fra kroppen blir hengende på gress og grener mens den daler mot bakken.

Fettsyrer trenger gjennom skosålene og legger igjen ”lukt”.

Hva skal valpen gjøre?

Den skal ved hjelp av nesen sin gå i dine fotspor og på den måten finne ut hvor du har gått,

og finne deg, eller en gjenstand, i enden av sporet.

FELTSØK

Hunden skal finne igjen gjenstander, som hansker, lommebøker etc. innenfor et definert område.

På konkurranser er dette området vanligvis 50x50 meter.

For at hunden skal vite hvor han skal lete, er dette området overtråkket på forhånd, slik at menneskefert ligger i området.

Hvordan begynne?

Lek med en gjenstand. Bruk gjerne en av hundens lekesaker i starten.

Når valpen har fått interesse for den, kaster du gjenstanden ut i høyt gress.

Slipp hunden. Har den interesse for gjenstanden, vil den nå løpe ut for å lete.

Hvis hunden finner og griper gjenstanden, roser du, og løper noen skritt ifra for å påvirke hunden til å komme tilbake til deg.

Du kan gjerne ha en annen gjenstand i hånden som hunden får bytte med når den kommer.

Hvis ikke hunden leter, bør du leke mer med gjenstander på forhånd.

Knytt en hyssing i lekesaken, og la hunden jakte på gjenstanden.

Dette pleier de fleste hunder å like, og du øker gjenstandsinteressen og lekelysten.

En annen metode for å få hunden interessert, er å være to, og kaste en ball mellom dere.

Ikke snakk til hunden. Dette gjør ofte at hunden blir interessert, den vil også være med i ”fellesskapet”.

Viser hunden interesse, kast ballen ut i gresset.

Hvis hunden nå løper etter og tar ballen, vanker det ros og lek.

Har du en nysgjerrig hund som er glad i leker og gjenstander, er det også mulig å starte innlæring på hundens egne premisser.

Du legger ut en av hundens lekesaker uten at hunden ser det, og lar den selv få ferten av denne og lar den få lov å løpe avgårde og lete etter den.

Dette forutsetter at du utnytter vindretningen. Gå i siksak når du går ut med gjenstanden, og gå i motvind. Ca 20 - 30 meter skulle være nok denne første gangen.

Hent hunden, og gå sakte mot "startpunktet.Stå stille i retning mot gjenstanden. Dersom du ser hunden får ferten av feltet og får gjenstanden i nesa, slipper du den bare uten å si noe.

Løper den ut og leter er det kjempebra! Husk massevis av ros dersom den finner gjenstanden.

Viser den ingen interesse for feltet du la ut, gjør det ingenting. Da bruker du bare en annen innlæringsmetode.

Når hunden løper ut og leter når den kjenner ferten av noe i motvindsøvelsene, legger du inn søk-kommandoen før du sender ut hunden.

Bruker du metoden med å kaste ting ut i gresset, og hunden leter hver gang, er tiden inne for å gjøre det litt vanskeligere for hunden.

Lek med en gjenstand. Ta bort hunden. La en medhjelper gå ca. 10 meter inn i feltet, ta frem hunden og la den se medhjelperen som kaster gjenstanden opp i lufta. Ta bort hunden igjen, la medhjelperen gå til enden av feltet (ca. 50 m ut) La hunden se medhjelperen kaste gjenstanden opp i lufta og "miste den på bakken". Medhjelperen går deretter tilbake til dere og står stille uten å interessere seg for, eller snakke til hunden. Du kan eventuelt ta bort hunden mens medhjelper går tilbake til dere. Så slipper du hunden uten å si noe. Løper den ut for å søke, er det kjempebra. Går dette bra, legger du etterhvert inn søkkommando før du sender hunden.

Neste trinn, er at hunden bare får se en medhjelper som står 50 m. ute i skogen og "mister gjenstanden".

Etterhvert forstår hunden at søk-kommandoen betyr at det er noe ute i skogen, og løper ut uten påvirkninger.

Er du alene og ikke har noen til å hjelpe deg, kan du binde opp hunden i feltstarten mens du går ut med tingene, gå rolig tilbake til hunden og slippe den ut for å lete.

Etterhvert har du flere gjenstander i feltet, og sender ut hunden for å søke flere ganger etter hverandre.

Tips

Når du "legger felt", tråkker du rundt i det området du vil hunden skal lete i. Gå i buer med gjenstanden du skal legge ut. Er dere flere som trener, så la alle være med og tråkke over området dere skal bruke.

Dette for å unngå at hunden sporer i stedet for å søke på overvær.

Lag feltene dine lange og smale, ca. 10 meter brede, og 50 meter dype.

Gjør du det på denne måten, vil du få en hund som søker rett fram. Det blir da lettere å få et system i hundens søk når det "blir alvor".

Det er også lurt å venne hunden til at den må løpe 40 - 50 meter ut for å finne noe.

Legger du feltene for korte under innlæringen, blir det vanskelig å få hunden helt ut på 50 meter senere.

Du kan godt trene felt selv om ikke hunden apporterer korrekt. For å få hunden til å komme til deg med gjenstandene,

kan du løpe litt bakover mens du roper på hunden når den har funnet noe.

Ha gjerne en annen lekesak med deg som hunden får i bytte for det den har funnet.

- Eller bytt gjenstanden med godbiter og ros.

Det skal være morsomt for hunden å gi deg gjenstandene, og den bør komme til deg med tingene den finner, selv om den da ikke avleverer korrekt.

Apport lærer du hunden et annet sted.(Hjemme, på treningsplassen el.) Når den kan å apportere korrekt, legger du inn apportkommandoen når hunden er på vei tilbake til deg,

og du får en korrekt avlevering også.

Systematikk i feltet

For at du skal være sikker på at hunden din søker gjennom et helt felt på 50x50 meter, bør du innarbeide et system i søket. Lær den at den får resultater ved å søke rett ut foran deg. Du kan gjerne tråkke over et felt på 50x50 meter, men legg gjenstander kun på en linje rett foran deg. Du kan gjerne bruke flere gjenstander, (f.eks på 50m, 40m og 30m) Send ut hunden. Hvis den søker andre steder i feltet vil den ikke få resultater, funn får den bare ved å søke rett fram. Denne øvelsen gjentar du mange ganger slik at hunden forstår hva som gir resultat.

Dersom hunden løper rett ut til 50m. før den begynner å lete bør du etterhvert variere hvor langt ut du legger gjenstander. Legg dem alt fra 1 meter til 50 m. ut.

Du kan også lære hunden å søke på vei inn til deg igjen når den ikke finner noe ute på 50m. Da sender du ut hunden på vanlig måte, men det ligger ingenting ute. Kast ut en gjenstand bak hunden (ca. 20-30m) uten at hunden merker det når den er på vei ut. Når hunden ikke finner noe ute på 50 m., vil den komme tilbake, og da finner den på tilbakeveien forhåpentligvis gjenstanden du kastet ut. Denne øvelsen gjør du også flere ganger, og etterhvert vil hunden lære seg å søke istedetfor bare å løpe tilbake til deg.

- RUNDERING

Rundering eller søk, er en øvelse som går ut på å finne igjen mennesker ved hjelp av overvær

(i motsetning til sporsøk, da hunden søker med lav nese)

Og det er ofte denne metoden som brukes for å finne igjen mennesker som har gått seg bort. (I tillegg til sporsøk.)

Denne øvelsen krever at dere er flere, og det aller beste er å bli medlem i en brukshundeklubb,

hvor det finnes gode instruktører som kan hjelpe dere i gang.

Hvis du bare vil la hunden søke for moro skyld, kan dere la hunden se at et familiemedlem løper inn i skogen og gjemmer seg,

og deretter slippe hunden slik at den får lete etter den gjemte.

Men, hvis dere har lyst til å konkurrere, eller å utdanne hunden til redningshund, bør dere få rettledning i søksarbeidet av kyndige instruktører

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...